PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Politiets patruljetjeneste: Opprettholdelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter innenfor rammen av en ny, sentralisert politietat
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapMasteroppgaven retter søkelyset mot politiets patruljetjeneste og hvordan denne kan organiseres hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter vurderes som viktig. Hensikten med oppgaven er å se på ulike patruljestrategier som kan kompensere for den fysiske distanseringen fra lokalsamfunnene som kan følge av en sentraliseringsprosess. Patruljestrategiene som presenteres i oppgaven kan bidra til å opprettholde politiets lokale forankring, og til en videreutvikling og styrking av politiets forebyggende kapasitet. På denne måten kan politietaten bli bedre rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag.
Oppgaven er et resultat av et casestudie av Follo politidistrikt som i en treårsperiode frem mot 2010 gjennomførte en omorganiseringsprosess i form av nedleggelse av 13 lensmannskontorer/politistasjoner og opprettelsen av to større driftsenheter. Oppgavens empiri er hentet fra kvalitative intervjuer av ansatte i Follo politidistrikt, samt fra gjennomlesing av dokumenter produsert av Follo politidistrikt i forbindelse med det aktuelle endringsarbeidet. Empirien er analysert ved bruk av ulike teoretiske perspektiver på årsaker til kriminalitet, samt teorier som omhandler hvordan politiet kan styrke sin relasjon til befolkningen gjennom adferd og væremåte. Videre er det foretatt en analyse av hva ansatte legger til grunn når de vurderer omorganiseringsprosesser på egen arbeidsplass.
I oppgaven presenteres tre ulike patruljestrategier: (1) community policing, (2) hot spots policing og (3) problemorientert politiarbeid. Forskjellige sider ved patruljestrategiene blir drøftet opp mot utvalgte teoretiske perspektiver, samt opp mot tidligere forskning og undersøkelser av patruljestrategier og sentraliseringsprosesser i norsk og utenlandsk politi.
I oppgaven diskuteres også i hvilken grad distriktet hadde et bevisst forhold til eventuelle endringer i den lokale forankring og de forebyggende kapasiteter som følge av omorganiseringen, samt hvilke kompenserende tiltak som ble iverksatt, det redegjøres for prosessrettferdighet og medvirkningsmuligheter for de ansatte underveis i omorganisering, samt for de ansattes engasjement og endringsvilje.
Masteroppgaven gir ingen entydige konklusjoner hva gjelder hvordan fremtidens norske patruljetjeneste bør se ut. Den patruljestrategien som til slutt fremheves kan likevel være et godt utgangspunkt for videre diskusjon av fremtidens patruljetjeneste i politiet, spesielt hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter er en viktig målsetting. Masteroppgaven gir heller ingen entydige konklusjoner hva gjelder viktige faktorer for ansattes vurderinger av prosess og utfall i omorganiseringsprosesser. Likevel fremstår spesielt rettferdighet og medvirkningsmuligheter som viktig når omorganiseringer på arbeidsplassen evalueres. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven)
Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst?: En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen
Get PDFMaster i offentlig ledelse og styringHensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse av hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen.
I problemstilling stilles følgende spørsmål:
Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon?
Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser man nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. Funnene er analysert i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver.
Funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men man finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen.
Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant, vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger.
Politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. I oppgaven stilles det spørsmålet ved om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøy
The effect of 40 m repeated sprint training on physical performance in young elite male soccer players
No full text-The purpose of this study was to investigate the effect of eight-week repeated sprint training program on maximum sprinting speed, endurance sprinting speed, jump height and the ability to repeat and recover from high-intensity exercise (Yo-Yo IR1). Fifteen young, well-trained, elite male soccer players aged (±SD) 16.3 ±0.5 years, body mass 68.1 ±9.4 kg, and stature 178.5 ±7.3 cm, volunteered to participate in this study. All subjects were tested on 40 m sprint, 10x40 m repeated sprint, 3–6–9 agility with a 180° turn, countermovement jump (CMJ), squat jump (SJ), and Yo-Yo IR1 test. Subjects were randomly assigned to one of two groups: a training group and a control group. The training group followed a repeated sprint training program twice a week. The results indicate significant improvement within the training group from pre- to post-test in 10x40 m repeated sprint time (-0.29 s), 40 m sprint time (-0.33 s), 0–20 m sprint time (-0.19 s), 20–40 m sprint time (-0.15 s) and CMJ (1.3 cm). The control group results showed notable improvements in 0–40 m sprint time (-0.11 s), 10x40 m repeated sprint time (-0.09 s) and 0–20 m sprint time (-0.10 s). A comparison between groups indicates that there were marked differences between the two groups in 40 m sprint time (-0.22 s), 10x40 m repeated sprint time (-0.20 s) and 20–40 m sprint time (-0.15 s). We concluded that repeated sprint ability is trainable and the larger improvement within the training group as compared to the control group could be explained by the extra weekly repeated sprint training
Å forbedre en etat: Om læring gjennom eksisterende systemer i politiorganisasjonen
Get PDFReformer i offentlig forvaltning tar ofte utgangspunkt i å endre atferd via formelle strukturer og formaliserte prosedyrer og rutiner (Røvik, 2007). Likevel viser forskning at formell struktur og faktisk atferd i organisasjonen sjeldent samsvarer (Jacobsen og Thorsvik, 2013). Å påvirke atferd gjennom formaliserte styringsinstrumenter kan dermed by på utfordringer (Christensen, Lægreid, Roness og Røvik, 2009). Med disse forutsetningene spør vi hvordan man best kan tilrettelegge for organisasjonslæring i endringsprosesser. Hvilke læringsarenaer kan gjøre komplekse organisasjoner mer kunnskapsbaserte? Med utgangspunkt i politietaten som case vil vi utforske hvordan man med virkemidler fra både styring og ledelse kan tilrettelegge for læring i organisasjoner som bærer trekk fra tradisjonelt byråkrati og profesjonsbyråkrati. I artikkelen understreker vi at endret atferd i politiorganisasjonen må hvile på medvirkning fra polititjenestepersonene, og kommer med noen eksempler på læringsarenaer og mulige hindre i arbeid med læring og endring som kan reduseres for å få læring til. I tillegg presenterer vi en del begreper som kan være nyttige, og viser til eksempler på måter politiet kan lære å lære av feil på. Siden gapet mellom formelle og uformelle prosesser i politiorganisasjonen er så stort, vil det å utvikle interne profesjonelle standarder ut fra langsiktig målsetting styrke politiets kontroll med arbeidsprosessene og tilrettelegge for medvirkning i det pågående endringsarbeidet. Systematisert, kunnskapsbasert erfaringslæring er en av de veiene politiledere og deres organisasjoner oppfordres til å følge (NOU 2009:12, Hove, 2014)
Evalueringsrapport : øvelse Tyr 2013
Get PDFRapporten er redigert av Eirik RosøEvaluering har flere formål og skal blant annet gi svar på om målene er nådd, om kompetanseutviklingen går i riktig retning, og om treningen fungerer tilfredsstillende. God evaluering av øvelser og en systematisk bruk av erfaringene vil gi læring og reell nytteverdi over tid. For Politihøgskolen er integritet og objektivitet to helt sentrale begreper i evalueringsarbeidet. Det innebærer blant annet at evaluatorene har nødvendig faglig kompetanse og i tillegg besitter god kunnskap om den virksomhet som evalueres. Det er avgjørende for læringsutbyttet fra øvelser at evalueringen er en integrert del av planleggingsprosessen, og at det også planlegges for implementering av de funn og læringspunkter man måtte finne gjennom evalueringen. Det er en målsetning at denne evalueringsrapporten bidrar til nasjonal læring og videreutvikling av samarbeidet mellom relevante samvirke- og beredskapsaktører
On the appropriateness of research design: Intended and actual whistleblowing
Get PDFThe act of trying to stop wrongdoing goes way back in time (cf. Park et al. 2005; Vinten 1994). However, whistleblowing research is commonly depicted as related to civil and worker initiatives in the United States in the 1960s and 1970s (Bok 1981). In those times, one of the first efforts to create a body of research consisted of compilations of case stories of the experiences of whistleblowers (for instance, see Nader et al. 1972; Peters and Branch 1972). This period also included books and movies based on experiences from whole organizations and actual cases (for instance, see Anderson et al. 1980; Maas 1973). Later, theoretical papers and empirical research of the act of reporting wrongdoing at work became more common (Miceli and Near 1989; Parmerlee et al. 1982). While the first compiled versions of whistleblowing cases were important for getting attention to the topic, theoretical and empirical research was and is crucial to gaining systematic knowledge about whistleblowing at work. The act of whistleblowing is commonly defined as ‘the disclosure by organization members (former or current) of illegal, immoral or illegitimate practices under the control of their employers, to persons or organizations that may be able to effect action’ (Near and Miceli 1985: 5). Studying real-life whistleblowing is hard due to several factors. It is a sensitive topic, so gaining entry into organizations and ensuring participants that their anonymity will be kept can be challenging. Moreover, in quantitative research designs large samples are necessary to get sufficient numbers of silent observers and actual whistleblowers for statistical analysis
Klare for virkeligheten?: Delte meninger om utdanningen blant studentene ved PHS
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Det er liten dekning for påstandene om at det store flertallet av studentene ved Politihøgskolen er svært misfornøyde med utdanningen generelt, og den operative opplæringen spesielt. Vår undersøkelse av årets avgangskull viser at mange opplever at utdanningen har gitt dem den kompetansen de har behov for. Samtidig viser resultatene at det er delte meninger innad blant studentene, og at et relativt stort mindretall opplever at de mangler viktig operativ kompetanse når de går ut fra PHS
Kunnskapsbasert erfaringslæring
Get PDFPolitidirektoratet har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet etablert et endringsprogram for politiet, i den hensikt å følge opp 22. juli-kommisjonens anbefalinger. Endringsprogrammet har oppsummert 22. juli-kommisjonens rapport og Sønderland-rapporten i flere læringspunkter. Prosjektet Systematisk, kunnskapsbasert erfaringslæring er organisert i dette programmet og lagt under innsatsområdet Kompetanse, trening, øving og læring. Det er spesielt fokus på beredskap. Følgende mål er satt i mandatet: Politiet bygger kompetanse gjennom å lære av reelle hendelser, øvelser og riktig trening. Prosjekteier har vært tydelig på at tiltakene som foreslås i alle fall bør bidra til måloppnåelse innenfor beredskapsområdet. Mandatets problemstillinger og føringer favner likevel langt ut over beredskap, det inkluderer hele politiet som organisasjon. Prosjektet må derfor sikte mot målsettinger på flere plan. Foreslåtte tiltak skal bidra til systematisk, kunnskapsbasert erfaringslæring innen beredskapsfeltet spesielt og i politiet generelt
[Anmeldelse av "Sex och samtycke"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Petter Asp sin bok "Sex och samtycke"
Politiets operative lederideal : en kvalitativ studie om rekrutteringsprosesser i ordenspolitiet
Get PDFMasteroppgave i styring og ledelseDe siste års rapporter om offentlig forvaltning generelt, og politiet spesielt – og senest med Politianalysen, har avdekket et behov for grunnleggende endringer i holdninger, lederskap og kultur. Det gjelder både i offentlig forvaltning og i politiet.
Forskning på lederrekruttering i politiet er et lite omhandlet fagfelt. Det gjør en slik oppgave spennende og interessant sett i lys av de over nevnte behov. Per i dag finnes det ingen krav til hvem som kan bli ledere i politiet, og det er ingen nasjonal plan for utvikling av politiledere. I følge Politianalysen medfører denne mangelen på systematikk at dyktige og talentfulle politifolk som vil og bør bli ledere, ikke utvikles.
Sett i sammenheng med en personlig interesse for rekrutteringsfeltet, samt god kjennskap til og kunnskap om politiet, har forfatteren utledet følgende problemstilling: ”Hvilken betydning har formelle og uformelle prosesser for utvelgelse av operative politiledere?”. For å besvare problemstillingen er ledelses‐ og polititeori, med politikultur- og legitimitet som en sentral del. Forfatteren har intervjuet syv ordenssjefer ved ordensavsnitt i politidistrikt i Sør‐Norge.
Blant hovedfunnene fremkommer det at ordenssjefene er suverene i å rekruttere divisjonsledere og forme ordensavsnittene etter eget ønske. Dette uten at en nasjonal eller distriktsplan ligger i bunn. Ansettelsesrådene omgjør i liten grad innstillingene som blir presentert. Politibetjenter som blir ansett for å være personlig egnet plasseres inn i midlertidige stillinger som politiførstebetjenter. Det gir dem et klart fortrinn når stillingene skal formaliseres. Dette medfører, slik blant annet Politianalysen oppsummerer, at andre dyktige og talentfulle politifolk ikke gis muligheten til en karriere som leder. I alle fall ikke i ordenspolitiet. En ytterligere effekt av denne rekrutteringen er blant annet vedlikeholdet av konformiteten i den enkelte avdelingen