PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Første enhets etterforskningsarbeid på åstedet i dødsfallsaker
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker problemstillingen: Hva påvirker etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet gjør i dødsfallsaker? Studien baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer med fire informanter som er ansatt ved ordensavdelingen på en politistasjon i Norge. Intervjumaterialet er analysert ved bruk av relevant teori og tidligere forskning. Politiblikket er et viktig utgangspunkt for oppgaven fordi profesjonsutøvelse kan forstås ved å ta utgangspunkt i profesjonsutøvernes blikk.
Analysen sorterte jeg under tre forskningsspørsmål. Det første spørsmålet, var: Hvordan påvirker arbeidsprosedyrer første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Mine funn indikerer at hva som gjøres av etterforskningsarbeid på åstedet i stor grad er overlatt til første enhets skjønnsutøvelse. Tilstandskontrollen de gjorde av dødsfallet ble derfor viktig. Denne dreide seg hovedsakelig om å vurdere om det var noe mistenkelig ved dødsfallet. Informantenes syn på om dødsfallet var en politioppgave eller ikke, og deres forståelse av begrepet mistenkelig dødsfall, påvirket tilstandskontrollen som ble gjort. Et annet interessant funn var at informantene i liten grad tok i bruk anbefalte arbeidsverktøy og arbeidsmetoder i sitt etterforskningsarbeid på åstedet.
Det andre spørsmålet jeg stilte, var: Hvordan påvirker kunnskap første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Informantene vurderte sin egen kunnskap om taktiske etterforskningsskritt som bedre enn sin kunnskap om tekniske etterforskningsskritt. De fremholdt erfaring og magefølelse som viktige kunnskapskilder. Likevel var de opptatt av at kunnskap om etterforskning er viktig for å etterforske dødsfallssaker på en tilfredsstillende måte på åstedet. De fremholdt dialog med andre, med mer kunnskap enn dem selv, som viktig for å vurdere det etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet skal gjøre.
Det tredje spørsmålet jeg stilte, var: Hvilke andre faktorer påvirker første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Jeg fant at bakgrunnsinformasjon fra politiets registre er med på aktivere kognitive skjema og heuristikker eller forenklingsstrategier. Pårørende, sanseinntrykk, tid og tilgjengelige ressurser kan fungere som stressorer som utløser stressreaksjoner hos den enkelte. Alle de beskrevne faktorene kan redusere evnen til å ta gode beslutninger på åstedet. Selv om informantene er bevisst påvirkningen disse faktorene kan ha, så det ikke ut til at de anvender noen strategier for å minimere denne påvirkningen i sitt etterforskningsarbeid på åstedet.acceptedVersio
Straffesaksbehandlingen i lys av teorien om den lærende organisasjon: En dokumentanalyse av Statsadvokatens inspeksjonsrapporter i årene 2018, 2019 og 2020
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningEtterforskningsløftet, initiert gjennom Nærpolitireformen i 2015, beskriver flere mål for straffesaksbehandlingen i Norge. Et mål påpeker at politiet skal være en lærende organisasjon med systematisk tilbakemelding og evaluering gjennom hele kjeden. I denne studien har jeg undersøkt hvordan straffesaksbehandlingen i fire store politidistrikt kan forstås i lys av teorien om den lærende organisasjon.
Senges systemperspektiv og hans fem dimensjoner er benyttet som en teoretisk ramme på den lærende organisasjon. En kvalitativ dokumentanalyse av statsadvokatens inspeksjonsrapporter fra perioden 2018 til 2020 er gjennomført for å undersøke straffesaksbehandlingen i politidistriktene. De fire distriktene er først analysert og drøftet som fire frittstående caser. Funnene fra de ulike casene er deretter sett i sammenheng for å løfte frem hovedfunn.
Tre hovedfunn presenteres i studien. Det første hovedfunnet belyser hvordan teorien om den lærende organisasjon kan benyttes for å forstå kvalitet i etterforskningen på et systemnivå. Teorien tydeliggjør betydningen av å sette læringsmål for å utvikle straffesaksbehandlingen i politidistriktet, og fremhever viktigheten av å utvikle gode individuelle- og kollektive læringsprosesser for å nå disse målene. I tillegg belyser funnene hvordan et godt samspill mellom politidistriktene og statsadvokatembetene kan bidra til å definere de viktigste målene for straffesaksbehandlingen i politidistriktene.
Det andre hovedfunnet løfter frem «the golden moment» for læring, og påpeker potensialet i å umiddelbart ivareta kompetanse utviklet gjennom et prosjekt eller en etterforskning. Effektiv fokusering og bearbeiding av opparbeidet kompetanse i avslutningsfasen av et prosjekt kan bidra til å tilgjengeliggjøre kompetanse og legge til rette for videre læring i organisasjonen.
Det tredje hovedfunnet fremhever lederes sentrale rolle i å konstruere læringsprosesser. Undersøkelsen identifiserer varierende grad av bevissthet knyttet til læringsprosesser for å utvikle straffesaksbehandlingen. Med bakgrunn i Senges systemperspektiv kan det argumenteres for at ledere har et særlig ansvar for å konstruere slike læringsprosesser.acceptedVersio
«Keiserens nye klær?»: Et institusjonsteoretisk perspektiv på den forebyggende hovedstrategien i praksis på patrulje
Get PDFMaster i politivitenskapI den nye og reformerte politiorganisasjonen er forebyggende politiarbeid satt i førersetet. Den forebyggende hovedstrategien er en virksomhetsstrategi for politiet frem mot 2025 for å levere på de utfordringer og muligheter som vil prege politiets arbeid fremover. I denne avhandlingen blir den forebyggende hovedstrategien undersøkt gjennom praksis på patrulje, fra avsnittslederes ståsted. Metodevalget er induktiv analyse av kvalitative intervjuer. Ved å ta utgangspunkt i institusjonell teori, gir denne avhandlingen en beskrivelse av praksisen i overgangen mellom strategi og utøvelse. Målet med avhandlingen er, gjennom det institusjonelle logikkperspektivet, å identifisere institusjonelle logikker som både veileder og begrenser avsnittslederne i beslutningstaking. Videre vurderer avhandlingen hvorvidt den forebyggende hovedstrategien kan føre til at det oppstår institusjonell kompleksitet i overgangen mellom strategi og utøvelse, og hvordan det da eventuelt fører til en institusjonell endring i praksis.
Problemstillingen er: Hvordan utøves den forebyggende hovedstrategien i praksis på patrulje, fra et institusjonsteoretisk perspektiv?
Gjennom avhandlingens analyse identifiseres det fire forskjellige institusjonelle logikker i praksis på patrulje, i utøvelsen av den forebyggende hovedstrategien. Disse har forfatteren samlet sett valgt å kalle «den politipragmatiske logikk». I avhandlingen diskuteres den politipragmatiske logikken opp mot den forebyggende hovedstrategiens styringsintensjon, det forfatteren operasjonaliserer som den styringsinstrumentelle logikken. Funnene i avhandlingen viser at det oppstår institusjonell kompleksitet i spennet mellom disse – til tider – motstridende logikkene, som følge av praksisens fortolkninger som styrer prioriteringer og ønskelige utfall. Deretter tar forfatteren i bruk det institusjonelle arbeidsperspektivet for å diskutere i hvilken grad institusjonen endres som følge av den forebyggende hovedstrategien.
I avhandlingen finner forfatteren at forebyggingspraksisen på patrulje er institusjonalisert i en risikovurderende og beredskapsmessig retning hvor tvetydigheten i selve forebyggingsbegrepet legger til rette for at forebygging av kriminalitet blir intensjonelle handlinger innenfor et kortsiktig, kriminalitetshåndterende og dynamisk perspektiv. Det vanskeliggjør dermed det langsiktige perspektivet i forebyggingsarbeidet og gir en institusjonell endring i retning av en mer rendyrket kriminalitetsbekjempelse.acceptedVersio
Høyreekstrem terrorisme født på internett: Hvordan blir den til og hvordan skal den forhindres?: En analyse av høyreekstrem subkultur på internett og politiets tiltak mot terrorismen som oppstår der
Get PDFMaster i politivitenskapI løpet av de siste tre tiårene har vi sett en endring i det høyreekstreme landskapet, fra snauklipte nynazister på gata, til et nettverk av unge mennesker som konsumerer og deler høyreekstremt materiale på internett, ofte forkledd som humor. Denne oppgaven er en kvalitativ analyse av den nye høyreekstremismen i lys av subkulturteori og av norsk politi sin innsats mot terrorisme «født på internett» med hovedvekt på situasjonell kriminalitetsforebygging. Ved å gjøre en casestudie av tre høyreekstreme terrorister har forfatteren undersøkt hvordan deres handlinger kan forstås som et resultat av deltakelse i denne subkulturen. Hun bruker spesielt konseptet om subkulturell stil for å tolke ekstremistiske nettforum som løse, transnasjonale subkulturer, hvor medlemmene knyttes sammen gjennom en gruppeidentitet og et sett felles verdier, som kommer til uttrykk gjennom stil. Stilen består av symboler og et felles språk, hvor både vold og humor spiller en viktig rolle. Ekstremistiske narrativer og fiendebilder blir skjult bak humor, memer og interne vitser, samtidig som terror glorifiseres og terrorister idoliseres. Stilen bidrar til å skape et fellesskap og en motstand mot samfunnet. Min undersøkelse tyder på at terrorangrep ikke bare er et resultat av ideologi, men at det handler om et ønske om anerkjennelse, samhold og et formål i livet.
Endringer i trusselbildet fører til at politiet må tenke annerledes når det kommer til forebygging av terrorisme. I tillegg til å utforske den høyreekstreme subkulturen på internett har forfatteren analysert regjeringens handlingsplaner, en NOU og en stortingsmelding for å undersøke hvordan regjeringen mener at norsk politi skal forhindre terrorisme som springer ut ifra slike subkulturer, med fokus på situasjonelle tiltak, samt deres kunnskap om dette fenomenet og internetts rolle. Handlingsplanene baserer seg i stor grad på en sosial tilnærming til forebygging av radikalisering til ekstremisme. De vektlegger viktigheten av kunnskap, men viser seg lite oppdaterte på nye fenomen og trender. NOU-en og stortingsmeldingen, som kom i kjølvannet av terrorhendelsene 22. juli, viser i mye større grad til avverging av terrorisme, situasjonelle tiltak og internetts rolle i forebyggingen, uten at handlingsplanene virker å ha fulgt det opp. Forfatteren argumenterer for at man i tillegg til en sosial tilnærming bør gi mer oppmerksomhet til situasjonell forebygging, i de tilfellene hvor det er for sent med de langsiktige tiltakene. Ikke minst er det viktig å se på hva man kan lære av tidligere terrorister. Politiet bør være oppdaterte på nye trender og ha fokus på rollen internett spiller i terrorismen, og hvordan internett kan brukes i forebyggingen av den.acceptedVersio
Perceived adequate education in ethics: A way to tap into ethical SNS dilemma awareness?
No full textTeachers are role models when it comes to ethics both on- and offline. Teacher education aims to prepare preservice teachers for future on- and offline situations and issues that may be of ethical concern. Education in ethics is one way to work with awareness about ethics in Social Networking Sites (SNS) across different forms of social media. This study first investigates preservice teachers’ perceived adequacy of ethics education. Second, it investigates how perceived usefulness of ethics education relates to how aware preservice teachers’ report to be regarding own and others’ negative SNS experiences. The results show that preservice teachers perceive that education in ethics differs depending on how well it has prepared them for dealing with ethical issues in the teaching profession. Preservice teachers who felt that ethics education had prepared them well for ethical challenges as professional teachers, reported more awareness (conscious competence, known area) of personal negative SNS content than preservice teachers who reported education in ethics to be less useful. Ethics education that preservice teachers perceive to be useful is one way to connect to preservice teachers’ own negative SNS experiences. Connecting to how preservice teachers recognise and detect own negative SNS experiences can prepare preservice teachers for future ethical situations and issues as professional teachers.publishedVersio
KUBA: Etterretningsstyrt eller risikostyrt?
Get PDFMaster i politivitenskapPolitiet har over langt tid hatt som mål å jobbe mer proaktivt for å være i forkant av kriminaliteten, og de har innført flere strategier for å jobbe mer kunnskapsbasert, etterretningsstyrt og forebyggende. Det har også vært et ønske om en mer praktisk operasjonalisering av disse strategiene.
I januar 2021 ble en metode kalt KUBA innført nasjonalt i politiet. KUBA (Kunnskapsbasert politiarbeid) skulle operasjonalisere etterretningsprosessen og tiltaksprosessen slik som den er beskrevet i Etterretningsdoktrinen. KUBA skulle få politiet jobbe mer kunnskapsbasert og forebyggende. Politiledere prioriterer fokusområder og velger tiltak, basert på et kunnskapsgrunnlag som utarbeides av etterretning. KUBA kombinerer og operasjonaliserer på denne måten både ettetterretningsstyrt, forebyggende og kunnskapsbasert politiarbeid. Felles for alle disse strategiene er at politiet skal jobbe fremtidsrettet og prioritere sine ressurser mot de mest alvorligste kriminalitetsutfordringene. Dette innebærer at KUBA i stor grad blir styrt av etterretningsprodukter. Men er det noen utfordringer med at politiets forebyggende innsats i KUBA blir etterretningsstyrt? Etterretning har tradisjonelt fokus på trussel og trusselvurderinger, mens samfunnssikkerhet har tradisjonelt fokus på risiko og risikostyring. Er det noen sammenheng mellom KUBA og risikostyring? Er det mulig å overføre risikobasert tilnærmingen til KUBA? Oppgaven stiller følgende problemstilling: KUBA: Etterretningsstyrt eller Risikostyrt?
Problemstillingen ble undersøkt med et kvalitativt forskningsdesign, hvor det gjennom dokumentanalyse av offentlige dokumenteter ble produsert kunnskap om tre ulike politistrategier som KUBA består av, nemlig Forebyggende, Etterretningsstyrt og Kunnskapsbasert politiarbeid. Empirien fra dokumentanalysen ble også brukt for å produsere kunnskap om hvordan trusler og risiko defineres i politidokumentene og hva som vektlegges i vurderinger av trusler og risiko.
Gjennom drøfting av empiri med relevant teori om politimetoder og risikostyring som analyseramme, ble fenomenet KUBA beskrevet fra to vinkler: Hvordan KUBA bør være i lys av de ulike politistrategiene den består av, og hvordan prosessen i KUBA bør være basert på teori om trusler og risiko. Funnene viser at KUBA er en strategisk og effektiv metode som kombinerer det beste fra de ulike politistrategiene, men det er noen utfordringer ved å la KUBA ukritisk bli styrt av etterretning. KUBA har mange likheter med risikostyring, og bør med fordel bli mer risikostyrt enn etterretningsstyrt.acceptedVersio
Rapport fra kandidatundersøkelsen 2021, master: Master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning
Get PDFI rapporten presenteres resultater fra kandidatundersøkelsen for master i politivitenskap og erfaringsbasert master i etterforskning gjennomført våren 2021.acceptedVersio
AI, trustworthiness, and the digital Dirty Harry problem
Get PDFArtikkelen er nominert til hedersprisen «Årets tidsskriftartikkel». Utvelgelseskriteriene er at artikkelen skal være faglig interessant og godt formidlet, og noe redaksjonen er ekstra stolt av å ha publisert. Det er redaktørene i hvert enkelt tidsskrift som nominerer artiklene. En uavhengig jury bestående av noen av de fremste på sine fagfelt i Norden, utpekt av Universitetsforlaget, vurderer de foreslåtte kandidatene og kårer vinneren.Artificial Intelligence (AI) has been a game changer on many fronts. For the police it offers new ways of carrying out investigation, surveillance, crime prevention and order maintenance. Questions have been raised about the trust worthiness of some innovative AI-driven applications. Under which circumstances and to what extent should the police be permitted to use emergent technology, i.e. use ‘dirty’ means in order to reach good ends? In this article, this problem is illustrated by a discussion of two emergent technologies, and possible criteria and test regimes for estab lishing trustworthiness are suggested towards the end of the article.publishedVersio
«Alt er ikke gull som glimrer…»: En studie av kommunikasjon mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere om DNA-spor
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningDNA-spor har siden slutten av 1980-tallet blitt brukt som bevis i norske straffesaker, og har utviklet seg til å bli oppfattet av hele straffesakskjeden som gull-standarden for identifiserende bevis.
Forskningen i denne oppgaven retter seg mot hvordan kriminalteknikere og rettsgenetikere kommuniserer om DNA-spor. Kriminalteknikere og rettsgenetikere er de første leddene i produksjonskjeden av DNA-bevis i alvorlige straffesaker. Tre kriminalteknikere og tre rettsgenetikere er intervjuet med fokus på hvordan kvaliteten på anmodningsskjemaet «Anmodning om analyse av DNA-sporprøve til OUS» blir oppfattet og hvordan skjemaet blir brukt. Videre undersøkes kommunikasjonen mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere i tillegg til selve anmodningsskjemaet.
Funnene viser blant annet at kvaliteten på innsendte anmodningsskjema varierer mye, at anmodningsskjemaet bør inneholde langt flere påbudte felt som må fylles ut, og at avsenders kunnskap om DNA gjenspeiles i kvaliteten på utfyllingen av skjemaet. Informantene påpeker behovet for oppdatering og endringer i anmodningsskjemaet. Det fremgår også at det er til dels utstrakt kommunikasjon mellom de to aktørene i tillegg til anmodningsskjemaet (som det er varierende grad av notoritet på hos politiet). Kriminalteknikerne er ofte bindeleddet mellom rettsgenetikerne og etterforskningen i en rolle de selv mener de primært bør ha. Rettsgenetikerne beskriver en god dialog med kriminalteknikere, men ønsker i større grad å ha kontakt med politifaglig etterforskningsleder.
Studien drøfter funnene i lys av forskning fra blant annet Sverige og Storbritannia på kriminaltekniske bevis sitt liv fra åsted til rettssal og på samarbeidet mellom etterforskere, sakkyndige, påtalejurister og andre aktører i strafferettskjeden. Funnene ses også i lys av forskning som viser at sakkyndige tolkninger av DNA-blandingsprofiler kan påvirkes av saksirrelevant informasjon.
Studien foreslår forensisk fasilitering som et begrep for utvikling av bevissthet knyttet til kommunikasjon med sakkyndige og som navn på et system for styring av denne kommunikasjonen. Funn og drøftinger leder også til konkrete anbefalinger når det gjelder anmodningsskjemaet.acceptedVersio