PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Kontaktetablering ved avhør på stedet: En studie om politifolks opplevelse av kontaktetablering som grunnlag for avhøret som tas på stedet
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningStudiens problemstilling er: Hvordan opplever erfarne kollegaer kontaktetablering som grunnlag for avhør på stedet? Gjennom intervju av 7 polititjenestepersoner i operativ tjeneste, søkte studien å gi innsikt i hvordan disse så på kontaktetableringen, og hvilke atferdsmessige faktorer som samsvarer med en vellykket kontaktetablering på stedet. Svarene fra informantene mine må ses i lys av den virkelighet avhør på stedet tas under, påvirket av tidspress og andre ytre forstyrrelser.
Resultatene fra studien viser at informantene innledningsvis viste en noe faseinndelt og teoretisk forståelse av den kontaktetableringen som skjer på stedet. Dette kan forklares med blant annet mangel på kunnskap om fenomenet, manglende bevissthet rundt egen praksis eller intervjuets karakter i seg selv. Likevel viste de gjennom sine refleksjoner hvordan de satt inne med mye kunnskap om fenomenet i kraft av egen praktisk erfaring. Trygging var gjennomgående viktig for alle mine informanter. Tryggingen handlet om trygghet i forhold til situasjonen, avhørsprosessen og i relasjonen mellom avhøreren og den avhørte. For å skape denne tryggheten var innrammingen av avhøret særlig viktig. Ved å skape felles forståelse av avhørsprosessen, og målet med avhøret, ble klima for samarbeid dannet. Det å være tydelig og direkte ble sett som viktig i en slik sammenheng. For informantene mine var det også viktig å ha evnen til å tilpasse seg situasjonen og den de snakket med for å klare å oppnå god kontakt. Denne tilpasningen handlet om hvordan de brukte tid, og skapte ro, dersom de så at den avhørte fremsto som utrygg.
Studien kan bidra til en dypere forståelse av kontaktetablering som fenomen ved avhør ute på stedet. Gjennom funnene dras tidligere forskning på kontaktetablering frem, og ses i lys av refleksjonene til praktikerne. Studien kan også skape økt bevissthet og refleksjon hos politifolk i forhold til egen praksis. Målet er å la det usagte bli sagt.acceptedVersio
Skjulte etterforskningsmetoder – teknisk sporing i utlandet: I hvilken grad samsvarer norsk praksis med forventningene fra våre utenlandske samarbeidspartnere og med folkeretten?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningOppgaven undersøker norsk politis praksis ved bruk av GPS-basert teknisk sporing av kjøretøy etter straffeprosessloven § 202 b i henholdsvis Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Den undersøker videre hvordan praksisen samsvarer med forventningene disse landene har til vår fremgangsmåte, og med folkeretten. Oppgaven innledes med etableringen av et teoretisk rammeverk bestående av reglene for teknisk sporing etter norsk rett, de grunnleggende kravene etter folkeretten og rammene for det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet.
Den norske praksisen er undersøkt gjennom en spørreundersøkelse besvart av 46 politifaglige etterforskningsledere og påtalejurister som har ansvar for skjulte etterforskninger i politidistriktene og Kripos. Forventningene fra myndighetene i aktuelle landene er undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer av totalt åtte personer; en polititjenesteperson og en påtalejurist for hver av de aktuelle landene. Resultatene viser at norsk politis bruk av GPSbasert teknisk sporing kun i begrenset grad etterlever de aktuelle landenes forventninger, men også at det finnes store gråsoner hvor forventet fremgangsmåte er uklar. Undersøkelsen viser videre at fravær av nasjonal og internasjonal regulering av bruk av teknisk sporing i utlandet medfører store variasjoner i tolkningen av hvilke regler som gjelder i alle land. Det er også grunn til å anta at heller ikke de øvrige landenes praksis tilfredsstiller hverandres forventninger.
Oppgaven drøfter videre hvordan ulike gjennomføringsmåter for teknisk sporing i utlandet, herunder under kortvarige opphold i et annet land, stiller seg i forhold til folkeretten. Gjennomgangen viser at det er svært begrensede etterforskingsskritt som kan gjennomføres i et annet land uten å bryte suverenitetsprinsippet. Dette tilsier at fysiske tilstedeværelsen av sporingsutstyr på et annet lands territorium gjør at slik bruk av teknisk sporing som hovedregel er i strid med suverenitetsprinsippet, men at teknisk sporing kan i visse tilfeller tenkes å ligge under minimumsterskelen for slike brudd. Det kan muligens argumenteres for at det foreligger statspraksis som tillater den norske fremgangsmåten.
Oppgaven belyser dessuten hvilke potensielle konsekvenser brudd på internasjonale forventninger eller brudd på folkeretten kan ha ved bruk av teknisk sporing uten godkjenning fra det aktuelle landet. Kort drøftes også hvilken overføringsverdi funnene kan ha til bruk av andre skjulte etterforskningsmetoder i utlandet, særlig romavlytting og dataavlesing. Avslutningsvis skisserer oppgaven et forslag til hvordan den norske og internasjonale praksisen kan forbedres.This thesis examines the use of the Norwegian Police´ use of GPS-based tracking of vehicles according to section 202 b of the Norwegian Criminal Procedure Act when taking place in Sweden, Denmark, Germany and the Netherlands respectively. Moreover, it investigates whether the Norwegian practice complies with the respective countries´ expectations and with international law. Its beings by establishing a theoretical framework consisting of an account of the regulation of GPS tracking in Norwegian law, the basic requirements of public international law and the framework for international police- and judicial cooperation.
The Norwegian practice is established through a survey directed at 46 police investigators and prosecutors responsible for covert investigations in the Norwegian police districts and the National Criminal Investigation Service. The expectations of the authorities in the countries in question are examined through semi-structured interviews of eight persons in total, one police officer and one prosecutor in each of the countries. The results show that while the Norwegian police's use of GPS-based tracking only to a limited extent meets the expectations of the countries concerned, there are also large grey areas in which the expectations of the respective states are unclear. The study also shows that the absence of national and international regulations of the use of GPS tracking abroad leads to large variations in the interpretation of the rules that apply in all countries. There are also indications that the practice in the other countries is no better than in Norway.
The thesis also discusses how different implementation methods for GPS tracking abroad, including during short stays in another country, are compared with international law. The review shows that there are very limited investigative steps that can be carried out in another country without violating the principle of sovereignty. This indicates that the physical presence of tracking equipment on the territory of another country makes such use of technical tracking as a general rule contrary to the principle of sovereignty, but in some cases technical tracking may be below the minimum threshold for such violations. It could possibly be argued that there are state practices that allow the Norwegian procedure. The thesis further identifies the potential consequences that violations of international expectations or of international law can have through the use of GPS tracking without the approval of the country in question. A brief discussion is also given of the transfer value the findings may have for the use of other covert investigative methods abroad, in particular covert voice recording and covert digital access (lawful hacking of data systems). In conclusion, the thesis outlines a possible solution for improving Norwegian and international practice.
Risking Munch: The art of balancing accessibility and security in museums
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.The art of expressionist painter Edvard Munch has been the target of numerous thefts in Norway. This article considers the history of risk management in two victimized museums, and the influence of past challenges on contemporary views regarding the role of security. Empirical research suggest that the institutions studied, by giving priority to accessibility and art mediation, combined with unawareness of risk and lack of funding, have compromised security and inadvertently made the art a suitable target for crime. Demonstrating a reactive rather than a proactive approach to risk management, victimization and public exposure of security oversights have led to gradual policy changes in the museums. While stricter security has deterred thefts, several respondents described the response as over-securitization, with counterproductive effects on staff and visitors. Findings reveal that the responsibility to ensure public access, stimulate art appreciation and safeguard collections represents a conflict of interest between professionals working in museums that continue to challenge the development of preventative measures.acceptedVersio
Lack of female specially trained personnel: Where does the shoe pinch?
Get PDFArtikkelen undersøker hvor «skoen trykker» når det gjelder den lave andelen kvinnelig spesialutdannet innsatspersonell. Noen miljøer i etaten er fortsatt svært mannsdominerte. Særlig gjelder dette alle spesialavdelinger med spesialtrent operativt personell, inkludert Utrykningsenheten (UEH) som er enheten som er i fokus i denne artikkelen og som består av innsatspersonell kategori 3 (IP3). Det empiriske grunnlaget for artikkelen er en kombinasjon av observasjon av en grunnutdanning for å bli IP3, og intervjuer. Jeg har gjennomført 23 intervjuer med operativt personell, noen allerede spesialutdannet som IP3, og noen som er i ferd med å tilegne seg denne statusen. Resultatene viser at det er behov for å avmystifisere Utrykningsenhetene. En realistisk kommunikasjon om hva som kreves, og en demping av en forestilling om UEH som helt særegen elite vil være viktig tiltak for å øke rekruttering. Mer tydelig og klar informasjon om hva som kreves for å bli innlemmet, og hva arbeidsoppgavene består av, vil trolig appellere til de nye generasjonene av godt trente og operativt innstilte kvinner i norsk politi. For «skoen trykker» ikke på at de er fysisk svake og ikke kapable til å nå opp som spesialtrent operativt personell, eller redde for å være «enslige svaler» blant sine mannlige kollegaer.publishedVersio
«Den abduktive org. krim detektiven»: Tenkning, kunnskap og metodisk bevissthet blant spesialiserte norske org. krim detektiver om praktisk bruk av hypotesedrevet etterforskningsmetodikk
No full textErfaringsbasert master i etterforskningThe implementation of a hypothesis-driven investigative methodology, and the perceived benefits that the methodology entails, is something that the Norwegian police are striving towards. How does this concern the practical work of organised crime detectives? I hope this research project will contribute with useful perspectives on the subject based on the participants’ thinking, knowledge and methodical awareness.
This research project has a qualitative design. The method for data collection was semi-structured qualitative interviews and a case scenario. The method used to analyse the data material was theory-driven thematic analysis, with a critical approach. I have used a selection of relevant literature and theory, which covers essential aspects in the area of criminal investigation and organised crime. This involves various ideals which make high-quality investigation a profession or a craft, psychosocial sources of error, proactive and offender-driven focus, and the importance for abductive inference in investigations.
Amongst the central features in the conclusion and contribution of this project is that the participants report that they do not utilise the hypothesis-driven methodology in their work, as they regard it as superfluous and, in their work, unnecessary, as the investigation evolves naturally through investigative steps and experience. These notions are mainly present in drug-related cases, where one often has a suspect and information from covert investigation methods, which gives the detectives a "good overview". On the other hand, several detectives expressed that they lack the theoretical foundation and lack experience in the practical use of the hypothesis-driven investigative methodology. These features suggest that the unit of investigation of organised crime has yet to formulate a good practice for the use of hypothesis-driven investigation methodology.acceptedVersio
Diversity in education and organization: From political aims to practice in the Norwegian Police Service
Get PDFPolice agencies implement a variety of strategies for recruiting, promoting and retaining police officers with diverse backgrounds. Changes have however been difficult to attain. We expand research on representative bureaucracy by investigating diversity perspectives in a case study of the Norwegian Police Service (NPS). Using mixed-methods we investigate the diversity perspectives of ethnic minority and majority students and employees in the NPS, focusing on the interplay between educational and work experiences, recruitment practices and diversity policies. We found that ethnic minorities were still underrepresented, and their cultural competence was not fully recognized by other students, teachers, colleagues and leaders. Interview and field-work findings were corroborated by surveys among NPS employees documenting that competence development was perceived as the least emphasized justification for diversity management. Despite focusing on a single case, the NPS, we argue that the processes we describe may be operating also in other multicultural societies.publishedVersio
Values-based reflection in planning and experiential learning
Get PDFDenne artikkelen argumenterer for bruken av en systematisk verdibasert refleksjon både til beslutningsstøtte i en planleggingsfase og som metode for erfaringslæring. Indirekte kan den også gi beslutningsstøtte i form av mønstergjenkjenning i travle situasjoner. Metoden er generell og har røtter i bidrag fra flere ulike fagfelter.publishedVersio
Schengen evaluation: An educational experience the example of Norway
Get PDFBACKGROUND
Schengen evaluation is a mechanism for assessing the compliance with Schengen rules and regulations by all participating countries. This report provides a brief introduction to the origin and framework of Schengen evaluation. Since the first mechanism was set up in 1998 all Schengen countries have been evaluated more than once.
FOCUS ON LEARNING EFFECTS
The study looks at Schengen evaluation as an educational experience. The aim was to analyse if evaluation has improved the quality of service, raised the level of professionalism and improved educational activities in the police or border guard service of a Schengen state.
NORWAY AS AN EXAMPLE
The study uses Norway as an empirical example and describes all four evaluations carried out (2000-2001, 2005, 2011-2012 and 2017). The results are analysed and given comments.
METHODS
The findings are based on documentation, interviews and a survey among police officers.
MAIN FINDINGS
The study argues that Schengen evaluation has had a very positive effect on how the police in Norway carry out Schengen external border control, conduct police cooperation within the framework of Schengen and use Schengen-related information systems and other technology in border management. It also emphasises the importance of Schengen evaluation for the development of Integrated Border Management (IBM) in Norway.publishedVersio
Hiding in plain sight: Directed surveillance as a bodily practice
Get PDFIn this article, we empirically explore directed surveillance as bodily practice—material bodies observing other material bodies. Such low-tech police surveillance practice (Haggerty 2012) relies on a police officer’s body as a tool and medium for information gathering. The theoretical framework used in this article is inspired by Merleau-Ponty’s phenomenology of perception and the body (Merleau-Ponty [1945] 2005). The empirical starting point for our analysis is in-depth interviews with police officers conducting directed surveillance of mobile organised crime groups, supplemented by some observations. Findings illustrate how police officers conducting directed surveillance have internalised advanced perceptual and bodily skills that enable them to keep an optimal distance from the subject of their surveillance, suppress bodily responses, stay in character to protect their cover story, and appear relaxed when they are, in fact, vigilant. With this article we aim to contribute to increased knowledge and more precise discussions concerning the tacit and corporeal aspects of directed surveillance.publishedVersio
Implementering av PSV i Oslo Politidistrikt: Tre praktiske eksempler
Get PDFMasteroppgave i politivitenskapI denne oppgaven er implementeringen av politiets styringsverktøy, PSV, i Oslo politidistrikt det gjennomgående tema. Verktøyet er blant annet benyttet i forbindelse med forebygging og bekjempelse av tre typer vinningskriminalitet: boliginnbrudd, lommetyverier og ran. Det er disse tre innsatsene som blir kartlagt og gjennomgått. Felles for de tre typene vinningskriminalitet var at de hadde en sterk økning i registrerte anmeldelser før Oslo politidistrikt etablerte dedikerte ressurser for å redusere antallet lovbrudd. Antallet ble redusert relativt kort tid etter etableringene, etter hvert som de ble opprettet i perioden 2009 til 2013.
Resultater og data som blir analysert og drøftet ble registrert i perioden 2012 til og med 2014. Det er benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode og teorien er bygd opp rundt målsettingsteorien SMART.
Oppgaven har hatt hovedproblemstillingen: I hvilken grad benyttet Oslo politidistrikt målsettingsteorien SMART i sitt arbeid med boliginnbrudd, lommetyverier og ran?
Det er fire hovedfunn i rapporten:
(1) Det ligger sannsynligvis et uutnyttet gevinstpotensial i trepartssamarbeidet når det gjelder bruken av styringsverktøyet, PSV.
(2) Målsettingsteorien SMART har vært benyttet uten at dette har vært en, formelt sett, veiledende modell for virksomhetsstyringen i Oslo politidistrikt.
(3) Styringsverktøyet kan synes å være dekkende for å ivareta det som økonomireglementet i staten omhandler som virksomhetens egenart.
(4) Det ble avdekket en kvantitativ sammenheng mellom flytting av ressurser (personell), resultater og kvalitative månedskommentater i verktøyet fire ganger i perioden 2012 til 2014.publishedVersio