PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Norsk overvåkningsdebatt under lupen: Interessenters syn på myndighetenes tilgang til overvåkning og informasjonsinnhenting på nett
Get PDFNotat, juni 2019Utgangspunktet for studien er å undersøke hvordan de som jobber med eller deltar i debatten om overvåkning argumenterer for sine standpunkter. Studien er en del av forskningsprosjektet Taking Surveillance Apart, som er et treårig prosjekt finansiert av NordForsk. Prosjektet ledes av Universitetet i Dundee, Skottland, og har i tillegg deltakere fra politihøgskolene i Norge og Finland, samt Universitetet i St. Andrews og Universitetet i Edinburgh, begge Skottland.publishedVersio
Policing the penal provisions on repeated and severe domestic violence
Get PDFPenal provisions designed to cover repeated and severe abuse in close relationships have been in effect in Norway for the past decade (section 219 of the former Criminal Code, sections 282/283 of the revised Criminal Code). This article evaluates these legal provisions, and in particular, explores the struggle of the police with severe domestic violence. Specially trained police officers and others working in law enforcement, such as prosecutors and judges, have participated as informants. It is insufficient merely to read the legal text to understand what it criminalizes—it is necessary to examine the legal sources. According to the Supreme Court of Norway, a regime of control and violence in a close relationship must be evident. To identify such a regime, the police cannot pay exclusive attention to the specific incidents of physical violence but must focus on what occurs between these events. The totality and complexity of domestic abuse, including psychological violence, is expected to play a central role in police investigation. However, this kind of policing challenges the police role. Police interviews in these cases require particular patience, understanding, empathy and calm. The article will prove that a large proportion of the investigation ends in dismissed cases, but the author will argue that law enforcement is only one side of policing. The police may achieve just as much by means of victim support and prevention measures.publishedVersio
Faglig frihet for teoretikere og praktikere
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Hvorfor har vi faglig frihet ved universiteter og høyskoler? For å sikre høy kvalitet. Da kan det ikke være andre regler for profesjonsutdanninger enn for mer teoretiske fag. I artikkelen drøftes hensynene bak faglig frihet, og om det er grunn til å skille mellom profesjonsutdanninger og mer teoretiske fag. Når det er uenighet mellom forskere, er det en sak for fagfellesskapet, ikke for ledelsen.acceptedVersio
Målrettet kunnskapsstyring med kriminalitetsindikatorer som prioriteringsverktøy: En kvalitativ metasyntese
Get PDFMaster i politivitenskapFormål: Formålet med masterbesvarelsen er å innhente og undersøke publiserte forskningsstudier og gjøre en syntese av funn som beskriver kriminalitetsindikatorer som kan øke risikoen for at noen vil begynne eller videreføre en kriminell karriere. I tillegg vil besvarelsen diskutere i hvilken grad indikatorene kan systematiseres og videre benyttes av politiet som et prioriteringsverktøy for mer målrettet kriminalitetsforebyggende arbeid.
Problemstilling: Hva eksisterer av kunnskap om kriminalitetsindikatorer, og i hvilken grad kan disse systematiseres og benyttes av politiet som et prioriteringsverktøy for mer målrettet kriminalitetsforebyggende arbeid?
Teoretisk forankring: Utviklings- og livsløpskriminologi.
Metode: Kvalitativ metasyntese. Metasyntese er en metode godt egnet for å innhente, analysere, syntetisere og integrere ulike forskningsfunn til meningsfulle enheter. Gjennomføring av masterbesvarelsen omfattet systematiske litteratursøk i flere nasjonale og internasjonale databaser. Aktuelle forskningsstudier ble identifisert ved bruk av en rekke inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt bruk av kunstig intelligens. Etter en kritisk vurdering av studiene, ble 17 inkludert i syntesen.
Resultater: Analysen av forskningsstudiene avdekket en rekke sentrale funn. Disse ble samlet i tre temaer som beskrev kriminalitetsindikatorer. Funnene viser hvordan en akkumulering av statiske og dynamiske forhold ved enkeltpersoner, som for eksempel lav sosioøkonomisk status, kriminell omgangskrets, rusproblemer og lav selvkontroll, øker risikoen for å starte en kriminell karriere, samt risikoen for vedvarende kriminell aktivitet. Syntesen avdekket og potensielle utfordringer ved bruk av indikatorer, slik som stigmatisering og selvoppfyllende profetier. Dette ved at forventninger til en person med bakgrunn i kriminalitetsindikatorer medvirker til at personen endrer seg i retning av forventningene. Sentrale funn i syntesen ble diskutert med utviklings- og livsløpskriminologi som referanseramme. Videre ble funnenes betydning som beslutningsgrunnlag for målrettet forebyggende politiarbeid drøftet.
Konklusjon: En identifisering og en vurdering av potensielle kriminelle gjengangere, basert på en akkumulering av kriminalitetsindikatorer, vil være en kunnskapsstyrt tilnærming til målutvelgelse og prioritering av forebyggende satsningsområde. Ytterligere vil en slik risikovurdering danne et godt beslutningsgrunnlag for beslutningstakere. Målrettet forebyggende innsats mot gjentatte lovbrytere kan være en av de mest effektive måtene å bruke politiets ressurser på, men mer politirettet forskning med formål om praktisk bruk er nødvendig.publishedVersio
Patruljering på internett
Get PDFForfatteren redegjør først for fysisk patruljering som konsept (punkt 2). Deretter hvordan patruljering på internett kan utføres, og om det tilsvarer fysisk patruljering (punkt 3). Herunder tar forfatteren opp den rettslige betydningen av automatisering og kunstig intelligens i patruljering. Videre behandles «tilstedeværelse», noe som inngår i fysisk patruljering. Tilstedeværelse er imidlertid en så komplisert størrelse på internett at det er skilt ut til egen behandling (punkt 4). Avslutningsvis følger en oppsummering (punkt 5).publishedVersio
Internasjonalt politisamarbeid: Faktorer som kan påvirke valget om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI oppgaven undersøker forfatteren hvorvidt kompetanse på internasjonalt politisamarbeid, eller fravær av måltall, kan påvirke valget om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet. Studien vil kunne være et bidrag til å sette fokus på internasjonalt politisamarbeid, og et innspill i debatten om hvorvidt det er behov for kompetanseheving på området. Oppgaveløsningen til politiet ser ganske annerledes ut i dag enn for bare få år siden, og grenseoverskridende kriminalitet har økt i omfang for de fleste land, noe som kan gi politiet ekstra utfordringer. Vi er nå i år 2019, og kunnskap om etterforskning på tvers av landegrensene er ikke lenger valgfag. Valg av etterforskning eller avgrensing av sak, bør gjøres på bakgrunn av kunnskap og strategiske valg, og i mindre grad være personavhengig.
Den teoretiske tilnærmingen i denne oppgaven omhandler et historisk tilbakeblikk på internasjonalt politisamarbeid, rettslige rammer, årsrapporter fra Eurojust og evalueringsrapporter fra JITs Network. Eget datamateriale ble innhentet ved bruk av samfunnsvitenskapelig metode og en spørreundersøkelse til et utvalg, som var forventet å kunne ha straffesaker med internasjonalt tilsnitt, og på den måten en formening om temaet.
Funn i undersøkelsen viser at det er ansett å være et stort kompetansebehov på området "internasjonalt politisamarbeid", og at bedre kompetanse ville kunne bidra til å øke sannsynligheten for bruk av JIT. Videre fremstår det som at egen kompetanse på fagområdet kan ha betydning for valg av etterforskingsskritt i utlandet. Dette kan bety at valg om hvilke straffesaker som man forfølger mot utlandet eller hvilke etterforskingsskritt som blir gjort, kan bero på personer (tilfeldigheter) og ikke strategiske valg. Et annet funn knytter seg til betydningen av tilgang til lokal kompetanse.
Resultatene viser at utvalget fortrinnsvis søker informasjon hos "personer i eget distrikt" for å få gjennomført etterforskningskritt i utlandet, som kan være relevant med tanke på mulig etablering av fagkontakter i på "internasjonalt politisamarbeid" i distriktene.
Rapporter fra Eurojust og JIT Network, ser ut til å vise en positiv endring siden 2010, i form av økt bruk. Allikevel er ikke den økende bruken nødvendigvis samsvarende med det potensialet som burde ligge i verktøyet. I Norge finnes det ingen politiske føringer eller måltall, som sier noe om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet. Funn i denne undersøkelsen syntes å vise at bruk av relevante måltall kan bidra til å øke viljen til bruk av JITs.publishedVersio
Evaluering av etterforskning: En studie på etterforskeres oppfatninger om evaluering av etterforskning
Get PDFMaster i politivitenskapDette er en kvalitativ forskningsstudie som har undersøkt etterforskeres oppfatninger om evaluering av etterforskning. Formålet med oppgaven har vært å belyse hvilke oppfatninger etterforskere har på evaluering av etterforskning i den hensikt å få økt kunnskap innenfor området. Studiet har i tillegg til hensikt å være et bidrag i det pågående arbeidet med å etablere metoder for systematisk erfaringslære innen etterforskning.
Masteroppgaven har undersøkt følgende problemstilling: Hvilke oppfatninger har etterforskere om evaluering av etterforskning?
Studiet er bygget på dybdeintervju av fem etterforskere, ansatt ved to ulike politidistrikt. Innhentet datamateriale er undersøkt mot evalueringsteori i tillegg til organisasjons- og læringsteori.
Funn viser at utvalget har en omforent lik forståelse av evalueringsbegrepet tett knyttet til evalueringsbegrepet slik det benyttes i dagligtalen. Evaluering anses å være en gjennomgang av et arbeid for å se etter læringspunkter. I tillegg beskriver utvalget evaluering å være en jakt på feil og mangler. Evaluering forstås i stor grad som en kvalitativ vurdering av etterforskning.
Utvalget oppgir ikke å være gitt opplæring i evaluering. De anser sin kompetanse innen etterforskning som overførbar til evaluering. Utvalget sammenblander etterforskning og evaluering. Ingen av informantene har kjennskap til forskningsbaserte evalueringer. Informantene redegjør for flere evalueringskriterier som kan inngå i evaluering av etterforskning men beskriver i liten grad metoder for evaluering. Til tross for en lik forståelse av evalueringsbegrepet beskriver informantene ulike fremgangsmåter for evaluering av etterforskning. Utvalget har erfaring med å gjennomføre evalueringer men i liten grad systematiske evalueringer.
Utvalget har stor tiltro til evaluering; de anser evaluering å bidra til læring og personlig utvikling, økt kvalitet i etterforskning, samt unngåelse av gjentagende feil i etterforskningsarbeid. I informantenes beskrivelser av utfordringer ved evaluering peker de i hovedsak på utenforliggende begrensninger og redegjør ikke for begrensninger ved evaluering i seg selv.publishedVersio
Strategisk toppledelse i politiet: En studie av beslutningsprosesser i politimesterens ledergruppe
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven handler om beslutningsprosesser til toppledelsen i et politidistrikt, etter implementeringen av Nærpolitireformen. Det er en kvalitativ studie med et eksplorativt design. Oppgavens problemstilling er: «Hva påvirker beslutningsprosessene i ledermøtene til politimesterens ledergruppe, og hvilke konsekvenser medfører påvirkningen?». Studien bygger på seks måneder med observasjoner av alle ledermøtene til politimesterens ledergruppe høsten 2018. Vi diskuterer analysen i lys av beslutningsteori, teori om toppledergrupper, organisasjonsteori, kulturteori, ledelsesteori, maktteori og politikkteori.
Studien har vist særlig tre faktorer som påvirker ledergruppas beslutningsprosesser; lederskap, kunnskapsgrunnlag og handlingsrom. De tre faktorene ser ut til å påvirke og forsterke hverandre. Mangel på møteledelse gjør formål med ledergruppa og formålet med saker lite tydelig. Mangel på strategisk ledelse ser ut til å påvirke den helhetlige tenkingen i gruppa. Dette hindrer ledergruppa i å få oversikt over potensielle synergier som kan skapes ved å se hele organisasjonen som en helhet. Lite fokus på hvem som leverer kunnskapsgrunnlag til ledergruppa, og lite utnyttelse av totalkompetansen gruppen selv besitter, gir lite optimalt kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutningsprosesser. Kunnskapsgrunnlaget i beslutningsprosesser svekkes av politikk og forsøk på skjult maktbruk. Siden kunnskapsgrunnlaget blir forringet, vil også sannsynligheten for å foreta best mulige beslutninger bli lavere. De sakene som får oppmerksomhet er de som kommer på agendaen i ledermøtene. Fokuset rettes mot den økonomiske situasjonen og Politidirektoratets krav om mål- og resultatoppnåelse. Det kan se ut som fravær av beslutninger om budsjettsituasjonen styrker enhetsledernes handlingsrom midlertidig, da dette ikke ansvarliggjør dem på samme måte som etter at beslutninger er fattet i ledergruppa. Dette er en midlertidig gevinst, da Politidirektoratet krever at politidistriktet må dekke underskuddet som oppstår ved fortsatt fokus på kvalitet fremfor effektivitet. Detaljstyring fra myndighetene svekker ledergruppas mulighet til å gjennomføre selvstendige beslutningsprosesser uten å komme i konflikt med politiske føringer og krevende mål- og resultatkrav.publishedVersio
Bortom rimligt tvivel: Ett polisiärt arbetssätt
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningHypotesmetodiken, som innebär att försöka falsifiera brottsutredningens huvudhypotes och identifiera och testa friande och alternativa hypoteser, bygger på forskning inom juridisk, psykologi och polisforskning. Det är en kunskapsbaserad brottsutredningsmetodik där polisen använder domstolens hypotestestande bevisvärderingsmodell i brottsutredningar. Hypotesmetodiken handlar om att, samtidigt som bevisning som stödjer brottsmisstanken samlas in, metodiskt leta efter bevis som kan finnas om brottsmisstanken är falsk. Den här studien vill undersöka hur hypotesmetodiken skulle fungera inom den svenska polisen där metodiken ännu inte är implementerad.publishedVersio
Kampen om norsk politiutdanning
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Utviklingen av høyere utdanning for politiet i Norge byr på en rekke kontroverser og spenninger, og denne artikkelen diskuterer fire sentrale konflikttema i Politihøgskolens relativt kortvarige historie på 25 år. Utformingen av politiutdanningen må balansere mellom bredde- og dybdehensyn – som både forholder seg til politiets bredde av fagdisipliner og samtidig søker en viss faglig dybde. Dessuten rettes det stadig spesialiseringskrav til utdanningen. Deler av politistyrken, særlig innenfor det operative miljøet, forventer at Politihøgskolen utdanner politibetjenter som er mest mulig rustet for politipraksis umiddelbart etter endt utdanning. Men er det en klok måte innrette utdanningen på? Vil ikke da de praktisk- operative ferdighetene fortrenge de teoretiske, analytiske og utviklingsorienterte ferdighetene? Et annet konflikttema knytter seg til innretningen av utdanningens kunnskapsinnhold. Bør den være organisert etter tradisjonelle fagsøyler eller i ett mer profesjonsrettet spor? Den mest dominerende motsetningen har imidlertid dreiet seg om hva slags kunnskap som skal prege utdanningen – som mer presist handler om i hvilken grad utdanningen skal være erfarings- vs. forskningsbasert.acceptedVersio