PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Etterforskning under lupen
Get PDFDenne antologien utgis av forskningsgruppen Politiets Undersøkelsesmetoder som er etablert ved Politihøgskolen men har medlemmer fra forskjellige institusjoner og fagområder, som politietterforskere, filosofer, litteraturvitere og psykologer. Kapittelbidrag fra Frode Helmich Pedersen • Nina Sunde • Eivind Kolflaath Patrick Risan • Kent Madsen • Espen Ingebrigtsen • Egil H. OlsvikEtterforskningsfaget har i de senere årene gjennomgått en stor utvikling. Fra å støtte seg på erfaringsbasert kunnskap er faget nå i større grad preget av profesjonalisering og vitenskapeliggjøring. Denne antologien utgis fra forskningsgruppen Politiets Undersøkelsesmetoder som er etablert ved Politihøgskolen men har medlemmer fra forskjellige institusjoner og fagområder, som politietterforskere, filosofer, litteraturvitere og psykologer. Publikasjonen søker å kaste nytt lys over ulike dimensjoner i etterforskningsprosessen, og henvender seg til både akademikere og praktikerepublishedVersio
Når oppdraget endrer seg: En masteroppgave om operative politioppdrag som endrer seg.
Get PDFNorske politiet er til daglig ikke ordinært bevæpnet. Likevel er det daglig oppdrag hvor patruljer gis ordre om å bevæpne seg. Noen av disse oppdragene er planlagte, andre er hendelsesstyrte. Noen av de hendelsesstyrte oppdragene endrer seg fra å starte uten bevæpning til at det i løpet av oppdraget gis bevæpningsordre. Denne masteroppgaven retter fokus på nettopp de oppdragene som endrer seg.
Oppgavens overordnede problemstilling er: Finnes det kjennetegn ved oppdrag som endrer seg fra ubevæpnede til bevæpnede, som ut fra PO-loggene kan identifiseres og dermed bidra til å utvide (ev. forbedre) beslutningsgrunnlaget?
For å svare på dette ble det foretatt et registersøk i politiets operasjonslogg PO. Undersøkelsen dekker en tidsperiode på ett år (1. august 2017 – 31. juli 2018) i Oslo politidistrikt. Resultatene fra undersøkelsen viser ikke ett eller flere tydelige kjennetegn for alle de oppdragene som endrer seg fra å være ubevæpnede til bevæpnede. Datamaterialet fra undersøkelsen har vist at i flertallet av loggene som innebærer bevæpningsordre, er det operasjonsleder som beslutter bevæpningen, og at bevæpningen skjer før patruljen er registrert som fremme på stedet. De situasjonene som endrer seg til å kreve at patruljen bevæpner seg etter at de har kommet til stedet, er derfor, ifølge min undersøkelse, i mindretall. Undersøkelsen har likevel klart å peke på noen faktorer som kan bidra til å belyse nettopp disse tilfellene. Logger for oppdrag som er registrert i kategorien tvang/trusler kan virke som de oftere medfører en endring i bevæpningsstatus. Det kan også virke som at det er faktorer rundt informasjonsinnhenting og meldingsmottaket som kan forbedres. Dette knytter seg særlig til registersøk på involverte personers eller steders historikk.
En underproblemstilling i oppgaven er hvorvidt PO er et egnet register til denne type forskning. Basert på min egen opplevelse av PO og PAL i forbindelse med denne oppgaven er det tidkrevende å hente ut data. Dette er særlig tilfelle hvis dataene man er ute etter ikke er direkte søkbare. Det ligger helt klart stor forskningsverdi i loggene som blir ført, og de gir et godt grunnlag for å analysere politiets operative arbeidshverdag. Som politiets vaktjournal og hendelseslogg er det ingen andre steder det blir så godt dokumentert hva som faktisk møter politiet, og hvordan de jobber. Likevel har det ikke blitt brukt mye til forskning. Dette kan skyldes at det oppleves som et tungvint program/register å hente ut data fra, men også at datakvaliteten ikke alltid er god nok.publishedVersio
How to Make an Expert Detective?: An Evaluation of the first ever Icelandic Lead Detective Development Programme
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningThis study is an evaluation of the Investigative Development Programme for investigators and prosecutors in Iceland. The training was carried out in collaboration with the Centre for Police Training and Professional Development in Reykjavík and had 41 participants and was conducted at the training centre from august 2017 until February 2018.
The purpose of the study was to identify if there were any measureable changes in the mindset of the participants and if they were aware or had knowledge of factors that could affect their performance in alternative hypothesis testing during criminal investigations that may affect quality in decisions during investigations. The thesis is based on relevant literature and studies of investigations, decision making and quality work and furthermore emphases the need to learn from numerous miscarriages of justice – or errors of justice. Three different measures were used, Pre- and Post-Survey, cognitive ability tests and reflection notes and the input was evaluated and an attempt made to identify the developments in improving learning and therefore improving quality in decisionmaking. The findings show significant development both in awareness and knowledge in factors that affect the mindset of the individual during criminal investigations. A key conclusion and contribution of the study is that there is room for improvement and further support for investigators and prosecutors. The collaboration and support that the participants received seems to indicate that more can be achieved. Furthermore, there seems to be a need for a systematic approach to investigation to ensure that all investigations are of high quality.acceptedVersio
Kompetansekriterier for å bli pb.2 og pb.3: Hvordan bidrar kompetansekriterier til å utvikle kompetanse i politietaten?
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapDenne oppgaven omhandler kompetansekriteriene som må oppfylles for å kvalifisere til politibetjent 2 og politibetjent 3.
Jeg har undersøkt formålet med- og opplevelsen av kompetansekriteriene, og hvorvidt de bidrar til å utvikle kompetansen i etaten. Formålet blir belyst ved en dokumentanalyse av Politidirektoratet (POD) sitt rundskriv 2002/04. Opplevelsen blir hovedsakelig belyst med bakgrunn i intervjuer av fire politibetjenter. Problemstillingene mine har følgende utforming:
Hva er formålet med kompetansekriteriene, og i hvilken grad er de kunnskap- og kompetanseutviklende?
Hvordan opplever politibetjentene kompetansekriteriene i praksis, og i hvilken grad oppleves de kunnskap- og kompetanseutviklende?
For å finne ut av om kompetansekriteriene er kompetanseutviklende har jeg sett de i lys av Linda Lai sin modell om strategisk kompetanseledelse, hvor kompetansekriteriene anses som et kompetanseutviklende tiltak; i forkant av et kompetanseutviklende tiltak bør det være en kompetanseplanlegging, og i etterkant bør det være en evaluering av tiltaket (Lai, 2013).
Kompetansekriteriene er ment for å øke politibetjentenes kompetanse. På bakgrunn av mine funn kan det tyde på at det mangler en overordnet kompetanseplanlegging som bakgrunn for utforming av kompetansekriteriene. Informantene forteller også om en selvstyrt kompetanseplanlegging i forkant av oppfyllelsen av kompetansekriteriene.
Både med bakgrunn i rundskrivets beskrivelse av kompetansekriteriene og informantenes opplevelse, finner jeg at kompetansekriteriene kan føre til at politibetjentene lærer noe ved å oppfylle kompetansekriteriene. Både i politietaten generelt, og i distriktet hvor jeg foretok intervjuer ser det ut til å mangle en overordnet kompetanseplan. Uten en kompetanseplan, som styrer kompetansekriteriene inn mot den kompetansen som anses nødvendig i forhold til overordnede mål og strategier, vil opparbeidet kompetanse fremstå som tilfeldig og lite styrt.
Det vil også være vanskelig å foreta en evaluering av kompetansekriteriene, da det ikke er definerte mål for de enkelte kriteriene som de kan måles opp imot. Dette skyldes igjen av en manglende overordnet strategi og en kompetanseplan i både politietaten generelt, og i distriktet hvor jeg foretok intervjuer.submittedVersio
Spaningsblikket: En utforskning av politispaneres lesning av omgivelsene
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).I denne artikkelen utforsker jeg politispaneres profesjonsblikk. Ved å gjøre dette utvikler og lanserer jeg begrepet spaningsblikket. I artikkelen drøftes hva spaningsblikket er, hvordan det formes og utvikles. Spaningsblikket handler om hvordan politiet bruker blikket til se, å lese, følge og gi mening til de person(er) de observerer. Spaningsblikket er et fokusert, skjult blikk det kan være krevende å se med. Det kan være både et proaktivt og et reaktivt blikk, ettersom det benyttes både for å oppklare og for å forebygge kriminalitet. Spaningsblikket aktiveres når man har et objekt eller en sak man skal innhente relevant informasjon om. Artikkelen søker å gjøre eksplisitt og artikulere, samt begrepsfeste, noe av den tause kunnskapen som er på spaningsfeltet. Dermed vil artikkelen bidra til økt fenomenforståelse om spaning og å belyse en viktig arbeidsmetode i politipraksisen det er generelt lite innsyn i og som det har vært lite forsking på, men som i økende grad benyttes. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er kvalitative dybdeintervju med polititjenestepersoner som spaner på mobile vinningskriminelle, og er komplementert av noe deltakende felt observasjon.acceptedVersio
Machine Learning and the Police: Asking the Right Questions
Get PDFHow can we secure an accessible and open democratic debate about police use of predictive analytics when the technology itself is a specialized area of expertise? Police utilize technologies of prediction and automation where the underlying technology is often a machine learning (ML) model. The article argues that important issues concerning ML decision models can be unveiled without detailed knowledge about the learning algorithm, empowering nonML experts and stakeholders in debates over if, and how to, include them, for example, in the form of predictive policing. Non-ML experts can, and should, review ML models. We provide a ‘toolbox’ of questions about three elements of a decision model that can be fruitfully scrutinized by non-ML experts: the learning data, the learning goal, and constructivism. Showing this room for fruitful criticism can empower non-ML experts and improve democratic accountability when using ML models in policing.publishedVersio
Conducting critical research on powerful organisations: Challenges for research independence
Get PDFIndependence and integrity in research are prerequisites for objective and ethically responsible research. At the same time, image promotion plays a significant role in many contemporary organisations, and this might influence how research is carried out and presented. The article suggests that organisational branding is significant to understand the conditions in which researchers conduct and present critical research on powerful organisations. In this article we explore what prevents researchers from challenging the police’s brand and how researchers can act when their results do so. The results are based on several sources of data, such as field notes, public records, media statements, research reports and interviews with researchers who have presented critical research.publishedVersio
Politipatruljens møte med barn som lever med vold i hjemmet: En fenomenologisk studie av politipatruljens praksis
No full textPh.d. i studier av profesjonspraksis, Nord universitetStudien er en fenomenologisk undersøkelse av politipatruljens møter med barn i oppdrag der det er mistanke om vold i hjemmet. 15 erfarne politibetjenter fra tre ulike byer i Norge, hvor alle har praksis fra patrulje, er intervjuet om sine møter med barna. Intervjuene skjedde i perioden vår 2013–vår 2015. Spørsmålene som datamaterialet søker svar på, er hva politibetjentene erfarer at god hjelp til voldsutsatte barn kan være, men også hvilke utfordringer og problemer som oppstår i patruljens møte med barna. Avhandlingen legger til grunn et praktisk kunnskapsteoretisk perspektiv, slik dette undervises i ved Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.
Avhandlingen vil vise hvilken rolle og betydning politipatruljen er gitt av våre myndigheter i å avdekke, stanse og forebygge vold mot barn, i lys av lovverket, konvensjoner og retningslinjer som styrer politiets arbeid. Politipatruljens praksis i møte med barna belyses ut fra et humanistisk og samfunnsvitenskapelig ståsted. Datamaterialet vil synliggjøre hvordan mellommenneskelige og relasjonelle omstendigheter som oppstår imellom politibetjentene, barnet og familien når politiet kommer hjem til barnet, påvirker politibetjentenes forutsetninger for å handle. Samtidig vil de påvirkninger som skjer gjennom kontekstuelle og strukturelle forhold i disse møtene, løftes frem i analysen. Dette handler om spørsmål knyttet til politiets kultur og kunnskapsgrunnlag, om organisering, ledelse, og om samhandling med deler av det øvrige hjelpeapparatet, og hvordan disse forhold påvirker og utfordrer politipatruljens oppdragsløsning med voldsutsatte barn.
Et sentralt spørsmål som stilles i avhandlingen, er hvor vidt det strafferettslige perspektivet som er så sentralt i myndighetenes retningslinjer for politiets arbeid, bidrar til at barn beskyttes mot vold og overgrep. Et annet viktig spørsmål vil omhandle politibetjentenes skjønnsbruk, og om oppgavene de skal gjøre i slike oppdrag, egner seg på et generalistnivå. Herunder vil politipatruljens praksis, rolle og mandat løftes ytterligere frem, ut fra barns rettigheter og behov for beskyttelse og omsorg, slik disse artikuleres i barnekonvensjonen.publishedVersio
Hvordan kan bruk av teknologi i undervisningen ha betydning for politistudenters læringsprossesser?
Get PDFNordsletten er interessert i teknologistøttet læring, og ønsket å få dypere innsikt i hvilke faktorer som kan ha betydning for læringsprosessene og måten studentene går frem på i sitt studiearbeid. Seks studenter er intervjuet etter å ha deltatt i et konkret undervisningsopplegg hvor teknologi er anvendt.
Funn viser at teknologien kan støtte studentene i læringsprosessene dersom den bidrar til læringsaktiviteter som aktiviserer, engasjerer, motiverer og oppfattes som relevant for eksamen. Aktivitetene bør verken være for lette eller for vanskelige og kan med fordel knyttes til studentenes egne erfaringer. Teknologien i seg selv synes å være underordnet. Det er de læringsaktiviteter den bidrar til og hvordan disse oppfattes, som er av betydning.
Funn viser videre at informantene har svært ulike oppfatninger om teknologiens betydning for læringsprosessene. De gjør vidt forskjellige vurderinger av læringsaktivitetenes (eksamens)relevans og nivå. Den enkeltes subjektive oppfatning har stor betydning for motivasjon og grad av mental energi og tidsbruk, og det er tydelig sammenheng mellom egeninnsats og læringsresultat. De som jobbet aktivt opplevde økende (helhets)forståelse og mestring, og ble motivert til videre innsats. De som ikke la ned slik innsats uttrykte frustrasjon, og valgte i større grad bort læringsaktivitetene fordi de ikke vurdert dem som hensiktsmessige. Informantenes prioriteringer og valg ble primært begrunnet ut fra forhold ved den pedagogiske tilretteleggingen, og ikke forhold hos dem selv. Imidlertid viser funnene at det nettopp er forhold hos den enkelte, i form av innsats og mobilisering av mental energi, som synes å ha størst betydning for utvikling av forståelse og mestring
Threats and threatening approaches to politicians: A survey of Norwegian parliamentarians and cabinet ministers
No full textNorsk utgave PHS Forskning 2017: 582% of politicians have experienced at least one form of unwanted behaviour or threats, or have received some kind of hateful messages, whether through direct contact or via social media.
40% have been subjected to serious incidents. These incidents involve actual or attempted attacks, threats (also directly or indirectly via social media) to attack the politician or people close to them, or damage to their property or personal belongings.
More politicians were subjected to harassment and threats via social media than previously. This seems to be a growing trend.
The extent to which parliamentarians are susceptible is linked to political parties and issues rather than to the coalition government. The most susceptible group is Progress Party (FrP) politicians, while politicians from the Conservative Party (Høyre, meaning ”Right”) are among the least susceptible. Both parties were in government during this parliamentary term, with the prime minister from the Conservative Party.
The experience of undesirable incidents has an impact on both the private lives and political activity of politicians. Our findings show that the consequences for private life have fallen from 42% in 2013 to 27% in 2017. In the case of political activity, there was a slight increase, from 13% to 17%. There is a clear link between the seriousness of the incidents and their impact on the politicians’ behaviour.publishedVersio