PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Does Physical Capacity Affect the Ability to Apply Use of Force?
Get PDFPolice work varies greatly in terms of the physical challenges that police officers are exposed to. Some physical challenges can be extremely demanding, for instance, situations where officers are compelled to arrest an intractable subject. Therefore, the purpose of this study is to examine how police studentsʼ physical capacity affects their ability to handle an intractable subject during a use of force and arrest simulation test. Six hundred and forty-six Danish police students completed four physical tests (Broad Jump, Bench Press, Pull-Ups, and 2000 meters rowing on an ergometer) and a test of their ability to apply use of force during an arrest simulation. Both bivariate correlation analyses and a multiple regression analysis revealed positive relationships between the studentsʼ physical capacity and their ability to use force and use of force techniques during an arrest simulation test. The study thus emphasizes the importance of police officersʼ physical capacity in connection with the solution of a demanding situation that involves use of force.acceptedVersio
Utfordringer og muligheter ved bruk av skjulte etterforskningsmetoder
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningPolitiet har i lang tid hatt adgang til å benytte skjulte etterforskningsmetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Kriminalitetsbildet er i stadig utvikling, og oppgaven søker å beskrive hvordan de ulike skjulte etterforskningsmetodene utfordrer lovverk, EMK og kontrollmekanismer, samtidig som den utforsker politiets oppfatning rundt bruken av skjulte etterforskningsmetoder. Hvilke utfordringer og muligheter er det ved bruken av disse metodene? Gjennom en kvalitativ studie, og ved å intervjue politietterforskere med erfaring innen feltet, utforskes dette. Det søkes å belyse, samt gi et innblikk i, hvilke utfordringer og muligheter politietterforskere oppfatter er til stede i sin arbeidshverdag ved bruken av skjulte etterforskningsmetoder. Studien viser at bruken av skjulte etterforskningsmetoder innebærer utfordringer innen etikk, lovverk, ressursbruk, økonomi, og ikke minst teknologi. Videre forsøker studien også å få frem hvordan både bruken, og behovet, av de ulike metodene har endret seg, sett med politiets øyne. Konsekvensene av kriminalitets-, samfunns- og teknologiutviklingen reiser spørsmål om politiet klarer å holde følge med utviklingen.acceptedVersio
Etterretning vs. etterforskning: «Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?»
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskning«Vi er alle detektiver og skal finne ut det samme.»
Sitatet kommer fra en av mine intervjuobjekter, og setter ord på selve essensen i oppgaven. Samhandlingen mellom etterretning og etterforskning har blitt lite omtalt i litteraturen. Skillet har gått ved at etterforskning håndterer det som allerede har skjedd, mens etterretning skal gi kunnskap om det som kan skje i fremtiden. Via etterretningsdoktrinen, og ulike strategiplaner skal etterretning være en prioritert funksjon. Den skal gi beslutningsstøtte til ledere, som igjen skal føre til at politiet arbeider i større grad kunnskapsbasert. Dette kan gi en økt samhandling mellom etterforskning og etterretning. Dette er to fagfelter som har ulik kultur, og hvor ansvarsfordelingen er delt mellom justisdepartementet og Riksadvokaten gjennom det tosporede system. Dette kan føre til utfordringer, samtidig som en samhandling kan gi økte muligheter. Denne oppgaven vil sette søkelys på akkurat dette, med følgende problemstilling: «Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?»
For å svare på dette valgte jeg å gjennomføre intervju av åtte personer fordelt på fire innen etterretning og de resterende fire fra etterforskning. Intervjuobjektene trakk frem flere interessante funn. Jeg trekker frem spesielt to utfordringer som kom frem. Nemlig definisjonen av etterretning, og hvor selve grensen mellom etterretning og etterforskning går. Definisjonsspørsmålet i seg selv er ikke enkelt, og jeg forsøker å vise til teori og historie for å gi et innblikk i dette. Når det kommer til grensen mellom etterretning og etterforskning kan dette skape utfordringer ved et samarbeid. Hvor grensen går fremstår ikke tydelig, og jeg har valgt å diskutere dette nærmere ut fra teori og doktrine. Det trekkes i denne sammenheng inn Riksadvokaten rundskriv nr. 3/99, som er det dokumentet som er blitt benyttet for å trekke grensen. Etterretning har derimot en annen betydning i dag, enn hva tilfellet var før, og kanskje bør rundskrivet derfor revideres. Oppgaven diskuterer også en annen løsning for å tydeliggjøre grensen. Ved økt samhandling vil det også kunne oppstå flere muligheter. Et punkt som helt klart trekkes frem er bruk av overskuddsinformasjon. Det var en enighet fra alle fagmiljøer at det lå et stort forbedringspotensial i å hente ut informasjon fra etterforskning, som kan benyttes videre i etterretningsprosessen. Dette vil kunne gi økt kvalitet på selve etterretningsproduktene, som igjen kan føre til at de vil bli benyttet i større grad enn hva som muligens har vært tilfellet tidligere. Dette kan gi en annen type utfordring som må håndteres, nemlig faren for informasjonsoverflod. Dette er momenter oppgaven vil prøve å belyse.acceptedVersio
Politiutdanning i Kongsvinger (1941-2021): Politiutdanningen 100 år 1920-2020
No full textStatens Politiskole, senere Politiskolen (fra 1946), og Politihøgskolen (fra 1992) har i 2020 hatt ansvar for norsk politiutdanning i 100 år. I den anledning besluttet rektor Nina Skarpenes at kunnskapen om politiutdanningen i fortid, nåtid og framtid skulle formidles gjennom et jubileumsprosjekt. Hensikten var blant annet å øke forståelsen av politiutdanningens betydning for politiet og samfunnet.
Som ledd i dette arbeidet har forfatterne, som begge har vært ansatt ved Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger, kartlagt politiutdanningenes historie der, og formidler i denne publikasjonen historiske bruddstykker om Kongsvinger som utdannings- og studiested.publishedVersio
Shaping migrants as threats: Multilayered discretion, criminalization, and risk assessment tools
Get PDFThis article examines Operation Migrant, initiated by the Norwegian police following the so-called migration crises in Europe in 2015. One of its central aims was, by predicting challenges related to increased migration, to improve resource allocation and prevent crime. By drawing on research on risk and threat assessment as a form of power, this article aims to analyze how risk categories are distributed and translated into a multilayered institutional arrangement where migration is policed as a potential crime. The article examines the indicators that the risk assessments are based on, and the measures applied and investigates how discretionary practices make immigrants objects for law enforcement and policing. The article contributes to research on migration control in an ordinary police context, where immigration identity checks become part of the crime reduction strategy. Applying the concept of interpretive flexibility (Collins 1981), I will identify the steps in this chain of translation to explore theleap from targeting potentially criminal asylum seekers to targeting broader groups with temporary residency in Norway. The article analyzes the conditions determining how policing, technologies, and migrants are “co-constructed” in a chain of mediation and translation, which reinforces the view of migrants as risky and criminal. The final section discusses how risk and threat analysis is affected by the notion of the “crimmigrant other” (Franko 2020). In Norway, selectively targeting unwanted migrants as criminals has become dominant in police decision-making at a policy level and everyday practices affecting not only third country nationals but also unwanted eastern Europeans.publishedVersio
Embodiments and frictions of statehood in transnational criminal justice
Get PDFThis pathway includes Open Access publishing.Outside of criminology, dominant conceptions of postcolonial statehood in the Global South as ‘fragile’ or ‘failed’ have long been criticized. In criminology, however, the theoretical outcomes of this critique have been scarce. In this article we therefore ask how ideals and practices of transnational criminal justice are informed by and productive of specific (Global North) conceptions of statehood. Exploring encounters between transnational and local criminal justice in the context of international state-building in Mali and Liberia, we observe frictions in which statehood divergences and global hierarchies become apparent. Through penal aid, we argue, a particular kind of penal statehood is produced wherein the options of how to perform penality are increasingly limited by the embeddedness in global power asymmetries.publishedVersio
The use of historical call data records as evidence in the criminal justice system: Lessons learned from the Danish telecom scandal
Get PDFHistorical call data records (HCDR) are frequently used as evidence in criminal trials. However, several inherent uncertainties are associated with HCDR data, and, additionally, errors may occur when law enforcement processes the data. In Denmark, processing errors were introduced into HCDR from 2010 until 2019. The Danish authorities are currently reviewing more than 10,000 criminal cases in order to secure a fair trial. This article conducts a socio-technical analysis of the Danish telecom scandal, which shows that, in addition to the processing errors highlighted,1 sources of error are related to competence, cognitive factors and inadequate quality management.publishedVersio
Objektivitet og empati i avhør av fornærmede: En kvalitativ undersøkelse av norske politiavhør
Get PDFDoktoravhandlinger forsvart ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.Formålet med politiavhør er å innhente pålitelig informasjon og at politiet skal etterleve kravet om objektivitet i dette arbeidet. Samtidig er et avhør et møte mellom to personer og i politiets avhørsopplæring vektlegges det derfor at etterforskere skal skape kontakt med og utvise empati overfor avhørte. Avhandlingens resultater peker på at etterforskere kan oppleve en rekke dilemmaer mellom å forene kravet til objektivitet med kravet til empati når de avhører fornærmede.
Avhandlingen består av et bokkapitel og tre empiriske artikler. Datamaterialet for de tre artikler er hentet fra en pågående større studie – «Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya» (Utøya-studien) – som gjennomføres av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. Datamaterialet for de tre empiriske artiklene i avhandlingen består av 20 lyd- og bildeopptak av politiavhør av 20 ungdommer som var på Utøya den 22. juli 2011. Samt kvalitative intervjuer med de 18 etterforskerne som gjennomførte de 20 avhørene. I tillegg har forskeren hatt tilgang til intervjuer av de avhørte ungdommene gjort i forbindelse med Utøya-studien, om deres opplevelse av å bli avhørt av politiet.
`Objektive informasjonsinnhentere´ og `empatiske medmennesker´
I de tre empiriske artiklene har forskeren og hennes medforfattere analysert hvordan etterforskerne forstår deres rolle og hvordan de praktiserer de to begrepene. Flere etterforskere beskrev seg selv som objektive informasjonsinnhentere, og fortalte at deres primære oppgave var å innhente pålitelig informasjon. Samtidig ønsket de å være medmennesker og utvise empati. En måte å håndtere dilemmaene mellom de to forståelser er en faseinndelt støtte, hvor avhører kan være et `empatisk medmenneske´ i starten og på slutten av et avhør, og `objektiv informasjons-innhenter´,når avhørte forteller om selve hendelsen som etterforskes.
Resultatene viser at etterforskernes praktisering av objektivitet kan begrense deres mulighet til å kommentere det den fornærmede forteller. Det kan gjøre at etterforskerne i noen tilfeller virker distanserte under avhør. Samtidig ønsker de å utvise empati for den fornærmede, og det er mange eksempler på at etterforskerne viser forståelse og interesse for den avhørte.
Implikasjoner for praksisfeltet
I avhandlingen argumenterer forskeren for at fornærmede som gruppe må få større plass i avhørsopplæringen. Det innebærer økt fokus på fornærmedes opplevelse av prosessrettferdighet, og det innebærer økt bevisstgjøring av hvordan sentrale begreper som 'objektivitet' og 'empati' kan operasjonaliseres i avhør.
Publikasjonsliste:
Artikkel 1: Jakobsen, K. K., Langballe, Å. & Schultz, J.-H. (2017)1. Trauma-exposed young victims: Possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime & Law, 23(5), 427–444. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Doi publisert versjonen: https://doi.org/10.1080/1068316X.2016.1269903
Artikkel 2: Jakobsen, K. K., Stridbeck, U. & Langballe, Å. (2018). Objektivitet i avhør: Avhør av fornærmede i Norge. Tidsskrift for strafferett, 18(2), 74–101. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Forfatterversjon tilgjengelig: http://hdl.handle.net/10852/72022
Artikkel 3: Jakobsen, K. K. (2019). Empathy in investigative interviews of victims: How to understand it, how to measure it, and how to do it? Police practise and research. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Doi publisert versjonen: https://doi.org/10.1080/15614263.2019.1668789
Bokkapitlet: Jakobsen, K.K. (2021). Falske anmeldelser – eller vanskelige sager? T. Søberg, T. Baumbach L. & K. Minke (Red.), Voldtægssagen – Retssystemet akilleshæl: Teori og praksis. Djøf Forlag. Kapitlet er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner.acceptedVersio
Rapport fra arbeidet med PHS’ forskningskonferanse 2021: Læring, tips og relevant dokumentasjon fra produksjonen av en digital konferanse
Get PDFPolitihøgskolens forskningskonferanse 2021 hadde temaet Politiutdanning i fortid, nåtid og framtid. På grunn av pandemi og smittevern ble konferansen planlagt og gjennomført heldigital for første gang. Fordi erfaringene kan være nyttige for Politihøgskolens framtidige arbeid, er erfaringer, evalueringspunkter og noen sentrale dokumenter produsert i arbeidet samlet her. Målet er dels å formidle relevante erfaringer til nye arrangører, dels å initiere en strategisk diskusjon av forskningskonferansens hensikt, form og organisering.publishedVersio
Do Criminal Investigators use Written Investigation Plans and what are their thoughts about this Development?
No full textErfaringsbasert master i etterforskningEtterforskningsfaget i norsk politi har de siste årene vært et politisk satsningsområde. Tidligere rettsskandaler, nyere forskning og en profesjonalisering av faget har ført til at bruk av skriftlige etterforskningsplaner er anbefalt og pålagt i mange sakstyper fordi det blir ansett som et godt verktøy for å kunne sikre relevans, nøyaktighet og høy kvalitet. Til tross for denne satsingen finnes det lite eller ingen forskning på området. Hva tenker etterforskerne om utviklingen? Benytter de metodikken og opplever de at den har en positiv effekt? Formålet med undersøkelsen var, kort sagt, å finne ut om og hvordan et utvalg norske etterforskere bruker etterforskningsplan.
For å få et innblikk i disse spørsmålene ble 110 etterforskere fra to norske politidistrikt invitert til å besvare en nettbasert spørreundersøkelse. Til tross for at alle jobbet i kriminalitetsfelt hvor Riksadvokaten har pålagt bruk av etterforskningsplan, var responsraten bare ca. 53 prosent (N=58). Dette påvirker naturligvis studiens validitet, men svarene er gjennomgående svært positive. 96 prosent av respondentene svarer at de alltid eller som regel benytter etterforskningsplan. Sammenholdt med opplysninger om hvordan planen brukes indikerer dette en dramatisk endring i norsk etterforskningspraksis. Funnene blir drøftet opp mot tidligere forskning og praksis i norsk politi.In recent years Norwegian police investigations have been an area of political focus. Previous legal scandals, recent research and a professionalisation of the subject have led to both formal and informal recommendation of written investigation plans in efforts to enhance relevance, accuracy and quality. Despite considerable commitments made towards widespread implementation of these plans, there is little to no research on how investigation plans are understood and received by practitioners. The purpose of this thesis was to find out what a representative sample of criminal investigators think about this development. Do they use the method, if so how, and does it seem to have any positive effects?
To gain insight, 110 investigators from Norwegian police districts were invited to answer an online survey. Despite the fact that all the investigators worked in crime areas where the Attorney General had imposed the use of an investigation plan, the response rate was approximately only 53 percent (N = 58). Although a low response rate affects the validity of the study, the data collected are consistently positive. 96 percent of the investigators reported that they always or generally use a written investigation plan. Combined with data of how they use it, the current survey indicates a dramatic change in Norwegian investigative practice. The findings are discussed against previous research and practices of Norwegian police