PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
In-field training in the police: Learning in an ethical grey area?
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Purpose
Although workplace learning is an important part of professional learning, little is known about the unethical aspects of workplace learning. This study aims to describe students’ learning experiences from in-field training in the police. This paper aims to examine how workplace learning can challenge proper ethical professional development and thus become a question of ethical concern.
Design/methodology/approach
The study is based on open-ended questions in a questionnaire among Norwegian police students (N = 277) who had ended their one year’s in-field training and had returned to campus for the third and final year of police education. The data are analysed by means of a qualitative content analysis.
Findings
The paper presents two findings. First, the students learn best from assignments that push them beyond their comfort zone. Second, students struggle with their own expectations of themselves as police officers. The findings suggest that workplace learning leaves students aspiring to demonstrate their capability to be a police officer, rather than focusing on learning to be a police officer.acceptedVersio
Sammenligning av bilder fra videoovervåkning: Kan erfaring og opplæring påvirke treffsikkerheten?
Get PDFUtgangspunktet for denne studien er politiets bruk av bilder fra videoovervåkning som bevis i straffesaker, samt bruk av overvåkningsbilder til identifisering av personer. Tidligere forskning viser at sammenligning av overvåkningsbilder med ukjente ansikter er en usikker måte å identifisere personer på. Formålet med denne studien er å undersøke om noen polititjenestepersoner har bedre ferdigheter enn andre til slik sammenligning, og om det gjennom erfaring og opplæring er mulig å forbedre treffsikkerheten.
Oppgavens problemstilling er: Kan polititjenestepersoners erfaring og opplæring påvirke treffsikkerheten ved sammenligning av ukjente ansikter på opptak fra videoovervåkning?
Studien er utformet som en vignettstudie, der deltakerne får en kort introduksjon til temaet før de gjennomfører ti tester der de skal sammenligne bilder fra videoovervåkning med portrettbilder og forsøke å velge ut riktig person. Deltakerne svarer også på et spørreskjema om sin erfaring og utdanning innen politiet og etterforskningsfaget. Resultatene diskuteres i lys av risikoen for feilidentifisering og løfter frem temaer knyttet til rettssikkerhet.
Resultatene i studien viser at det finnes individuelle forskjeller mellom polititjenestemenns ferdigheter i sammenligning av ansikter på bilder fra videoovervåkning. Deltakerne med de beste resultatene svarte riktig på alle testene, mens andre svarte feil på opptil halvparten. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom deltakerne ut fra arbeidserfaring. Både erfaring som polititjenestepersoner generelt og erfaring fra etterforskning hadde betydning. Erfaring fra arbeid med videoovervåkning viste ingen signifikant betydning for treffsikkerheten. Omtrent en tredjedel av deltakerne hadde videreutdanning i etterforskning, mens bare èn deltaker hadde gjennomgått kurs i ansiktssammenligning. Deltakerne med kurs og videreutdanning i etterforskning leverte signifikant bedre resultater enn deltakerne uten formell opplæring.submittedVersio
Politipatruljen: Spydspiss og brobygger
Get PDFOppdatert utgave av artikkelen lastet opp 29.08.2023Denne teksten har fokus på hva en politipatrulje er og hva den gjør, med utgangspunkt i politilovens §2 der politiets oppgaver beskrives. I teksten er det også fokus på noen viktige tiltak som hører med i oppdragsløsningene og noen viktige føringer opp mot regelverk og samhandling med mennesker i oppdragene.
Politipatruljens oppgaver er mangfoldige, og hver dag løser norske politibetjenter i en rekke oppgaver med utgangspunkt i patruljetjenesten. Noen av politiets oppgaver er nært knyttet til samfunnsutviklingen mens andre - som for eksempel oppgaver knyttet til ordensforstyrrelser - er tidløse. Et fellestrekk ved politiets oppgaveløsningen er at det er mennesker involvert i så og si alle oppdragene.publishedVersio
Structured hypothesis development in criminal investigation: A method aimed at providing a broad and objective starting point for a criminal investigation
Get PDFMetoden ble første beskrevet i antologien "Etterforskning under lupen" som ble publisert i serien PHS forskning i 2019 (http://hdl.handle.net/11250/2634563)The Structured Hypothesis Development in Criminal Investigation (SHDCI) method aims to assist detectives in developing an adequate set of hypotheses, which prepares the ground for a broad and objective investigation. The method aims to protect the innocent, while also enabling the detectives to discover the full scope of the incident under investigation. SHDCI builds on theory and principles from cognitive psychology, scientific methodology, logical reasoning, law and criminal investigation best practice. The method is developed in a Norwegian context, but builds on universally accepted legal principles, and SHDCI may therefore be relevant for implementation in other jurisdictions.acceptedVersio
Mind the gap!: Decoupling between policy and practice in the policing of illegal wildlife trade
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Despite numerous promises and pledges at national and international levels to confront what many acknowledge as a crisis, illegal trade in wild plants and animals continues to grow and diversify. Empirical research conducted in Norway and Uganda from 2013 to 2015 indicates that despite the different circumstances in which law enforcement operates in the two countries, policing agents face a number of comparable challenges. Drawing on institutional theory the paper argues that decoupling, that is, gaps between official policies and daily work activities within the policing organizations, compromises enforcement in both countries. Challenges stem from conflicting demands, poor resources and want of guidelines that oblige officers to prioritize the control of illegal wildlife trade in practice.acceptedVersio
Live Data Forensics: A quantitative study of the Norwegian Police University College students LDF examinations during their year of practice
Get PDFThe degree of MSc. in Forensic Computing and Cyber Crime Investigation.
Oppgaven ble levert desember 2019, men sensurert høsten 2020.Traditionally, the computer specialist in the Norwegian police has performed most of the tasks dealing with electronic evidence. The technology development has put this way of working and thinking under pressure. Today, it is often a limited window of opportunity to obtain digital evidence. If this opportunity is not used, the evidence may be inaccessible or lost forever. Those who are in active service, the First Responders, will most likely be the ones who first come into contact with digital devices that contain electronic evidence.
The investigation of a live (on/running) electronic device, Live Data Forensics (LDF) is a clear deviation from the established methodology we strive to follow in all processing of potential electronic evidence. At the same time, it is absolutely necessary in many criminal cases. Despite the fact that the Norwegian Police University College (NPUC) students in their practical year (B2) lack sufficient LDF competence, we had the impression that they performed LDF. In this thesis we investigate to what extent they performed LDF and how the execution was carried out.
The discussion will include, among other topics, if there is a need to move the boundary between what should be considered First Responder (generalist) and specialist tasks. The analysis of data from the conducted survey shows that more than half of the students performed LDF during their year of practice. LDF on mobile phones is prevalent. The analysis also shows that many LDF examinations are not conducted according to methodology/principles. These types of deviations can cause digital evidence not to be detected, not secured, that they are altered, destroyed, degraded and subsequently leading to not being possible to use in a court of law. In the end, this can lead to errors of justice and weakening society's trust in the police.
Based on the findings in the study, we have some recommendations. Guidelines should be drawn up on how to conduct LDF on mobile phones. The First Responder in the Norwegian police must be able to perform LDF satisfactorily. The NPUC should adjust the education accordingly. The police districts must ensure that the First Responders have sufficient competence, and that LDF is carried out according to both Norwegian and other ratified legal framework.acceptedVersio
Vurdering av muntlige eksamensprestasjoner i høyere utdanning: En studie av interbedømmer reliabilitet ved eksamen i Etterforskning på Politihøgskolen
Get PDFMaster i yrkespedagogikkI dette prosjektet undersøker jeg hvordan interne sensorer i emnet Etterforskning ved Politihøgskolen (PHS) vurderer muntlige eksamensprestasjoner. Emnet utgjør 18 studiepoeng og består av fem fag. Selv om det er et lovfestet krav at studentenes læringsutbytte skal prøves på en rettferdig og upartisk måte som sikrer utdanningskvaliteten, har vi lite kunnskap om hvordan muntlige eksamensprestasjoner vurderes på tvers av sensorer ved PHS. Det finnes også lite forskning om temaet, både nasjonalt og internasjonalt. Karakterer brukes i utstrakt grad i høyere utdanning, og fungerer som seleksjonsfiltre ved ansettelser. De kan ha stor betydning for den enkeltes studie- og jobbmuligheter, og for arbeidsgiveres mulighet til å sikre seg ønskede kandidater. Kunnskap om hvordan vi vurderer er dermed nødvendig for å kunne fatte kvalifiserte slutninger om utdanningskvaliteten.
Våren 2018 fikk jeg samtykke fra to studenter til å filme deres muntlige eksamensprestasjoner. Opptakene ble vist til 29 interne sensorer, som – ved å besvare spørsmål i et digitalt spørreskjema – vurderte og karaktersatte prestasjonene. I forlengelsen av de individuelle vurderingene gjennomførte jeg fire fokusgruppeintervjuer, hvert bestående av tre sensorer med ulik fagtilknytning, som til sammen utgjorde en eksamenskommisjon. I intervjuene ble kommisjonsmedlemmene bedt om å enes om en felles karakter, slik de ville gjort ved en reell eksamensgjennomføring.
Funnene viser at sensorene vurderer ulikt – i karakterer, begrunnelser, spørsmålsstilling og i bruken av kriterier. Mens noen har en holistisk tilnærming, er andre mer analytisk orientert. Mange baserer vurderingen på sitt profesjonelle skjønn og på implisitte kriterier, heller enn på eksplisitte kriterier. Karakterene varierer i spennet A til C/D for oppgave 1, og C/D til F for oppgave 2. Spennet er nesten like stort innad i samme fag som på tvers av fagene. Vurderingene gjøres som hovedregel med utgangspunkt i det faget sensor representerer, og kommisjonskarakteren synes å bli satt et sted midt imellom kommisjonsmedlemmenes individuelle vurderinger. Forhold ved kommunikasjonen – både i argumentasjon, innhold og rekkefølge – synes å ha betydning i samspillet når karakter skal settes. Begrunnelsene som karakteren bygger på kjennetegnes tidvis av å være lite utdypet. Dermed kan det være vanskelig å forstå hva som konkret var styrker og svakheter ved prestasjonen.
Funnene gir grunn til å rette større oppmerksomhet mot vurderingsfeltet for å sikre rettferdig, gyldig og pålitelig bedømming av studentenes kompetanser
Tillit i endring mellom minoritetsungdom og politiet: En masteroppgave om minoritetsungommens tillit og endring i tillit i møte med politiet
No full textMaster i politivitenskapPolitiet sitt forhold til publikum har lenge vært et interessant tema innenfor samfunnsvitenskapen. I disse tider så har det vært et særskilt og konkret fokus på relasjonen mellom Oslopolitiet og minoritetsungdom. På den ene siden har oppmerksomheten dreid seg om hvordan politiet jobber med minoritetsungdom og på den den andre siden at det rapporteres negative holdninger fra minoritetsungdom rettet mot politiets virksomhet. Det kan virke som om det er en forståelse hos samfunnsinstitusjoner som media, i politikken og innad hos politiet selv at dette kan henge sammen. Dette uttrykkes med økte ressurser og tiltak for å bedre relasjonen mellom partene. Er det økt innsats som innebærer kontakt med etnisk minoritetsungdom eller er det måten politiet opptrer på som kan styrke relasjonen? Denne oppgaven retter oppmerksomhet mot i hvilken grad minoritetsungdom endrer sitt forhold til politiet når de kommer i kontakt med politiet.
Problemstillingen i oppgaven er: I hvilken grad har minoritetsungdom tillit til politiet, og hvordan endres tilliten i møte med politiet?
Det er minoritetsungdommen sine opplevelser som er interessant i denne problemstillingen. For å kunne belyse problemstillingen er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse ved videregående skoler i Oslo. På bakgrunn av dette datasettet som er et tverrsnitt tatt i perioden april-mai 2019 har jeg sett på hva respondentene rapporterer generelt på tillit, og tillit til ulike samfunnsaktører, samt til politiet spesielt. Funnene hos minoritetsungdom som gruppe ble undersøkt opp mot majoritetsungdommen for å kunne se på eventuelle parallelle funn.
Funnene indikerer at det er en betydelig grad av respondenter som rapporterer endringer både i svekkelse og styrking av tilliten. Minoritetsungdom rapporterer lavere tillit og at tilliten svekkes i større grad etter kontakt med politiet enn hos majoritetsungdommen. Oppgaven tar også opp prosessrettferdighet som utslagsgiver for denne effekten og problematiserer representativiteten til andelen av utvalget som valgte å svare på undersøkelsen.The police's relationship with the public has long been considered an interesting topic in the social sciences. These days, there has been a special and specific focus on the relationship between the police in Oslo and minority youth. Attention to the issue has on one hand been how the police work with minority youth and on the other hand that minority youth report negative attitudes towards police practices. It may seem that there is an understanding among social institutions such as the media, in politics and internally within the police force that this might be interconnected. This is expressed by increased resources and measures to improve the relationship between the parties. Is it increased efforts that involve contact with ethnic minority youth or is it the way the police behave that can strengthen the relationship? This paper draws attention to the extent in which minority youth changes their opinion of the police when they come in contact with the police.
The main question in the thesis is: To what extent do minority youth trust the police, and how does the trust change in contact with the police?
It is the experiences of the minority youth that are of interest in this context. In order to examine this, a survey was conducted at high schools in Oslo. On the basis of the data that is a cross-section taken in the period April-May 2019, I have looked at what respondents generally report on trust, and trust in various community actors, as well as the police in particular. The findings of minority youth as a group were examined against the majority youth in order to look at potential parallel findings.
The findings indicate that there is a significant degree of respondents who report changes in both weakening and strengthening of trust. Minority youth report to a greater extent a lower starting point for trust and that trust is weakened more than with the majority youth in contact with the police. The thesis also addresses procedural justice as the decisive factor for this effect and questions the representativeness of the sample that chose to respond to the survey