PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Transforming cowboy masculinity into appropriate masculinity
Get PDFCriminological enquiry commonly overlooks the gendered aspects of the social control of men. By studying a protective school for boys with a gender perspective, I have found that controlling boys to a great extent means controlling masculinity. In my study, I have analysed empirical material from Foldin protective school (1953–1970). Through an analysis of the narratives about the boys employed by the school and other social support and control systems, I aim to uncover the masculinity discourses that shaped the school’s work. Is a well-documented fact in criminology that those who are registered as criminals and subjected to social control in the form of court orders and custody by the child welfare services, predominantly are working class boys (Willis 1977, Christie 1982, Mattsson 2005). My analysis of Foldin’s effort to form a proper boy is therefore also an analysis of a class-specific masculinity discourse
If it works there, will it work here?: The effect of a multi-component responsible beverage service (RBS) programme on violence in Oslo
No full textBackground: The Stockholm Prevents Alcohol and Drug Problems (STAD) programme has been regarded as one of the most successful programmes to date, in reducing alcohol-related violence. This multicomponent Responsible Beverage Service (RBS) programme was implemented in Stockholm, Sweden, and has been documented to be extremely effective in reducing alcohol-related nightlife violence. The SALUTT programme in Oslo, Norway was carefully modelled on the STAD project.
Aim: We investigate whether the results from STAD were replicated in the SALUTT intervention.
Design: Using geocoded data, the level of violence in the intervention area was compared with different control areas before and after the intervention.
Statistics: Autoregressive moving average models (ARIMA).
Findings: The SALUTT programme had no statistically significant effect on violence. However, the level of violence in the different potential control areas of Oslo fluctuated without a clear common trend. Hence, it was difficult to establish proper control areas.
Conclusions: The results from the Swedish STAD-intervention were not replicated in Oslo. Successful interventions are not necessarily replicated in other contexts, and the current literature does not shed sufficient light on the conditions under which such interventions actually work. Moreover, more attention should be devoted to the identification of adequate control areas in future research
Utmåling og gjennomføring av straff: Utvalgte artikler fra tre festskrifter
No full textI 2015 og 2016 ble det utgitt flere festskrifter og jubileumsskrifter. Dette heftet av Tidsskrift for strafferett inneholder utvalgte artikler som er konsentrert om utmåling eller gjennomføring av straff:
(1)Lov, sannhet, rett. Norges Høyesterett 200 år. Redigert av Tore Schei, Jens Edvin A. Skoghøy og Toril M. Øie. Universitetsforlaget, Oslo 2015.
(2)Rettsavklaring og rettsutvikling. Festskrift til Tore Schei. Redigert av Magnus Matningsdal, Jens Edvin A. Skoghøy og Toril M. Øie. Universitetsforlaget, Oslo 2016.
(3)Lov, liv og lære. Festskrift til Inge Lorange Backer. Redigert av Hans Christian Bugge, Hilde Indreberg, Aslak Syse og Arnulf Tverberg. Universitetsforlaget, Oslo 2016
Islamic State in Iraq and the Levant (ISIL) og sosiale medier
No full textMasteroppgave i politivitenskapHovedtemaet i oppgaven er terrororganisasjonen Islamic State in Iraq and the Levant (ISIL) og deres bruk av sosiale medier. I tillegg redegjøres det for hvem ISIL er, hvordan organisasjonen oppsto i sin nåværende form, og hvordan den opererer.
ISIL har en godt utbygget kommunikasjonsenhet, som drives av profesjonelle medarbeidere. De har en egen kommunikasjonsstrategi som de følger opp i praksis med mye bruk av film og bilder – blant annet via sosiale medier. Satsning på sosiale medier er sammensatt. Den dreier seg på den ene siden om å kommunisere en visjon om kalifatet og maktposisjonering – på den andre siden om rekruttering og å spre frykt, propaganda og provokasjon.
Kjerneområdene til ISIL er i Syria og Irak, men deres virksomhet påvirker samfunnet både lokalt i kjerneområdene og i verdenssamfunnet. To av de største følgene er flyktningestrømmen til andre deler av verden, spesielt Europa, samt rekruttering av fremmedkrigere. I oppgaven ser forfatteren nærmere på hvordan disse to forholdene påvirker det norske samfunnet.
Det økte antall flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av 2015 har medført utfordringer knyttet til blant annet registrering av asylsøkere, kontroll over yttergrensen for Schengen-området i nord, mottak, enslige mindreårige, helsetilbud, språktrening og tolketilbud. Rekruttering av fremmedkrigere og økning av ekstremisme har ført til at regjerningen har utarbeidet en egen handlingsplan for dette, som følges opp innen mange ulike departement. Tilstrømning av nye fremmedkrigere tyder på en langvarig konflikt i kjerneområdene, og det finnes ingen enkelt løsning på utfordringene
Hvorfor velger politistudentene å bli politi?: Om verdier, idealer og et trygt samfunn
Get PDFNordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01What motivates young people to become police officers? This article is based
on a qualitative study of newly recruited police students at the Norwegian
Police University College in Bodø. From the interview data, the article presents
four findings regarding what motivates students to become police officers.
These findings show that the choice of occupation is related to the students
lived experiences, relationships, attachments, ideals, and values. Analysis of
the students lived experiences demonstrates a connection between the students’
upbringing, environment, and their personal and professional ambitions. We
discuss these findings from the perspective of virtue ethics, and other recent
studies of police students. Finally, we show why virtue ethics is relevant for
police work, and suggest how to implement this approach. This topic is one we
believe should receive more attention and emphasis in police science and
education
Anmeldelser av politiets maktbruk: Er politiet selv ansvarlig for borgernes mistillit og manglende samarbeidsvilje
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapMasteroppgaven handler om politiets maktbruk, adferd og kommunikasjon. Det er lagt til grunn en forståelse av at anmeldelsene mot politiet er et uttrykk for mistillit. Undersøkelsen er motivert av et ønske om å finne ut om det er forhold ved politiets tjenesteutøvelse som har utløst at borgerne velger å anmelde ulovlig maktbruk, uttrykt ved problemstillingen: «Er det noe ved politiets maktbruk, adferd og kommunikasjon som skaper mistillit, og/eller er det forhold ved kontekst eller de fornærmede som gir seg utslag i manglende samarbeidsvilje og etterfølgende anmeldelser av politiets handlemåte».
Forfatteren har gjennomgått alle straffesaker som ble påtaleavgjort i 2013 av Spesialenheten for politisaker, med påstander om ulovlig bruk av makt. Det er foretatt en kvantitativ innholdsanalyse av 114 påtalevedtak og 300 partsforklaringer. Observasjoner er drøftet og vurdert i forhold til teori om «Procedural Justice», sammenholdt med verdiene som kommer til uttrykk i politiinstruksen § 5-2 og politiloven § 6, hvor det stilles krav til politiets adferd. Dersom politiet har opptrådt på en prosessuelt rettferdig måte, skulle man forvente at de fornærmede var villige til å etterkomme politiets avgjørelser.
De som blir anmeldt er mannlige politibetjenter med en gjennomsnittsalder på 35 år, som da har 10 års erfaring etter Politihøgskolen. Hele 85 % av de fornærmede har ikke vært villige til å etterkomme politiets pålegg og 74 % av dem har satt seg fysisk til motverge.
Det er ikke entydig konkludert med at politiet selv er ansvarlige for manglende samarbeidsvilje og uttrykt mistillit hos borgerne. Masteroppgaven stilles det spørsmål ved om anmeldelsene kan ha sammenheng med kjønnsrelatert adferd, kulturelle forskjeller 5 mellom politidistriktene, manglende systemer for erfaringsoverføring og manglende ferdigheter/kunnskap om arrestasjonsteknikk.
Det tas forbehold om kvaliteten på målingene hva gjelder høflig adferd og kommunikasjon, da sett hen til de krav som stilles i politiinstruksen § 5-2. Videre er det sannsynlig at de fornærmede kan være motivert av at de selv er anmeldt i en politisak. Når egne funn holdes opp mot annen forskning på politiets adferd og kommunikasjon jf. Granèr (2004), Finstad (2000) og Lagestad (2010), er det likevel mye som tyder på en manglende bevissthet i forhold til betydningen av prosessuelt rettferdig dialog og konfliktdempende strategier.
Politiet er i gang med en omorganisering som kan medføre større sosial og geografisk distanse til borgerne. I lys av egne observasjoner er det av stor interesse om Politidirektoratet, politidistriktene og polititjenestemenn har en strategi for å opprettholde tillit og sikre borgernes samarbeidsvilje i fremtiden
Hemmeligholdets makt: Hvordan konstruerer hemmelighold samarbeidspraksis mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Den Kongelige politieskorte?
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Den Kongelige politieskorte (DKP), er gradert informasjon et gjennomgripende tema. I denne masteroppgaven viser Støylens undersøkelser at til tross for i all hovedsak like arbeidsoppgaver og tilsvarende alvorlige konsekvenser ved svikt på ett eller annet punkt i utførelsen, lider DKP av mangelfull tilgang og nærhet til den oppdaterte etterretningsinformasjonen som PSTs egen livvakttjeneste (LVPST) har tilgang til. Dagens organisering av politiets livvakttjeneste, legger forholdene til rette for en lite hensiktsmessig praksis for hvordan hemmelig informasjon deles og nyttiggjøres mellom de to organisasjonene. PST er formelt definert som en hemmelig tjeneste, mens DKP ikke er det. Dette legger klare føringer på hva PST kan og vil dele av informasjon med DKP som en ekstern aktør. Støylen viser også til at DKP har en ugunstig fysisk plassering ved Det Kongelige slott. Avstanden fra PST-bygget, gjør utvekslingen av graderte dokumenter upraktisk og tidkrevende. I tillegg er den elektroniske infrastrukturen i samarbeidet mellom PST og DKP mangelfull. DKP har alltid manglet tilgang til PST-nett, noe som har forhindret utveksling av gradert informasjon elektronisk. I stedet er man overlatt til fysisk overlevering og videre frakt av gradert informasjon mellom organisasjonene. Manglende tilgang til gradert nett, medfører også tungvinte og tidkrevende tiltak for den enkelte livvakt ved DKP, når gradert kunnskap skal tilegnes.
Men ovennevnte praksis kan også forklares på en annen måte enn at aktørene ganske enkelt forholder seg til styrende regler og rutiner; det som kan omtales som struktur. Hemmelighold som overordnet organiserende tema, er med på å konstruere samarbeidspraksis gjennom hvordan det påvirker aktørenes forståelse av makt og identitet, og dermed også kommunikasjonen innad i, og mellom de to organisasjonene. Støylen viser at dette blant annet kan forklares med at hemmelighold, isolasjon, diskresjon og anonymitet har preget innføringen til tjenesten både i POT/PST og DKP. Å holde ting for seg selv har blitt dyrket frem som høyt verdsatte kvaliteter av myndige ledere.
I denne masteroppgaven klargjør Støylen konsekvensen av en slik ekskludering. DKP er ansvarlig for alle sikringstiltak rundt Kongefamilien i inn- og utland, samt besøkende myndighetspersoner til Norge. Allikevel er organisasjonen uten den nødvendige nærheten til analyse- og etterretningsleddet i PST, som den hemmelige tjenesten selv hevder er så viktig for deres egne livvakter. Gjennom denne avstanden vil hemmelighold som et overordnet tema dirigere våre bevegelser og sende aktørene ut i gjentakende interaksjonsmønstre som – til tross for deres åpenbare kontraproduktivitet – har etablerte seg som et sosialt nettverk av handlinger som tas for gitt. Støylens undersøkelser viser at hemmelighold på denne måten også skaper og påvirker maktrelasjoner og identitetsforståelsen til aktørene som inngår i samarbeidspraksisen mellom PST og DKP
Å beherske juridisk metode: Rapport fra et forskningsbasert utviklingsarbeid
Get PDFProsjektet beskriver hvordan namsmannsfullmektiger finner frem til hvordan rettsregler skal forstås. Undersøkelsen viser at de i stor grad kun forholder seg til sin egen og kollegers forståelse av lovteksten. Andre sentrale rettskildefaktorer som høyesterettspraksis og forarbeider trekkes sjelden inn. Dette kan utgjøre en rettssikkerhetsrisiko.
Det er ikke noe markert skille i rettskildebruken mellom dem som tidligere har gjennomgått studiemoduler i tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning og de øvrige saksbehandlerne.
Også opplæringstilbudet ved tiltredelse er undersøkt. Det er mangelfullt og tilfeldig. Sett hen til at namsmannens virksomhet kan gripe alvorlig inn overfor svake grupper i samfunnet bør saksbehandlingen kvalitetssikres. Det foreligger ingen krav om å ha gjennomgått studiemoduler ved Politihøgskolen for å kunne virke som namsmannsfullmektig. De tre lensmennene som deltar i undersøkelsen, og som er namsmenn i sine distrikter, uttrykker vanskeligheten med å følge med i rettsutviklingen.
Som et tiltak for å styrke saksbehandlernes ferdigheter ble det iverksatt et e-læringsstudium i juridisk metode. Tilbakemeldingene fra studentene sier at de bruker kunnskap og ferdigheter ervervet i studiet.
Oppbyggingen og gjennomgangen av studiet er beskrevet da det kan vise seg å være en nyttig pilot for å lage tilsvarende studietilbud innenfor saksområdene som omfatter namsmannsfunksjonen
Identifying human trafficking in Norway: A register-based study of cases, outcomes and police practices
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.This article examines the identification of human trafficking crimes in Norway. By combining two different sources of police registry data that contain the total set of human trafficking cases reported to the Norwegian police between 2003 and 2013, the study examines the role of the police in the creation of human trafficking complaints, the characteristics of the complaints and their outcomes. Findings suggest that, despite a growing number of reported human trafficking complaints, the police seem to play a decreasing part in the identification of human trafficking crimes. The potential under-representation of police initiatives and its consequences for case outcomes is discussed in light of a theory of discretionary decision-making among police officials