PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
I hvilken grad eksponering av informasjon i forkant av en øvelse påvirket studentenes maktbruk i øvelsesgjennomføringen
Get PDFI denne studien har vi undersøkt om eksponering av bestemt type informasjon kan påvirke hvordan politistudenter handler i en treningssituasjon. Førsteårsstudenter fra 2014, 2015 og 2016 fra Politihøgskolen (PHS) deltok i en høykonfliktsimuleringstrening der de erfarte stress. I forkant av studien ble studentene fordelt i makkerpar og bedt om å lese én av tre tekster som beskrev metoder for hvordan man kan håndtere en aggressiv person. Studentene ble også eksponert for ulike grader av stress ved at deltakerne enten møtte en aktiv eller en passiv instruktør. Hovedinteressen i studien var å finne om studentene brukte eller ikke brukte nedleggelse som prosedyre for å håndtere en mentalt syk (psykotisk) person (markør). Funnene indikerte signifikante forskjeller mellom tekstgruppene i antall nedleggelser blant 2014deltakerne (hvor kun to tekster ble benyttet), men ingen signifikante forskjeller blant 2015- og 2016-kullene (hvor alle tre tekstene var inkludert i designet)
«Krig mot krypskyttere»: En desperat og kontraproduktiv strategi
Get PDF«Krig» har blitt en vanlig metafor for bekjempelse av naturkriminalitet i Afrika. Lovbruddene knyttes til organisert kriminalitet, terrorisme og nasjonal sikkerhet, noe som brukes for å legitimere strenge repressive tiltak og skjerpede straffer. De fleste gjerningspersonene er imidlertid ressurssvake lokale som begår lovbrudd ut ifra et behov for å skaffe mat og inntekter. Uklare skiller mellom krigføring og kriminalitetsbekjempelse leder til brudd på menneskerettighetene og kontraproduktive reaksjoner mot slike lovbrudd.acceptedVersio
Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier
Get PDFRapporten er utgitt av Politihøgskolen (PHS), i nært samarbeid med Senter for studier av Holocaust og livssynsminori teter (HL-senteret) og Senter for ekstremismeforskning (C-REX).En av erkjennelsene etter terror-handlingene 22. juli 2011 var at det manglet oppdatert kunnskap om høyreekstremisme i Norge, og at fenomenet hadde endret seg betydelig de siste 10-15 årene. Det dreier seg ikke lenger om rasistiske ungdomsgjenger og nazistiske skinheads, men i hovedsak om voksne personer og miljøer. De opererer på internett og sosiale medier, men også i noen tilfeller i langt mer organiserte strukturer enn tidligere. De forebyggings-metodene som viste seg effektive overfor de rasistiske ungdomsmiljøene på 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet, har mindre relevans overfor dagens høyreekstremister. Dette er noe av bakgrunnen for denne forskningsrapporten.
Rapporten består av fire delprosjekter:
Utvikling og utbredelse av høyreekstremisme i Norge
(Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik)
Fra gata til data? Ytre høyres aktivisme på internett og
sosiale medier
(Birgitte P. Haanshuus)
Konspirasjonsteorier i det ytterliggående høyreland-skapet i Norge
(Cora Alexa Døving og Terje Emberland)
Politiets virkemidler og rolle i forebygging av høyreekstremisme
(Ingvild Magnæs Gjelsvik og Tore Bjørgo
Minor harassments: Ethnic minority youth in the Nordic countries and their perceptions of the police
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.As different social groups are directly and indirectly confronted with diverse forms of police practices, different sectors of the population accumulate different experiences and respond differently to the police. This study focuses on the everyday experiences of the police among ethnic minority young people in the Nordic countries. The data for the article are based on semi-structured interviews with 121 young people in Sweden, Norway, Finland and Denmark. In these interviews, many of the participants refer to experiences of “minor harassments” – police interactions characterized by low-level reciprocal intimidations and subtle provocations, exhibited in specific forms of body language, attitudes and a range of expressions to convey derogatory views. We argue that “minor harassments” can be viewed as a mode of conflictual communication which is inscribed in everyday involuntary interactions between the police and ethnic minority youth and which, over time, can develop an almost ritualized character. Consequently, minority youth are more likely to hold shared experiences that influence their perceptions of procedural justice, notions of legitimacy and the extent to which they comply with law enforcement representatives
Egnet som politi?: Seleksjonsmetodenes prediktive validitet ved PHS sin egnethetsvurdering
No full textPolitiutdanningen har i mange tiår hatt et mer omfattende opptakssystem enn det som har vært vanlig ved universitets- og høgskoleutdanninger i Norge, hvor søkerne blant annet skal vurderes for personlig egnethet. I 2012 ble det innført en mer fundert, strukturert og forskningsforankret egnethetsvurdering enn den som gjaldt tidligere. Vurderingen skal nå ta stilling til nivået på kompetansene åpenhet og inkludering, modenhet, handlekraft, samhandling, analytisk evne og integritet. Disse seks kompetansene definerer innholdet i hva personlig egnethet er. Tre seleksjonsmetoder brukes til dette formålet: psykologiske tester, intervju og gruppeøvelse. I tillegg kommer informasjon fra skikkethetsvurderingen. Denne undersøkelsen tar sikte på å kartlegge den prediktive validiteten til de nye seleksjonsmetodene (Se fullstendig sammendrag i rapporten)
On Academic Freedom for Police Researchers
Get PDFFew would contest the value of academic freedom, i.e. the principle that researchers are free to ask critical questions and publish their findings without interference from the authorities. In practice, difficult questions may arise concerning both what questions should be asked and how they are answered. In this article, I take as my point of departure the Norwegian legislation, with some examples from other countries. The question of the researchers’ part in discussing heated questions and party politics is addressed. The article underlines the value of academic freedom as a guideline for the way researchers should deal with disagreement between each other: We should welcome disagreement and accept that, on any issue, the final word has not yet been said. An important topic is whether the rules of confidentiality for researchers should be clarified. Such a clarification could strengthen the researchers’ freedom to work with informants who are especially concerned about the risk of their identity being revealed.publishedVersio
Parallellsamfunn: En del av den norske virkeligheten?
Get PDFI denne rapporten diskuteres begrepet parallellsamfunn slik det brukes både analytisk og i dagligtale. Forståelsen som legges til grunn er at parallellsamfunn oppstår når samfunnskontrakten ikke innfris. Det innebærer manglende enighet om politisk fellesskapsforståelse, samtidig som staten mangler evne og/eller vilje til å håndtere sosialt mangfold. Rapporten presenterer også en analysemodell som tydeliggjør både samspill og spenningsforhold mellom samfunnets legitimitet og innbyggernes lojalitet. (Fullstendig sammendrag i rapporten)
Tiltak for å bedre interaksjonen i basisgruppene blant førsteårsstudenter ved Politihøgskolen: Rapport
Get PDFI denne rapporten er det beskrevet ulike tiltak som er blitt iverksatt første studieår ved Politihøgskolen Kongsvinger. Målet med disse har vært å bedre interaksjonen mellom gruppemedlemmene i basisgruppene. Det er viktig at gruppeinteraksjonen fungerer godt allerede i begynnelsen av studieløpet. Denne vil kunne påvirke gruppesamarbeidet, og videre få konsekvenser i gjennomføring av arbeidskrav, øvelser, eksamener osv. Det første tiltaket knyttes til studentinformasjon om hvordan basisgrupper fungerer ved Politihøgskolen. Informasjonen gis allerede uka studentene starter ved høgskolen. Det neste tiltaket er at studentene skal utarbeide en gruppekontrakt der de skriver ned punkter de mener kontrakten bør innbefatte, basert på hva de har kommet frem til sammen. Formålet med denne er at studentene skal bli bevisste på hva de kan gjøre for at gruppa skal fungere best mulig. Det neste tiltaket omfatter oppfølging av gruppene fra faglærer. Tiltaket ble iverksatt første gang i 2016 med utgangspunkt i SPGR-modellen, som består av følgende funksjoner; kontrollfunksjon, omsorgsfunksjon, opposisjonsfunksjon og avhengighet. Disse er også utgangspunkt i samtalen mellom faglærer og gruppemedlemmene. Det siste tiltaket baseres på studentenes egne observasjoner av hverandres grupper med utgangspunkt i SPGR-modellen. Studentene som er observatører, gir tilbakemelding til gruppa de har observert med hjelp av et observasjonsskjema som er utarbeidet av undertegnede med fokus på de fire funksjonene som er beskrevet over.publishedVersio
Politiarbeid på stedet: Styrker og svakheter
Get PDFDenne artikkelen består av tre deler. Den første delen behandler begrepet «politiarbeid på stedet» (PPS), bakgrunnen for etableringen av arbeidsmetoden PPS, og forankringen av denne. Deretter redegjøres for hva som er innholdet i «politiarbeid på stedet», hva som er den tilsiktede effekten av arbeidsmetoden, og hvilke resultater det på bakgrunn av eksisterende forskning er grunn til å forvente. Til slutt presenteres synspunktene som kom frem da 27 til dels meget erfarne etterforskere som er studenter ved «Master i etterforskning» ved Politihøgskolen, besvarte arbeidskravet: «Drøft hvilke fordeler og ulemper «politiarbeid på stedet» (PPS) kan innebære for kvaliteten på etterforskningen.»acceptedVersio