PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Theory or practice? : Perspectives on police education and police work
Get PDFThis article explores interview data taken from a study of Norwegian police training, and discusses whether police education is perceived as providing a relevant and sufficient platform for performing police work. Since the police have monopoly status when it comes to the general use of physical force, the police practice appears boundless. How should police education be directed towards covering such a diverse and complex role? The article will demonstrate how differently police officers assess police education. The interview data will display both ideological differences with regard to how policing is viewed as well as highly different expectations of police education. There is a contradiction in the fact that the police districts expect a finished product, in terms of professional autonomous police officers from the Police College, but the Police College will hardly be able to meet such an expectation. Through the notion of “practice theory” the article will challenge the traditional distinction between ‘theory’ and ‘practice’ by conceptualizing the relationship between education and practice
[Anmeldelse av "Politikultur: Identitet, makt og forandring i politiet"]
No full textNordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/01Anmeldelse av Stig O. Johannessen sin bok "Politikultur: Identitet, makt og forandring i politiet"
Sikring av sentrale myndighetsinstitusjoner i et utvalg land: Rollefordeling mellom politi og annet sikkerhetspersonell i Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige
Get PDFRapporten omhandler rollefordeling mellom politi og annet sikkerhetspersonell ved objektsikring av sentrale myndighetsinstitusjoner i et utvalg land, samt generelle betraktninger. I utlandet synes rollefordelingen mellom politi og vaktpersonell avklart. I Storbritannia, Tyskland og Danmark står politimonopolet sterkt, mens Sverige har en modell med «skyddsvakter». I Norge utføres objektsikring av vakter og vektere. Spørsmålet er om dagens trusselbilde tilsier at politiet i større grad bør bidra på dette området, for å få på plass en reell reaksjonskapasitet overfor tunge trusselaktører (se fullstendig sammendrag i rapporten)
Sikkerhetsrådgivning: Norske myndigheters sikkerhetsrådgivning overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapOppgavens tema er sikkerhetsrådgivning – et tema som er lite behandlet i faglitteraturen, og et begrep som ikke har en bestemt definisjon. Forfatteren har derfor utviklet følgende definisjon for denne oppgaven: Sikkerhetsrådgivning er råd og/eller informasjon som gis i den hensikt å bedre virksomheters (kontinuerlige) sikringsarbeid for slik og best mulig å kunne forebygge og/eller håndtere tilsiktede uønskede hendelser fra personer eller grupper. Denne sikkerhetsrådgivningen kan sies å ha to spor: 1) forebyggende råd, og 2) spesifikke råd knyttet mot sak eller hendelser. Sikkerhetsrådgivning er en del av det en kan kalle samfunnssikkerhetsfeltet. Det er et tverrfaglig felt og det benyttes ulike metoder. Rådgivningen jeg undersøker er security-rettet - tilsiktede uønskede hendelser - det som på norsk kan kalles sikring.
Oppgaven er bygget opp som en casestudie av sikkerhetsrådgivningen som utøves av norske myndigheter overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet. Det er benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. I oppgaven drøftes fire problemstillinger: (1) hvordan norske myndigheter bedriver sikkerhetsrådgivning overfor store norske bedrifter, (2) i hvilken grad det er kontakt mellom aktørene, hvorfor de samarbeider, hvilken type kontakt de har, og hvor hyppig kontakten er, (3) hvorvidt noen aktører samarbeider mer enn andre, og hvorfor det eventuelt er slik, (4) om det, på bakgrunn av fem alvorlige hendelser, er mulig å se endringer i sikkerhetsrådgivningen og dialogen mellom myndighetene og bedrifter.
Oppgaven gir et bilde av hvordan sikkerhetsrådgivning utøves fra norske myndigheter overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet – et tema som har blitt aktualisert i etterkant av terrorangrepet mot olje- og gassanlegget i In Amenas. Vertslandet har ansvaret for sikkerheten på eget territorium, mens bedriftene har ansvar for sine ansatte i henhold til norsk lovgivning. Gjennom velfungerende sikkerhetsrådgivning, som er en hensiktsmessig metode for informasjonsutveksling, kan norske myndigheter gi sikkerhetsråd og dele informasjon, og slik bidra til bedriftenes sikringsarbeid. En samordnet sikkerhetsrådgivning, med én ansvarlig og/eller koordinerende myndighet, kan fange opp flere av utfordringene som fremkommer i datamateriale. Viktigheten av og utfordringer knyttet til samarbeid og samordning er påpekt i flere offentlige dokumenter (NOU, St.meld.), evalueringsrapporter, samt påpekt innen den sivile beredskapen (se fullstendig sammendrag i oppgaven)
DNA-bevis i retten: De profesjonelle aktørene i rettsvesenets erfaringer og oppfatninger
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Denne artikkelen bygger på en spørreundersøkelse besvart av rettsvesenets profesjonelle aktører; politi, påtalemyndighet, dommere/dommerfullmektiger og forsvars-/bistandsadvokater. Artikkelen belyser og analyserer disse aktørenes erfaringer og oppfatninger av ulike momenter knyttet til DNA-bevis i retten. Funnene viser at de fleste respondenter mener at behandlingen av DNA-bevis i retten er grundig og flere respondenter er enige enn uenige i at mer bruk av sakkyndige i retten vil bedre beslutningsgrunnlaget for dommerne. En stor overvekt av respondentene opplever ikke at det forekommer noen CSI-effekt i norske rettssaler. Det er også jevnt over en tiltro til at DNA-bevis har betydning for utfallet i saker samt at det bidrar til flere domfellelser – også riktigere domfellelser ved at DNA bidrar til å øke rettssikkerheten. Politi og påtalemyndigheten er gjennomgående mer positive til DNA enn dommere og forsvarsadvokater, og dommere er gjennomgående mer positive enn forsvarsadvokater
Norwegian police students' attitudes towards armament
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Whether the police should routinely carry firearms is an ongoing debate in Norway. Although the police can carry weapons under special circumstances, the normal situation for the police in Norway is to store firearms in sealed cases in the police cars until armament orders are given by the police chief. In the present study, we examine attitudes towards routine police armament among Norwegian police students. First, we investigate the distribution of these attitudes among the students, and then we study possible factors influencing their views on the matter. Specifically, we ask how gender, educational background, career plans and perceptions of police work influence their attitudes about armament. Our study is based on survey data from the research project Recruitment, Education and Careers in the Police (RECPOL). Our sample included one cohort of students from the Norwegian Police University College graduating in 2013 (N = 513). Students were divided on the armament question, with roughly one third in favour of armament, one third against and one third undecided. The results of multinomial logistic regression analyses show that men are more likely than women to be in favour of armament, rather than being against. However, the gender difference is largely explained by differences in career plans and perceptions of the police role. Students who foresee a police career in patrol work and have an autonomous, non-legalistic perception of the police role are more likely to prefer armament. Previous education does not seem to influence students’ opinion on this issue
«... dø om så det gjelder»?: De rettslige rammer for den individuelle handleplikten ved farlige politioperasjoner
Get PDFNordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/01The terrorist attack in Norway on 22.July 2011 actualizes many questions. One is to what extent the State to uphold the fundamental right to life in ECHR art. 2, can expect police officers to put their own lives at risk in order to protect the citizens. If it can be done without special danger or sacrifice, every citizen has a duty according to his ability to help any person whose life is in imminent danger. Can more be expected from the police? The more instantaneous and effective actions expected from the police, less protection will be given to the life of the police officers. It follows that protecting the life of the police officer may be detrimental to the protection of the public. Handling “shooting in progress”-incidents does not exceed what follows from being an employee in the police force. However, the duty to act is not a static commodity in the eyes of the ECHR art. 2. For the question of how directly and effectively and thus hazardous it will be prudent to apprehend the perpetrator, key factors will be the quality of the information in real time and the level of the training and experience of the available officers. More must be expected from the specialist police team than from a sole inexperienced officer. But the key standard will always be: The risk must be justifiable, meaning that the action taken by the police must have a reasonable possibility to succeed
Soloterrorisme: En konseptuell forståelse
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapDenne masteravhandlingen er en kvalitativ eksplorerende studie som tar for seg primær-, sekundær- og tertiærlitteratur knyttet til enkeltindivider som begår terrorhandlinger. Studien tar utgangspunkt i å se på opphav, historikk, bruk og begrepsinnhold på ulike termer som benyttes til å beskrive fenomenet; deriblant «lone wolf»-terrorisme, «soloterrorisme» og «lone actor»-terrorisme. For å skape en bredere konseptuell forståelse, har det også vært nødvendig med en grundig gjennomgang av den taktiske tilnærmingen «lederløs motstand». Det er et poeng i oppgaven å skape bevissthet rundt forskjellen mellom termer/begrepsinnhold utviklet av terrorister eller ideologiske aktivister, og termer/begrepsinnhold utviklet av forskere eller analytikere. Litteraturgjennomgangen ga tydelige indikasjoner på at det eksisterer begrepsmessige uklarheter og forvirringer i den akademiske litteraturen som omhandler terrorhandlinger utført av enkeltindivider. Gjennom en komparativ analyse identifiseres flere elementer som kan bidra til de begrepsmessige uklarhetene, for eksempel en persons radikaliseringsprosess eller knytning til etablerte terroristgrupper eller - organisasjoner. Det er funnet argumenter for at én enkelt definisjon ikke er tilstrekkelig eller hensiktsmessig for å forklare fenomenet fullt ut, og at det derfor er behov for å etablere et begrepssystem med underkategorier som gjør det mulig å systematisere kunnskap mer differensiert.
Hovedresultatet i masteravhandlingen er utviklingen av et generisk begrepssystem i flere nivåer og ulike kategorier, fristilt fra de elementene som bidrar til begrepsmessige uklarheter. Begrepssystemet er en hybrid av egenutviklede termer og definisjoner, samt kategorier utviklet av andre. Definisjonen på «soloterrorisme» er ment å skille terrorhendelser utført av ett enkeltindivid fra terrorhendelser begått av flere personer i samarbeid. Underkategoriene «gruppetilskrevet soloterrorisme», «bevegelsestilskrevet terrorisme» og «idiosynkratisk terrorisme» er ment å bidra til en mer nyansert beskrivelse av ulike former for soloterrorisme. De egenutviklede termene og definisjonene er som følger:
(1) Soloterrorisme: De tilfeller der en enkelt person gjennomfører eller har som målsetning å gjennomføre en terrorhandling, og hvor personen er alene om terrorforsettet knyttet til de planleggende, forberedende og utøvende handlingene.
(2) Gruppetilskrevet soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, hvor gjerningspersonens forsett har utspring i et idelogisk fellesskap og handlingen tilskrives en spesifikk gruppe eller organisasjon.
(3) Bevegelsestilskrevet soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, hvor gjerningspersonens forsett har utspring i et idelogisk fellesskap, men hvor handlingen ikke tilskrives en spesifikk gruppe eller organisasjon.
(4) Idiosynkratisk soloterrorisme: En terrorhandling utført av en soloterrorist, og hvor gjerningspersonens forsett har utspring i en individuelt utviklet ideologi.
Masteravhandlingen diskuterer og plasserer to konkrete eksempler i hver underkategori. Eksemplene er brukt for å utdype og tydeliggjøre innholdet i definisjonene og underkategoriene, samt illustrere hvordan inndelingskriteriene i det generiske begrepssystemet brukes for å plassere en terrorhandling i en spesifikk kategori. Avhandlingen har ikke hatt som formål å identifisere felles karakteristika på soloterrorister eller indikatorer som kan bidra til å identifisere potensielle soloterrorister. Masteravhandlingen og begrepssystemet bør derfor anses som et mulig utgangspunkt for videre forskning på detaljnivå
Overgrep mot eldre i nære relasjoner og politiets rolle
Get PDFOver the past decades, domestic violence, violence against women and child abuse has received much attention, both in the media, in political discourse and in social research. Abuse of the elderly however, arouses limited interest. Both in government action against domestic violence and in police guidance manuals the elderly receive little attention. Regarding abuse in close and familial relationships many of the same problems arise for the elderly as for younger people. The pain associated with being pestered and bothered over time by someone close to you is probably not so different across the various age groups. The older part of the population seems however to be particularly vulnerable to abusive relationships – taking age, health, and dependency on assistance into consideration. The ability to secede and reestablish decreases with increasing age. The elderly are also often dependent on help from the abuser. In addition, the elderly are exposed to abuse from their own children and grandchildren. For many victims it is almost impossible to detach oneself from the relationship with one's own children, and in general it is probably more difficult than detachment from one's own spouse. Ties to children are particularly strong. This is probably a central reason why abuse of the elderly is one of the most hidden and difficult forms of violence in the population
Hva kan forklare veksten i bevæpningsordrer i politiet?
No full textMasteroppgave i politivitenskapUndersøkelsen i denne oppgaven har funnet at økningen i bevæpningsordrer kan forklares på seks måter: (1) Politihøgskolens operative konsept overfor person bevæpnet med kniv vurderes å være det viktigste bidraget til den økte bevæpningsfrekvensen i politiet. (2) Politiet ser ut til å håndtere langt flere mennesker med kombinerte rus- og psykiatrilidelser, enn tidligere. (3) Politiet synes å ha en lavere aksept for risiko enn tidligere og kniv vurderes farlig våpen i større grad enn tidligere. (4) Alvorlige men sjeldne enkelthendelser har påvirket politiets taktiske konsepter og økt fokuset på handlekraft og gitt bedre verneutstyr, maktmidler og skytevåpen. (5) Erfaringslæring, legalitetskontroll og intern kontroll i politiet har vært lavt prioritert. Samhandling mellom POD og PHS om temaet bevæpning, har vært nesten fraværende. (6) Antallet VIP oppdrag viste en markant økning. Dette er oppdrag hvor politiet bevæpner seg i et forebyggende perspektiv (Les hele sammendraget i rapporten)