PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Utvalgte høyesterettsavgjørelser i strafferett 2018
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Temaet for denne artikkelen er Høyesteretts avgjørelser i saker om materiell strafferett i 2018. Formålet med artikkelen er ikke å nevne alle avgjørelsene, men å se hen til generelle trekk.acceptedVersio
Fra learning by doing til doing by learning: Om profesjonalisering av etterforskningsarbeid
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningGjennom mange år som etterforskere, er vår erfaring at kompetanse og praksis er svært varierende blant etterforskere rundt i landet. Et mål for etterforskningsløftet i Nærpolitireformen som ble igangsatt i 2015, var å heve kvaliteten ved etterforskningen og å bidra til mer enhetlig oppgaveløsning. Forskjellene vi opplever gjør at vi undrer oss over i hvilken grad politiet har et system for standardisering av yrkespraksis som er med på å sikre kvalitet i etterforskningen gjennom jevnere og bedre kompetanse.
Forskningen i denne oppgaven retter seg derfor mot etterforskningsfagets utvikling mot en profesjonalisering, vitenskapelig forankrede etterforskningsmetoder, og hvordan erfarne etterforskere opplever denne utviklingen.
Vi ser på rammene for etterforskning opp mot profesjonens krav og de vitenskapsbaserte etterforskningsmetodene norsk etterforskning bygger på. Vi har valgt å inkludere dokumenter og stemmer fra erfarne etterforskere for å kunne følge linjen fra overordnede intensjoner og føringer, til erfaringer fra praksis og utvikling en av denne.
Diskusjonskapittelet tar for seg etterforskning i Norge på vei mot en profesjonalisering ved å sette den norske utdanningen opp i mot England og Wales' "Professionalising criminal Investigation Programme" (PIP). Videre vil diskusjonen ta for seg den praktiske dimensjonen av utviklingen, og berøre gapet mellom overordnede føringer og praksis.
Resultatet av undersøkelsen viser at norsk politi har en svært god utdanningsinstitusjon i Politihøgskolen, og er på nivå med PIP hva gjelder standardisert og spesialisert utdanningstilbud.
Funn viser allikevel en stor forskjell som kan forklare gapet vi erfarer mellom føringer og praksis: etterforskning i Norge har et vesentlig fravær av et forpliktende system. Etterforskerne opplever at kvalifikasjon til kompetanse er uten krav, og at bruk av vitenskapelig forankrede metoder og dertil egnede verktøy er "valgfag". Manglende utdanning og krav til bruk av politiets eneste verktøy innen etterforskning, Indicia prosjektmodul, blir i denne sammenheng trukket særlig frem, og vies ekstra oppmerksomhet i oppgavens diskusjon.acceptedVersio
Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap?: En studie av nåsituasjon og mulige påvirkningsfaktorer
Get PDFErfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelseOppgavens formål er å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Hensikten er å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet. Studien er utformet som en kvantitativ tverrsnittstudie og baserer seg på data fra et nettbasert spørreskjema. Resultatene analyseres ved hjelp de informasjonsteoretiske begrepene informasjonskultur og informasjonskompetanse. Studien fant blant annet at mange praksisveiledere leser forskning, men at det skjer sjelden. Forskingen vurderes som nyttig for å holde seg oppdatert og for å justere og forbedre praksis, men i sammenlikning med andre kunnskapskilder vurderes forskning som minst nyttig for yrkesutøvelsen og erfaring som mest nyttig. Respondentene påvirkes i varierende grad av kjente barrierer og drivere for bruk av forskning. Mangel på tid til å finne og lese forskning i jobben fremstår som den viktigste organisatoriske barrieren, og kan også antas å påvirke i hvilken grad ulike tilbud fra biblioteket blir benyttet.acceptedVersio
Rapport om utvikling av studieplan/opplæringsplan for grunnutdanning nytilsatte påtalejurister
No full textArbeidsgruppen anbefaler at dagens tredelte opplæring erstattes av et treårig studium som administreres av Politihøgskolen (se fullstendig sammendrag i rapporten på s. 3).publishedVersio
Har vi behov for straffebud om datakriminalitet?
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Artikkelen analyserer gjerningsbeskrivelsen i straffebud om datakriminalitet. Det går et skille mellom ytrings- og handlingsstraffebud som er relevant for lovbrudd på internett, og straffebudene burde i større grad reflektere dette. Av hensyn til legalitetsprinsippet og behovet for en rimelig tilgjengelig og klar straffelov foreslås det også visse forenklinger. I dagens utforming er straffebudene vanskelige å forstå, og de er heller ikke helt dekkende for det de er ment å ramme. Flere forskjellige lovbrudd tar utgangspunkt i krenkelse av datasikkerheten, og beskrivelsen av denne modusen burde konsentreres til ett sted. De forskjellige etterfølgende moduser kunne utpensles i umiddelbar tilknytning til dette (databedrageri, dataskadeverk, datainnbrudd, ulovlig overvåking, driftshindring). I lys av datateknologiens store utbredelse kan en rekke tradisjonelle lovbrudd dessuten begås ved å manipulere datasystemer. Spørsmålet gjelder behovet for å straffe datalovbruddet i konkurrens med det tradisjonelle lovbruddet. En mulighet kan være heller å gjøre det tradisjonelle lovbruddets dataaspekt til en generell straffskjerpende omstendighet. Dette vil kunne lette etterforskningen og effektivisere strafforfølgningen.acceptedVersio
Politiets håndtering av saker med savnet person: En sammenlignende studie mellom to norske politidistrikt med fokus på grunnleggende metodikk og gjeldende regelverk
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI Norge blir rundt 1800 personer meldt savnet hvert år. De aller fleste kommer til rette etter kort tid, men i løpet av de siste 20 årene er det likevel omtrent 500 som er registrert i KRIPOS sin database over savnede personer.
Her til lands finnes lite forskning på forsvinningssaker som fenomenområde. Av den grunn vil det i likhet med andre fagfelt i politiet, være behov for å se til praksis og forskning foretatt i utlandet.
Denne studien undersøker hvor godt forberedt etterforskere fra Oslo og Nordland politidistrikt (Pd.) er for denne sakstypen. Her sammenlignes et spesialisert fagmiljø i Oslo Pd. (n=10) med et mindre spesialisert fagmiljø i Nordland Pd. (n=6). Disse to distriktene ble valgt fordi de synes å være ganske ulike både med hensyn til ressurser, organisering og kompetanse. På den annen side er det grunn til å anta at begge distriktene har mange av de samme grunnleggende utfordringene med savnet-saker, herunder å holde seg faglig oppdatert. Studien belyser deres bevissthet om psykologiske påvirkningsfaktorer, kunnskap om aktuelle mottiltak som metodikk, god styring og ledelse, hypotesetestende etterforskningsplaner, samt etterforskerens kjennskap til og vurdering av det norske instruksverket for sakstypen.
En anonymisert, nettbasert spørreundersøkelse ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Noe overraskende viser resultatene små forskjeller mellom det spesialiserte og det mindre spesialiserte fagmiljøet. Respondentene både fra Oslo og Nordland innehar god generell bevissthet om de vesentlige faktorene som kan påvirke etterforskningens objektivitet, og om enkelte metodiske eller organisatoriske mottiltak for å redusere negativ påvirkning på vurderinger og beslutninger. Forståelsen for bruk av skriftlig etterforskningsplan virker på den annen side å være gjennomgående lav, herunder bevissthet om hypotesetesting. Respondentene viste også generelt liten kjennskap til Riksadvokatens rundskriv nr. 5/2004 om savnetmeldinger - etterforskning. Ingen av respondentene oppgir å benytte noen kjente former for risikovurderingssystem i sin behandling av sakene.
Funnene i avhandlingen blir drøftet i lys av etablert praksis i norsk og britisk politi, samt nyere forskning med relevans for saksområdet.publishedVersio
Pre-crime and policing of migrants: Anticipatory action meets management of concerns
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.In 2015 the Norwegian police initiated its first national intelligence project—Operation Migrant. One central aim was to predict crime challenges related to increased migration to improve future resource allocation. Based on qualitative interviews with those managing the operation, this article foregrounds the question of how attempts to reduce uncertainties and manage what is perceived as migration-related threats and risks, shape not only ideas of risk in policing of migration but also influence the importance of precautionary logic in regular policing. First, we analyse how knowledge production built on risk management and sharing of risk intelligence products are co-produced by intelligence staff and decision-makers. Thereafter, we discuss paradoxical outcomes of a calculated and precautionary logic applied to policing migrants. Concretely, the article focuses on how anticipatory knowledge practices seem to enlarge the space for probabilities, making it even more complex and contested to reduce and control uncertainty.acceptedVersio
- Ville ikke vært det foruten...: Evaluering av Stabs- og lederutviklingsprogrammet ved Politihøgskolen
Get PDFEngelsk sammendrag i rapporten.PHS vedtok i januar 2014 å innføre et program for stabs- og lederutvikling. I 2016 ble en revidert programplan vedtatt i Politihøgskolens styre. Formålet med programmet er å styrke politidistriktenes evne til krisehåndtering gjennom stabs- og ledelsesapparatet. Ved innføringen av Stabs- og lederutviklingsprogrammet ble det for første gang et krav fra overordnet myndighet til politidistriktene om deltakelse i programmet. Den første gjennomføringen av Stabs- og lederutviklingsprogrammet (2014–2016) ble evaluert i 2017 (Hoel og Barland, 2017).
Evalueringen presentert i denne rapporten er en mer omfattende evaluering av stabs- og lederutviklingsprogrammet. Rapporten tar for seg blant annet stabssjefens nye rolle, et styrket fokus på etterforskning og etterretningsstyrt kriseledelse, operasjonslederes erfaringer. I programmet ble det bestemt at redningsledelsen skulle få en større plass. Politihøgskolen og Hovedredningssentralen gjennomførte derfor noen kompetansehevende tiltak i politidistriktene i forbindelse med redningsøvelsene. Evalueringen ser i hvilken grad tiltakene ble forstått og implementert i redningsledelsen i noen av disse øvelsene.publishedVersio