PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett
Get PDFRapporten er redigert av Inger Marie SundeTre studier foretatt av Forsvarets forskningsinstitutt beskriver hvordan internett brukes for å vinne oppslutning til ekstremistiske bevegelser. Beskrivelsene ligger til grunn for en analyse foretatt av Politihøgskolen, som gjelder ulike problemstillinger som bør tas i betraktning i en forebyggende strategi mot problemet. Forskningsrapporten gir ny innsikt på et felt som hittil har fått lite selvstendig oppmerksomhet fra forskningen internasjonalt. Rapporten er utført som ledd i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2010-2013. (Fyldigere sammendrag på norsk og engelsk i rapporten)
Corruption and trust in the police: A cross-country study
Get PDFInternational surveys show that trust in the police varies substantially between countries. This study investigates the underlying causes of this variation, and in particular the effect of perceived corruption in the public sector. A regression analysis of 50 countries worldwide suggests that both perceived corruption in the public sector and trust in government are important predictors of trust in the police. The homicide rate is also statistically significant but seems to have a more modest effect on trust. The findings are compatible with previous research findings that procedural concerns trump outcomes in explaining trust. Moreover, a correlation analysis suggests that perceived corruption in the public sector is more damaging to trust in the police than to trust in other government institutions. A plausible explanation for this is that many consider the police to be an indispensable institution for social order, and corruption is antithetical to this mission
[Anmeldelse av "The policing web"]
No full textDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Jean-Paul Brodeur sin bok "The policing web" (2010)
Workplace bullying after whistleblowing: Future research and implications
Get PDFThis article is © Emerald Group Publishing and permission has been granted for this version to appear here (http://brage.bibsys.no/politihs/?locale=en). Emerald does not grant permission for this article to be further copied/distributed or hosted elsewhere without the express permission from Emerald Group Publishing Limited.Findings: Empirical research has documented the link between whistleblowing and workplace bullying and the devastating effects on health that may follow (e.g. depression and symptoms analogous to post traumatic stress). Implications for practice are as follows: first, to provide clear examples of unwanted workplace behavior; and second, to help clinicians to gain a balance between the client's need to re-tell and the need for psychological treatment
Politi- og påtalemyndighetens praktisering av familievoldsbestemmelsen (jf. straffelovens § 219)
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Økningen i anmeldelser etter straffelovens § 219 har vært nærmest eksplosjonsartet etter at den ble endret i 2005. Mye tyder på at det skyldes at politiet i stadig økende grad er blitt bevisste på å bruke denne bestemmelsen. Det knytter seg interessante skjønnsmessige vurderinger til bruken av familievoldsbestemmelsen, der graden av grovhet og gjentakelse står sentralt i vurderingene.
Over halvparten av alle § 219-anmeldelsene blir henlagt på bevisets stilling, og henleggelsesprosenten er totalt på 70 prosent. Familievold i form av § 219 ser ut til å være vanskeligere å bevise enn øvrig familievold. Det er en større byrde å dokumentere gjentakende mishandling enn enkeltstående tilfeller av vold. For eksempel kan politipatruljene lettere fange opp hendelser som påkaller seg politiets oppmerksomhet enn gjentatt vold over tid. Videre er den psykiske mishandlingen, som § 219 skal fange opp, spesielt krevende å dokumentere.
Forståelsen av det store omfanget av henleggelser bør følge minst to spor. På den ene siden har dette opplagt noe med familievoldens karakter å gjøre. På den andre siden spiller også politiets prioriteringer inn. Har man en oppfatning av familievold som «håpløse saker», kan man lett skape selvoppfyllende profetier.
Det knytter seg flere utfordringer til formidlingen av saksavgjørelsene. Politiadvokatene har, med visse unntak, gjerne tillit til hva fornærmede og enkelte vitner har sagt i politiavhør, men det er ofte ikke tilstrekkelig for en tiltale. Fornærmede derimot vil lett tolke en henleggelse som at hun ikke er blitt trodd. Beslutningen om henleggelse i form av et kortfattet standardisert brev i posten er åpenbart egnet til å fremme denne misforståelsen. Mer kontroversielt er spørsmålet om formidlingen av henleggelsesprosenten i startfasen av straffesaken. Mangel på åpenhet i den forbindelse kan skape falske forhåpninger for fornærmede. På den annen side kan en fortelling om at relativt få saker når frem til domstolen signalisere resignasjon fra politiets side, og kanskje foregripe sakens gang på et for tidlig tidspunkt.
Den lange saksbehandlingstiden for § 219-sakene har også betydning for saksavgjørelsene. Bevisene svekkes i takt med tiden, og dermed øker sannsynligheten for henleggelser. Det er ikke urimelig å konkludere med at mange av § 219-sakene tar for lang tid både å etterforske og avgjøre påtalemessig. Samtidig er disse sakene såpass omfattende og krevende for politiet at det må gis romslige tidsfrister. En innføring av knappe tidsfrister kan virke mot sin hensikt hvis etterforskningen blir forhastet
Evalueringsrapport : Justissektorens innsats : øvelse Gemini 2013
Get PDFRapporten er redigert av Eirik RosøPHS fremhever øvelse Gemini som en arena der deltakerne i alle øvelsens faser utvikler gode relasjoner. Det erfares læring på så vel systemisk som organisatorisk og individuelt nivå. Dette skaper tillit, og basis for utvikling av det nasjonale beredskaps- og krisehåndteringsapparatet. Denne effekten og gevinsten kan og må ikke undervurderes.
Gjennom rapportens kapittel 3 har øvelses aktører kommet med sine evalueringsrapporter, og måloppnåelsen for den enkelte er presentert. PHS vil i dette kapittelet fremheve noen overordnede funn etter øvelse Gemini 2013, og komme med sine anbefalinger i relasjon til disse
Om straffeloven § 333 og politiets hjemmel for å kreve opplysninger om personalia
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Årgang på tidsskriftet skal være 53 ikke 52 (feil på forside pdf av artikkelen).Artikkelen tar utgangspunkt i at straffeloven § 333 har en dobbelfunksjon, som både straffebud og inngrepshjemmel. Det gis en kort oversikt over innholdet i bestemmelsen, før det redegjøres for at dobbelfunksjonen ikke forelå da bestemmelsen ble vedtatt, idet det den gang var særskilt lovhjemmel for adgangen til å pålegge personer å oppgi sine personalia. Det omtales deretter at § 333 er utformet på en måte som gjør at den som inngrepshjemmel betraktet, ikke fullt ut kan anses å oppfylle legalitetsprinsippets klarhetskrav. Det undersøkes om politiloven § 7 kan tjene som alternativt hjemmelsgrunnlag for pålegg om å oppgi personalia, men det konkluderes med at denne ikke er egnet til å erstatte straffeloven § 333. Avslutningsvis fremmes det forslag til en ny, separat påleggshjemmel som inntas i politiloven, og til omformulering av straffebudet
Trust in the police after July 22nd
Get PDFNorsk og engelsk versjon av rapporten er samlet i en publikasjon.Tillitsmålinger har vist at tilliten til norsk politi er høy sammenliknet med de fleste andre land, og viser også stabilitet over tid. Imidlertid er enkelte hendelser så gjennomgripende og angår så mange
mennesker at det er rimelig å anta at det kan påvirke tillitsdimensjonen. Terrorangrepene sommeren
2011 er slike hendelser. Denne studien ønsker å undersøke om publikums syn på politiet har endret seg etter terrorangrepene, hvordan befolkningen oppfatter politiets handlinger og vurderinger knyttet til terroren, og i hvilken grad oppfatningen av politiets handlinger påvirker den generelle tilliten til
politiet. Det er gjennomført telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen på tre ulike
tidspunkter etter terrorangrepene (august 2011, november 2011 og mars 2012). Resultatene viser at kort tid etter terrorangrepene var oppslutningen om politiet økende. Det gjaldt både den generelle tilliten, og synet på politiets innsats og dømmekraft knyttet til hendelsene 22.juli. Det viste seg for
øvrig at denne effekten var midlertidig, og at publikums syn på politiet ved måling i mars 2012 er mer på linje med tidligere år, selv om det fortsatt er noe mer positivt enn før angrepet. I tillegg til politiet var det mange, både enkeltpersoner og institusjoner, som deltok under og etter
terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Når vi sammenlikner befolkningens oppfatning av politiets innsats opp mot oppfattelsen av andre som deltok, fant vi at de lokale frivillige fikk den høyeste gjennomsnittsskåren av de gruppene/institusjonene som er inkludert i studien. Videre fikk sykehusene,
ambulansetjeneste, kongehus og hjelpeorganisasjonene (Røde Kors og Norsk Folkehjelp) høy positiv skåre i undersøkelsen. Flertallet av de spurte hadde et positivt inntrykk av politiets håndtering av
hendelsene 22.juli, men sammenliknet med andre grupper og institusjoner, var det politiet som skåret lavest i vår undersøkelse. Engelsk sammendrag: The level of trust in the Norwegian police is high compared to most countries and the stability over time suggests that trust is a steady trait of society that doesn’t change abruptly. However some events
are of such magnitude and affects so many people that it is natural to assume that they might have an impact on trust. The terror attack in Norway on July 22nd, 2011, is an event that could potentially influence attitudes toward the police. This study examines whether citizens´ general views of the police have changed after the terror attacks, how Norwegians perceive the police actions and judgments during the terror attacks, and to what extent the perceptions of police performance on July 22nd are related to general trust in the police.
Three waves of telephone surveys have been presented to representative samples of the Norwegian population (August 2011, November 2011, and March 2012). The results show that just after the July
22nd attacks, the police was viewed in a very positive manner. This applies to the general trust level, as well as more specific views of police actions and judgments during the terror incidents. However, it
appears that this initial effect was temporary, and that the public’s view of the police in March 2012 was more in line with previous years, although still more positive than before the incidents. In addition to the police, a wide array participants, both institutions and individuals, were involved in
the operations following the terror attacks in Oslo and Utøya. When comparing the perception of police performance to the perception of how other participants performed we found that local
volunteers received the highest mean score of the parties included in the study. Further, hospitals, paramedics, the royal family and relief organisations (Red Cross, Norwegian People’s Aid) received highly positive ratings by the respondents in the study. A majority of respondents also had a positive
impression of how the police handled the events on July 22nd. However, in comparison to other individuals and institutions that were rated, the police were rated lowest in our survey
Straffeprosessuelle metoder rettet mot elektroniske bevis
Get PDFElektroniske bevis er viktige for forfølgning av kriminalitet. Fremgangsmåtene for å sikre dem innebærer jevnlig inngrep i borgernes rettssfære og retten til privat liv, jf. EMK artikkel 8. De må da ha hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet i norsk rett og lovkravet i EMK artikkel 8.2. Straffeprosessuelle bestemmelser oppstiller vilkår for bruk av metodene (inngangskriterier), angir hvem som har kompetanse til å tillate bruken, og gir regler om kontroll. I tillegg beskriver de hva metodene går ut på