PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Et politiblikk på tillit: En studie av politiets publikumsrettede tillitsarbeid
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI denne studien ser forfatteren nærmere på publikums tillit til politiet - fra politiets perspektiv. Forfatteren undersøker om polititjenestemenn og kvinner opplever publikums tillit som viktig, og hvilke faktorer de i så fall vektlegger i sitt tillitsskapende arbeid.
Problemstillingen undersøkes gjennom 11 intervjuer med et strategisk utvalg polititjenestemenn og kvinner som alle arbeider i nær kontakt med publikum ved ordens- og forebyggendeavdelinger. Undersøkelsen er utført ved to mellomstore politistasjoner i to forskjellige politidistrikt.
Intervjuene viser at polititjenestemenn og kvinner er opptatt av publikums tillit og mener den er viktig for deres arbeid, men at dette ikke er et tema som diskuteres ved politistasjonene. Ansatte i politiet fremhever betydningen av god kvalitet i publikumsmøtene, og vektlegger dialogkompetanse som avgjørende for at publikum skal være fornøyd med deres arbeid.
Det viser seg at politiets fokus på kvalitet i publikumsmøtene er svært avgjørende i tillitsskapende arbeid. Dette arbeidet kan imidlertid møte motstand i en politirolle hvor det «harde» politiarbeidet har forrang foran det «myke». I et mer operativt fokus fremmes synlighet og effektivitet som viktige mål for at politiet skal ha tillit hos publikum, men det viser seg at det er innholdet i synligheten og effektiviteten - samt rettferdighet og likebehandling - som har betydning for publikums tillit til politiet.
Et fravær av ledelse og målstyring i politiets tillitsskapende arbeidet virker å stå i sterkt kontrast til den betydningen tillit har for politiet selv i deres arbeid. Politiets oppgaveløsning i det tillitsskapende arbeid virker i dag å være tilfeldig og personavhengig.
At politiet i Norge har svært høy tillit hos publikum, er ikke noe de bør ta lett på. Det er viktig at tilliten opprettholdes for at politiet skal ha mulighet til å utføre sitt arbeid på en god måte. Studien viser at det kan være behov for mer inngående kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for publikums tillit. Studien viser også at politiet i sitt arbeid i stor grad har fokus på og prioriterer faktorer som ikke har betydning i tillitsskapende arbeid. Selv om politiets oppgaveløsning ikke ensidig kan ta hensyn til å opprettholde høy tillit hos publikum, kan slik kunnskap gi en mer helhetlig forståelse av politiets publikumsrettede arbeid. Mye tyder på at politiets ledere bør ha mer fokus på hvordan deres ansatte møter publikum og utøver sin autoritet, og mindre på antall arrestasjoner (se fullstendig sammendrag i oppgaven)
The police patrols and children experiencing domestic violence
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Using data from a study on police officers’ encounters with domestic violence
victims and a study on children experiencing domestic violence, this article examines
how officers decide whether and how to communicate with children in emergency
situations, and how children experience these encounters. Officers’ views on such
communication diverge; usually, communication is motivated by the need to
determine next actions. Children recall little communication and describe officers as
faceless, nameless and genderless. The authors argue for recognizing the preventive
role of officers on emergency calls. Official policies and guidelines should formally
acknowledge and clarify the importance of communication with children
Kvalitet i etterforskningen: Særlig om påtaleansvarliges rolle og betydning: Delrapport i «Etterforskningsprosjektet»
Get PDFThis report is one of three from the research program «Quality of investigations» carried out at the Norwegian Police University College. The report discusses the role of the police prosecutors and responsibilities during criminal investigations. First, «quality» is defined as «an activity, which is conducted according to certain agreed standards». It is argued that the most relevant standards during investigations are: Do the police investigate the right cases? Does the investigation contain all relevant elements within the procedural term «proving the question of guilt» and thus clear up the case? Is relevant information for imposing a correct sentence obtained? Is the investigation conducted according to procedural law and standards and carried out objectively? Has the investigation been done as quickly as possible and have the aggrieved persons and the public been satisfactory informed? The last standard is listed as whether the document file is satisfactory and that seized objects are secured and stored properly. The standards have different weight in the overall assessment of investigation quality. The report argues that the most important standard is how the question of guilt is investigated, and that it is done objectively and according to procedural law. The main part of the report contains a more detailed discussion of the different standards, focusing on the role of the police prosecutors in the investigation (chapter 2). Chapter 3 outlines the legal basis for the police prosecutors’ responsibilities and leading role in the investigation. Chapter 4 discusses what we actually know about the importance of the police prosecutors’ role for the quality of the investigation. It is concluded that it is more based on common sense than scientifically proved data. The preconditions for the police prosecutors leading role in the investigation is discussed in chapter 5. The importance of having sufficient time to lead and direct, being located close to the investigators, having relevant legal knowledge and legitimacy with the investigators is discussed. Finally, results from a survey among police prosecutors on how they carry out their job are presented. The main findings are that the police prosecutors on a regular basis do take a leading, advisory and controlling role in the investigations. Their focus is on whether the investigation reveals all relevant information for deciding on the question of guilt (clear-up of the case) and for imposing a correct sentence, and also whether the investigation is conducted as speedily as possible. They have little focus on whether the investigations are done procedurally correct and objectively, even though they see this as important when asked
Politistrategier mot narkotika
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Denne artikkelen vil med utgangspunkt i handlingsplanen «Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 2011 til 2015» (POD 2010) drøfte politiets oppgaver og rolle slik de kommer til uttrykk der. Hensikten med dette er å forsøke å si noe om ulike polisiære tilnærminger på feltet, hvordan de begrunnes, hva man forventer vil komme ut av dem og forhåpentligvis noe om forskning på feltet
Ekstreme konvertitter: En dybdestudie av ti radikaliserte norske konvertitter til islam
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI denne studien undersøkes hvordan konvertitter radikaliseres i Norge ved at forfatteren belyser to underspørsmål: (1) I hvilken grad følger radikaliseringsprosessen rådende teori? (2) I hvilken grad skiller norske ekstremistkonvertitter seg fra samme fenomen i andre land? Gjennom sin undersøkelse finner forfatteren betydelig samsvar mellom radikaliseringen av de norske konvertittene og mønstre som er identifisert gjennom forskningslitteraturen: (1) Flere av konvertittene kommer fra ustabile hjem, preget av skilsmisser, steforeldre, bortgang av en eller begge foreldre og hyppig flytting. (2) For flere av konvertittene har en trøblete oppvekst ofte gått hånd i hånd med vinnings- og narkotikaforbrytelser og annen alvorlig kriminalitet. (3) Ingen av konvertittene har prestert godt på skolen, og tilknytningen til arbeidslivet har generelt vært preget av ulike strøjobber av kortere varighet. (4) «Nettverksteorien», hvor radikaliseringen foregår i vennekretser, har hatt størst påvirkning på konvertittene. For noen har radikaliseringen skjedd raskt. Oppsummert kan det sies at individuelle forhold som nevnt i punkt 1-3 trolig legger til rette og fungerer som bakenforliggende årsaker til at konvertittene oppsøker ekstrem islamisme. Men individuelle forhold alene ser ikke ut til å være avgjørende. Det er heller slik at individuelle faktorer i kombinasjon med sosiale nettverk synes å ha størst effekt. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven)
Å lære seg sivilt politiarbeid: En kvalitativ studie av erfaringslæring ved Spesielle Operasjoner og Teknisk og Taktisk Spaning
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapBakgrunnen for valg av tema er behovet for økt kompetanse på sivilt politiarbeid i Norge. Ideen til masteroppgaven kommer fra forfatterens egne erfaringer med sivilt operativt politiarbeid. Spesielle Operasjoner (SO) og Teknisk og Taktisk Spaning (TTS) ble valgt ettersom de har opprettet en egen gruppe som tilpasser trening til arbeidsoppgavene ved avsnittene. Formålet med studien er å få innsikt i hvilken betydning erfaringslæring har når man skal lære seg sivilt politiarbeid, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer erfaringslæringen.
Problemstillingen for studien er følgende: Hva kan fremme og hemme erfaringslæring hos politibetjenter ved SO og TTS? Spørsmålet belyses gjennom fagansvarlige ved SO og TTS sine erfaringer med å lære seg sivilt politiarbeid i praksis og trening.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign hvor det er anvendt semistrukturerte dybdeintervjuer. Informantene består av fire tjenestepersoner med fagansvar ved SO og TTS. Transkripsjonene av intervjuene utgjør datamaterialet og dette analyseres ut i fra kvalitative prinsipper. Det benyttes sitater fra informantene for å presentere funnene, hvor disse drøftes opp mot relevant teori og forskning.
Hovedfunnene fra studien kan indikere at erfaringslæring ved SO og TTS hovedsakelig skjer gjennom oppdrag og trening. Informantene opplevde at: (1)Erfaringslæring ved TTS og SO skjer gjennom utførelse av trening og oppdrag, men erfaringslæring gjennom trening virker mer strukturert og systematisert enn erfaringslæring fra oppdrag. (2) Refleksjon, erfaringsdeling og evaluering kan fremme erfaringslæringen, men en hensiktsmessig ordning hvor erfaringene løftes frem, mangler. Fokuset på produksjon og effektivitet virker å hemme erfaringsdeling og evaluering i oppdrag. (3) Tilpasset trening i forhold til politibetjentenes arbeidsoppgaver, fremmer erfaringslæringen ved at politibetjentene tilegner seg relevante erfaringer. Relevante erfaringer fra trening fremstår som viktig for å oppnå en sikker, effektiv og hensiktsmessig oppdragsløsning. (4) Nærheten mellom faggruppen som utarbeider treningene, og de erfaringene som gjøres i oppdrag virker å fremme erfaringslæringen, og gjør avsnittene og faget tilpasningsdyktig. Erfaringene fra mannskapene blir på denne måten fanget opp, bearbeidet og delt med resten av avsnittet gjennom ny trening og instruksjon. Mangelen på et system som løfter erfaringene frem, kan svekke nærheten mellom mannskapenes erfaringer og faggruppen.
Prosjektet vil trolig være av interesse for alle som ønsker at politiet skal lære av sine erfaringer; politikere, politidirektoratet, politihøgskolen, politidistriktene, ulike avdelinger og avsnitt, ledere og politibetjenter, samt for andre organisasjoner som utfører tilsvarende praktisk arbeid
Police Deprivation of Third Parties’ Liberty: A Field of Tension between National Police Law and the European Convention on Human Rights, as illustrated by Austin & Others v the United Kingdom
Get PDFIn Austin & Others v the United Kingdom The European Court of Human Rights came to the conclusion that the use of a police cordon, also known as “kettling”, where approximately 2000 people were forced to remain inside the cordon for up to eight hours, did not amount to deprivation of liberty under Article 5 (1) of the European Convention on Human Rights. This conclusion was reached by way of restrictive interpretation of the term “deprivation”. Previous case law establishes a set of criteria to be used when deciding if an infringement on the physical liberty to move from place to place constitutes a deprivation of this liberty, or merely a restriction upon it. These criteria were upheld in Austin, but were found to give room for taking into account the context and circumstances in which the police cordon was used. The previous view of the Court that the grounds justifying deprivations of liberty listed in Article 5 (1) (a-f) are exhaustive, was also upheld.
In this article the starting point is the close relationship between national police law regarding the maintenance of security and public order on one hand, and the principle of necessity on the other. It is emphasised that “necessity”-based norms in national police law can make police measures directed against innocent third parties legal, deprivations of liberty included, but that this possibility would have been absent in Article 5 (1) of the Convention without the aforementioned restrictive interpretation of the term “deprivation”. An attempt is made to show that this interpretation is in fact based on central elements of the principle of necessity. Furthermore, it is attempted to show that the restrictive interpretation can be seen as a reflection of the need acknowledged in national police law, as well as in other articles of the Convention, to direct police measures against innocent third parties
Uniform og marsjstøvler eller lilla skjerf og fotformsko?: Familie- og statusorienterte motivers betydning for politi- og barnevernspedagogstudenters utdanningsvalg
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI denne oppgaven undersøker forfatteren i hvilken grad det er slik at myten om henholdsvis politi- og barnevernspedagoger kan sies å ha forankring i virkeligheten. Barnevernspedagogen assosieres ofte med den myke, familieorienterte profesjonsutøveren mens politiet assosieres som en slags motpol til dette. Det er flere undersøkelser som har forsøkt å forklare hva som motiverer for å begynne på henholdsvis politi- og barnevernspedagogutdanningen. Flere av undersøkelsene har benyttet samme datamateriale som er benyttet i denne oppgaven. Allikevel har ingen tidligere undersøkelser sammenlignet politi- og barnevernspedagogstudenter, og ingen har undersøkt familie- og statusorientering. For å finne ut om myten har forankring i virkeligheten har forfatteren målt studentgruppene på det han har kalt familie- og statusorienterte motiver, og undersøkt om det er slik at barnevernspedagogstudentene skårer høyere på familieorienterte motiver, og om politistudentene skårer høyere på statusorienterte motiver. Oppgavens teoretiske perspektiv er teorier om utdanningsvalg og hva som kan forklare studievalg. Det er naturligvis flere faktorer som påvirker utdanningsvalg, men noen faktorer er viktigere enn andre. Sosial tilhørighet og foreldres yrkesvalg har særlig stor påvirkningskraft, men faktorer som oppleves som gunstige for individet har også betydelig verdi. Oppgavens datamateriale er hentet fra studentundersøkelsene StudData og Recpol. 216 barnevernspedagoger og 584 politistudenter besvarte spørreundersøkelsen. Studentene er relativt forskjellige med hensyn til oppvekststed, tidligere arbeids- og yrkeserfaring, familiesituasjon og foreldrenes utdanningsnivå. Selv om det er stor intern variasjon i begge studentgruppene, er det allikevel forskjeller mellom gruppen. I oppgaven vises det at det er en svak tendens til at myten om de to gruppene har forankring i virkeligheten; barnevernspedagoger var litt mer familieorienterte enn politistudentene, mens politistudentene var litt mer statusorienterte enn barnevernspedagogstudentene
Forskningsetisk veileder for Politihøgskolen
Get PDFFORORD til 1. utgave 2008:
En forskningsetisk veileder vil alltid være et levende dokument som fortløpende må ajourføres og endres i samsvar med utviklingen og erfaringene på forskningsfeltet. Denne første versjon av Forskningsetisk veileder er likevel i utpreget grad av foreløpig karakter. Når den utgis i denne versjon er det først og fremst for å fylle det behov Politihøgskolens masterstudenter har for en veileder som særskilt adresserer de spørsmål som aktualiseres ved forskning på det polisiære fagområdet og som i stor grad utføres av personer som også innehar politistillinger.
Planen er at veilederen i løpet av 2008 skal bygges ut og revideres slik at den også vil gi verdifull veiledning for Politihøgskolens doktorgradsstipendiater og faste forskerstab.
I sin nåværende form er veilederen utarbeidet av professorene Tore Bjørgo og Tor-Geir Myhrer, men i nært samarbeid med medlemmene Politihøgskolens forskningsetiske utvalg. Mangler, uklarheter eller andre synspunkter på veilederen bes meddelt oss.
FORORD til 2. utgave 2015:
Det er gjort noen mindre endringer i forhold til første utgave fra 2008. Basert på erfaringer fra masterstudiet ved Politihøgskolen er det gjort noen tilføyelser i pkt. 2.2. og 2.5. I kapittel 5 er det gjort endringer foranlediget av at Forskningsetisk utvalg ved Politihøgskolen ikke lenger eksisterer, og i pkt. 5.5. er lovhenvisningene endret som en følge av at politiregisterloven trådte i kraft 1. juli 2014.publishedVersio