PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Videoopptak: Et pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng
I denne rapporten har vi beskrevet et pedagogisk undervisningsopplegg der vi har benyttet videoopptak av studentenes øvelsesgjennomføring som en del av undervisningen. Øvelsen, der studentene skal håndtere en psykotisk person (markør), har blitt benyttet i flere år i emnet kommunikasjon og konflikthåndtering på B1. I forkant av øvelsen blir studentene fordelt i makkerpar. Dernest skal de løse et oppdrag basert på en melding de får fra «operasjonssentralen». Det forventes at flere studenter vil oppleve høy stressaktivering under øvelsen. De to siste årene har vi valgt å filme studentene ved hjelp av et videokamera under «oppdragsutførelsen». I etterkant av gjennomføringen har hvert makkerpar fått utdelt en minnepinne som videoopptaket er overført på, slik at studentene kan se seg selv (på PC/Mac). Målet har vært å få studentene til å reflektere over egen gjennomføring, diskutere hvordan kommunikasjonen fungerte, og hvilke konflikthåndteringsstrategier de benyttet for å løse «oppdraget». Basert på en spørreundersøkelse studentene besvarte i etterkant av videogjennomgangen, kom det frem at flertallet blant studentene opplevede et godt utbytte av refleksjonstimen og videogjennomgangen. Hovedfokuset i denne rapporten er å beskrive et undervisningsopplegg. Det gis dermed ingen opplysninger om innholdet i opptakene av studentene
Conceptions of success: Understandings of successful policing of human trafficking
This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Most organizations experience multiple demands that impede the performance of organizational tasks. Different and sometimes conflicting demands may also cause divergent definitions of success and goal attainment in the organization. Still, all organizations have implicit productivity goals that inevitably entail demands and that are perceived as standards by which success is measured (Oliver, 1991). Police organizations, for example, are increasingly governed through the organizational control of priorities, targets and performance indicators established to increase efficiency (Gundhus, 2013; Runhovde, 2017)...acceptedVersio
Siktedes rettssikkerhet under initialfasen av etterforskningen i festrelaterte voldtekter
Denne oppgaven retter søkelyset mot siktedes rettssikkerhet i etterforskningen av festrelaterte voldtekter, og hvilke faktorer som kan medvirke til at politiet pågriper og sikter en voldtektsanmeldt uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette inkluderer en redegjørelse og vurdering av juridiske, herunder straffeprosessuelle, bevisteoretiske og menneskerettslige hensyn, sosiale, beslutningspykologiske, fenomenologiske og polititaktiske hensyn.
I denne oppgaven har jeg videre undersøkt etterforskernes tanker, erfaringer og meninger knyttet til etterforskningen av disse sakene, det innbefatter etterforskernes egne betraktninger knyttet til ivaretakelsen av siktedes rettssikkerhet.
Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av til sammen ni informanter, fem etterforskere og fire påtalejurister. Informantene har også besvart en casestudie med to ulike, fiktive hendelsesforløp. Fem av informantene jobber spesialisert med seksualforbrytelser, mens de fire resterende informantene jobber ved kriminalvakta.
Datamaterialet viser at informantene har ulike refleksjoner og tanker knyttet til festrelaterte voldtekter som fenomen. Refleksjonene knytter seg til flere aspekter, men en manglende motivasjon for sakene er gjentakende. Datamaterialet viser også utfordringer med bruk av etterforskningsplan som verktøy i etterforskningen. Utfordringene relaterer seg til tiden informantene bruker på å utarbeide en etterforskningsplan, på hvilket tidspunkt i etterforskningen den blir opprettet og påtalejuristens manglende involvering. Oppgavens hovedfunn knytter seg til betydningen av det innledende avhøret av fornærmede. Datamaterialet viser at politiet sjeldent gjør etterforskningsskritt for å undersøke fornærmedes pålitelighet i forkant av en pågripelse. Videre bærer det innledende avhøret av fornærmede preg av å være en fri forklaring, uten at politiet stiller tilstrekkelig med utdypende eller kritiske spørsmål. Som et resultat av dette er et helt sentralt spørsmål hvorvidt siktede i etterforskningen av festrelaterte voldtekter blir tilstrekkelig ivaretatt etter straffeprosessuelle regler og menneskerettigheter spesielt
Bygge kompetanse for å beholde kompetanse: «Fix the system and achieve unique institutional goals»
Since 2015, the Norwegian Police University College (NPUC) has received funding from the Research Council of Norway and the Balance programme (Work Programme 2013-2017, RCN, 2013) to work on gender balance in research through the FIX project (RCN, 2015). The aim has been to increase the proportion of professors in general, especially female professors, and to strengthen police science as a discipline. The project has worked on building a more systematic and targeted career development both for the organization and for the individuals involved. This report presents the FIX project and its main findings.
During the project period Professor Qualification Groups (PQG) have been active. As of March 2018, of the total of 36 possible associate professors that could have participated, about 63 % had taken part. Further local regulations which define the requirements for qualifying as a professor have been developed. These regulations included training in academic writing and trial/mock evaluations of CVs have been conducted. Such evaluations included the possibility to have a pre-evaluation of one’s profile and academic quality with regards to police science in particular. In addition, professional guidance and supervision of internal applications for professor qualification have been offered and an internal Research Leadership Programme has been developed and conducted. Arenas for disseminating the progress and results from the FIX project have included several internal channels for communication, as well as external talks given at relevant international, Nordic and national venues.
Since 2015, three NPUC employees have become professors in police science, two of which were female and one male. It appears that all of them have held permanent work positions with fixed research time of 50 % or more. Several professors have left during the same period, two female and two male, due to retirement or accepting other positions. A total of 27 participants partook in the PQG and two rounds of pre-evaluations were held. The project has provided knowledge about underlying structural and cultural processes that promote and obstruct the proportion of professors at the NPUC. For instance, the use and support of academic expertise across the four NPUC campuses was uneven, and the institutional research leadership was described as weak. Furthermore, while some leaders perceived that qualifying for professor was not an aim for female associate professors, their employees did not necessarily feel the same about the issue. Lastly, while some associate professors perceived leaders as being reluctant to provide time and resources for Research and Developmental Work (R & D), some leaders described a dilemma in relation to providing their staff with these resources.
Gender balance in research is one way to contribute to the unique role NPUC has in the reform that is taking place in the Norwegian Police Service (NPS) in general and the challenges related to diversity in senior police and research management in particular. Thus, the results of the project may have positive spill over effects on the NPS in general; police practice is still somewhat characterized by gaps be tween research and practice and there are fewer women than men in formal senior and top police leader and management positions.publishedVersio
Innenfor eller utenfor?: En studie av varslingens ettervirkninger blant personer med varslererfaring i og utenfor arbeidslivet
Varsling er når en ansatt sier ifra om kritikkverdige handlinger på arbeidsplassen til noen som er i stand til å gjøre noe med det. Studier gjennomført i rene varslerutvalg finner at andelen av ansatte som opplever negative reaksjoner etter varslingen, er høy. Studier som har benyttet mer tilfeldige utvalg (bekvemmelighets- eller tilfeldig trukne utvalg), finner på den annen side at andelen av ansatte som varsler, i mindre grad utsettes for reaksjoner av negativ art. For å forstå og forklare mer om denne forskjellen undersøker foreliggende studie ikke bare forekomst av negative reaksjoner, men også type av slike reaksjoner og mobbing. Dette gjøres blant varslere som befinner seg innenfor og utenfor arbeidslivet. Studien viser at ansatte som har varslet, og som fortsatt er i jobb, kan oppleve lignende negative reaksjoner som ansatte som har varslet, og som ikke lenger er i jobb, men i mindre grad. Tidligere forskningsresultater, både fra Norge og internasjonalt, har vist at de fleste varslere ikke opplever negative reaksjoner. Basert på resultatene fra denne studien er et mulig oppfølgingsspor for videre forskning å undersøke varslere som ikke lenger er i jobb, og trekke denne gruppen inn i beregning av prevalenstall for represalier etter varsling
Endringer, reformer og adaptivt lederskap
Endringer er nærmest blitt det stabile. Både privat og offentlig sektor preges av reformer og fusjoner. De er virkemidler med sikte på effektivisering, utvikling og forbedring. Endringer og reformer kan også forstås som symbol på handlekraft og modernitet. Reformer har også preg av ønsketenkning. Gjennomføring av endringer, fusjoner og reformer er ofte utfordrende for alle grupper av ansatte. De setter store krav til ledere som har ansvar for å gjennomføre dem. Lederskap i og av endring er en nøkkelkompetanse for enhver leder. Kan adaptivt lederskap være en nyttig og virksom tilnærming for ledere som arbeider med endringer og reform?publishedVersio
How police leaders learn to lead
This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.This article examines how Norwegian police leaders learn to lead and what constitutes police practices. Twenty-seven police leaders were shadowed during and interviewed about their daily practices of policing. We found that police leaders learn foremost through their experiences by practising leadership within the context of police culture. We therefore argue for a shift from teaching to acknowledging learning through practice instead of learning through practice constituting missed opportunities for learning and being ‘due to chance’. The Norwegian police culture and the Norwegian Police Service not being a learning organization will strongly influence what Norwegian police leaders learn. Consequently, Norwegian police leaders learn management more than they learn leadership. We argue for combining management and leadership in future police leadership practices We also argue for the importance of enabling police leaders to construct their manoeuvring space, acknowledging the importance of a manoeuvring space in police leaders’ learning to ensure their learning results in changes in established practices
Diverging assessments of learning organizations during reform implementation
Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Purpose:
This study aims to explore whether hierarchical position and organizational size affect perceptions of a learning organization (LO) during reform implementation.
Design/methodology/approach:
An electronic survey was distributed in four Norwegian police districts at an early stage of reform implementation. One of the objectives of the reform was to develop the police toward being more knowledge-based, and there had been specific calls for the police to become a LO. The 753 respondents were top managers, middle managers and employees.
Findings:
Respondents rated their organizations lower than benchmark scores on supportive learning environment, learning processes and practices and leadership that reinforces learning. The perceptions diverged across hierarchical levels: middle managers and top managers gave higher scores to the organization as a learning one than employees did. Respondents from large police districts gave higher scores to their organizational units as LOs than respondents from small police districts.
Research limitations/implications:
The study captures perceptions of characteristics of a LO at one point in reform implementation, and further studies are needed to fully understand explanations of diverging views within an organization as to whether it can be characterized as a LO.
Practical implications:
Actual differences in local learning practices or different assessments of learning practices within the organization should be considered when developing LOs.
Originality/value:
The study contributes to our knowledge of LOs by showing diverging views within the same organization in a context of reform implementation
Ledelse, implementering, effekter og resultater av nærpolitireformen
Det er fortsatt implementeringsprosesser av reformen, heller enn effekter og resultater som er situasjonen i politiet i dag. Reformen er fortatt i en tidlig fase, og vi er derfor sterkt kritiske til at det allerede nå skal ta ut effekter av reformen. Heller må det tas tak i manglende støtte og forståelse av at denne reformen skal ivareta politiets uttrykte behov for bedre ledelse, mer ressursutnyttelse og mer kunnskapsbaserte polititjenester. Reformen er lite forankret i politiet, og bygger i begrenset grad på den kompetansen som politiet har. De fleste i politiet har ikke vært involvert i planleggingen og tilsvarende mange følger at den kompetansen de innehar ikke blir verdsatt eller blir hørt i utvikling av nye polititjenester. Dette er forhold som skjer i alle endringsprosesser, men tallene fra spørreundersøkelsen er så negative, og støttes også av våre kvalitative studier, at det vanskelig kan forklares med at det er motstand som må påregnes ved store endringsprosesser (se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio