PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Politiledelse og ledelse av nærpolitireformen: Forskning, diskusjoner og refleksjoner
Get PDFDet er mange problemstillinger som er analysert i denne rapporten. Det har gitt noen utfordringer i presentasjonen av forskningsresultatene. Den røde tråden i rapporten er koblet til hovedproblemstillingene om hva kjennetegner politiledelse i praksis, endringsledelse i nærpolitireformen og hvordan politiledere lærer ledelse/endringsledelse. Rapporten gir også en evaluering av beslutninger og prosesser for implementering av nærpolitireformen.
Forskningsmetoder er hovedsakelig eksplorative kvalitative studier i form av 27 dager med skygging/observasjoner, 2 fokusgrupper, 115 intervjuer, utallige uformelle samtaler og 4 sammen-hengende måneder og 35 dager med feltstudier. I tillegg er det gjennomført en to-delt spørre-undersøkelse i hele politiet. I den først delen fikk vi 4450 svar (svarprosent 35-40%). Den andre delen ble kun sendt til de som svarte på første del av undersøkelsen. Den andre delen oppnådde 2678 svar (svarprosent 60%).
Se fullstendig sammendrag i rapporten.publishedVersio
En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhør
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet.
Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen.
Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør.
Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.acceptedVersio
«It´s not us against you»: Ethnicity as a resource in policing ethnic minority youths
Get PDFStudien utforsker hvordan politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn kan bruke sin etnisitet som en ressurs i møter med etnisk minoritetsungdom i eller fra utsatte boområder. Vi argumenterer for at etnisitet kan brukes som en ressurs i en forklarende tilnærming, og at dette kan bidra til å styrke relasjonen mellom minoritetsungdom og politi. Hvorvidt ressursen anerkjennes og utnyttes, vil imidlertid kunne avhenge av hvilke oppfatninger, praksiser og ferdigheter som gjør seg gjeldende i politifeltet, hvor vi identifiserer to konkurrerende posisjoner: 1) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som sosioøkonomisk betinget og som vektlegger en forklarende tilnærming, og 2) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som kulturelt betinget og som vektlegger repressive metoder. Sistnevnte posisjon kan vanskeliggjøre bruk av etnisitet som en relasjonsstyrkende og tillitsbyggende ressurs.publishedVersio
Seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, og ja - i politiet
No full textSeksuell trakassering er "uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom". Dette forgår i politiet og resten av arbeidslivet.publishedVersio
Toppledere og toppledelse i politi og påtalemyndighet
Get PDFEt forskningsprosjekt med fokus på utviklingstrekk, barrierer for læring og utvikling, endringer i ledelse og ledelsesprosesser og fremtidige utfordringer.Topplederne i politi og påtalemyndighet har viktige posisjoner og funksjoner både reelt og symbolsk internt og eksternt. De er sentrale både for drift, utvikling og gjennomføring av politireformen. De er en elitegruppe i en viktig og mektig samfunnsinstitusjon. Toppledergruppene i politi og påtalemyndighet er ikke tidligere studert i Norge.
Utgangspunktet for denne rapporten – som er en delrapport av den totale studien – er følgende fire problemstillinger: (1) Hvilke utviklingstrekk ser og vektlegger topplederne i politi og påtalemyndighet? (2) Hvilke barrierer for læring og utvikling oppfatter topplederne at det er i politi og påtalemyndighet? (3) Hvilke endringer i ledelse, ledelsesprosesser og styring i politi og påtalemyndighet fremhever topplederne at har funnet sted? (4) Hva er de viktigste fremtidige utfordringene politiet og påtalemyndigheten vil stå overfor på kort og noe lengre sikt etter toppledernes mening?
Studien bygger på intervjuer med 16 toppledere i norsk politi og påtalemyndighet (se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
An Empirical evaluation of the relationship between human relations climate and readiness for change
Get PDFReadiness for change is seen as an important factor in organisational change processes, but it is unclear how organisational climate might affect readiness for change. Addressing this important gap, the purpose of the study was to investigate the relationship between human relations climate, a dimension of the Quinn and Rohrbaugh’s competing values framework of organizational climate, and readiness for change. More specifically the aim was to investigate the mediating role of perceived organisational support. Employees in the Norwegian Police Service (N = 901) answered a survey measuring organisational culture. Data were analysed using structural equation modelling. Following a two-step analytical approach, the measurement models were first evaluated and then the relationships between constructs were examined. Evaluations of the original measurement models showed non-satisfactory fit, however after modifications, the measurement models were found to have satisfactory fit. In the second step, both the original and the modified measurement models were applied to the examination of three competing models: a partially mediated model, a fully mediated model, and a non-mediated model. Evaluation of the models showed fully mediated models (original and modified) to have the best fit to data, suggesting that the relationship between human relations organisational climate and employees’ readiness for change is mediated by perceived organisational support. The finding adds theoretically to literature on organisational climate, highlighting the role of perceived organisational support. From an applied perspective actions fostering human relations climate to strengthen perceived organisational support are recommended.publishedVersio
Digitale bevis i norske gjenåpningsbegjæringer: Kan vi utelukke systematiske feil?
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Digitale bevis betraktes gjerne som objektive og pålitelige bevis. I denne artikkelen settes søkelyset på hvor gyldig slutningen egentlig er. Vet vi egentlig nok til å kunne utelukke systematiske feil i vurderingen av noen bevistyper som f.eks. digitale bevis ved behandlingen av gjenåpningsbegjæringer? En analyse av Gjenopptakelseskommisjonens gjenåpnede saker fram til august 2019, samt et utvalg av 100 ikke gjenåpnede saker, viser at digitale bevis er tatt i betraktning i 6 av de 307 gjenåpnede sakene. Analysen av de ikke gjenåpnede sakene viser en langt større forekomst av digitale bevis, og at begrunnelsen domfelte oftest gjør gjeldende i gjenåpningsbegjæringen, er at retten har misforstått eller feilvurdert det digitale beviset
Med eller uten våpen?: Innbyggernes holdninger til rutinemessig bevæpning av politiet
Get PDFSe også rapporten "Som før, men tryggere": Politiets vurdering av 14 måneders midlertidig bevæpning fra 2017 - http://hdl.handle.net/11250/2459314Forfatterne diskuterer hovedfunn i "Bevæpningsprosjektet" :
https://anchor.fm/gunnar-thomassen/episodes/Med-eller-uten-vpen-euftmqTema for denne delrapporten (den andre av to) er den norske befolkningens holdninger til en eventuell rutinemessig bevæpning av norsk politi. Med ‘rutinemessige bevæpning’ menes en tilstand der politiet alltid bærer skytevåpen på seg i daglig uniformert tjeneste. Den første delrapporten omhandlet holdninger til rutinemessig bevæpning innad i politiet.
Norsk politi er en av få politistyrker i verden som ikke bærer skytevåpen i daglig uniformert tjeneste. I stedet har norsk politi de siste 40 årene hatt en ordning med «framskutt lagring» av våpen i patruljebil. Ordningen med et rutinemessig ubevæpnet politi synes inntil for få år siden å ha hatt relativt bred oppslutning, men de senere år har spørsmålet om norsk politi bør bli rutinemessig bevæpnet blitt satt på dagsorden både i og utenfor politiet. Spørreundersøkelser blant ansatte i politiet viser at holdningene innad i politiet har endret seg radikalt det siste tiåret.
Holdningene til bevæpning i den norske befolkningen er et tema som er lite utforsket. Det er imidlertid viktig at synspunkter og holdninger i befolkningen blir belyst grundig og med representative data for å få en informert debatt og, ikke minst, en forsvarlig og legitim beslutningsprosess. Det er også interessant og relevant, sett fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, å undersøke hvordan holdninger til bevæpning eventuelt varierer over tid og mellom forskjellige grupper.
I likhet med første delrapport søker vi her å belyse:
(1) i hvilken grad, om noen, holdninger til rutinemessig bevæpning har endret seg de senere år.
(2) hvordan variasjonene i holdninger til rutinemessig bevæpning fordeler seg på individ- og gruppenivå (denne gang) i befolkningen
Bør rettssikkerheten i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid styrkes?
Get PDFArtikkelen er publisert under modellen grønn åpen tilgang (green open access). Det betyr at utgiver tillater forfatter å arkivere sin artikkel i åpne institusjonelle arkiv (egenarkivering) eller på eget eller arbeidsgivers nettsted, i den versjon og det format som ble godkjent av tidsskriftets redaksjon (akseptert versjon/tekstversjonen).Er politiet er tilstrekkelig godt utrustet med regelverk og rettslig ekspertise som sikrer at den omfattende forebyggingsvirksomheten ivaretar rettssikkerheten og grunnleggende rettigheter?acceptedVersio
Behind the Norwegian surveillance debate
Get PDFFor mer informasjon om prosjektet, gå til denne siden: http://hdl.handle.net/11250/2600751Hvordan resonnerer deltakerne i overvåkingsdebatten over sitt ståsted, og er debatten så polarisert som den fremstår i avisspaltene? Vi har intervjuet personer som jobber med overvåking eller deltar i det offentlige ordskiftet om deres ståsted i debatten. Funnene både bekrefter og utfordrer polariseringen i det offentlige ordskiftet. Vi finner en grunnleggende forskjell i hva som anses som den største trusselen: myndighetenes overvåking eller kriminelle og terrorister? Med andre ord, er myndighetene en garantist for eller tvert imot en trussel mot befolkningens frihet og sikkerhet? Intervjuobjektene er enige om hva slags samfunn de vil ha, men ikke om hva som skal til for å oppnå et slikt samfunn, og hvilken rolle myndighetene spiller. Funnene viser hvordan en polarisert debatt utspiller seg i et relativt harmonisk og tillitsbasert samfunn.How do participants in the surveillance debate reflect on their positions, and is the debate as polarized as it appears in the newspaper columns? We have interviewed people who work with surveillance or participate in public debate about their positions in the debate. Our findings both confirm and challenge the impression of polarization in public debate. We find a fundamental difference in what appears as the greatest threat: is it the authorities, or criminals and terrorists? In other words, are the authorities a guarantor for, or, on the contrary, a threat to the freedom and security of the people? There is consensus regarding what kind of society one wants, but not regarding what it takes to create such a society, and what role authorities play. Our findings show how a polarized debate plays out in a relatively harmonic and trust-based society.publishedVersio