PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
"Mannen i midten" : de nordiske liaisonoffiserenes rolle i internasjonalt politisamarbeid
No full textMasteroppgave i politivitenskapOppgaven bygger på en kvalitativ, eksplorativ studie som tar for seg de nordiske liaisonoffiserens rolle i internasjonalt politisamarbeid. På bakgrunn av dybdeintervjuer med 8 liaisonoffiserer beskriver man i oppgaven hvordan offiserene opplever sitt arbeid - det beskrives hva de faktisk gjør, hvordan de utfører sine oppgaver, og hva som er grunnen til at det finnes slike stillinger i politiet. Oppgaven viser også hvordan synet på kriminalitet som et globalt fenomen har medført at politiet har forsterket sin tilstedeværelse på den internasjonale arena.
Utøvelsen av politiets makt og myndighet er klart begrenset av nasjonalstaters egne jurisdiksjoner, og derfor møter politiet problemer når behovet for inngripen strekker seg ut over egne landegrenser. Dette kompliseres ytterligere av varierte strukturer innenfor de ulike staters politiorganisasjoner, ulike kulturer, ulikt språk, ulike rettslige rammer, mangel på tillitt, staters suverenitet, og plikt til å verne egne borgere.
Gjennomgående finner masterstudentene at liaisonoffiserens rolle handler om å gjøre noe for noen, og samtidig få andre til å gjøre noe for seg. De beskriver derfor offiserene som ”mannen i midten” som på den ene siden skal være en rådgiver som tilfører nordisk politi vanskelig tilgjengelig kunnskap om hvordan politisamarbeid kan foregå på tvers av landegrenser, og på den andre skal være en tilrettelegger for at partene finner hverandre, informasjon utveksles og samarbeid kan finne sted. For å oppnå gode resultater i internasjonalt politisamarbeid, fremhever liaisonoffiserene faktorene tilstedeværelse, nettverk, effektivitet og tillitt.
De nordiske liaisonoffiserenes unike posisjon i forhold til å oppnå resultater, ser studentene som en forklaring på hvorfor de i mange sammenhenger har blitt ansett som en suksess i internasjonalt politisamarbeid. Undersøkelsen gir likevel grunn til å nyansere dette bildet da det er ting som tyder på at det ligger et uforløst potensial i forhold til å utnytte den nordiske liaisonordningen bedre. Mangel på kjennskap til tjenesten i politidistriktene, liten tilgang på saker, at man bruker tid på feil type saker, samt organiseringen av tjenesten både i Norge og Norden, er forhold informantene trekker fram som områder der de mener ordningen har et forbedringspotensial. I lys av de barrierene politiet står overfor når de skal samarbeide på den internasjonale arena, mener studentene allikevel at bildet av de nordiske liaisonoffiserene som ”oljen i maskineriet” gir en god illustrasjon på deres rolle i internasjonalt politisamarbeid. (For summary in english, see attached file)
En voldsom maktbalanse? : en studie av relativ makt og forekomst av partnervold
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Studien undersøker sammenhengen mellom partneres relative maktforhold og utøvelse av partnervold. Maktbalansen i parforholdene defineres gjennom partneres relative utdannings- og inntektsnivå. Jeg skiller mellom tre typer partnervold: fysisk makt- eller voldsbruk, psykisk vold og både fysisk og psykisk vold. Studien viser at partneres maktforhold har liten betydning for hvorvidt det utøves utelukkende fysisk vold. Derimot øker risikoen for å utsettes for utelukkende psykisk vold hvis egen inntekt eller utdanning overstiger partners. Relativ makt har betydning for kvinners, men ikke for menns erfaringer med både fysisk og psykisk partnervold. Kvinner med høyere inntekt eller utdanning enn partner har en forhøyet risiko for å utsettes for denne typen partnervold
Politiets trening på bruk av fysisk makt
Get PDFEnglish summary contained in the report.Temaet for denne rapporten er politiets trening. Den tar for seg politiets trening på bruk av fysisk makt. Studien har fokus på treningseffekt, men tar også mål av seg å si noe om årsaker til de funnene som ble gjort. I tillegg har den fokus på mulige konsekvenser av ulikt ferdighetsnivå blant politiets mannskaper. Treningseffekten har blitt kartlagt gjennom et eksperiment. To distrikter har blitt testet. Det ene distriktet har trent mer enn den pålagte vedlikeholdstreningen, mens det andre distriktet har fungert som et kontrolldistrikt der man utelukkende har gjennomført vedlikeholdstreningen som er pålagt. I tillegg er det samlet inn data fra spørreskjemaer. Utvalgene har svart på spørsmål, og i tillegg har det blitt stilt en del spørsmål til øvrige operative i de to distriktene. Eksperimentet viser at begge grupper har hatt en signifikant treningseffekt, men ekstratreningen har ikke hatt noen signifikant effekt utover den pålagte treningen. Eksperimentet viser at det var store forskjeller mellom distriktene, men dette skyldes primært at det ene distriktet har en høy andel eldre tjenestepersoner. De med mer enn fem år i tjenesten presterer svakere enn gruppen med de yngre, uavhengig av distrikt. I gjennomsnitt har ikke gruppen av eldre et ferdighetsnivå som på en forsvarlig måte kan anvendes i operativt politiarbeid. Ulikt ferdighetsnivå kan ha betydning for hvordan makten utøves. Mannskapene i distriktet med det laveste ferdighetsnivået oppgir at de må bruke pepperspray og batong hyppigere som følge at de er usikre på bruke av arrestasjonsteknikk. De mener selv at de i mindre grad er i stand til å etterleve hjemmelsgrunnlaget, samt at de opplever mer stress i forbindelse med pågripelsessituasjonene. English summary contained in the report
Politi og mening: Om politiets sosiale rolle, synlighet og sosiale forankring
Get PDFPolitianalysen (NOU 2013: 9) foreslår å redusere antall tjenestesteder fra 354 til 210. Dette er ikke første gang politi- og lensmannsetaten står overfor en strukturreform (se St.meld. nr. 22 2001). Interessen for politistoff i media er i utgangspunktet stor, og dette gjelder også saker som handler om organiseringen av politiet selv. Innbyggernes forventninger til, og forestillinger om politiet er sammensatte, og politiets rolle er kompleks. Til tross for mangfoldet i oppgaver og metoder står kriminalitetskontrollen sentralt i slike forestillinger. Selv om bilder av politiet som kriminalitetsbekjempere tar mye av oppmerksomheten, argumenterer denne artikkelen for at den som bruker kriminalitetsbekjempelse som prioritert målestokk eller eksistensberettigelse for politiet står i fare for å kaste barnet ut med badevannet
Politiet og kriminalitetsofre: En studie av formelt ansvar og praksis
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapHvilken rolle og hvilket ansvar har politiet, formelt og i praksis, for kriminalitetsofre? Spørsmålet besvares gjennom en omfattende dokumentanalyse av gjeldende regelverk, offentlige utredninger og handlingsplaner fra siste 30 år. Trenden viser at ofre for kriminalitet er viet gradvis større oppmerksomhet både i strafferettsystemet, forskning og i mediene de siste tiårene, og oppmerksomhet rundt ofre har endret seg fra «ofre som vitner» til «ofre som skal ivaretas» for å redusere gjentatt viktimisering, skape trygghet og forebygge kriminalitet.
I oppgaven presenteres «Trygghetsprogrammet» - et strukturert oppfølgingsverktøy for unge ofre og vitner til vold, ran, trusler, seksuelle overgrep og hatkriminalitet, utviklet ved Manglerud politistasjon i Oslo. For å belyse politiets innsats for unge kriminalitetsofre har forfatteren gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse av 8 trygghetsguider (polititjenestepersoner) ved Manglerud politistasjon om deres erfaringer med oppfølging av unge kriminalitetsofre gjennom Trygghetsprogrammet. Undersøkelsen viser at politibetjenter som har vært engasjert som trygghetsguider opplever at de gjennom anerkjennelse fra brukerne blir motivert til videre innsats. De anser det å være trygghetsguide som en utvidelse av politirollen og føler at de gjør en meningsfylt jobb fordi de bidrar til å reetablere trygghetsfølelsen hos unge ofre og deres foreldre. I oppgaven undersøkes også hvilke erfaringer ungdommene og deres foreldre har med å være brukere av Trygghetsprogrammet ved en gjennnomgang av alle anonymiserte evalueringsskjemaer som er returnert til politiet i perioden 2009-2012. Svarprosenten har dessverre vært lav, men de knappe 30 prosentene som har svart på evalueringen, er meget godt fornøyde med oppfølgingen de har fått
Politiutøveres syn på politiutdanningen: Kvalitetsundersøkelsen 2014
Get PDFThe police as a social institution and the use of police force are often on the
agenda of public debate. Thus, police training is regularly in the media
spotlight, too. This report presents both past and fresh research on what
police practitioners think about the Norwegian police university college as a
basis for police practice. The police university college is, in accordance with
guidelines from NOKUT (Norwegian Agency for Quality Assurance in
Education), required to ensure the quality of its education. By two tests, the
police university college has obtained knowledge about how graduated
police officers and their superiors consider police training. These surveys are
conducted by using questionnaires (questback) in the internal police net.
This study presents qualitative data on police officers’ views on police
training that will enable them to perform operational policing. The police
leaders who emphasize general knowledge and skills for police work, give
both education and the graduates good references. When it comes to specific
skills for using force in time-critical situations, the graduates are placed in a
critical light
[Anmeldelse av "Just Authority? : Trust in England and Wales"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse og kommentarer til "Just Authority? Trust in England and Wales", skrevet av Jonathan Jackson, Ben Bradford, Betsy Stanko og Katrin Hohl
From legalist to Dirty Harry: Police recruits’ attitudes towards non-legalistic police practice
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.This study provides a test of the presumption that police recruits with a diverse background, undertaking comparatively long academic training, will refrain from non-legalistic practices. This is tested by longitudinal survey data, covering two cohorts of Swedish police recruits. The results show stable support for the legalistic perspective during academy training. However, during on-the-job training, the recruits become more positive towards non-legalistic practices. This reorientation takes place quite irrespective of the type of duty to which they are assigned. Additionally, neither the recruits’ nor their parents’ level of education seems to matter. There is some effect of age and gender; young male recruits are somewhat more prone to adopt Dirty Harry-inspired measures—that is, achieving essential ends by tarnished means
Politiets rasjonale i endring : en diskursanalyse av politi- og lensmannsetatens styrings- og handlingsbetingelser
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapAvhandlingens hovedtema er de virkelighetskonstruksjoner som dominerer diskurser om målstyring i norsk politi og hvordan disse materialiserer seg som styrings- og handlingsbetingelser for politi- og lensmannsetaten. Gjennom en diskursanalytisk teori- og metodeanvendelse identifiseres politimålstyringsdiskursens dominerende representasjoner og det utforskes hvordan og hvorfor disse tilegner seg dominans i diskursen. Forstått som sentrale representanter for politimålstyringsdiskursen utgjør praksisberammende dokumenter, strategier og handlingsplaner for norsk politi, datagrunnlaget i denne delen av analysen. Som referanse- og forståelsesramme for utforskingen av politiets særegne målstyringsdiskurser, brukes en nåtidig målstyringsdiskurs på (ideelt sett) målstyringens egne premisser. Berammingen tar utgangspunkt i «New Public Management- litteraturen» og avdekker målstyringsfeltets meningsinnhold. I analysens første del identifiseres 13 diskursive representasjoner som sammen utgjør den nåtidige målstyringsdiskursens betydningsdannelser. Det er disse representasjonene som definerer hva målstyring er og handler om, og som kultiverer det analysestrategiske blikk på politimålstyringsdiskursen. Som modellkonstruksjon utgjør den nåtidige målstyringsdiskursen hovedfunnet i første del av avhandlingen. I analysens andre del identifiseres fire temaer som dominerer i diskurser om målstyring i norsk politi. Det er disse temaene om; ”et brukerstyrt politi”, ”indikatordrevet målstyring”, ”trygghet som utkomme” og ”kunnskapsstyrt praksis”, som konstituerer politimålstyringsdiskursen. Med fokus på de virkeligheter som utkonkurreres, diskursens modenhet og den samfunnsmessige selvforståelsen diskursen realiseres innenfor, belyses de sosiale virkningene og praksisimplikasjonene av temaenes dominans i politimålstyringsdiskursen. Et hovedfunn i analysens andre del er hvordan det italesettes en ny posisjon i politimålstyringsdiskursen som taler for en kraftsamling om de virkelige (og unike) politioppgavene. Dette i kontrast til ideen om det ”totale politiprodukt”. Videre belyses det hvordan den nye posisjonen utfordrer sentrale politiverdier og utgjør en distinkt ny rasjonalitet i politimålstyringsdiskursen