PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Police leadership as a professional practice
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.In this paper, we ascertain whether a practice-based approach can increase our knowledge of police leadership. This approach represents an alternative to normative management models which have dominated the management literature. The normative approach often focuses on how police leaders must lead as well as on the traits and skills of police leaders. In contrast, our focus is on what leaders do and why and, therefore, what constitutes their professional leadership practices. We conducted qualitative explorative studies with Norwegian police leaders in 2016 and 2018. Our data were collected through the following means: a one-day shadowing of 27 police leaders, six weeks of fieldwork, 63 formal interviews of police leaders and a substantial number of informal conversations with police leaders and subordinates. In our analysis of leadership as practice, we recognise the importance of structural, cultural and contextual conditions as well as the emergent and dynamic nature of leadership practices. We identified four important practice dynamics: producing, relating, interpreting/sensemaking and negotiating. These practice dynamics were concerned with the relationships between leader(s) and employees, often characterised by the following. ‘Taking care of each other’ and ‘us against them’ within a leadership practice. Interpretations and sensemaking of the ‘reality’ within practices and production of policing as collective achievements. The language, symbols; artefacts, the police mission in relation to how it belongs/identifies with the practice and the negotiations of police leaders ‘fighting’ for resources (silos). And the continuously creation of manoeuvring spaces in what constitute police leaderś professional practice.acceptedVersio
Min smartmobil er min borg: Smartmobilens rolle i privatlivet og privat kommunikasjon.
Get PDFI forordet til Tidsskrift for strafferetts temanummer om ny datateknologi skriver professorene Ulf Stridbeck og Inger Marie Sunde «Vi håper at heftet kan bidra til refleksjon over regulering, implementering og praktisering av datarelatert rettslig styring hos så vel praktikere som hos lovgiver». Denne artikkelen er et resultat av oppfordringen. Her rettes søkelyset mot den typen teknologi som antakeligvis hyppigst tas i beslag av politiet – nemlig smartmobilen, og hvilke utfordringer som oppstår når et eldre og lite fleksibelt lovverk møter ny teknologi og nye bruksmønstre. Ifølge den nederlandske professoren Bert-Jaap Koops, handler privatliv om å ha rom hvor man kan være seg selv. Ved siden av kropp og sinn, har kanskje hjemmet vært vårt viktigste rom for privatliv. Teknologiutviklingen har imidlertid gitt oss nye digitale rom for privatliv. Mange av våre aktiviteter har en digital komponent, men det digitale tilbyr også egne, selvstendige livserfaringer. Koops hevder derfor at vi lever en «onlife» tilværelse, og her spiller smartmobilen en viktig rolle. Min hypotese er at en smartmobil vanligvis inneholder så mye privat informasjon, både om eieren og andre personer, at det i mange tilfeller kan være uforholdsmessig å ta beslag i den, jf. straffeprosessloven § 170 a. I denne artikkelen vil jeg redegjøre for synspunkter fra internasjonal teori om privatlivets utstrekning i det digitaliserte samfunnet, og drøfte smarttelefonens funksjoner i lys av dette. Videre vil jeg belyse hvordan teknologiutviklingen skaper problemer for straffeprosessuelle grensedragninger knyttet til bevissikring. Avslutningsvis drøfter jeg risikoen for en slagside i forholdsmessighetsvurderingen, forårsaket av begrenset kunnskap og oppmerksomhet om hvor omfattende inngrep i privatliv og privat kommunikasjon et beslag av en smartmobil kan være.acceptedVersio
Instruktøren som veileder – i spennet mellom rollene som pedagog og politi
Get PDFVeiledning som læringsform benyttes både i politiutdanningen og i andre profesjonsutdanninger. Studien denne artikkelen bygger på, undersøker veiledningspraksis blant instruktører for politistudenter på Politihøgskolens øvingssenter. Instruktørenes oppgave er å tilrettelegge for læring samtidig som de er faglige rollemodeller; læringssituasjonene dreier seg om øvelser og arbeid med caser som studentene gjennomfører under veiledning.
Datagrunnlaget bygger på observasjon av instruktører og studenter samt analyse av instruktørenes undervisningsplaner og refleksjonstekster. Teorier om mesterlære og modellæring danner grunnlag for analysen.
Funnene viser at instruktørene opplever det vanskelig å håndtere rollene som både politi og pedagog. Artikkelen belyser to spenningsforhold: (1) Det ene dreier seg om forholdet mellom pedagogikk og politifaglig mestring – instruktørene ønsker å stimulere studentenes refleksjon samtidig som de vil at studentene skal mestre praktiske ferdigheter. (2) Det andre spenningsforholdet dreier seg om at instruktørene både er praksisfeltets representanter og Politihøgskolens forlengede arm. Dette innebærer at de må håndtere utdanningsinstitusjonens planer og retningslinjer samtidig som de må forholde seg til den faktiske politihverdagen, og disse kan stå i motstrid. Artikkelen belyser dessuten implikasjoner for politiutdanning og for profesjonsutdanning mer generelt.publishedVersio
Uriktig anklage om voldtekt: En kartlegging av anmeldte saker og en innholdsanalyse av et utvalg dommer
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningUriktige anklager om voldtekt er en alvorlig kriminalitetstype som det er forsket lite på i Norge, til tross for at voldtektssaker har blitt viet betydelig oppmerksomhet i den offentlige debatten, av politiet og i forskningssammenheng. Voldtekt og uriktig anklage om voldtekt befinner seg i hver sin ende av samme skala. I den ene ytterkanten er domfellelse for voldtekt, og i den andre domfellelse for uriktig anklage om voldtekt. I begge ytterkantene må anklagen være bevist utover enhver rimelig tvil, som er beviskravet i norsk strafferett. Skiftet skjer i det personen som er fornærmet i voldtektssaken, blir mistenkt for at anklagen er uriktig. Politiet skal i sin etterforskning søke å belyse hva som har hendt, både det som taler for og imot skyld for voldtekt og uriktig anklage om voldtekt. Denne typen saker er krevende, og bevissituasjonen er vanskelig. Hovedandelen av sakene i begge ender henlegges. Ved domfellelse for uriktig anklage om voldtekt har retten funnet det bevist at den fremsatte voldtektsanklagen var uriktig, og har skapt et uriktig grunnlag for straffansvar som har påført en annen en urettmessig siktelse eller domfellelse. En domfellelse for uriktig anklage om voldtekt, beviser også at det ikke har hendt noen voldtekt.
I mangelen på eksisterende kunnskap om forekomsten av uriktige anklager om voldtekt i Norge, har vi kartlagt anmeldte saker registrert i politiets straffesakssystemer. Kartleggingen viste at 343 anmeldelser om uriktig anklage gjaldt voldtekt i tidsperioden 2014–2019. Av disse, var 24 saker rettskraftig avgjort med frifinnelse eller domfellelse. Hovedandelen av sakene er henlagt på bevisets stilling, noe som trolig følger av den vanskelige bevissituasjonen i denne typen saker. Vi utførte en analyse av åtte domfellelser og to frifinnelser av uriktige anklager om voldtekt. Analysen viste at det var en stor variasjon av bevis som ble vurdert i rettens avgjørelse av skyldspørsmålet. Forklaringen til tiltalte var det ene beviset som ble vurdert i samtlige dommer og hyppigst vektlagt av retten. I rettens vurdering av tiltaltes forklaring ble særlig et moment vurdert; (in)konsistens. Vi har skilt mellom intern og ekstern (in)konsistens i tiltaltes forklaringer, og undersøkt hvilken betydning dette tillegges av retten og videre drøftet momentet opp mot forskning innen særlig traume- og vitnepsykologi. Bevisverdien av tiltaltes forklaring viste seg ikke alene å bli vurdert ut fra (in)konsistens, men inngikk i rettens helhetsvurdering av bevisførselen i saken.False allegations of rape are a serious crime, on which there has been little research in Norway, despite that rape cases have been given significant attention in the public, by the police and in research. Rape and false allegation of rape represent each end of the same scale. On one end there is conviction for rape, and on the other end conviction due to false allegation of rape. In both extremities, the allegation must be proven beyond any reasonable doubt; which is the standard of proof in Norwegian criminal law. The switch usually happens when the plaintiff in the rape case becomes a suspect of making a false allegation. The police in their investigation seek to determine what has happened, both that which speaks for and against being guilty of rape and false allegation of rape. These cases are demanding, and the evidence situation is difficult. The majority of both these types of cases ends up being dismissed. With a conviction of false allegation of rape the court has found it proven that the claimed rape allegation was false, and that it created a false basis for criminal liability which has applied on another person an unrightful indictment or conviction. A conviction for false allegation of rape also proves that no rape occurred.
In the absence of existing knowledge on the occurrence of false allegations of rape in Norway, we examined reported cases registered in the police criminal database. Our research showed that there were 343 reported cases of false allegations of rape in 2014–2019. Of these, 24 cases were settled legally as either acquittals or convictions. The majority of the cases were dismissed due to lack of sufficient evidence, which probably comes from the difficult evidential situation. We did an analysis of eight convictions and two acquittals on false allegations of rape. The analysis showed that a wide variety of evidence was considered by the court in their decision. The defendant’s explanation was the one reoccurring proof considered in all the verdicts and most often emphasized by the court. In the court’s review of the defendant’s explanation, one aspect was considered in particular; (in)consistency. We have separated between internal and external (in)consistency in the defendant’s statement, and looked into what significance this was given by the court and discussed the aspect up against research on trauma – and witness psychology. The evidentiary value of the defendant’s explanation was not solely considered on the (in)consistency aspect, but as part of the court’s overall assessment of the evidence in the case
Etterforskningsledelse: En studie av den politifaglige etterforskningslederens bruk av etterforskningsplaner
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningMasteroppgaven handler om bruk av etterforskningsplaner. Det legges til grunn fra forskning og direktiver fra Riksadvokat og Politidirektoratet at etterforskningsplaner ikke bare bør, men skal brukes som et verktøy for å sørge for kvalitet i etterforskningen for å forhindre justisfeil og i verste fall justismord. Siden det er åpent for en variasjon i utformingen av en etterforskningsplan vil denne oppgaven belyse hvorfor den enkelte etterforskningsleder velger å bruke Indicia prosjektmodulen i stedet for å skrive en selvstendig etterforskningsplan.
Oppgavens problemstilling er: Hvilke grunner vektlegges når det blir besluttet å bruke prosjektmodulen i Indicia til å opprette et prosjekt, fremfor å skrive en selvstendig etterforskningsplan i saker hvor dette er påkrevd eller anbefalt?
For å besvare problemstillingen har forfatteren benyttet en kvalitativ studie med eksplorativt design. Studien bygger på fire dybdeintervjuer av politifaglige etterforskningsledere som jobber ved seksjoner som i utgangspunktet etterforsker saker som det ifølge Riksadvokaten og Politidirektoratet skal benytte etterforskningsplan på.
I studien svarer alle informantene at deres praksis er å opprette et Indicia-prosjekt fremfor å skrive en selvstendig etterforskningsplan – noe som kan fungere godt dersom rammebetingelsene er tilstede. Studien har ikke undersøkt om informantenes etterforskningsplaner tilfredsstiller kravene, men flere svar indikerer at kravene ikke alltid blir oppfylt, uten at noen bryr seg om dette. Stort sett vil en etterforskning bli løst tilfredsstillende selv om den ikke har en etterforskningsplan som oppfyller kravene, men en god etterforskningsplan skal være et sikkerhetsnett for kvalitet og rettssikkerhet. Funn avdekker også at det må fokuseres mer på strategisk ledelse, og at læring må skje på alle nivåer i en organisasjon (se fullstendig sammendrag i oppgaven).acceptedVersio
Fieldwork in police studies: The ethical dilemma in participatory observation with police patrols
Get PDFThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Police research in Norway is a young research discipline and its methodological approaches have to a small extent been discussed in public. The aim of this article is to discuss one of the most controversial approaches in police studies: participatory observation with police patrols. This research method becomes particularly controversial when participation takes place in a private arena, that is, in private homes. The conflict between two central values, a consideration of privacy versus the need for direct access to police methods, is examined in this article. Ethical guidelines were mandated in Norway in 2005 to govern police research and to assist with providing a legal framework for researchers participating in police patrols within private domains. A call to amend the law to provide for this research method was proposed in 2007. A comprehensive public hearing as a result of the proposal did not lead to any initiative to adjust the law. In recent years there has been an increased participation of TV media in the Norwegian operational police service resulting in an increased relevancy of this methodological discussion. Using documents from the public hearing, this paper outlines the key arguments made. It contributes to the debate by further advancing a rationale for retaining the use of participatory observation in policing research. It highlights the potential positive and negative impacts of such research, concluding that the valuable contributions from this research methodology help to make a strong case for allowing this type of research to continue.acceptedVersio
Studentarbeider i politihistorisk perspektiv: Politiutdanningen 100 år: 1920-2020
No full textFra forord skrevet av Vanja Lundgren Sørli og H. Birgitte Ellefsen:
Statens Politiskole, senere Politiskolen (fra 1946) og Politihøgskolen (fra 1992) har i 2020 hatt ansvar for norsk politiutdanning i 100 år. I den anledning besluttet rektor Nina Skarpenes våren 2018 at kunnskapen om politiutdanningen i fortid, nåtid og framtid skulle konsolideres, utvikles og formidles gjennom et jubileumsprosjekt. Hensikten var blant annet å øke interessertes forståelse av politiutdanningens betydning for politiet og samfunnet. Som ledd i dette arbeidet ble bachelorstudentene ved Politihøgskolen i 2018 og 2019 invitert til å skrive bacheloroppgaver om politivitenskaplige tema i et historisk perspektiv(se fullstendig forord i publikasjonen)
Wildlife crime in colonial and post-colonial times: Who fares best?
No full textThis is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Wildlife crime is an increasing problem worldwide. Based on empirical research, we examine how the criminal justice systems of Brazil, Colombia, Uganda and Norway perceive and respond to such crime, with Norway as the main case study and basis for comparison. While the general assumption is that Northern countries are more ‘developed’ in their response to environmental problems, we argue that Norway, despite its economic resources and international profile as a supporter of environmental protection, is failing to confront illegal trade in—and protection of—endangered species nationally. We propose that these Southern countries have developed more tools in terms of legislation, enforcement, awareness and wildlife protection and that Northern countries have expectations regarding conservation in Southern countries that they themselves neglect.acceptedVersio
Human systems in motion: Exploring the application of systemic ideas in teams navigating change
No full textThis is a digitised version of a dissertation submitted to the University of Bedfordshire. It is available to view only. This item is subject to copyright.This thesis explores how teams can constructively lead, be in and with, emergence and change, given the challenges they are faced with in today’s complex environment. By helping teams view change and changing as something that naturally occurs in their environments, combined with their own experience of change, the teams may approach, and be with change, in different ways. The title, ‘Human Systems in Motion’ speaks to the very essence of human existence; the transformational, relational and emerging nature of our beings. The target audience is leaders, teams and other practitioners in the organisational field offering an alternative approach to emergence and change processes. The research is situated in a social constructionist perspective foregrounding the meaningmaking and sense-making activities in the teams engaged with, and what awareness and possible responses and actions emerge from these. Social constructionism depicts the relational, also known as systemic processes, where the co- creation of reality is taking place inside the human interaction. Through a parallel autoethnographical account, I share my ‘come from place’ that has shaped the lens through which I – as a long-standing practitioner in the field of organisational change – view, approach and explore change in teams and organisations. It provides an overview of some of the main contributors to the theories of change to create an understanding of how change is often conducted in organisations today. Emergent approaches to the topic are explored through perspectives on systems and systemic thinking. It investigates the relevance of these ideas to teams in change, and also looks into some of the obstacles encountered in the face of emergence. The result is a model: The Wheel of Systemic Ideas. I follow three different teams, operating in different contexts but facing some kind of emerging change. Through Participatory Action Research sessions, the teams’ perception of, engagement with, and responses to, change are explored. The main and final part of the research engages the teams with the Wheel of Systemic Ideas. Each team explores its focus points in the change process, and to what extent the systemic ideas can facilitate the emerging change process. The research indicate that the model can be applied to different change topics and contexts, enabling conversations which break up binary thinking and the questions preferences for linear and normative approaches to change.publishedVersio
Fordypningsoppgave i operativt politiarbeid: Evalueringsrapport
Get PDFBakgrunnen for piloten var at man så et behov for at studentene i større grad skulle få et eierskap til sosiologifaget, og kunne anvende det på sine praksiserfaringer. Studenten presenteres for sosiologiske emner i B1, i emnene som tidligere het sosiologi, politilære og i kriminalitetsforebyggende politiarbeid. I B3 bygger man videre på denne kunnskapen i emnet kriminologi og kriminalitetsforebyggende politiarbeid B3. Studentene har derfor ikke tidligere hatt et emne i B2 som tar for seg de sosiologiske perspektivene i praksisfeltet. Faggruppen mente at dette var en mangel ved strukturen til Politihøgskolen og ønsket å gjøre noe med det.publishedVersio