PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
[Anmeldelse av "Krimmigrasjon? : den nye kontrollen av de fremmede"]
No full textBokomtalen er basert på innledning holdt ved bokens lansering på Litteraturhuset i Oslo 23. august 2013.Anmeldelse av "Krimmigrasjon? : den nye kontrollen av de fremmede", redigert av Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik og Katja Franko Aas
Ung i Arendal 2013 : en rapport basert på tall fra Ungdata
Get PDFArbeidet med rapporten er finansiert av FoU-midler fra Politihøgskolen.Ung i Arendal er en Ungdata-undersøkelse. Ungdata er et resultat av faglig samarbeid mellom NOVA, sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet, og Kommunesektorens organisasjon. Dette er lokale ungdomsundersøkelser hvor ungdom fra hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved sine liv og sin livssituasjon. Det er kommunene selv som tar initiativ til undersøkelsen, mens kompetansesentrene bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeidet. Hver enkelt kommune må inngå en avtale om samarbeid, enten med et av ruskompetansesenterne eller med NOVA. Arendal kommune har i denne undersøkelsen inngått avtale med KoRus Sør.
Undersøkelsen gjøres elektronisk i skoletiden og er rettet mot skolelever i ungdomsskolen og videregående skole. Målet med Ungdata er primært å gi en oversikt over den lokale oppvekstsituasjonen. Resultatene fra undersøkelsen er godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og brukes blant annet som et ledd i kommunens forebyggende arbeid og arbeidet med å bedre unges folkehelsesituasjon. I dialog med kommunen har det vært uttrykt et behov for en mer brukervennlig rapport som er hensiktsmessig i forhold til det forebyggende arbeidet og til andre innsatser rettet mot ungdom. Intensjonen med denne rapporten er at den skal gi et kunnskapsgrunnlag, sammen med annen kunnskap, for kommunen i deres arbeid for helsefremmede og forebyggende arbeid rettet mot ungdom
Kunnskapsstyrt politi : strategiske analyser i praksis
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapProblemstillingen som danner grunnlag for denne masteroppgaven er: I hvilken grad er de strategiske analysene egnet til å være et kunnskapsgrunnlag for å fastsette resultatkrav og beslutte tiltak som kan redusere kriminalitet? De siste tiårene har en rekke nye strategier blitt tatt i bruk for å gjøre politiet mer effektivt og bedre rustet til å forebygge kriminalitet. I Politirollemeldingen fra 2005 legger man til grunn at kunnskapsstyring skal være gjeldende strategi i ledelsen av norsk politi. Et kunnskapsstyrt politi innebærer at politiet gjennom bruk av vitenskapelige metoder skal utarbeide strategiske analyser hvor politiets egen erfaring og kunnskap smelter sammen med kunnskap utenfor politiet. Kunnskapsstyringen av norsk politi innebærer at politiledelsen ut fra kunnskap basert på strategiske analyser skal foreta beslutninger om prioriteringer og tiltak som skal forebygge kriminalitet og øke tryggheten. De strategiske analysene skal blant annet gi en mest mulig korrekt beskrivelse av lokal kriminalitet og si noe om framtidige kriminalitetsutfordringer. Samtidig som politiet må forholde seg til mål- og resultatstyring etter statens økonomireglement. I denne oppgaven har studentene foretatt en tekstanalyse av samtlige strategiske analyser politidistriktene sendte POD høsten 2009 som et ledd i styringsdialogen. Gjennom en litteraturstudie av kunnskapsstyring og strategiske analyse har de utarbeidet en analysemodell med syv faser som produksjonen av en strategisk analyse må gjennom. For hver fase har de undersøkt produksjonen av de strategiske analysene på bakgrunn av noen utvalgte kriterier om kunnskap. De har samlet og sortert ytringer i de strategiske analysene for å finne de ytringene som best belyste hvert enkelt av kriteriene, noe som ga kunnskap om kvaliteten både på produksjonen i de enkelte fasene og på de strategiske analysene som sluttprodukt. Kvalitet i undersøkelsesprosessen er avgjørende for kvalitet på sluttprodukt og kunnskap. Dokumentene likner mer på rapporter om politiets egen virksomhet enn reelle analyser. Studentene konkluderer med at de strategiske analysene i liten grad oppfyller grunnleggende krav til produksjon av kunnskapsprodukter, og at politidistriktenes strategiske analyser derfor ikke er egnet som kunnskapsgrunnlag for verken resultatkrav eller kriminalitetsforebyggende tiltak. Med støtte i tidligere forskning antyder undersøkelsen at styring av norsk politi i 2010 skjedde på grunnlag av ikke nærmere definerte, lokale prioriteringer og erfaringer, og at sentrale mål og resultatkrav ble fastsatt uten etablert kunnskap om kriminaliteten i landets politidistrikter og lokalsamfunn
Fra spor til dom : en evaluering av DNA-reformen
Get PDFDenne rapporten presenterer en evaluering av DNA-reformen utført på oppdrag fra Politidirektoratet av Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell ved Politihøgskolens forskningsavdeling.
I Norge ble adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien utvidet betraktelig i 2008 i det som gjerne omtales som DNA-reformen. Målet med DNA-reformen var å effektivisere etterforskningen og øke sannsynligheten for oppklaring av straffesaker, ikke bare for alvorlig kriminalitet men også det som gjerne omtales som «hverdagskriminalitet», da særlig vinningslovbrudd. Fra politisk hold var det, basert på erfaringer blant annet fra Storbritannia, forventninger om at DNA-reformen ville gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjaldt vinningslovbrudd.
I del I i rapporten analyseres DNAs betydning for oppklaring av vinningskriminalitet og voldtekter. I del II presenteres politiets, påtalemyndighetens og domstolenes synspunkter på og erfaringer med DNA. Evalueringen baserer seg på tre ulike datasett: En kvantitativ spørreundersøkelse til alle politiansatte samt dommere og forsvarsadvokater, en kvantitativ undersøkelse av ulike politiregistre og en kvalitativ intervjuundersøkelse.
Registeranalysen tok utgangspunkt i utvalgte vinningssaker (grovt og simpelt tyveri fra villa, leilighet og motorkjøretøy) og voldtektssaker fra ni politidistrikt i perioden 2009-2011. Ved hjelp av data fra BL, PAL for STRASAK og PAL for eDNA er DNAs betydning for oppklaring av saker undersøkt. Vi har analysert saker hvor det er sendt inn sporprøver til DNA-analyse hos Folkehelseinstituttet (FHI) og undersøkt oppklaringsprosent samt en rekke andre aspekter ved saker med og uten DNA-profil. (Fyldigere sammendrag med anbefalinger i rapporten)
Emosjonenes rolle i profesjonelt lærerarbeid: En av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.I alle yrker som har med mennesker å gjøre spiller emosjoner en viktig rolle. Til tross for at den emosjonelle siden av ulike yrker kan ha hatt fokus i forskning, har temaet tilsynelatende vært betraktet som lite sentralt i profesjonsutdanninger, som eksempelvis lærerutdanningen. Artikkelen beskriver mulige begrep og perspektiv på hvordan emosjoner kan forstås og diskuterer ulike sider ved emosjonalitet og emosjonsarbeid. Videre beskrives hvordan bevissthet rundt emosjoners rolle kan være en mulig vei til å videreutvikle ansvarlig og profesjonell atferd
Ledelse av mangfold i politiet
Get PDFSiden mangfoldsåret 2008 har politiet arbeidet med «Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten» (Politidirektoratet, 2008). Som den første sentrale strategiske plan i politiet som dekker hele mangfoldsbegrepet er hensikten å arbeide målrettet og systematisert. Strategien er å integrere mangfold som en naturlig del av den ordinære virksomheten. På vei inn i det siste året for mangfoldsplanens virketid vil vi i den artikkelen fokusere på kulturelt mangfold i politiet. For å gi noen innspill til ledelse av mangfold i politiet i praksis vil vi knytte en modell for akkulturasjon sammen med funn fra en undersøkelse av hvordan politistudenter med flerkulturell bakgrunn tilpasser seg studiemiljøet
Klasseskille i konfliktrådet
Get PDFDette er manuskriptet til kronikken som er publisert på NRK sine nettsider.En arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet har foreslått at parter som møtes i konfliktrådet, skal kunne ha med seg en advokat i møtet – i motsetning til i dag. Forslaget kan føre til at fattige lovbrytere kommer dårligere ut enn før
Menn ute, kvinner inne?: Politistudenters karriereønsker
Get PDFFagartikkelHvorfor har kvinner og menn ulike karriereløp i politiet? Til tross for at det er stadig flere kvinner i politiet, er de fremdeles underrepresentert i ledelse og i operativt arbeid
Enforcing legal protection against online violation of privacy
Get PDFA main point of this paper is that the illegal material represents an ongoing violation of the child’s right to private life, as laid down in the European Convention of Human Rights (‘the ECHR’) Article 8 ‘right to
respect for private life’.1 It gives cause to question whether the State has an obligation to implement filters on the Internet in order to secure the child’s right to private life, as per the positive obligation emanating from Article 8.1 in conjunction with Article 1
Måling av effektivitet i etterforskning : delrapport i «Etterforskningsprosjektet»
Get PDFEn av politiets hovedoppgaver er å etterforske lovbrudd. For å bedømme etterforskningsvirksomheten benyttes ofte noen enkle sammenfattende mål. I politiets rutiner for virksomhetsoppfølging og styringsverktøy (PSV) er f.eks. både oppklaringsprosent og saksbehandlingstid med som noen av målene politiet måles opp mot. I denne studien undersøkes det i hvilken grad slike sammenfattende verdier kan si noe om hvordan virksomheten arter seg og om de kan gjenspeile substansielle forskjeller mellom distrikter, slik at man kan si hvorvidt de bedriver en effektiv virksomhet eller ikke. Ulike lovbrudd har ulike muligheter for oppklaring. Fordelingen av de ulike lovbruddene er forskjellig i landets 27 politidistrikt, og forutsetningene for oppklaring er følgelig forskjellig mellom de enkelte politidistrikt. I undersøkelsen sammenlignes fire politidistrikt. Analysene viser at det ikke er mulig og enkelt konkludere med at et politidistrikt med generelt høy oppklaringsverdi er mer effektivt enn et med lavere oppklaringsverdi. Det samme resultat gjelder også måling av saksbehandlingstid. Politidistrikt med lik oppklaringsverdi eller saksbehandlingstid kan i realiteten ha store forskjeller mellom ulike typer av forbrytelser og de avgjørelser som besluttes i, og som følge av, etterforskningsarbeidet i det aktuelle saksfeltet. I rapporten nevnes ulemper med å styre politivirksomheten med enkle kvantitative mål. Erfaringer viser at styring etter enkle kvantitative mål kan være risikabel. I ledelsen av det enkelte politidistrikt kan styring gjennom enkle måleparametere føre til en dysfunksjonell ledelsesform hvor fokus på enkel måloppnåelse vil kunne øke trykket til å jukse med de innsamlede statistiske opplysningene. Rapporten fremhever viktigheten av at politiet følger opp virksomheten gjennom bruk av både kvantitative og kvalitative måleparametere. Å utforme slike oppfølgingsrutiner er en krevende oppgave, og innbefatter at de som utvikler evalueringssystemene må besitte gode innsikter i politivirksomheten og dessuten ha gode kunnskaper i evaluering- og oppfølgning som metode