PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Blir mistenkte «Gjort kjent med saken» slik lovkravet tilsier?
Get PDFDette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon.Hvor mye skal mistenkte vite før avhøret starter av avhørstaktiske årsaker? Hvor mye har mistenkte lovkrav på å få vite?acceptedVersio
The Act of knowing: Michael Polanyi meets contemporary natural science
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.In the aftermath of the modern science world scientists are still searching for some kind of ontological and epistemological common ground. In this paper I try to show that we, by the aid of Michael Polanyi’s concepts of knowledge, of personal as well as objective knowledge, and his descriptions of the tacit dimensions in the process of knowing, can take some substantial steps toward a better understanding of the contemporary scientific conduct.acceptedVersio
«Gjort kjent med saken»: En undersøkelse om hvilken informasjon den mistenkte gis om anklagen i forkant av politiavhøret
No full textErfaringsbasert master i etterforskningPålitelig innsamling og fremstilling av rettsrelevant informasjon er etterforskningens mål. Det er politi- og påtalemyndighetens rolle å sørge for en objektiv etterforskning, herunder belyse mistenktes skyld og uskyld. Politiets etterforskningspraksis må ha tillit hos aktørene i retten, inkludert den mistenkte og dennes forsvarer. Sentrale prinsipper for rettferdig rettergang, stilles opp mot politi- og påtalemyndighetens behov for å etterforske og dokumentere sakens bevis og informasjon.
Avhørets innhold og måten informasjonen fremkommer på, er en sentral del av bevisvurderingen. Loven sier at politiet før avhøret begynner, skal gjøre den mistenkte kjent med hva anklagen gjelder og grunnen for mistanken. Samtidig er mistenktes forklaring mer troverdig jo mindre informasjon han har fått. Norsk politi sin avhørstaktikk går ut på å få den mistenkte til å fortelle mest mulig uten å få informasjon som kan påvirke eller tilpasses den mistenktes egen forklaring. Politiet står derfor overfor et utfordrende dilemma når de skal informere den mistenkte om saken hvor etterforskningens behov settes opp mot mistenktes menneskerettigheter.
I denne oppgaven undersøkes det hvordan politiet gjør mistenkte kjent med mistanken og grunnlaget for anklagen. Informasjon om anklagen er nødvendig for den mistenkte når han skal ta stilling til om forklaring bør avgis, behovet for å ha forsvarer til stede eller for å kunne overprøve politiets eventuelle inngrep mot ham. Undersøkelser i denne oppgaven tyder på at norske avhørere i stor grad unnviker å forklare den mistenkte om hva han faktisk er mistenkt for og opplyser heller ikke noe om grunnen til mistanken. Begrunnelsen for dette oppgis å være taktiske etterforskningsbehov. De grunnleggende menneskerettighetene som gjelder for den mistenkte blir i liten grad vurdert individuelt og taktikken bærer preg av et generelt tankesett om at det beste er å gi mistenkte minst mulig informasjon, for på den måten styrke bevisverdien av avhøret. Oppgaven påpeker også at det norske lovverket i liten grad beskriver hvordan mistenktes rettigheter om saksinformasjon ved politiavhør skal vurderes opp mot etterforskningens behov.acceptedVersio
Alltid våpen i tjenesten?: Politiets holdning til bevæpning
Get PDFDen foreliggende undersøkelsen har som mål å besvare flere forskningsspørsmål. For det første: Hva er dagens situasjon mht. hvordan tilhengere og motstandere av permanent generell bevæpning («permanent bevæpning») fordeler seg blant politiansatte. Dette ønsket vi også å se i sammenheng med funnene fra tidligere undersøkelser. Videre ønsket vi å utforske eventuelle nyanser i dette bildet gjennom å studere mulige variasjoner i synet på permanent bevæpning mellom ulike grupper av politiansatte. Til sist ønsket vi også å studere hvordan oppfatninger om yrkesrisiko og konsekvenser av permanent bevæpning bidrar til å påvirke synet på et fremtidig permanent bevæpnet politi. Studien ble gjennomført som en elektronisk distribuert spørreundersøkelse i 2017. Undersøkelsen ble sendt ut til 10716 personer med politifaglig utdanning. 4938 personer (46 %) svarte (se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
Kilde til bekymring eller opplysning?: Politiets oppfatninger av åpne internettkilder til etterforskningsformål
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningAvhandlingen søker innblikk i politiansattes oppfatninger av åpent tilgjengelig informasjon på internett til etterforskningsformål. 4 fokusgrupper, bestående av 22 politiansatte ble intervjuet om deres holdninger til åpne internettkilder. Den analytiske rammen for undersøkelsen er hentet fra adferdsforskning innen feltet teknologiakseptanse. En studie fra 2014 gjennomført i USA viste at 81% av polititjenestepersoner i USA aktivt benyttet sosiale medier som et verktøy i sitt arbeide, til tross for at man hadde få etablerte standarder og metoder for bruk av sosiale medier til etterforskning.
Norsk politi fikk i 2018 etablert en nasjonal standard som beskriver metoder for innhenting av åpent tilgjengelig informasjon på internett til politimessige formål. Denne utgjør oppgavens teoretiske grunnlag for videre praktiske, juridiske og etiske drøftinger opp mot fokusgruppenes synspunkter.
Undersøkelsen viste at politiet er bekymret for å gjøre feil når skal benytte åpne kilder på internett. Feil som å legge igjen digitale spor som kan eksponere deres privatliv, skade etterforskningen eller utsette politiets egne nettverk for dataangrep. Også feil fra upålitelige kilder som er vanskelige å vurdere var en bekymring.
Åpne kilder verdsettes samtidig høyt for rask og enkel tilgang til informasjon, som kanskje ikke finnes andre steder. Åpne kilder ble beskrevet som avgjørende i oppdagelsen og oppklaringen av flere kriminalitetstyper. Disse fordelene skaper også forventinger, både fra publikum og de politiansatte selv om å kunne håndheve loven og beskytte innbyggerne, også på internett.
Til tross for den nye standarden, var det mye usikkerhet knyttet til hvilke lover og regler som gjelder for å nytte informasjon fra det åpne nettet og sosiale medier til etterforskning. Det var også vanskelig for gruppene å identifisere etiske problemstillinger rundt deres bruk av åpen kildeinformasjon.
Dersom søk på åpne internettkilder blir mer utbredt brukt av politiansatte, kan det bedre etterforskningen av internettrelatert hverdagskriminalitet og føre til at en større andel av denne typen kriminalitet både anmeldes og oppklares. Mindre mørketall kan gi et mer nøyaktig grunnlag for bekjempelse og videre forsking.publishedVersio
Open Source Intelligence Methodology
Get PDFDegree of M.Sc. in Forensic Computing and Cyber Crime InvestigationIn the role of policing, access to information is crucial, whether there is an investigation of an offence or intelligence-led investigation to prevent crime. More and more traces are left online with the increased use of digital devices and a lot of people’s social life is online. More and more of this information is widely open on the internet and could be retrieved for investigative use, but to which extent is the police capable to use the potential in open source information from the internet?
When police officers understand the potential of online open source information and get the knowledge to find it, how will they do this? Are ordinary investigative principles adaptable for retrieving information and evidence from the internet?
The knowledge of tools and search operators in not enough to perform open source intelligence in most cases. There is a need for a strategy, planning and preparations before starting to gather information that takes into account a chain of custody as well as operational security and validation of the results. Furthermore, analysis of the gathered information is necessary to get intelligence out of the information.
The aim of dissertation is to describe a methodology for Open Source Intelligence on the internet that fulfil the demand for the police based on established principles and recommendations. The main approach is to review existing knowledge about principles, standards and methods from intelligence in general and investigation of digital evidence to see how existing models cover the requirements in a process for police use.
The result is a methodology presented in a model that will describe the open source intelligence process from a principal’s view and from the executive’s view.publishedVersio
Holder Norsk politiutdanning mål (slik politiet selv vurderer den)?
Get PDFThe Norwegian Police University College is required to regularly evaluate and ensure the quality of the education in order to maintain its accreditation as an institution of higher education. A central aspect of this quality control is to make sure that the education is relevant for the field of practice and the policing profession. The Police University College has therefore on three occasions since 2006 sent out a survey to police officers three years after graduation and asked them to evaluate the relevance of the education in general, and more specifically to evaluate their own qualifications in different areas of competence. A similar questionnaire was sent to the supervisors of the post-graduates to get a broader comparative perspective.
The overarching aim of this article is to find out to what degree newly educated police officers and their leaders perceive the police education to provide a sufficient preparation for the police profession. To shed light on this question we will present and analyse data from the “quality surveys” mentioned above, but mainly from the 2015 survey. Overall, the findings presented in the article suggest that both the newly educated police officers and their leaders generally perceive the education to provide a sufficient preparation for the police profession. However, the leaders tend to give a better score than the newly educated police officers both overall and on specific qualification. Moreover, when looking into specific areas of competences we find that both groups tend to give the lowest scores on physical and operational qualifications such as use of firearms. A discussion of possible causes and implications of the findings is included in the article.publishedVersio
Becoming a professional digital competent teacher
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.The aim of this Norwegian study is to focus on challenges and possibilities concerning professional digital competence (PDC) for teacher education encountering students in transition between the position as private and professionals. Students need to gain a self-understanding of who they are and how to react in a profession where there few correct answers- A report from the Norwegian Center of ICT underlines that student teachers should develop PDC. The report says nothing about how this competence should be attained. Working with cases has proved to be a possible way to prepare for future work as teachers. Included in the interviews with focus on previous experiences, are cases with ethical dilemmas concerning teachers’ use of SNS. Findings show that SNS is used for private purposes. Students have experienced negative messages posted in SNS. They have little experience with using SNS for pedagogical purposes and they do not want to be friends with their pupils. Reflection on cases including ethical dilemmas is regarded as a useful way to gain a self-understanding as professional, digital competent teachers. The conclusion is that teacher education should create possibilities for reflection based on personal experiences and cases including ethical dilemmas connected to SNS.acceptedVersio
"I try to appear as butch as I can’ Insult": Subjection and resistance among LGBTIQ people
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Denne artikkelen diskuterer hvilken betydning trakassering, trusler og vold som oppleves som homofobisk har for hvordan skeive skaper seg selv og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med LHBTIQ-personer som har opplevd trakassering, trusler og vold de selv mener har sammenheng med deres seksuelle orientering og/eller kjønnsuttrykk. I analysen tar jeg utgangspunkt i Judith Butlers teori om performativitet og Didier Eribons arbeid om fornærmelse. Jeg foreslår at fornærmelse, og måten skeive bruker heteronormative kjønnsuttrykk for å unngå fornærmelser, kan forstås som subjektivering innenfor en heteronormativ, sosial orden. Flere av deltakerne i studien gir uttrykk for at homofobisk hatkriminalitet indirekte rammer alle skeive og peker på viktigheten av å anmelde slike hendelser. Fornærmelse kan dermed også forstås som et utgangspunkt for å yte motstand mot homofobi og heteronormativitet. Jeg argumenterer for at det strafferettslige begrepet hatkriminalitet både kan forstås som et resultat av, og grunnlag for, skeiv identitetspolitikk og medborgerskap.acceptedVersio
Hva er organisasjonskultur, og hvorfor bry seg med den?
Get PDFOrganisasjonskultur er et viktig tema for praktisk organisasjonsforståelse og utøvelse av lederskap. Det er også et viktig tema innenfor forskning og utdanning i organisasjons- og ledelsesteori. Kultur har betydning for alle ansatte i organisasjoner, og alle typer organisasjoner uansett sektor. Samtidig er organisasjonskultur et komplekst og krevende begrep, ikke bare fordi det blir hyppig brukt uten at det gis et definert innhold, men også fordi det finnes så mange ulike definisjoner og perspektiver på det blant organisasjonsforskerne. Det er stor enighet om at organisasjonskultur er sentralt for atferd og resultater i enhver organisasjon. Likevel er det liten enighet om hvordan begrepet skal forstås. Det samme gjelder om og hvordan ledere kan påvirke kultur.publishedVersio