PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Non-technical sources of errors when handling digital evidence within a criminal investigation
Get PDFOpprinnelige opplysninger om utgiver: Politihøgskolen and NTNU, Faculty of Technology and Electrical Engineering, Department of Information Security and Communication Technology.[28.02.24: Fjernet Politihøgskolen som utgiver på denne posten da Sikt sier det ikke kan være 2 utgivere på samme post]Digital evidence is relevant to almost every criminal case. Like other lines of evidence, they serve the purpose of establishing the indisputable facts, and they also shed light on the suspects’ motivation and purpose of committing the crime under investigation. The spectrum of technical errors and uncertainties with digital evidence is thoroughly covered in literature. This study aims at the non-technical sources of errors that might impact the potential digital evidence in the investigation of a criminal case.
In the thesis the research problem addressed is: When handling digital evidence in a criminal investigation, do the non-technical sources of errors pose a threat towards the required quality, and eventually the rule of law?
The Digital Forensics Process and The Investigative Cycle is the fundament for the analysis in this study, and is discussed in relation to relevant theory and methodologies from a criminal investigation point of view. Theory from law, criminal investigative methodology, forensic psychology and digital forensics is used to solve the research problem. This study employed a qualitative methodological approach, and built on a hermeneutic–phenomenological theoretical framework. 6 detectives from the Oslo Police District were interviewed in semi-structured interviews. The analysis was performed with The Step-by-step Deductive Inductive approach (SDI-model).
The data analysis showed that criminal investigation was conducted within the phases of the Digital Forensics Process. Investigative competence was needed in the identification-, analysis-, and presentation phases. The investigation of digital evidence was carried out by digital forensic detectives with police or civil background. The participants without police background had only a one-day course in subjects relevant to criminal investigation.
The cooperation when investigating digital evidence was regarded most successful when the digital forensic detective was involved in the investigation at an early stage, or fully included in the investigation team. The examples from the participants showed that other important factors for good cooperation in investigation of digital evidence were clear leadership and adequate allocation of resources.
The literature review and the interviews led to identification of several non-technical sources of errors in relation to investigation of digital evidence, and they were divided into four main themes: The individual detective does not possess the sufficient competence, absence of the right type of competence at the right time during the investigation, bias and heuristics and organisational challenges, such as missing competency requirements and large backlogs. This resulted in the development of a concept where the necessary technological and investigative competence in relation to the Digital Forensics Process was described.
Errors may cause poor quality and efficiency of the investigation, which again may lead to insufficient protection of the rule of law in the form of inadequate penalties, wrongful convictions or acquittals. Countermeasures towards the sources of errors on an individual level, a cooperation level or an organisational level are suggested
Hvordan bør lærerrollen være i en sokratisk sirkel?
Get PDFEn «sokratisk sirkel» er en studentaktiv læringsform der klassen styrer både diskusjonen og kommentarene. Studentene «overtar» dermed en stor del av lærerrollen. Hvordan bør læreren da forholde seg i klassesituasjonen? I ytterpunktene kan man tenke seg at læreren enten forlater klasserommet eller deltar aktivt i diskusjonen og kommentarene. Hva fremmer læring best og hvorfor? Etter sju gjennomføringer med denne læringsformen ved Politihøgskolen har vi kommet frem til at lærerne – i tillegg til å tilrettelegge for diskusjonen og forebygge at diskusjonen sporer av underveis – med fordel kan danne et reflekterende team som kommenterer diskusjonen i etterkant. Det er da viktig at dette tiltaket oppleves som en adskilt del fra studentaktiviteten.publishedVersio
Politi og skjønn: En studie av politibetjenters skjønnsutøvelse i ordenstjeneste, sett i lys av rettslige rammer
Get PDFAvhandling levert for graden Philosophiae DoctorFormålet med avhandlingen er å klarlegge hvordan et utvalg politibetjenter utøver skjønn i ordenstjeneste, hvordan de rettslige rammer vedrørende disse valg er å forstå, hvordan politibetjentenes praksis forholder seg til disse rettslige rammer, samt hvilke implikasjoner dette kan ha for borgernes rettssikkerhet. Avhandlingen bygger på et empirisk materiale, som skriver seg fra observasjon av et utvalg politibetjenters håndtering av reelle situasjoner, etterfølgende intervju som hovedsakelig omfatter deres håndtering av aktuelle situasjoner, samt deres dokumentasjon av aktuell myndighetsutøvelse, eksempelvis i form av rapporter eller registreringer i politiets datasystemer. Feltnotater og intervjuutskrifter utgjør hoveddelen av det empiriske materialet. Avhandlingen omhandler flere sentrale problemstillinger. For det første redegjøres det for aktuelle rettslige rammer vedrørende et utvalg områder innenfor politiets ordenstjeneste. Dernest avdekkes hvilke skjønnsmessige vurderinger politibetjentene foretar innenfor disse områdene, relatert til spørsmålene om - saksbehandling, herunder informasjon, utredning, begrunnelse og notoritet - inngripen i en situasjon av ordensmessig karakter - med hvilket middel det gripes inn, om aktuell person utsettes for eksponering, hvorvidt det brukes makt og håndjern, samt hvor lang varighet aktuell inngripen får - hvorvidt antatt straffbare forhold anmeldes eller forfølges på annen måte Deretter drøftes hvordan politibetjentenes skjønnsutøvelse forholder seg til de nevnte rettslige rammer. Videre redegjøres det for politibetjentenes fagkompetanse og den umiddelbare kvalitetssikring av deres myndighetsutøvelse. Det empiriske materialet er styrende for omfanget av det juridisk-teoretiske materialet i avhandlingen. Det betyr at det som fremkommer i det empiriske materialet er avgjørende for hvilken juss som belyses, og denne jussen danner grunnlag for analysen av politibetjentenes praksis. Når det gjelder klarleggingen av de rettslige rammer for skjønnsutøvelsen, fokuseres det spesielt på hjemmelslovgivningen og dens formålsbetraktninger, aktuelle forvaltningsrettslige prinsipp (særlig kravene til legalitet, saklighet, likhet, nøytralitet og forsvarlig saksbehandling), samt de politirettslige krav om nødvendighet, herunder lempeligste middel som er tilstrekkelig og hensiktsmessig, samt forholdsmessighet og, ved makt, forsvarlighet. (Se fullstendig sammendrag på engelsk i avhandlingen)
Police «Eying» as normal scientific activity
Get PDFI denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i utgangspunktet som en detektor som ser etter visse tegn (avvik) ved personer, handlinger og situasjoner i forhold til «gjengse oppfatninger» innenfor politietaten. Slik fungerer blikket – i operativ forstand – som drivkraften i en slags «normalvitenskapelig» virksomhet. I praksis har blikket også en individuell komponent, noe som bidrar til at blikket blir bifokalt. Dette tvisynet gjør at anomalier kan utfordre «paradigmet», men blikket vil i praksis fortsatt ha en slagside ut fra aktørens yrkesidentitet og krav til lojalitet. Et sant «reflektert» politiblikk krever at de gjengse oppfatninger som eksisterer, vitenskapeliggjøres i større grad enn i dag
Moralpolitiet
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Moralister oppfattes ofte som formanende bedrevitere. Allerede Peer Gynt rimer slik om sin medpassasjer: «Der slap det ud af ham tilsidst; – han var en tråkig moralist».1 Bokmåls-ordboka understreker denne oppfatningen. Der beskrives moralisering som noe «ofte -nedsettende: preke moral, gi formaninger», og eksempelet boka gir er at «det nytter lite å moralisere».2 Men hva kjennetegner moralisme?
I denne artikkelen belyses fenomenet gjennom å studere hva som er moralismens typiske tema, hvordan fenomenet arter seg, og til sist hvilken funksjon moralisme har – på godt og vondt i samfunnet – med eksempler fra politiarbeid. Min påstand er at moralisme har en viktig, men problematisk sosial funksjon i samfunnet, og at politiet utgjør en av de tydeligste eksponentene for moralisme
Preventing organised crime originating from outlaw motorcycle clubs
Get PDFHow can a holistic model of crime prevention be applied to crime originating from outlaw motorcycle clubs? The police in different countries and even in different police districts have varied considerably in the ways they have dealt with these outlaw MC clubs and the criminal activities associated with them. Some police forces have mainly applied a repressive criminal justice approach whereas others have put more emphasis on dialogue, prevention and harm reduction. This article will argue for a comprehensive approach which combines “soft” and “hard” measures, based on a holistic model of crime prevention developed in my previous works (Bjørgo 2013, 2016), based on nine preventive mechanisms. Several preventive actors beyond the police possess a variety of measures which can be implemented to activate these preventive mechanisms. Such a holistic approach reduces the need to rely on repressive approaches alone. Most of the examples in this article are from Norway and Denmark.publishedVersio
From integration to contact: A Community policing reform?
Get PDFThis article deals with the reform named nærpolitireformen, literarlly translated “the near police reform” in Norway. There is a wide gap between the political retorics talking about community policing and the reality, that is bigger centralized units. The article analyses the solutions suggested to make the police local; the police contacts, police Councils and the SLT. It asks does these measures make the police local and what sort of police will we get after the reform?publishedVersio
Hvilke moralske utfordringer opplever norske politistudenter i praksisåret?
Get PDFI denne studien undersøkes hvilke moralske utfordringer norske politistudenter oftest møter i «praksisåret». Utfordringene identifiseres gjennom en analyse av 208 hjemmeeksamener i yrkesetikk fra avgangsstudentene ved Politihøgskolen i Oslo, hvor utfordringene beskrives gjennom kombinasjoner av hvilke verdier som står sentralt, hvilke personer som er involvert og hvilke typer oppdragene oppstår i. Funnene eksemplifiseres og settes i forhold til sentrale politivitenskapelige diskusjoner. Til slutt diskuteres hvordan studentene best kan forberedes på disse utfordringene.publishedVersio