PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Knowledge-based police work – knowledge to trust?
Get PDFArtikkelen svarer på følgende spørsmål: hvordan forstår politibetjenter (operativt nivå) og deres ledere (strategisk nivå) kunnskapsbasert politiarbeid og hva gjør politiet når de jobber kunnskapsbasert? Vi diskuterer problemstillingen i lys av nærpolitireformen, med særlig vekt på hovedmålet om å utvikle et effektivt og kunnskapsbasert politi. Våre funn viser at det operative- og det strategiske nivå har ulikt syn på kunnskap. Gapet mellom den operative og den strategiske kunnskapsforståelsen understreker behovet for å jobbe med kunnskapsbegrepet i seg selv, og ikke minst anerkjenne at det hersker ulike kunnskapsforståelser. Skal en nå målet om et kunnskapsbasert politi – er styring viktig, og det operative nivå må inkluderes i prosessen. En kan ikke implementere målene i nærpolitireformen uten å snakke om hva kunnskap er – på alle nivå i politiorganisasjonen. Ulikt kunnskapssyn og kunnskapspraksis kan føre til at følgende spørsmål blir høyst relevant: Hvilken kunnskap kan man stole på?publishedVersio
The principle of discretion in policing
Get PDFOpportunitetsprinsippet åpner for at politiet selv kan bestemme om, og i så fall på hvilken måte, en tjenestehandling utføres når de rettslige forutsetninger for handlingen er oppfylt (Auglend & Mæland, 2016, s. 657). Politiet jobber i hovedsak innenfor to system: det polisiære, som hovedsakelig reguleres av politiloven og omhandler inngrep for å opprettholde ro og orden, ivareta sikkerhet og avverge og stanse lovbrudd; og det straffeprosessuelle, som i hovedsak reguleres av straffeprosessloven og omhandler forfølgelse av antatt straffbare forhold. Opportunitetsprinsippet gjelder for begge disse systemene. Her redegjøres det for prinsippets betydning for politibetjenters anledning til å velge om det gripes inn i en situasjon, og i så fall på hvilken måte, herunder om antatt straffbare forhold forfølges. Beslutninger etter politiloven skjer i all hovedsak uten at det er rettslige krav til kontroll, i motsetning til beslutninger innenfor det straffeprosessuelle spor. Mangelen på kontroll ved polisiære inngrep kan representere en rettssikkerhetsmessig utfordring, da opportunitetsprinsippet på det polisiære området kan oppfattes som å åpne for større skjønnsfrihet enn det er rettslig grunnlag for.publishedVersio
Bruk av sjekklister i ledelse av større etterforskninger
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningDenne studien ser på politiets behov og bruk av sjekklister ved ledelse av etterforskning. Avhandlingen bygger på litteraturstudier og kvalitative intervju av seks (N=6) politifaglige etterforskningsledere i Sør-Vest politidistrikt. Analysen har hatt som mål å kartlegge behov, potensiale og etterforskningslederes forhold til bruk av sjekklister. Data fra deltakerne og erfaringer fra andre fagfelt er diskutert og drøftet opp mot relevant teori og norsk etterforskningspraksis. Undersøkelsen viser at de norske etterforskningslederne har et begrenset og tilsynelatende tilfeldig forhold til behovet for og eget bruk av sjekklister. Dette knytter seg i hovedsak til fire faktorer:
• eksisterende sjekklister oppleves ikke tilgjengelige
• begrenset opplevelse av relevans
• begrenset risikoforståelse
• eksisterende sjekklister oppleves lite anvendbare i praksisacceptedVersio
Hypotesetesting under politiets etterforskning: En kvalitativ intervjuundersøkelse
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningEtterforskningsfaget har vært gjennom en utvikling og blitt mer profesjonalisert. Utviklingen har ført til at norsk politi i dag skal bruke hypotesetestende metode under etterforskningen. Metoden tilsier at etterforskere skal stille opp alternative forklaringer på hva som kan ha skjedd, for så å teste hvilken hypotese som får best støtte i informasjonen. Metoden ble først implementert gjennom avhørsmetodikken K.R.E.A.T.I.V tidlig på 2000-tallet, men er nå førende for hele etterforskningsprosessen ved innføring av etterforskningssirkelen som metodikk på Politihøgskolen.
Selv om hypotese som ord flittig brukes i etterforskning, er det ikke gjort mange studier rundt hvordan etterforskere reflekterer rundt begrepet hypotesetesting. Denne avhandlingen ser på tematikken hypotesetesting gjennom kvalitative dybdeintervju av syv etterforskere i et politidistrikt i Norge. Rammeverket i avhandlingen presenterer hvorfor hypotesetestende metode er viktig for etterforskningsfaget og redegjør for enkelte verktøy og metoder etterforskere kan ta i bruk for å teste hypoteser. Gjennom bruk av en fiktiv case, sees det på hvilke hypoteser som genereres og bruken av disse i den videre etterforskningen. Videre i intervjuet blir etterforskerne spurt om hvordan de forklarer testing av hypoteser og hva som eventuelt skal til for å bli bedre i hypotesetestingen.
Funnene viser at det er stor likhet i hvilke hypoteser som genereres. Hypotesene er korte og generelle i utformingen, til tross for at hypotesebegrepet ikke er endelig definert i politiet. Informantene fortalte at de ikke anvender hypotesene videre i etterforskningen, men bruker informasjonsbehov i stedet. Videre er det variasjon i hvordan informantene forklarte at de testet hypoteser. Det utkrystalliseres ingen klar metode hos informantene for å sikre seg at den hypotesen som står igjen mot slutten av en etterforskning er den som forklarer hendelsen best, men bruk av bevisnotat er det som brukes mest. Funn viser også at informantene forklarer testingen på en praktisk måte og ikke teoretisk.acceptedVersio
Hvordan vektlegger politiet psykisk vold ved planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn?: Å fange en følelse med ord
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningUtgangspunktet for oppgaven er en undring, basert på egne erfaringer, over hvordan politiet vektlegger psykisk vold ved etterforskning av vold i nære relasjoner. Hvordan vurderer politiet psykisk vold som tema når de planlegger og gjennomfører tilrettelagte avhør av barn? Vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn spesielt, har de siste årene fått større oppmerksomhet og en tydeligere prioritet i politiets etterforskningsarbeid. Spørsmålene blir: Hvordan forstår politiet begrepet psykisk vold, hva er politiets forståelse av den psykiske voldens skadepotensial, hvordan skal man håndtere bestemmelsen i straffeloven § 282, hva er bevisutfordringene, og hvilke barrierer kan være til hinder for fokus på psykisk vold?
For å belyse disse spørsmålene har forfatteren innhentet informasjon gjennom åtte semistrukturerte intervjuer med politiadvokater og spesialavhørere i to politidistrikter. Informantene har erfaring fra etterforskning og tilrettelagte avhør. Svarmaterialet blir diskutert opp mot teori og forfatterens egne erfaringer.
Undersøkelsen viser at praksisutøvere på etterforskningsfeltet forstår begrepet psykisk vold som diffust og utfordrende å konkretisere. Resultatene fra studien viser også at det er en rådende oppfatning om at psykisk vold potensielt er vel så skadelig som fysisk vold. Til tross for dette er det mest fokus på den fysiske volden i både planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn. Undersøkelsen frembringer informasjon som tilsier at det er usikkerhet rundt hvilke handlinger som egentlig dekkes av ordlyden «andre krenkelser» i straffeloven § 282, og at dette i seg selv kan være forstyrrende for fokuset på å avdekke psykisk vold. Majoriteten av informantene framholder betydningen av å tilegne seg mer kunnskap og økt fenomenforståelse om psykisk vold. Det reflekteres videre rundt hvordan holdninger og kultur i politiet, og samfunnet for øvrig, medfører at det gis mest oppmerksomhet til det synlige og håndgripelige. Familien og hjemmet som institusjoner har tradisjonelt vært ansett som lukket og privat, noe som gjør avdekking ekstra utfordrende. Funn viser at det oppfattes som krevende å forstå hvordan man skal nærme seg temaet psykisk vold i det enkelte avhør. For større oppmerksomhetsfokus rundt dette kreves bredere samhandling mellom flere aktører i straffesakskjeden, samt et nært samarbeid med rådgivere ved Statens barnehus.acceptedVersio
Legges det godt til rette for tolking?: En kvantitativ undersøkelse om tolkemedierte politiavhør
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningDenne oppgaven handler om tolkemedierte politiavhør, det vil si avhør hvor kommunikasjonen skjer via tolk. Politiavhøret blir regnet for å være politiets viktigste og mest anvendte etterforskningsmetode, hvor formålet er å innhente så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig. Måten avhør gjennomføres på vil ha stor betydning for etterforskningens kvalitet, og som potensielt bevis er avhøret sårbart for påvirkning. Et dårlig gjennomført avhør kan svekke rettssikkerheten og i ytterste konsekvens bidra til en uriktig domfellelse. Kvaliteten på tolkemedierte avhør vil i stor grad avhenge av tolkens kvalifikasjoner, men samtidig løftes kompetanse og opplæring hos tolkebrukeren frem som en viktig forutsetning for god tolking. Forskning viser at god kvalitet på tolking fordrer tilrettelegging fra tolkebruker, helt fra tolken bestilles og til samtalen er avsluttet og evaluert. Ved å gjøre undersøkelser knyttet til etterforskeres praksis, kompetanse og opplæring har vi søkt å belyse hvorvidt det legges til rette for tolking i norske politiavhør.
Det er gjennomført en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse blant etterforskere som har erfaring med å bruke tolk i avhør. Data ble samlet inn via et nettbasert spørreskjema, og undersøkelsen ga en svarprosent på 28 prosent. Nettoutvalget (N=339) anses å være representativt for populasjonen norske etterforskere, men grunnet lav svarprosent vil vi være forsiktige med å generalisere ut fra funnene. Resultatene viser at det er til dels stor variasjon i respondentenes selvrapporterte praksis, kompetanse og opplæring i hvordan tolkemedierte avhør forberedes, gjennomføres og evalueres. Selv om noen synes å legge godt til rette for tolking, så synes mange etterforskere å ha manglende kunnskap om tolkens rolle og betydningen av å samhandle med tolken før, under og etter avhør. Mange opplever at det er vanskelig å få til et godt avhør når kommunikasjonen skjer via tolk, og at politiets avhørsmetodikk mister mye av sin tilsiktede funksjon. Flere har erfart å måtte avbryte avhør grunnet forhold ved tolkingen, eller at det har kommet innsigelser til avhør hvor de har brukt tolk. Respondentene peker også på organisatoriske forhold som har betydning for deres egen tilrettelegging, hvor vansker med å skaffe kvalifisert og kompetent tolk er særlig fremtredende. Videre har undersøkelsen påvist en generell mangel på formell opplæring i bruk av tolk i politiet. Samlet sett tilsier resultatene at det kan ligge et uutnyttet potensial i tolkemedierte avhør, hvor økt kompetanse og opplæring hos avhører er blant faktorene som kan gi økt kvalitet på tolkemedierte avhør. Dette kan igjen medføre økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen, bedre ressursutnyttelse i politiet og ikke minst styrket rettssikkerhet.acceptedVersio
På hvilken måte kan tilrettelagt avhør i etterforskning av saker omhandlet vold mot barn virke forebyggende?: Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer ligger i dette arbeidet?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningOppgaven søker å finne svar på hvorvidt det tilrettelagte avhøret, slik det organiseres og gjennomføres i dag, er egnet til å forebygge vold mot barn. Barns stemme er viktig. Uten god tilrettelegging for at barn skal kunne få mulighet til å fortelle om vold og overgrep, blir volden vanskelig å avdekke. Det tilrettelagte avhøret skal nettopp bidra til dette. Forskningsspørsmålet oppgaven er: «På hvilken måte kan tilrettelagt avhør i etterforskning av saker omhandlet vold mot barn virke forebyggende? Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer ligger i dette arbeidet?» Det er skrevet mye om tilrettelagt avhør, etterforskning, forebygging og vold mot barn. Fordi det allerede finnes mye litteratur på området ser masteroppgaven på allerede eksisterende litteratur/forskning, og setter dette i sammenheng. Tilrettelagt avhør er viktig fordi forebygging handler om å høre barns stemmer. Det tilrettelagte avhøret kan bidra til nettopp dette.
I oppgaven drøftes det hvorvidt tilrettelagt avhør er egnet til å avdekke vold som barn utsettes for. Først er det fokus på voldsutsatte barn – i det tilrettelagte avhøret. Herunder drøftes; betydningen av at barn får fortalt, barnets behov for trygghet i tilrettelagt avhør, barnas beskyttelse i forbindelse med det tilrettelagte avhøret, tidsaspektet fra anmeldelse til tilrettelagt avhør og utfordringer ved det tilrettelagte avhøret. Videre drøftes rettslig og utenomrettslig forebygging gjennom det tilrettelagte avhøret. Herunder; tilrettelagt avhør som grunnlag for bevis/domfellelse/straff og tilrettelagt avhør som grunnlag for tverrfaglig samarbeid.
Det er ikke et enkelt svar på hvordan forebygging av vold mot barn kan gjøres på den beste måten gjennom tilrettelagt avhør, men oppgaven gir et overblikk over forskningen som foreligger på området. Videre reflekteres og diskuteres dette for å bidra til å se hvordan det forebyggende arbeidet kan gjøres best mulig. Det vises til viktigheten av at ulike etater samarbeider for å hjelpe barnet. Masteroppgaven kommer ikke med en fasit på hvordan utfordringene bør løses, men tar for seg ulike dilemmaer, utfordringer og også muligheter det er viktig å ta med i vurderingen om hvorvidt det tilrettelagte avhøret egner seg til å forebygge vold mot barn.The thesis seeks to find out whether the judicial interviews, as it is organized and conducted today, is suitable for preventing violence against children. Children`s voice is important. Without solid arrangements for children to have the opportunity to notify about violence and abuse, the violence becomes difficult to detect. The judicial interviews should contribute to this. The research question in the thesis is: ”In what way can judicial interviews in the investigation of cases concerning violence against children appear preventative? What opportunities, challenges and dilemmas lies in this work?” Much has been written about judicial interviews, investigation, prevention and violence against children. Because there is already a lot of literature in the field, the thesis examines existing literature/research and puts this in context. Judicial interviews are important because preventing is about listening to children`s voices. The judicial interviews can contribute to this.
The thesis discusses whether judicial interviews is suitable for detecting violence that children are exposed to. First it is focus on children who are victims of violence – in the judicial interviews. Including discussed; the importance of children`s explanations, the children`s need for safety in the judicial interviews, the protection of the children in connection with the judicial interviews, the time aspect from when the case is reported to the judicial interviews and the challenges with the judicial interviews. Furthermore, judicial and extrajudicial prevention is discussed through the judicial interviews. Including; judicial interviews as a foundation for evidence/conviction/punishment and judicial interviews as a foundation for interdisciplinary cooperation.
It is not a simple answer to how preventing violence against children through judicial interviews can be done in the best way, but the thesis provides an overview of the research that exists on the area. Furthermore, this is reflected and discussed to help see how preventive work can be done in the best possible way. It is pointing to the importance of different gencies working together to help children. The master`s thesis does not provide a definite answer to how the challenges should be solved, but addresses various dilemmas, challenges and also opportunities that are important to include in the assessment of whether the judicial interviews is suitable for preventing violence against children
Budsjett = Bemanning: En studie av politidistriktenes særegne kostnadsmodell
Get PDFI offentlige sektor styres ressursene gjennom bruk av tradisjonelle prinsipper knyttet til økonomistyring som er forankret i «Bevilgningsreglementet» og «Reglement for økonomistyring i staten». Det er et lederansvar at politiet som virksomhet har tilstrekkelig tilgang på ressurser, slik at politiproduksjonen kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Statlig økonomistyring har gjennomgått store effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformer de senere årene. Problemstillingen i denne masteravhandlingen ønsker å finne svaret på om en alternativ økonomistyringsmodell kan bidra til å forenkle økonomistyring for ledere, beslutningstakere og administrativt personell. Gjennom en utviklet, alternativ økonomimodell, mener jeg å besvare dette spørsmålet. Modellen tar utgangspunkt i at det er mulig å økonomistyre et politidistrikt ved kun å sette søkelys på antall årsverk som kostnadsindikator. Modellen er utviklet med hensyn til politiets egenart som påstås å være helt spesiell sammenlignet med alle andre offentlige virksomheter. Modellen viser beregninger som gjør det mulig å beslutte hvor mange årsverk politidistriktet kan ha gjennom hele budsjettåret og predikere hva kostnaden kommer til å bli, slik at politidistrikt oppnår budsjettbalanse med større sikkerhet enn den tradisjonelle måten å økonomistyre på. Dette vil kunne bidra til at det benyttes mindre ressurser på administrasjon, fordi økonomistyringen blir mindre omfattende enn den tradisjonelle måten å økonomistyre på. Oppsummert bygger modellen på følgende prinsipp: Budsjett = Bemanning.
Det er tre hovedfunn i besvarelsen:
1. Det er en entydig sammenheng mellom totale driftsutgifter og antall ansatte i et politidistrikt.
2. Gjennomsnittskostnaden per årsverk gir grunnlag for å beregne hvor mange årsverk tildelt budsjett gir fram i tid.
3. Det er større sannsynlighet for å holde seg innenfor økonomiske budsjettrammer ved kun å styre på antall årsverk i stedet for budsjett.acceptedVersio
Fra grooming til seksuell utpressing: Behov for mer effektivt vern mot nettovergrep
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Artikkelen belyser svakheter ved straffeloven § 306 (grooming) og tar til orde for nye straffebestemmelser som styrker barns vern mot seksuelle overgrep, særlig på internett. Det foreslås at § 306 endres til å ramme seksuelt motivert kontakt med barn, i stedet for som i dag å oppstille krav om fysisk møte. I tillegg foreslås innført både et straffebud for voksne som med uriktig identitet kontakter barn, og et straffebud om seksuell utpressing. Straffeloven vil dermed kunne slå ned på atferd som utsetter barn for store krenkelser og stor risiko for å utsettes for slike krenkelser. Det anføres at dette er en nødvendig modernisering av straffeloven.acceptedVersio
Domestic violence in police reform
Get PDFNorsk politi har i løpet av de senere årene gjennomgått en omfattende ny reform, nærpolitireformen, og følgelig har både strukturene og innholdet for politivirksomheten endret seg. Det er foretatt flere studier som har evaluert denne reformen, men ikke dens virkning på fagfeltet «vold i nære relasjoner» (ViNR). Gjennom intervjuer med nøkkelpersoner i politiets arbeid med ViNR vil denne artikkelen belyse hvordan dette fagfeltet er ivaretatt under den nye politireformen. Politireformens mål om å bygge robuste fagmiljøer og spesialisere polititjenesten har i liten grad gjort seg gjeldende for arbeidet med ViNR. Det er imidlertid tvetydig hvor mye av politiarbeidet som bør spesialiseres på dette feltet – generalisten må uansett spille en viktig rolle i slike hendelser og saker. Spørsmålet om robuste fagmiljøer og spesialisering er også et spørsmål om nærhet og avstand til publikum; spesialisering av arbeidet med ViNR kan gi en større grad av profesjonalitet i politiarbeidet, men har sin omkostning i økt avstand til voldsutsatte. Artikkelen vil også ta opp modeller for hvordan spesialisten og generalisten kan samarbeide.publishedVersio