PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
A new thing under the sun?: Crime in the digitized society
Get PDFComputer systems can be used to commit – and be targets of – crime. The article investi-gates whether so-called “digital crime” can be regarded as a new thing under the sun. The question itself is not new. It was originally raised in the 1950ies when computer technology had become sufficiently advanced to be put into use by large financial corporations and insurance companies (McQuade 2006: 11). Concomitantly, the opportunity to commit com-puter fraud emerged, an opportunity not lost on insiders. As the era of network technology and mobile devices had not yet arrived, outsiders did not have easy access to corporately owned computers, thus they were practically excluded from committing computer crime. Since insider crime in such corporations was regarded as being “white collar”, computer crime was perceived as a form of white collar crime
En god og en dårlig nyhet: Om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker
Get PDFNordisk politiforskning er et Open Access-tidsskrift. Hele tidsskriftet er tilgjengelig på Idunn: https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2016/01The expansion of the Norwegian DNA database in 2008, the so called «DNA
reform», was founded on the belief that DNA increases the detection rate of
volume crime significantly. We have conducted a study of Norwegian police
registers to see what effects DNA actually has on detection rates in volume
crime. The good news is that there is little doubt that DNA affects the detection
rate. The overall detection rate for the criminal offenses we have studied in our
selected police districts in the selected period was 8 %. In cases with a DNA
profile the detection rate was 44 %. In cases with hits against the DNA identity
register the detection rate was 81%, and in cases with hits against the DNA
investigation register the detection rate was 62 %. However, the bad news is the
very low proportion of cases where police gather biological samples which
result in a DNA-profile and hits. This implies that no matter how high the
detection rate is in cases with DNA profile, it will not affect the overall
detection rate
System satisfaction, contact satisfaction, and trust in the police: A study of Norway
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Several studies have found that citizens’ trust in the police is influenced by everyday encounters
with the police. However, one important factor has been largely omitted from studies about contact
and trust: citizens’ overall satisfaction with the functioning of their country’s political system and
economy. What we label “system satisfaction” may influence both trust in the police and experiences
and interpretations of encounters with the police. Using data from the European Social Survey,
we investigate how system satisfaction is related to trust in the police in Norway, and the degree
to which it accounts for or moderates the relationship between contact and trust. Our findings
suggest that system satisfaction is highly significant for trust in the police. However, it does not
seem to account for or moderate the relationship between contact satisfaction and trust. Thus,
system satisfaction and direct contact experience appear to affect trust in the police independently
Blockhashing as a forensic method
Get PDFIn computer forensics investigation, there has always been a battle in which the offenders
find new methods to hide their illegal activity and the investigator find countermeasures
to these methods.
The most common method to use to hide illegal activity is to hide data connected
to the illegal activity by making the material unavailable. There are several methods
to make data less available. These could be techniques to encrypt the content, to hide
the content by using steganography or just erase the compromising files. Erasing data
content is probably the most common method to get rid of compromised data. There
are several techniques to erase data files, but the most common is to use a file explorer
in the operating system to erase the file. Such erasure does not have any impact on the
actual data content, only the file meta-data. More sophisticated tools both erase the file
meta-data and overwrite the file content with other more or less random content.
The most common method, using the file explorer to remove the file from the file
listing is a prerequisite for this project. We call this ordinary file erasure. Files erased
this way will have the content unchanged in an unpredictable time of period, but as the
time goes, more of the erased content and will be overwritten by new files.
There are already methods to reveal file content erased by ordinary file erasure. These
methods include file carving that searches for patterns to make it possible to reveal the
content. File carving is a method if the erased file content is not overwritten, but as the
file content is increasingly overwritten, the file carving method is less relevant. When
files are partially overwritten, there are still possibilities to identify the original content
from the existing fragments.
Technically, it is possible to identify pieces of information compared to other reference
files and research papers have proved this by comparing small pieces of data from
a file system with pieces of data from reference material. The technique is known, but
the problem of implementing this as a forensic method in an investigation has not yet
been solved so far.
In previous work, the technique is demonstrated in relatively small amount of data
and there is no research to implement this as a valid method that ensure the findings
can be used as admissible evidence in court.
The contribution of this work is to conduct a research by using larger datasets and
evaluate block hashing as a forensic valid method. The goal of the proposed project is
to describe a robust methodology to use block-hashing as a forensic method to discover
fragments of previously stored objects
Med våpen på hofta: En kvalitativ studie av politibetjenters håndtering av publikum under den midlertidige bevæpningen
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapMasteroppgaven er en kvalitativ studie basert på fenomenologisk-hermeneutisk metode. Temaet for oppgaven er hvordan bevæpnet politi håndterer publikum på ordinære ordensoppdrag hvor våpen ikke er en del av politiets handlingsalternativer. Problemstillingen for studien er: "Vil generell bevæpning av norsk politi kunne skape avstand og endret kommunikasjon med publikum?"
Oppgavens empiri er hentet fra cirka 100 timers feltarbeid ved Sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt og Lillehammer politistasjon i Gudbrandsdal politidistrikt. Feltarbeidet har bestått av deltakende observasjon av uniformerte politipatruljer og 15 dybdeintervjuer av politibetjenter ved ordensavdelingene. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden desember 2014 til mars 2015, som sammenfalt med de første månedene av den midlertidige bevæpningen. Samtlige informanter var bevæpnet med pistol da feltarbeidet ble gjennomført.
Funnene viser at det tilsynelatende er lite som endres i måten politiet håndterer publikum på selv om de er bevæpnet. Imidlertid gjør frykten for at politiet skal bli fratatt tjenestevåpenet at politibetjentenes bevissthet rundt risiko og sikkerhet øker – noe som kan innebære at politibetjentene gjør konkrete tiltak som øker avstanden til publikum.
Studien avdekker at politibetjentene mangler kunnskap om hvilke situasjoner som innebærer økt risiko for å bli fratatt tjenestevåpenet, og at politibetjentene dermed klassifiserte publikum ut fra en mer generell erfaring med hvor de møter motstand. Informantene skiller grovt sett mellom «vanlige folk» og «fylla på byen». Dette representerer tilsynelatende også et skille i taktikken, hvor de som oppfattes som «vanlige folk» møter et bevæpnet politi som opptrår med samme nærhet som tidligere, mens de som havner utenfor denne kategorien kan oppleve et mer skeptisk og tilbakeholdent politi. Funnene antyder også at politibetjentene, på grunn av frykt for å bli fratatt tjenestevåpenet, velger en mer tilbakeholden taktikk som innebærer mindre inngripende midler enn tidligere. Dersom dette er riktig, vil det at politiet bærer våpen, i enkelte tilfeller også kunne lede til mindre bruk av makt. Informantene ga også uttrykk for at de manglet trening i å utføre ordinære politioppdrag med våpen på hofta, og flere påpekte at norsk politi ikke er trent til å foreta bevæpningsvurderingen på selvstendig grunnlag(Fullstendig sammendrag i oppgaven)
Å målstyre skjønnsutøvelse: Profesjonalisering av politiets utlendingskontroll
Get PDFBasert på kvalitative intervjuer med 63 ansatte i politiet utforsker artikkelen hva migrasjon betyr for profesjonalisering av politiet. To politioppgaver peker seg ut: kontroll av identitet og uttransportering av personer som ikke har oppholdstillatelse. Retur av utenlandske statsborgere har de siste årene stått høyt på den politiske agendaen, både som innvandringsregulerende og kriminalitetsbekjempende virkemiddel. Mål- og resultatstyring preger praksisen, noe som skaper spenninger mellom profesjonens autonomi og styring. Med dette som bakgrunn, utforsker artikkelen skjønnsutøvelse i denne type oppgaver. Spørsmålet som belyses er hvordan skjønn utøves og ansvarliggjøres og hva det forteller om bruk av profesjonalisering som strategi. Funnene viser at oppgaver som identitetskontroll og sambruk av utlendingskontroll og strafferett, krever utstrakt skjønnsutøvelse, og det er mange kilder til ubestemthet som skjønnet kan fylle. Målstyring og opplæring tas i bruk for å ansvarliggjøre skjønnsutøvelse. En aktiv profesjonaliseringsstrategi skal høyne kompetansen og gi status til det som oppfattes som et underprioritert utdanningsfelt. Profesjonaliseringsprosjektet kobler styring av politiets utlendingskontroll til målet om effektiv kriminalitetsbekjempelse og samfunnssikkerhet. Det handler dermed om å øke kontroll over skjønnsutøvelsen framfor å tilrettelegge for autonomi. Prosjektet appellerer til effektivitet, kontroll og kompetanse, mens problematiske aspekter ved politiets migrasjonskontroll, som diskriminering og vilkårlighet i identitetsprofilering og regelbruk, i mindre grad er til stede
Bruk av sikkerhetssamtalen som metode ved et utvalg klareringsmyndigheter
Get PDFMaster i politivitenskapDen norske sikkerhetstjenesten har siden starten I 1945 ivaretatt kontrollen over bevaringen av norske og allierte hemmeligheter. Slike hemmeligheter er opplysninger som på kort eller lang sikt må beskyttes av hensyn til rikets eller alliertes sikkerhet. dette innebærer dokumentasjon som graders i henhold til Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 11, etter hvor alvorlige følger det vil kunne få dersom informasjonen tilkom uvedkomne. Utvelgelsen av hvem som skulle få tilgang til hemmeligheter og hvem som skulle forvalte gradert material medførte opprettelsen av en sikkerhetstjeneste som frem til i dag ivaretar norske interesser om hvem som 'anses skikket' i form av en klareringsmyndighet
Polititjenestepersoners og privatpersoners adgang til å benytte straffeprosessuelle tvangsmidler
Get PDFPolitiet skal etter politiloven § 2 bl.a. opprettholde offentlig orden og sikkerhet og avdekke og forfølge straffbare forhold, jf. nr. 1 og 3. Når disse oppgavene utføres er det ofte behov for å bruke tvangsinngrep som etter legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven § 113, krever hjemmel i lov. De to regelsettene som særlig hjemler slike politiinngrep er inngrepshjemlene i politiloven kapittel II, som gjelder ved ivaretakelse av orden og sikkerhet (ordenstjeneste), og straffeprosesslovens tvangsmiddelbestemmelser, som gjelder ved etterforskning av straffbare forhold, jf. lovens fjerde del. Etter politiloven er det den enkelte polititjenesteperson som avgjør om vilkårene for å bruke inngrep i ordenstjenesten er oppfylt, jf. § 4. Etter straffeprosesslovens regler er derimot avgjørelsesmyndigheten fordelt på flere organer: Retten, påtalemyndigheten eller, unntaksvis, politiet. Denne oppgavefordelingen gjør det nødvendig å skille mellom vilkår for bruk av tvangsmiddel og vilkår vedrørende hvem som tar avgjørelsen om bruk. Disse to gruppene av vilkår er det vanlig å omtale som henholdsvis materielle og formelle vilkår for bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler
Silkehanske og knyttneve: en kvalitativ studie av polititjenestepersoners møter med voldsutsatte barn
Get PDFDenne oppgaven retter søkelyset mot hvordan operative polititjenestepersoner oppfatter og opplever møter med voldsutsatte barn. En rekke lover, instrukser og politiske føringer sier noe om hva politiet skal gjøre med familievoldssaker. Vi vet lite om hvordan politiet løser oppdrag med vold i nære relasjoner, eller hvilke tanker og opplevelser de operative
polititjenestepersonene har i forbindelse med dette. I denne oppgaven undersøkte jeg deres erfaringer, meninger og opplevelser knyttet til slike oppdrag.
Jeg gjorde kvalitative intervjuer med seks operative polititjenestepersoner. Samtlige hadde vært på flere oppdrag som omhandler vold i nære relasjoner. Under intervjuene undersøkte jeg også polititjenestepersonenes vurdering av egen kompetanse i slike oppdrag, om de følte at de evnet å kommunisere med barna og ivareta deres trygghet.
Funnene ble tolket ved hjelp av politivitenskapelige teorier og teorier om selvpsykologi og dialektisk relasjonsforståelse. Polititjenestepersonene anså disse oppdragene som svært krevende, og noe av det mest utfordrende i deres arbeid. Oppdragene er tidkrevende og utfordrende på flere områder, både som politi og som privatperson. De fortalte om personlig engasjement og at de ble emosjonelt berørt av møtene med disse barna. Oppdragene kan fordre bruk av maktmidler og pågripelser. Det å ivareta sikkerheten til alle involverte, og samtidig vise omsorg og bygge tillit til barna var en stor utfordring. Polititjenestepersonene fortalte om usikkerhet i møtet med barna. De var redde for å si noe galt og var usikre på hvordan de skulle kommunisere med dem. Erfaring med slike oppdrag har imidlertid gjort dem mer sikre i oppdragsutførelsen og i ivaretakingen av impliserte barn