PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Comparing discourse to officer perceptions: The problems of war and militarization in wildlife crime enforcement
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.‘War’ has become a common model and metaphor for biodiversity conservation in Africa. By discussing the specific challenges of wildlife crime enforcement in Uganda, this article challenges the ‘war on wildlife crime’ discourse. It concludes that in the context of Uganda, the discourse is profoundly unhelpful because of a lack of alignment between the problems highlighted by Ugandan law enforcement officers interviewed and the solutions typically favoured in the ‘wars on crime’. Most wildlife crimes are subsistence-driven and interviewees’ requests are for basic equipment and conventional capacity building. Findings demonstrate that the language of war, militarization and securitization should be used with caution as it risks constructing an image of wildlife crime that is misleading—and one that prevents responses that are effective in the long term
Exploring criminal investigation practices: The benefits of analysing police-generated investigation data
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Current police practices, such as criminal investigations, generate a variety of data that are potentially available to social science researchers. Despite the vital importance of criminal investigations in police operations, there has been limited research on criminal investigation practices. Here, we explore how research analysing police-generated investigation data would contribute to criminal justice and police research, and police organizations. We provide examples from Norwegian police registry data such as national criminal registers, police case files and data from forensic DNA databases. Police registry data may contribute to opening the ‘black box’ surrounding criminal investigation practices, thereby providing important insights into practices that are crucial for the development of organizational learning and knowledge creation. The original contribution of this paper is that it explores the untapped potential of analysing police-generated investigation data for research purposes, an issue that has not been sufficiently addressed in the literature on police performance and organizations
Radikaliseringskontaktene i norsk politi og deres arbeid mot voldelig islamisme
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI de siste årene har vi sett fremveksten av et norsk radikalt islamistisk miljø. Et eksempel er gruppen “Profetens Ummah” på Østlandet. I boka “Fremmedkrigerne” skriver Erlend Ofte Arntsen om menn fra Lisleby i Fredrikstad som valgte bort livet i Norge for å kjempe for Den islamske staten (IS). Det er ikke disse personene som er temaet for oppgaven, men hva politiet gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme nettopp blant denne gruppen. Hensikten med oppgaven er å kartlegge hvilken kunnskap radikaliseringskontaker i politiet har om årsakene til at enkelte personer blir radikalisert, og om kunnskap om moskeer eller muslimske trossamfunn er nødvendig for at radikaliseringskontaktene skal klare å utføre et godt politiarbeid.
Datainnsamlingen er basert på kvalitative intervju med radikaliseringskontakter og andre personer som jobber med fagfeltet – sammenfattet med sekundærkilder. Hvordan radikaliseringskontaktene innhenter bekymringsfull informasjon om de radikaliserte, hva som blir gjort med bekymringsfull informasjon og hvilke metoder som brukes for å skape tillit hos de radikaliserte er sentrale temaer i oppgaven.
Grovt oppsummert viser studien at radikaliseringskontaktene har god kunnskap om årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre viser undersøkelsen at alle radikaliseringskontaktene har både klare og gode rutiner på hva som skal gjøres når de mottar bekymringsfull informasjon eller mistanke om at en person kan være i en radikaliseringsprosess. Imidlertid er det ulikt hva radikaliseringskontaktene faktisk sier i den første samtalen med personer som er i denne prosessen. Noen radikaliseringskontakter mener det er viktig å være åpen og ærlig, mens andre mener de ikke kan si at det er bekymring om radikalisering som er årsaken til at vedkommende blir innkalt til samtalen. Videre viser undersøkelsen at alle radikaliseringskontaktene er fornøyde med samarbeidet innad i politiet, så vel som med andre aktører. Politiets samarbeid med moskeene i sine respektive distrikter og kretser er varierende blant de tre politidistriktene. Dårligst ut kommer Oslo politidistrikt, noe som kan forklares ut fra antall moskeer og mangfoldet i det muslimske miljøet i Oslo. En annen årsak kan være politiets skepsis eller holdninger til hvordan moskeledelsen vil reagere dersom politiet tar kontakt. Dette virker som en brems på samarbeidet mellom politiet og moskeene
Kan politiet formane en mistenkt om å forklare seg?
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Straffeprosessloven § 93 annet ledd om adgangen til å gjøre siktede oppmerksom på at unnlatelse av å forklare seg kan tillegges vekt i hans/hennes disfavør ved bevisvurderingen, gjelder etter ordlyden bare ved rettslige avhør. Det er likevel reist spørsmål om bestemmelsen også kan anvendes ved utenrettslige politiavhør, og riksadvokaten har i et rundskriv fra 2016 om politiavhør lagt til grunn at bestemmelsen gir uttrykk for et mer alminnelig prinsipp. Artikkelen drøfter det nasjonale rettskildemessige grunnlaget for å gi strpl. § 93 annet ledd et slikt utvidet anvendelsesområde, og konkluderer med at grunnlaget for dette er heller svakt. Artikkelen ser også på spørsmålet i lys av kravet om rettferdig rettergang og uskyldspresumsjonen i EMK art. 6
The Norwegian police and victims of elder abuse in close and familial relationships
Get PDFOver recent decades domestic violence or family violence, violence against women and child abuse has received much attention in the media, in political discourse and in social research. However, abuse of older adults arouses limited interest. In government action against domestic violence and in police guidance manuals, the elderly receive little attention. The aim of this article is primarily to demonstrate how the police attempt to prevent elder abuse in close relationships, especially in parent-child relationships. Police work connected to criminal elder abuse has been documented through statistics, and the numbers reveal that very few cases end up in court. Most of this article focuses on prevention and assistance. Despite resistance among the elderly to involve the police in their desperate situations, policing at least has the capacity to make a difference for many elderly victims, especially through home visits, motivation, dialogue and interdisciplinary collaboration. Yet some dilemmas remain when policing elder abuse. This article highlights some contradictions between the need of the police to produce criminal cases (often contrary to the interests of the victims) on the one hand, and the police’s duty to prevent further abuse on the other. Research has documented that help and prevention measures in question make the situation even worse for the victims they are meant to help
The Nordic model of handling children’s testimonies
Get PDFBarnahus performs investigative interviewing of children. Implementation of Barnahus in the Nordic countries is based on legal scrutiny of the taking of statements from children and the strong Nordic tradition of protecting children from the burden of being involved in legal proceedings.
Internationally, there are two parallel legal systems obtaining children’s testimonies. The first system is often referred to as “examinationin-chief ” or the “adversarial package”, and the second has been called the “Nordic model” (La Rooy et al. 2015; Scottish Courts and Tribunals Service 2016; Spencer and Lamb 2012). The aim of this chapter is to describe the development of the Nordic model for each of the Nordic countries.publishedVersio
Nordisk politiforskningsseminar
Get PDFI denne publikasjonen presenteres fire av innleggene som ble holdt under The 6th Nordic Police Research Seminar 2016.Rapporten er redigert av Paul Larsson og Pernille E. Skjevra
Merely a transit country?: Examining the role of Uganda in the transnational illegal ivory trade
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Uganda is repeatedly implicated in the illegal ivory trade as a transit territory for ivory destined for Asia. Interviews with law enforcement officers reveal that the size of seizures and means of concealment and transportation are varied, showing diversity in the trade’s level of organization and sophistication. Arguably, considerable processing takes place within Uganda in terms of stockpiling, repacking and organization of exports but investigations rarely lead to prosecution and conviction of those responsible. Findings demonstrate the intricate role and responsibility of transit countries and illustrate how the transnational ivory trade operates locally
‘It’s about using the full sanction catalogue’: On boundary negotiations in a multi-agency organised crime investigation
Get PDFThis is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in Policing and Society on June 19, available online: http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10439463.2017.1341510Inter-organisational and inter-disciplinary investigations are increasingly deployed against criminal networks and cross-jurisdictional crimes. This study provides a unique empirical window into an inter-organisational investigation against a large organised crime network in Norway. Building on interview data from the participants in the multi-agency investigation team that was summoned for this case, the article discusses co-ordination issues that arise when organisations with different goals and interests collaborate to reach a common goal. The article studies co-ordination from inside of the investigation team and discusses the interchangeable use of criminal and administrative law. While bridging organisational boundaries enable agencies to pool powers, co-ordination across organisations may challenge the protection of sometimes conflicting aims and interest
Målenes tvetydighet: Målstyring og kriminalitetsbekjempelse i Politiets Utlendingsenhet
No full textMasteroppgave i politivitenskapPolitiets Utlendingsenhet (PU) er et relativt nytt særorgan i politiet. PU er, i likhet med resten av politiet og andre statlige virksomheter, underlagt styringsprinsippet mål- og resultatstyring – noe som innebærer at statlige myndigheter styrer underliggende virksomheter ut i fra forhåndsdefinerte målsettinger. Politiet og PU har i nyere tid fått mye oppmerksomhet omkring målstyring og konsekvensene av dette. PU har blant annet hatt et måltall på antall tvangsmessige returer av utlendinger som skal utvises eller bortvises fra Norge. Samtidig har PU, i likhet med det øvrige politiet, målsettinger som tilsier at de skal jobbe for å bekjempe kriminalitet.
Målet med avhandlingen å gjennomføre en kvalitativ drøfting av opplevelser og erfaringer fra de som jobber i førstelinjetjenesten i PU. På bakgrunn av deres erfaringer ønsker forfatteren å bidra til økt kunnskap om konsekvensene av mål- og resultatstyring for PU. Forfatteren undersøker hvordan forskjellige målsettinger, kvantitative og kvalitative, oppleves for de som jobber i førstelinjetjenesten i PU, og hvordan de ansatte gjennom sitt virke opplever det å være ansvarlige for å forvalte politiske målsettinger i praksis. Funn i avhandlingen kan være en del av det kunnskapsgrunnlaget som skal avgjøre veien videre for PU og norsk utlendingsforvaltning
Drøftingene i avhandlingene tar utgangspunkt i måltallet for antall tvangsreturer og målsettingen om kriminalitetsbekjempelse. Videre settes mål- og resultatstyring inn i et videre perspektiv ved at forfatteren ser på utviklingen av denne styringsformen i offentlig sektor og politiet, samtidig som han ser på hvordan førstelinjeansatte i PU forholder seg til begrepet kriminalitetsbekjempelse i skjæringspunktet mellom utlendingsloven og straffeloven. Gjennom erfaringer fra de som til daglig arbeider med dette, prøver han å belyse «gråsonen» mellom forvaltningstiltak og straffetiltak.
Litteratur og forskning som omhandler målstyring i politiet har avdekket en rekke utilsiktede og negative konsekvenser for politiets virksomhet. Det kan handle om overdrevet fokus på rapportering og tallfesting, eller undergraving av viktige arbeidsoppgaver til fordel for noe som enkelt kan måles. Forfatteren finner at også de som jobber i førstelinjetjenesten i PU opplever at kvantitative målsettinger kan oppleves som overordnet i forhold til andre mer kvalitative aspekter ved arbeidet. I forhold til PU sin befatning med kriminalitetsbekjempelse viser også forfatterens funn at PU’s rolle er uavklart på dette området. Det kan dermed tyde på at det er stort potensiale for forbedring og tydeliggjøring av PU sin rolle innen utlendingsforvaltningen hvis man legger erfaringene til de førstelinjeansatte til grunn. Samtidig er det viktig å understreke at PU er et relativt ungt særorgan som har opplevd en rivende utvikling med stor vekst i antall ansatte siden starten i 2004. I tillegg opererer PU i et komplekst fagfelt som er i kontinuerlig endring og til en viss grad prisgitt rådende internasjonale forhold som får konsekvenser for norsk utlendingsforvaltning