PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
«Hele skolen trenger ikke den oppmerksomheten»: Etniske minoriteters opplevelser av politiets skolebesøk påOslosøstkant
Get PDFThis article addresses the perceptions and experiences of young ethnic minorities in Oslo and their frequent encounters with the police at the high schools they attend in the eastern and southern suburbs. These police meetings are mainly aimed at preventing crime, such as drugs at schools, and building trust with students and staff. Scholars, however, have debated how frequent controls and policing in more deprived areas inhabited by a large proportion of minorities can have negative effects on procedural justice. In this article, I demonstrate that the youth attending these schools can experience fear, stigma and injustice in the heavy presence of police on a daily, weekly and monthly basis. I argue that these encounters between youth and the police are key to address in order to inform our understanding of mistrust towards the police and challenge strategies of policing.publishedVersio
Facing complexity: Police officers’ reasoning and response to human trafficking
Get PDFThesis for the degree of philosophiae doctor (PhD) at the University of Oslo. Vedlagt fil er "kappen" til doktorgradsavhandlingen. Tekstutgave av artiklene er tidligere publisert i PIA.When confronted with complex criminal activities, police officers must deal with situations that do not always fit well with their organization’s regulatory framework and core objectives. While police management tends to stress convictions and the demonstration of police authority as core organizational goals, frontline officers may have other, or additional, understandings of goals and success, which include ones more concerned with the situation and needs of their clients. Nevertheless, the issue of subjective understandings of goals and success among police officers and its implications for their performance has received little attention in the research literature.
This thesis is about how individual members of the police interpret and carry out their work when dealing with complex crimes. As an empirical window into this topic, I explore how police officers and police prosecutors deal with the issue of trafficking in human beings (THB). When handling such crimes, police officers may find that challenges regarding securing and maintaining victim cooperation, or pursuing convictions while also properly safeguarding victims’ wishes and needs, may be a complicating factor. From a sociological perspective, one of the key questions in this context concerns the relation between the expectations of the police organization and how individual police officers understand and perform their work. Employing street-level perspectives and theoretical perspectives from the sociology of organizations, the study seeks to acquire new insights into police responses to complex crime and to understand how individual officers make use of their discretionary power in their work.
The study makes use of a mixed methods design, analysing quantitative and qualitative data. First, by creating a unique data set that brings together information from the Norwegian national crime register and from police case files data, it is possible to demonstrate patterns in local police responses over time. Such analyses would not have been possible using national crime data alone, or surveys, interviews or observational data. Then, to provide a deeper understanding of individual police officers’ reasoning and responses and to make it possible to identify contextual factors, the quantitative analyses are followed by two qualitative studies that further investigate some of the findings of the quantitative analyses.
This produces four articles: one methodological article and three empirical studies. The first article draws upon empirical examples from my own research and demonstrates how more innovative use of police registry data will help capture the complexities of police performance and enable new insights into organizational practices. The second article makes use of data such as that set out in Article I, and explores the role of the police in the construction of THB reports. The third article moves the focus onto the individuals working in the THB field, and explores subjective conceptions of success within police organizations. Finally, the fourth article explores how police officers, as partners in inter-organizational investigations, find strategies to negotiate over organizational boundaries and jurisdictions in order to attain their goals.
Drawing upon an open system model of organizations, the study depicts a dynamic interplay between the top-down and bottom-up processes within the Norwegian police organization. It shows that, because of their discretionary power, frontline workers are able to find creative ways to handle THB. Consequently, they are also able to influence the organizational context in which they operate and to regulate how policy is actually implemented. For instance, thanks to their discretionary power, police officers are able to make strategic choices between legal sanctions in order to attain their goals. The study further indicates that police officers are able to determine whether a case should be defined as a potential THB situation and whether it should be made a police priority. While frontline workers must have autonomy to perform their work within the boundaries of their organization, widespread use of discretion may also threaten the principles of the rule of law and weaken democratic control over the implementation of laws and policies. The study calls attention to potential conflicts between the goals of law enforcement and victim assistance, and argues that reliance on goal-oriented pragmatism may have serious consequences for victims. Finally, the study demonstrates that police officers see multiple ways of achieving success, including convictions, victim awareness, and crime prevention. Most notably, the safety and welfare of victims is seen to be a relevant and meaningful guiding principle that, despite the fact that it produces few visible results to prove organizational productivity, is sometimes set above the more traditional goals of crime management.
The thesis provides important insights into some of the conflicts that the police face when dealing with complex crimes and offers more nuanced understandings of the different ways individual police officers view the issue of success. The study’s findings increase our understanding of the role and importance of professional discretion and of how individual officers make use of their discretionary power when carrying out their work. Seeing how police officers navigate within their environment is key to understanding how they also indirectly construct policy on the ground.
Består av:
Article I: Bjelland, H. F., & Dahl, J. Y. (2017). Exploring Criminal Investigation Practices: The Benefits of Analysing Police-Generated Investigation Data. European Journal of Policing Studies, 5(2), 5-23. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2452047
Article II: Bjelland, H. F. (2017). Identifying human trafficking in Norway: A register-based study of cases, outcomes and police practices. European Journal of Criminology, 14(5), 522-542. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2424434
Article III: Bjelland, H. F. (2018). Conceptions of success: Understandings of successful policing of human trafficking. Policing: A Journal of Policy and Practice, 1-14. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2570344
Article VI: Bjelland, H. F., & Vestby, A. (2017). ‘It’s about using the full sanction catalogue’: on boundary negotiations in a multi-agency organised crime investigation. Policing and Society, 27(6), 655-670. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/245213
Hvordan ivaretas objektivitetskravet og uskyldspresumsjonen under etterforskning av festrelaterte voldtektsaker?
Get PDFDenne masteroppgaven reiser spørsmål om hvordan strafferettspleiens sentrale rettssikkerhetsprinsipper, objektivitetskravet og uskyldspresumsjonen håndteres under etterforskning av festrelaterte voldtektssaker. Forskningen i prosjektet retter seg mot hvordan etterforskerne og etterforskningslederne selv oppfatter hvordan de etterlever objektivitetskravet og uskyldspresumsjonen under etterforskningen. For å utforske forskningsspørsmålet gjennomførte jeg intervju av tre etterforskningsledere og seks etterforskere i Trøndelag politidistrikt. Jeg hadde på forhånd definert tre faktorer som tidligere forskning og teori har identifisert som mulige påvirkningsfaktorer for hvordan objektivitetskravet og uskyldspresumsjonen etterleves. Faktorene er; 1) om økt oppmerksomhet påvirker etterforskerne og etterforskningen, 2) om det eksisterer stereotypiske oppfatninger i politiet knyttet til festrelaterte voldtekter, 3) på hvilken måte politiets etterforskere søker å ivareta uskyldspresumsjonen under etterforskningen av denne sakstypen. Informantene ble bedt om å dele sine erfaringer og refleksjoner knyttet til disse faktorene og på hvilken måte de evt. påvirker etterforskningen. I tilknytning til intervjuet besvarte informantene en casestudie med to fiktive hendelser.publishedVersio
Datakrimretten i «fugleperspektiv»
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Artikkelen gir en oversikt over datakrimretten. Området anses å bestå av tema innen materiell strafferett, straffeprosess, politirett (forebyggende politiarbeid) og folkerett. Det foretas et tilbakeblikk på de lange linjer i datakrimretten. Deretter drøftes noen konsekvenser av at det savnes en underliggende filosofi som kunne bidra til å gi konsekvente rettslige løsninger på området. Også sammensmeltingen av konsepter som bærer de straffeprosessuelle tvangsmidlene, tas opp. Endelig reises noen spørsmål innen forebyggende politiarbeid på internett, et felt som hittil er lite utredet.acceptedVersio
Ruskontrakt: Enhetlig praksis i norsk politi?
Get PDFMaster i politivitenskapTema for oppgaven er «ruskontrakter», også kalt «urinprøvekontrakter», initiert av norsk politi. Formålet med denne oppgaven har vært å redegjøre for fenomenet ruskontrakter og undersøke om mindreårige får et likt og enhetlig tilbud fra politiet når det gjelder dette fenomenet. Har norsk politi notoritet og rutiner som gjør det mulig å evaluere og forske på slike forebyggende enkelttiltak?
Dette er en deskriptiv studie som benytter en kvantitativ tilnærming. Data er samlet inn ved hjelp av en strukturert spørreundersøkelse som ble sendt til alle landets politidistrikt i 2014 i samarbeid med Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Dataene er analysert med enkle metoder, presentert grafisk og drøftet.
Denne oppgaven finner at det er relativt stor forskjell på hvilken type ruskontrakter som tilbys i de 14 politidistriktene som responderte på undersøkelsen. Siden dette er over halvparten av distriktene i Norge, er det grunn til å tro at det vil også gjelde for en større del av politidistriktene. Forskjellsbehandlingen i tilbud gjelder et bredt geografisk område. Forskjellene gjelder tidsmessig lengde, innhold, reaksjon ved brudd, og et helsemessig behandlingsperspektiv på kontraktene. Undersøkelsen har også avdekket alvorlige brister i et rettssikkerhetsmessig perspektiv. Det er også sannsynlig at dårlige rutiner for registrering og oppfølging av ruskontrakter svekker muligheten for forskning og evaluering av dette tiltaket.
Oppgaven presenterer forslag til videre forskning på temaet og forslag til tiltak fra politi, helsevesenet og sosialtjenesten.publishedVersio
Etterforskningsledelse: Perspektiver på bevissthet, metodikk og samhandling
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningIfølge statistisk sentralbyrå ble det i 2017 anmeldt over 300.000 forhold til politiet i Norge. Påtalefaglige og politifaglige etterforskningsledere er nøkkelpersoner i arbeidet med etterforskning. Faglitteratur og erfaring tilsier at kvalitet og objektivitet kan være personavhengig og mangle systematisk kvalitetssikrede arbeidsprosesser. Dette kan føre til feilvurderinger underveis i straffesaksarbeid og i verste fall justisfeil.
Avhandlingens hensikt er å identifisere og belyse forhold som har betydning for operasjonalisering av begrepene kvalitet og objektivitet i etterforskning. Ønsket er at oppgaven kan gi kunnskap som har betydning for samhandling mellom påtalefaglig og politifaglige etterforskningsledelse, samt forståelse for hva som ligger til grunn for deres vurderinger og beslutninger i etterforskning.
Avhandlingen bygger på aktuell faglitteratur og studier om etterforskning, beslutningstaking, ledelse og kvalitetsarbeid, samt styringsdokument som belyser både justisfeil og suksesskriterier i vellykket etterforskning. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant 18 politifaglige og påtalefaglige etterforskningsledere med lang erfaring som etterforskningsleder. Analyse er gjennomført med systematisk tekstkondensering, og resultatene blir presentert i form av tre hovedkategorier: primæroppgaver, reduksjon av feil og testing av hypoteser.
Systemarbeid ser ut til å være et sentralt tema relatert til god kvalitet i etterforskning. Videre forskning på forhold som kan ha betydning for kvalitet i etterforskningen bør sannsynligvis dreies mer mot et system og modeller om hvordan samhandling skal sikre objektivitet i beslutningsprosesser.publishedVersio
Cognitive and human factors in digital forensics: Problems, challenges, and the way forward
Get PDFDigital forensics is an important and growing forensic domain. Research on miscarriages of justice and misleading evidence, as well as various inquires in the UK and the US, have highlighted human error as an issue within forensic science. This has led to increased attention to the sources of cognitive bias and potential countermeasures within many forensic disciplines. However, the area of digital forensics has yet to pay sufficient attention to this issue. The main goal of this article is to contribute to a more scientifically sound digital forensics domain by addressing the issues of cognitive bias as a source of error. In this paper we present an analysis of seven sources of cognitive and human error specifically within the digital forensics process, and discuss relevant countermeasures. We conclude that although some cognitive and bias issues are very similar across forensic domains, others are different and dependent on the specific characteristic of the domain in question, such as digital forensics. There is a need for new directions in research with regard to cognitive and human factors in digital forensics.publishedVersio
Generalistens rolle i etterretningsstyrt politiarbeid
Get PDFI denne artikkelen tar vi for oss en viktig funksjon i den norske Nærpolitireformen, nemlig «etterretning». Vi forklarer her hva etterretningsstyrt politiarbeid er, og hvordan det er tenkt operasjonalisert i Norge gjennom Etterretningsdoktrinen. Denne doktrinen medfører, slik vi ser det, vesentlige endringer i politirollen. Vi identifiserer i artikkelen noen av disse endringene og diskuterer hva som kreves av politigeneralisten for å leve opp til denne nye rollen.publishedVersio
Bruk av evalueringer og læring på politiets operasjonssentral
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som ser på bruk av evalueringer og læring på politiets operasjonssentral. Formålet med oppgaven er å få mer kunnskap om hvordan ansatte ved operasjonssentralen forstår begrepet evaluering, hvordan evalueringer gjennomføres og hvordan læring som følge av evalueringer oppleves.
Masteroppgaven har følgende problemstilling: Hvordan erfarer ansatte ved politiets operasjonssentral bruk av evalueringer i daglig tjeneste med henblikk på læring?
Studien baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer. Det er intervjuet fem informanter, som alle er ansatt på en av politiets operasjonssentraler i Norge. Intervjumaterialet er analysert og deretter drøftet opp mot relevant evalueringsteori, læringsteori og tidligere forskning.
Funn viste at det ikke foreligger en felles definisjon av begrepet evaluering. Det er variasjon i innholdet som kan føre til misforståelser om hva evalueringer er, og hvordan de skal gjennomføres. Likevel fremstår formålet for evalueringer som læring. Det fremkommer videre noe mangel på bevissthet og kompetanse rundt metode, mål og evalueringskriterier for evalueringer.
Bruk av evalueringer i daglig tjeneste virker å være utbredt, men det er i stor grad lite systematiske evalueringer som gjennomføres. Oppdrag som har læringspotensial og som antas kan skje igjen, egner seg for evaluering. Ledelse av evalueringer for operasjonssentralens vedkommende, antas å være best egnet med interne eller interne-eksterne evaluatorer som sikrer at evalueringene oppleves nyttige.
Læringsutbyttet ved evalueringer oppleves som stort, og det har betydning for utviklingen den enkelte har. På en operasjonssentral hvor man utfører mye praktisk arbeid er mange erfaringer å regne som tause. For å få omgjort taus kunnskap til eksplisitt kunnskap, kan evalueringer benyttes. Bevissthet rundt læring, holdninger og et godt praksisfellesskap er viktig for videre utvikling. Det som er avgjørende for å videreformidle kunnskap er deling. Det fremkommer mangel på systematisk deling av læring, og det er tilfeldig om man fanger opp resultater fra andres evalueringe