PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Verdibevisst politiledelse: En analyse av politileders verditenkning i et verdibasert ledelsesperspektiv
Artikkelen søker å belyse hvordan man kan forstå og analysere verdiene som
opererer i politiorganisasjonen. Med utgangspunkt i noen politilederes
verditenkning blir deres verdier knyttet opp mot sentrale begrep innenfor
ledelsesverktøyet verdibasert ledelse. På denne måten synliggjør artikkelen
hvordan bevisstgjøring på verdier kan skje. Gjennom større kunnskap om
verdienes betydning og hvordan de er organisert, vil ledere kunne bli bevisste
på hvilke verdier som er styrende i organisasjonen, hvilke verdier som står over
andre verdier, og om verdiene i kulturen samsvarer med organisasjonsverdiene.
Ledere vil også kunne bli bevisst på egne verdier, hvilke verdier som bør
endres, og hvilken betydning verdier har for lederrollen
Nærpolitireformen: En språkreform?
Dette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.
Artikkelen er hentet fra Politiforum på nett 13. mai 2015.Politiet skal reformeres. I ordet «reform» ligger en lovnad om noe nytt, en omdanning eller forandring til noe bedre. Hva er nytt ved Nærpolitireformen
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: En oversikt og noen kritiske merknader
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er nye tiltak som kan gi strafferettspleien et bredere spekter av reaksjoner overfor de unge lovbryterne. Det er positivt at lovgiveren prøver ut nye reaksjonsformer overfor denne gruppen. Det er imidlertid flere problematiske sider ved ungdomsstraffen.
For det første er det et kompliserende element at ungdomsstraff også skal kunne erstatte samfunnsstraff, som i utgangspunktet er en mildere reaksjon, uten at dommeren – eller siktede – har sikker kunnskap om hva som kan bli innholdet i ungdomsstraffen.
Dermed vil siktede ved å samtykke til ungdomsstraff også fraskrive seg sin mulighet til å få samfunnsstraff dersom ungdomsstraffen blir for tung. Slik jeg ser det, burde dommeren, der saken sendes tilbake til domstolen på grunn av brudd, ha adgang til å velge reaksjoner fra hele spekteret, som ved den første pådømmelsen
– altså også å omgjøre dommen til samfunnsstraff.87
For det andre kan vilkåret om bosted i Norge føre til forskjellsbehandling i disfavør av barn som ikke har en fast tilknytning her.
For det tredje er det overraskende at siktede ikke kan påklage vedtak eller vilkår under straffegjennomføringen, og at man i forarbeidene antar at en slik klage ville vise liten motivasjon. I samfunnslivet ellers anses borgernes adgang til å klage over avgjørelser som en viktig side av rettssikkerheten.
Man kan dermed spørre seg om ønsket om å finne en konstruktiv reaksjon har ført til at lovgiveren har latt alminnelige krav til rettssikkerhet vike når lovbryteren er et barn
Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. (Norwegian research on the prevention of radicalisation and violent extremism: A status of knowledge)
Engelsk sammendrag: This report provides an overview of Norwegian research on radicalisation and violent extremism, with an emphasis on knowledge about processes leading towards radicalization, extremism and terrorism, and how such processes can be prevented and countered. The main objective has been to identify the studies which can provide the most relevant knowledge to those whose task it is to prevent radicalization and violent extremism.
This summary will address research on right-wing extremism, left-wing extremism, militant Islamism and foreign fighters, and terrorism more in general. The report will also provide a brief overview of relevant research in Denmark and Sweden as well as pointing out some of the leading European centers of research in this field.
A main purpose for this overview of research is to identify holes of knowledge – areas and topics where research-based knowledge is lacking or is outdated, and where there is a need for new research.For english - see separat file.
Engelsk utgave i egen fil.Rapporten gir en oversikt over hva som finnes av norsk forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme, med særlig henblikk på kunnskap om prosesser som leder til radikalisering, ekstremisme og terrorisme, og hvordan slike prosesser kan motvirkes eller forebygges. Målet har vært å finne frem til de studiene som kan gi mest relevant kunnskap til de som skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Oversikten tar for seg forskning om høyreekstremisme, venstreekstremisme, militant islamisme og fremmedkrigere og terrorisme mer generelt. Rapporten gir også et sveip over relevant forskning i Danmark og Sverige, og noen sentrale europeiske forskningsmiljøer. Et av siktemålene med denne kunnskapsoversikten har vært å identifisere kunnskapshull – områder og temaer hvor forskningsbasert kunnskap mangler eller er utdatert, og hvor det er behov for ny forskning
Police leadership development: Intentions and critical success-factors
The Norwegian Police Service (NPS) have been heavily criticized after the
22 July 2011 terror attacks at Utøya and in Oslo. One of the evaluation
reports stated three shortcomings in the NPS: culture, attitudes and
leadership. Management and leadership in the NPS needs to be improved
and strengthened, and this shall take place among other things, with the
help of a policy document on Civil Service Leadership, elaborated into a
manifest called Plattform for medarbeiderskap (Platform of Employeeship
for the NPS). The policy document pertains to how the public sector in
general ought to be managed, and the document is based on leadership
research and is in accordance with mainstream management theory. The
idea of formulating a principle of management that would characterize
the classical contributions is also evident in this document. This paper
addresses two problems: How can value-based police leadership skills
be operationalized and measured, and what are the key critical factors
in transferring value-based police leadership principles into improved
leadership practices
Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid: En studie av forventninger og praksis
Masteroppgave i politivitenskapI oppgaven blir politiets kriminalitetsforebyggende arbeid satt under lupen. Forfatteren spør: Hvordan kan Politihøgskolen bedre bidra til at politiet oppfyller myndighetenes forventninger om kriminalitetsforebygging? Spørsmålet besvares gjennom dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med politistudenter i sitt praksisår. Undersøkelsen peker på 3 dimensjoner i forbindelse med politiets kriminalitetsforebyggende politiarbeid. (1) Den politiske dimensjonen - lover, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategiplaner og instrukser. En studie av disse viser at myndighetene ønsker at politiet skal prioritere kriminalitetsforebygging, at de legger tydelige føringer for hvordan politiet skal drive forebygging, og at dette er en oppgave for alle politifolk. Forebygging er videre en generalistoppgave som skal utøves gjennom problemorientert politiarbeid i nært samarbeid med andre etater og virksomheter i samfunnet (nærpoliti/lokalorientert politiarbeid). I tillegg skal politiet bruke personorientert og situasjonell forebygging. Myndighetene mener dessuten at det å etterforske og få pådømt straffesaker er viktig og god forebygging – noe de begrunner ut i fra straffens allmennpreventive og individualpreventive funksjon. (2) I den vitenskapelige dimensjonen settes myndighetens valg av strategier under lupen. Hva er det vitenskapelige grunnlaget for strategiene? Hvordan er det tenkt at politiet skal jobbe innenfor de forskjellige strategiene? Her viser det seg at strategiene innbyrdes er ganske forskjellige i både forståelse av årsaker til kriminalitet og derved også hvordan forebygge kriminalitet. (3) Den praktiske dimensjonen undersøkes gjennom kvalitative intervjuer med 10 politihøgskolestudenter i siste del av deres praksisår. Det viser seg at studentene har lav bevissthet rundt kriminalitetsforebyggende politiarbeid. De har en forståelse for, og bruker, det rettshåndhevende politiarbeidet via etterforskning – noe de ser på som forebyggende politiarbeid. Samtidig er de positive til forebygging, og synes det er interessant de gangene de har vært med på noe de oppfatter som forebygging. Intervjuene indikerer også at det som defineres som forebygging (altså ikke etterforskning) ofte gjøres av noen spesielt interesserte ildsjeler. I motsetning til myndighetenes ønske om at kriminalitetsforebygging skal drives av alle politifolk, viser det seg altså at forebygging mange steder er en spesialistoppgave. Fordi Politihøgskolen (PHS) har monopol på politiutdanningen i Norge undersøker også forfatteren hvordan PHS ivaretar utdanningen i kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Forebygging kom inn i undervisningen ved opprettelsen av høgskolen i 1992 og har fram til 2014 vært et fag som har blitt introdusert i praksisåret, og undervist i utdanningens tredje studieår. Undersøkelsen viser at faget «kriminalitetsforebyggende politiarbeid» befinner seg i spennet mellom politikk, vitenskap og praksis
[Anmeldelse av: "Fra det evige politi til prosjektpoliti: En kamp om position og ideologi"]
Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Anmeldelse av Mikkel Jarle Christensen sin bok "Fra det evige politi til prosjektpoliti: En kamp om position og ideologi"
Tracking the trafficker?: A qualitative study of the investigation of trafficking in human beings in Norway
Masteroppgave i politivitenskapTrafficking in human beings (THB) is a vast global problem where the cynic exploitation of fellow human beings is limited only by the exploiter’s creativity and cruelty. This paper looks upon the phenomena of THB from a law enforcement perspective, thus defining and problematizing it as a crime against humanity and a crime against international and national laws. Consequently, understanding the complexity of the crime enables the investigator and prosecutor to better conduct criminal investigations to uncover, prevent and prosecute the crime of THB.
Norway is a recipient country, and to some extent also a transit country, which means that the victims of THB in Norway are mostly from foreign countries. However, the numbers on THB are not reliable when it comes to describing the reality of victims that have yet to be identified by Norwegian authorities. Thus, the majority of THB-cases reported, investigated and receiving convictions, are THB for sexual exploitation. Trafficking for other types of exploitation is widely underreported. At the same time, research on the field of trafficking in Norway has focused mainly on sexual exploitation. However, this paper does not distinguish between the different types of exploitation. Rather, it focuses on how the police investigate the phenomena in order to be able to prosecute the traffickers.
As such, this paper is based on a qualitative study where police investigators and police prosecutors from 8 different police districts in Norway have been interviewed about their knowledge and experience in investigating cases of THB. The study aims to answer the following approach to the research topic: Tracking the Trafficker? A qualitative study of the investigation of trafficking in human beings in Norway.
The research findings suggest that there is a severe lack of competency in THB in general in the Norwegian police and that this affects the outcome of THB-‐cases in several ways. The police does not initiate THB-cases themselves, rather they are to a large extent recipients of information from others – especially the victim. This leads to a highly victim-‐oriented approach to the investigation, placing much responsibility on the victim to provide the investigation with sufficient information to identify the trafficker or other important part of the exploitation they have been exposed to. Furthermore, the victim itself is considered a great challenge in the investigation of THB‐cases. The findings also indicate that the organisational structure of the police districts, combined with how THB is prioritized with regard to resources and personnel, may have some affect as to how the investigation is conducted in the different police districts
Arresting a Struggling Subject; Does the Forthcoming Police Officers Physical Fitness have an Impact on the Outcome?
-Handling a struggling subject has been pointed out as one of the maximal physical exertions of police work. However, the relationship between general physical fitness and the ability to manage an intractable subject is only scarcely examined. Therefore, the main purpose of this study was to examine how general physical fitness correlates with the forthcoming police officers’ ability to handle in a simulated arrest handling test. Nineteen male police students voluntarily agreed to participate. Four physical tests were conducted (bench press, counter movement jump, hang ups and 3000 meter running test). Scores from these tests were converted into a physical test index (physical index). Further, a simulation of handling a struggling subject during arrest was conducted. The simulation contained two takedown tests and two self-defense tests. Scores from the arresting simulation tests were also aggregated in a performance score index (arrest index). Later, the two indexes were correlated. We found a large correlation 0.547 (p<0.05) between the physical index and the arrest index. We also found that age was largely and moderately correlated to the physical index (p<0.05) and the arrest index (p<0.1), respectively. Although the police officers handling of a struggling subject during arrest involves a skill component related to the executing of diverse impact methods, our findings clearly show that it is also about some form of physical capability. The present study therefore highlights the importance of physical fitness within the police force