PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
"Verdibaserte ledere i politiet?" : hvilke verdier er ledere i politietaten opptatt av og på hvilke måter utøver de verdibasert ledelse i sin praksis?
Get PDFMasteroppgave i verdibasert ledelse - Diakonhjemmet høgskole, 2013Politietaten har tatt i bruk begrepet verdibasert ledelse i den overordnede personalpolitikken. Etaten har også formulert noen fellesverdier som går igjen i organisasjonens styringsdokumenter. Denne masteroppgaven har sett på hvilke verdier ledere i politiet er opptatt av og på hvilke måter de utøver verdibasert ledelse i sin praksis. Gjennom fokusgruppeintervju har noen ledere delt sine tanker om og refleksjoner rundt verdier og egen praksis. Funnene er knyttet opp mot teorier om verdier, kultur og verdibasert ledelse. Funnene i denne oppgaven viser at informantene er opptatt av verdier selv om deres refleksjon og bevissthet rundt verdier i et verdibasert perspektiv kan synes mangelfull. De legger vekt på verdier som viser at de er opptatt av relasjonsledelse. Omsorg og det å være en synlig og troverdig leder er viktig for dem selv om dette er verdier de opplever kan komme i konflikt med en travel lederhverdag. De verdsetter kompetanse og kvalitet og er opptatt av å følge regler, påvirke og ha kontroll. Funnene kan tyde på at informantene er lite bevisste på politietatens fellesverdier og at verdier og handlingsregler i lederplattformen ikke i tilstrekkelig grad er gjort kjent for dem og dermed oppleves som kun «fine ord på et papir». Samtidig kan det synes som om verdiene i de personalpolitiske styringsdokumentene er godt integrert hos lederne. Lederne er opptatt av å påvirke medarbeiderne sine gjennom samtale og veiledning, men fokuset på etisk refleksjon rundt praksis, i møte med organisasjonsverdiene, kan synes mangelfull. Hvis politi- og lensmannsetaten skal kunne tas på alvor som en verdibasert organisasjon må den ta noen flere nødvendige skritt inn i den praksis som er en forutsetning for verdibasert ledelse. Da kan ikke verdibasert ledelse som styringsverktøy begrenses til det personalpolitiske området, men må tas i bruk i alle ledd i organisasjonen
Øvelse gjør mester : noen forslag til hvordan vi kan sikre systematisk og varig læring etter øvelser i etaten
No full textFagartikkelØvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Til tross for omfattende rammer, for-, underveis- og etterarbeid, tyder den siste evalueringen på at det fortsatt er et stykke vei å gå før vi har omsatt tidligere erfaringer til læring (Rosø, 2013). Dette underbygges også av tidligere evalueringer. Denne artikkelen vil se på noen forslag til veier å gå for å oppnå nettopp dette
Kunnskapsstyrt politiarbeid : i hvilken grad benyttes kunnskapsgrunnlaget i strategisk analyse som styringsverktøy?
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapKunnskapsstyrt politiarbeid er en relativt ny tilnærming for politiets arbeid i
kriminalitetsbekjempelsen. I dette ligger en forventning om at politiet aktivt skal forholde seg til, og anvende, andre typer kunnskap enn sin egen erfaringsbaserte.
Politiet har alltid satt den praktiske, ofte tause kunnskapen høyt. Det forventes nå at
politiet systematisk og metodisk skal innhente relevant informasjon og kunnskap
som analyseres. Slik får politiet blant annet strategiske analyser som et styringsverktøy for ledelsen når den skal treffe strategiske beslutninger om hvordan forebyggende og bekjempende kriminalitet. Denne masteravhandlingen har som formål å se på hvilke erfaringer politimestere har med å bruke strategisk analyse som styringsverktøy
Økosystemeffekten : om personvernet i sosiale medier
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.«Økosystemeffekten» betegner at sosiale medier som Facebook og YouTube inngår i en større sammenheng med gjensidig forsterkende effekter. Bruken av mediene har konsekvenser for personvernet fordi opplysninger kan utnyttes i en annen kontekst enn de ble publisert for, og få uheldige følger for den de gjelder. Krenkelser kan dessuten bli varige som følge av vidtrekkende spredning og lagring av data og effektive tjenester som søker opp den krenkende informasjonen. Artikkelen tar utgangspunkt i at innholdet i personvernet må reformuleres og presiseres i takt med samfunnsutviklingen, og at det gjelder en rett til å ha et effektivt personvern også på internett. Det antas at filtrering bør innføres for å få brakt vedvarende krenkelser til opphør. Videre drøftes «retten til å bli glemt», og om lovgiver burde innføre et fotoforbud. Bakteppet er ytringer som er rettsstridige, og i tillegg, ytringer som er lovlige, men som blir et problem over tid. Temaet er aktuelt i lys av EU-domstolens dommer om filtrering av 24. november 2011 og 13. februar 2012, og filosofen Mayer-Schonberges bok Delete (2011) om retten til å bli glemt
Rettens og namsmannens adgang til å anvende foreldelsesreglene når debitor er passiv
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Hvis en kreditor vil inndrive sin fordring og debitor svarer at kravet er foreldet, må det organet som skal avgjøre tvisten, ta stilling til partenes anførsler. Spørsmålet i denne artikkelen er: Hva hvis debitor holder seg taus, men avgjørelsesorganet – basert på kreditors saksfremstilling – ser det slik at kravet er foreldet? Dette spørsmålet kan komme opp ved fraværsdom og ved tvangsfullbyrdelse. I artikkelen gis en oversikt over de forskjellige regelsettene og en sammenligning av dem, samt en drøftelse av om reglene bør klargjøres og harmoniseres
Whistleblowing and neoliberalism: Political resistance in late capitalist economy
Get PDFThe reigning global market ideology, frequently referred to as neoliberalism, inherently strives for fewer economic regulations in order to create greater wealth for humanity. Whistleblowing, on the other hand, is an action that aims at preserving the conditions and values of the greater common good. Therefore, economic considerations, and human and ethical considerations sometimes collide. In the present globalised economy where neoliberalism endeavours for fewer regulations, workers that oppose wrongdoing at work (i.e. whistleblowers) seem to hold a unique position inbetween governmental interference
and singularaction. Whistleblowers are neither sole state regulators nor grass root activists but attempt to effect change from within the organisation. This paper discusses ways in
which neoliberalism can influence the act of whistleblowing
Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2012
Get PDFEn evaluering har flere hensikter og skal blant annet gi svar på om mål er nådd, om kompetanseutviklingen går i riktig retning og om treningen fungerer tilfredsstillende. God evaluering av øvelser og en systematisk utnyttelse av erfaringene vil kunne gi læring og reell nytteverdi over tid.
Rapporten fra 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) gir politiet til dels sterk kritikk for beredskapsnivå, evnen til å erkjenne risiko og lære av øvelser, krisehåndteringsevne og samvirke med andre etater i beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet. Politihøgskolen håper derfor at denne evalueringsrapporten kan bidra til nasjonal læring, og videreutvikling av samarbeidet mellom politiet og Forsvaret og andre samvirke- og beredskapsaktører
Lederkompetanse 2013-14/2014-15: Delrapport 1: En litteraturgjennomgang
Get PDFFoU-rapport Politihøgskolen - Delrapport 1(av 3)Dette er delrapport 1 fra forsknings- og utviklingsprosjektet (FOU) «Lederkompetanse» som er drevet av Brita Bjørkelo, Rune Glomseth og Terje Aaserud (2013-2015).
Det som fremkommer i denne delrapporten er ulike funn som kan identifiseres som mulige veier å gå og er ikke å forstå som uttrykk for at en ledermodell skal benyttes. Delrapporten gir ett bilde og en beskrivelse av noen modeller det er mulig å se for seg i politi- og lensmannsetaten, nærmere bestemt blant PHS sine lederutdanningsprogrammer. Denne delrapporten som i hovedsak er basert på en systematisk litteraturgjennomgang leses best i sammenheng med andre samtidige prosesser som berører ledelse i norsk politi som har stor betydningen for hvor fag-, utdannings- og praksisfeltet ledelse i politiet går videre. Eksempel på tema som ikke er berørt i denne delrapporten men som også vil ha betydning for ledelse i politiet og oppfattelsen av relevant kompetanse over tid er slik som ideologi og hva som preger samfunnet rundt politi- og lensmannsetaten for øvrig
Jakten på risiko : vurderinger, følelser og valg hos patruljerende politi
Get PDFThesis submitted in fulfillment of the requirements for degree of PHILOSOPHIAE DOCTORDenne studien tar for seg faktorer som kan påvirke valg av selvinitierte oppdrag hos patruljerende politi. Det undersøkes om risikopersepsjon og grad av opplevd styring kan bidra til å forklare hvor viktig tjenestepersonene mener det er å avdekke eller redusere forekomsten av ulike hendelser når de kjører patrulje. Utvalget består av 383 tjenestemenn og -kvinner fra totalt 106 ulike driftsenheter i 7 politidistrikt i Norge. Alle respondentene jobber med ordenstjeneste på lensmannskontorer eller politistasjoner. Svarprosenten er 43.
Studien ble innledet med en eksplorerende kvalitativ forundersøkelse i form av 230 timer observasjon, som danner grunnlag for hovedundersøkelsen. Hovedundersøkelsen er basert på en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse. Måleinstrumentet består av spørsmål om kognitive risikovurderinger og emosjonelle aspekter ved risiko, samt spørsmål om opplevd styring og autonomi, i tillegg til bakgrunnsvariabler. Spørreskjemaet ble administrert som selvrapporteringsskjema via Questback høsten 2010.
Resultatene viser at politifolkene i begrenset grad opplever å være styrt av ledere og beslutninger som er tatt høyere opp i politiorganisasjonen. De oppgir å ha rom til å prioritere ut fra egne vurderinger, og det de prioriterer er mest påvirket av egne interesser.
Resultatene viser også at når politifolkene prioriterer ut fra egne risikooppfatninger, vektlegger de hvor store konsekvenser en hendelse kan ha, mens de ser bort fra hvor sannsynlig det er at konsekvensene vil skje. De synes det er viktigere å lete etter situasjoner de oppfatter som alvorlige, men som opptrer relativt sjelden, enn å prioritere mer vanlige risikosituasjoner. Slik kan det se ut til at politifolks jakt på alvorlige hendelser går på bekostning av annen type risiko, f.eks. uønsket atferd i trafikken, som statistisk sett representerer en større skadefrekvens og som også ligger klart innenfor de oppgaver som tilhører ordenstjenesten
Societal psychology in Norway
Get PDFThis special issue is comprised of a diverse collection of theoretical and empirical papers from Norway. The choice of societal psychology as a means of organizing these contributions will be discussed in this introduction. Although the term is infrequently used internationally, it has been adopted as the closest translation for the Norwegian disciplinary boundary samfunnspsykologi, which has structured each main contributor’s experience of psychology as graduate or post-‐graduate researchers. I also hope to illustrate that Himmelweit’s (1990) original conceptualization of societal psychology is also appropriate to unify these articles due to its openness toward multiple theoretical and methodological perspectives