PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
En opplyst samtale : Om rettsvitenskapens oppgaver i kriminalpolitikken
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Hva er rettsvitenskapens oppgaver i kriminalpolitikken? Kriminalpolitikk utøves og forvaltes både av politiske organer, domstolene og forvaltningen. Rettsforskere har ingen grunn til å avstå fra å ytre seg om partipolitisk omstridte spørsmål, men må se til at deres analyser ikke påvirkes av om de ellers er enige eller uenige med den sittende regjering. Den akademiske frihet er en plikt til å ytre seg om det man har funnet ut ved sin forskning. Rettsvitenskapens fremste oppgave er å bidra til en opplyst offentlig samtale
«Medaljens bakside»: Omkostninger av etnisk kapital for utdanning
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Omkostningene av etnisk kapital har vært underkommunisert i tidligere forskning. Det har ført til en idyllisering av det såkalte «innvandrerdrivet». Tidligere forskning presenterer i all hovedsak innvandrerforeldres makt, autoritet og sosiale kontroll som kompenserende for familiens manglende økonomiske og kulturelle kapital, og derigjennom fordelaktig for suksess i utdanningssystemet. Det er imidlertid ikke gitt at disse mekanismene utelukkende er fordelaktig. Kan det tenkes at de samme mekanismene som bidrar til å forklare at noen får «mer driv» slår motsatt ut for andre? Og på hvilke måter kan etnisk kapital ha omkostninger for individene på andre områder enn utdanning? For å belyse disse spørsmålene, bruker jeg intervjuer med unge voksne med innvandrerforeldre fra Pakistan og India, og intervjuer med minoritetsrådgivere som har arbeidet i videregående skole. Jeg viser at selv om etnisk kapital kan forklare utdanningsdrivet blant barn av innvandrerforeldre, vil det også kunne ha negativ innvirkning på læring, skoleresultater og framtidig suksess i utdanningssystemet. I tillegg kan etnisk kapital ha omkostninger på andre områder enn utdanning, blant annet individenes autonomi og deres psykiske helse
Forbedring av lederutdanningene og lederutvikling ved Politihøgskolen: Rapport med innspill til strategi for lederutdanningene 2016-2020
No full textFoU-rapport Politihøgskolen - Delrapport 3 (av 3)Formålet med dette prosjektarbeidet var en gjennomgang av Politihøgskolens lederutdanninger i forhold til behovet for å endre utdanningene så de bedre kan bidra til å styrke ledelsen av og i politiet. Videre ønsket man å gjennomgå utdanningene i lys av samfunnsutviklingen og sentrale utredninger som berører ledelse i politiet. Man fant følgende bevarings- og forbedringspunkter: (1) PHS skal være den sentrale og foretrukne lederutdanningsinstitusjonen for leder i politiet, (2) Ulike lederutdanninger krever ulike tilnærmingsmodeller og alternative studieorganiseringer, (3) Utdanning skal være teori- og praksistett kontakt med praksisfeltet, (4) Endrings- og læringsvilje er viktig, (5) Tette dialog og samarbeid med POD er viktig
Hvordan knytte politirelevant forskningsprosjekt til emnet vitenskapsteori og forskningsmetode i undervisningssammenheng: Rapport
Get PDFI denne rapporten viser forfatteren hvordan et forskningsprosjekt kan knyttes til studentens fremtidige bacheloroppgave. Studentgruppa i prosjektet har vært førsteårsstudenter ved Politihøgskolen ved studiestedet Kongsvinger. Studien i prosjektet er basert på en spesifikk øvelse i faget kommunikasjon og konflikthåndtering (KKH) i første studieår. Studentene har vært viktige deltakere i prosjektet ved at de har fungert som forsøkspersoner. På den måten har de vært sentrale bidragsytere gjennom hele prosessen, fra det tidspunkt de fikk forespørsel om de kunne tenke seg å delta i studien, videre i selve gjennomføringen, og til slutt i formidlingen av forskningsresultatene.
Målet med rapporten er å vise hvordan et tradisjonelt sett teoretisk fag kan knyttes til praktisk arbeid. Rapporten er basert på et undervisningsopplegg der studentene som var med i forskningsprosjektet, fikk informasjon om hele prosessen bak prosjektet. Dette omfatter blant annet hvordan ideer har kommet til, og hvordan et forskningsprosjekt kan bli gjennomført
Reelt og informert samtykke til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Lovbrytere som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan blant annet straffes med ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Reaksjonene krever samtykke fra lovbryteren og eventuelle verger før de ilegges. Reaksjonene gjennomføres ved at det fastsettes en ungdomsplan, og både denne planen og en del endringer i vilkårene krever lovbryterens godkjenning. Loven gir hjemmel for vidtrekkende vilkår i en ungdomsplan, som først fastsettes etter at reaksjonen er endelig ilagt. Spørsmålet er da hvordan man kan sikre at lovbryteren – før reaksjonen ilegges – kan få tilstrekkelig informasjon til at samtykket er reelt og informert. Det foreslås at lovgiveren vurderer å endre reglene om innholdet i og kontrollen med en ungdomsplan, og at domstolene burde få en videre adgang til å endre reaksjonen der en ungdomsplan ikke kommer i stand eller vilkårene brytes
Taking the path of least resistance?: Decision-making in police investigations of illegal wildlife trade
Get PDFThe article considers the level of professionalism in police investigations of illegal wildlife trade in Norway by identifying factors that influence the decision-making of investigators and prosecutors. It argues that with a lack of achievement targets, weak management of environmental crime investigation, and national laws that prevent the regulation of domestic trade in species covered by the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Flora and Fauna, investigations become compromised. Inconsistent crime recording impedes the production of reliable statistics on the extent and distribution of violations, which likely has a negative effect on decisions to prioritize such cases. Many investigations result in fines, conditional discharges, or dismissals based on insufficient evidence or lack of prosecutorial capacity. However, the variations in the sample prevent reaching generally applicable conclusions about the overall state of investigations. Arguably, a lack of direction at the policy level leaves investigations vulnerable to systemic weaknesses, as they are largely dependent on the dedication of individual officers and local leaders
The making of an expert detective : Thinking and deciding in criminal investigations
Get PDFDoctoral dissertationDrawing on theoretical frameworks developed in social and cognitive psychology, this thesis examines the degree to which individual and systemic factors may compensate for inherent biases in criminal detectives’ judgments and decision-making. Study I – an interview study – explored criminal detectives’ views of critical factors related to decision making in homicide investigations. Experienced homicide investigators in Norway (n = 15) and the UK (n = 20) were asked to identify decisional ‘tipping point’– decisions that could change detectives’ mind-set from suspect identification to suspect verification together with situational and individual factors relating to these decisions. In a content analysis, two types of decision were identified as typical and potentially critical tipping-points: (1) decisions to point-out, arrest, or charge a suspect, and (2) decisions concerning main strategies and lines of inquiry in the case. Moreover, 10 individual factors (e.g. experience) and 14 situational factors (e.g. who is the victim) were reported as related to the likelihood of mind-set shifts, most of which correspond well with previous decisionmaking research. Study II, using a quasi-experimental design, compared the quality of investigative decisions made by experienced detectives and novice police officers in two countries with markedly different models for the development of investigative expertise (England and Norway). In England, accredited homicide detectives vastly outperformed novice police officers in the number of adequate investigative hypotheses and actions reported. In Norway, however, bachelor educated police novices did marginally better than highly experienced homicide detectives. Adopting a similar design and the same stimulus material, Study III asked if a general test of cognitive abilities used in the selection process at the Norwegian Police University College could predict police students’ ability to generate investigative hypotheses. The findings did not support such a notion and this is somewhat in line with the available knowledge in the area showing that cognitive ability tests have low predictability for applied reasoning tasks. Taken together, this thesis suggests that investigative judgments are highly susceptible to the individual characteristics and biases of the detective. The results indicate that detective-expertise might act as a viable safeguard against biased decision-making, but length of experience alone does not predict sound judgments or decisions in critical stages of criminal investigations. Education and training is a solid foundation for the making of an expert detective. Nevertheless all participants’ researched across the two experiments were biased towards crime and guilt assumptive hypotheses. Hence, true abductive reasoning (i.e. to identify all competing explanations) and the presumption of innocence is hard to operationalise even for expert detectives with extensive training
Fengsel eller frihet: Noe om reaksjonsvalg i norsk strafferett
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.«Hvorfor straffer vi?» er et grunnleggende spørsmål. I forarbeidene til straffeloven av 2005 uttales det at man ikke straffer for å gjengjelde handlinger, men for å avverge fremtidig kriminalitet og sikre den sosiale ro i befolkningen. Særlig allmennprevensjonen løftes ofte fram, men denne kan bety flere ting: At potensielle lovbrytere avskrekkes, at straffen fører til en «vanemessig lovlydighet» og til at folk flest føler seg trygge. En henvisning til «allmennprevensjonen» sier derfor lite om hva slags konsekvens en streng straff vil få. I artikkelen drøfter forfatteren noen sider ved lovgiverens konkrete valg av strafferettslige regler (Se fullstendig sammendrag i artikkelen)
[Anmeldelse av "Kommentarbok til offentleglova"]
No full textDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon
Ytring: Om «samfunnsnyttige oppgaver» i ungdomsplaner. Behov for reform?
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Ved konfliktrådsloven av 2014 fikk vi for første gang på mange år straffereaksjoner som var rettet spesielt inn mot unge lovbrytere: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging