PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Trakassering og trusler mot politikere: En spørreundersøkelse blant medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene
No full textEngelsk utgave PHS Forskning 2022: 4Det er en økende erkjennelse av at trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere ikke bare skaper frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette, men at det også utgjør en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse.
Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har oppgaven med å ivareta sikkerheten til medlemmer av regjeringen og Stortinget (samt kongehuset og Høyesterett), ofte benevnt som «myndighetspersoner». For å få et bredere kunnskapsgrunnlag for trusselanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor topp-politikerne har PST mot slutten av de tre siste stortingsperiodene gitt Politihøgskolen i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelser for å kartlegge politikernes egne erfaringer med trusler og trakassering, hvilke konsekvenser dette har hatt for deres politiske virksomhet og privatliv, og hvordan de har opplevd oppfølgingen. Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2013 og 2017 overfor stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne tredje undersøkelsen er oppdraget utvidet til også å inkludere medlemmer av sentralstyrene for ungdomspartiene.
Denne spørreundersøkelsen har flere formål. Det første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. Det andre formålet er å undersøke om det har skjedd viktige endringer mellom de tre datainnsamlingene i 2013, 2017 og 2021. Det tredje formålet er mer praktisk, ved å gi PST et bredere kunnskapsgrunnlag som kan benyttes til risikoanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor myndighetspersoner og andre politikere. Et fjerde formål er å kunne bruke disse ulike datakildene til forskning om trusler mot demokratiet og ekstremisme rettet mot myndigheter og politikere.
Hovedbildet er at folkevalgte på alle nivåer – fra lokalpolitikk til ungdomspolitikere og opp til storting og regjering – risikerer en uønsket belastning i form av hets og trakassering. Denne belastningen øker jo høyere posisjoner man får i det politiske hierarkiet, og med graden av medieeksponering.publishedVersio
The Window of opportunity: Organisational challenges in the development of competence in the police patrol’s investigation of domestic violence against children
Get PDFResearch into the police’s investigation in cases where there is a suspicion of domestic violence against children, has mostly examined what happens to the child during interrogation by specialists. By applying an interpretive under standing of the concept of competence, the present study examines the competence the police patrol needs with respect to taking care of the children’s rights in such cases. Through in-depth interviews with 15 police officers, the analysis generates two main findings. First, an essential competence, in encounters with children, is to be able to strike a balance between human aspects and the requirements of the criminal law. This comprises an interpretive-relational attitude to securing the encounter in the ‘window of opportunity’. Second, development of this competence is limited by contextual and organisational aspects. The article discusses the organisation’s attempt to develop the officers’ competence in such cases, and the challenges involved.publishedVersio
Does motivational regulation affect physical activity patterns among Norwegian Police University College students?
Get PDFPhysical readiness is important for operative police officers to cope with occupational tasks. Despite this, physical activity and physical fitness among police officers decrease throughout their occupational career. Self-determination theory (SDT) is a major theoretical approach in motivation research for sports and physical activity. SDT describes types of motivation and motivational regulation and how they are related to physical activity and physical activity adherence. This study aims to explore whether there is a relationship between motivation and the physical activity level of future police officers. The study was based on a survey design, including two questionnaires: Motives for Physical Activities Measure – Revised, measuring motivational regulation; and International Physical Activity Questionnaire – short form, measuring physical activity. Two hundred and fifty-eight students at the Norwegian Police University College (NPUC) participated in the study. Our results revealed that motivational regulation, especially intrinsic and integrated regulation, significantly predicted physical activity among NPUC students. Our findings support the basics of SDT, and how it is related to physical activity patterns and physical activity adherence. When discussing physical training and physical readiness, and to understand the reduction in physical activity and fitness among police officers, one cannot neglect the importance of exploring and understanding the motivation for physical activity among police officers. Educational institutions like the NPUC have an important role in securing minimum levels of physical fitness when graduating students, but even more importantly they can have a central part in nurturing intrinsic motivation for physical activity for the future police officers, which facilitates physical activity adherence throughout their policing career.publishedVersio
«Kan du stikke opp og gå gjennom databeslaget?»: Fremgangsmåter for innholdsanalyse av databeslag og behovet for metodisk støtte
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningInformasjon fra det beslaglagte datamaterialet blir en stadig viktigere del av politiets etterforskninger. Denne oppgaven handler om hvordan etterforskere foretar den taktiske gjennomgangen av databeslagene; en innholdsanalyse. Innholdsanalyse er særlig en utfordring når datamengdene er store. Den teknologiske utviklingen i samfunnet gjør at det blir stadig flere elektroniske sporsteder, og datamengdene som beslaglegges i hver enkelt sak øker. Oppgavens problemstilling er: «Hvilke fremgangsmåter benyttes av etterforskere i norsk politi ved innholdsanalyse av store databeslag?». Oppgaven fokuserer særlig på bruken av hypoteser, ivaretakelsen av siktedes rettigheter og hvordan analyseverktøyene påvirker politiets fremgangsmåte. Selve studien har et kvalitativt forskningsdesign og datamaterialet er samlet inn gjennom seks spesialistintervjuer. Informantene er etterforskere og teknikere i Oslo Politidistrikt og Økokrim.
Dataetterforskningsprosessen, som innholdsanalysen er en del av, danner sammen med etterforskningssirkelen bakgrunnen for analysen i denne oppgaven. Tekniske faser av dataetterforskningsprosessen, som for eksempel sikring, finnes det mye forskning på. Den taktiske innholdsanalysen derimot, er kun overordnet beskrevet i lærebøkene. Praktiske og formelle forhold i forbindelse med ransakinger gjør det vanskelig å begrense datamengdene som beslaglegges. Store datamengder er derfor en utfordring som må håndteres under etterforskningen.
Denne studien viser at norsk politi ikke har noen felles fremgangsmåte for innholdsanalyser. Oppgaven argumenterer, på bakgrunn av de funn som er gjort, for nødvendigheten av en felles overordnet fremgangsmåte for innholdsanalyser, som kan gi etterforskerne metodisk støtte. Studien viser at det er behov for økt bestillerkompetanse hos både politi- og påtalemyndighet, samt hos forsvarerne som begjærer supplerende etterforskningsskritt. Etterforskerne trenger økt forståelse for hvordan analyseverktøyene fungerer. Store datamengder medfører også et større behov for automatisering og nye analyseverktøy, noe som gir et økt behov for teknisk kompetanse.acceptedVersio
På hvilke måter kan man forstå hvordan Oslo politidistrikts valg av styring og prioritering etter etterretningsdoktrinen blir til i praksis?
Get PDFMaster i politivitenskapMasteroppgaven tar utgangspunkt i politiets etterretningsdoktrine, som gjelder for hele det norske politiet. Etterretning brukes i dag om forskjellige momenter, blant annet om aktiviteter, organisasjoner og produkter. Etterretningsdoktrinen kan forstås som et ideal om hvordan etterretningsprosessen skal fungere, og i politiet kan man si at etterretningsprosessen starter med en ledelsesstyrt prosess kalt «styring og prioritering». Dette gir inntrykk av at etterretningsprosessen er ledelsesstyrt. Ettersom etterretning (som ofte kan sidestilles med noe hemmelig) skal brukes i hele politiet, og beskriver en prosess som skal vise hvordan politiet styrer og prioriterer hva slags kriminalitet politiansatte skal bekjempe, er det viktig for legitimiteten og tillitten til politiet å være mest mulig gjennomsiktig overfor borgerne om hvordan etterretningsprosessen kan forstås. Forskningsspørsmålet som belyses er: «På hvilke måter kan man forstå hvordan Oslo politidistrikts valg av styring og prioritering etter etterretningsdoktrinen blir til i praksis?»
Dataene som er benyttet for å besvare problemstillingen er hentet fra 4 intervjuer med nøkkelpersoner i Oslo politidistrikt, og 2 observasjoner av prioriteringsmøter ved ulike enheter i samme distrikt.
Funn i oppgaven tyder på at etterretningsprosessen både er ledelsesstyrt, innhentingsstyrt og straffesaksstyrt, hvilket kan problematiseres med spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer hva etterretning er i politiet og hvor prioriteringer egentlig kommer fra. Idealet i doktrinen sier prosessen skal være ledelsesstyrt, men praksis viser også at prosessen er styrt av kriminaliteten som har skjedd og innhentingsstyrt av praktikere ute i feltet.
Funn viser også at valg mellom forskjellige alternativer i prioriteringsmøter begrenses fordi politiets etterforskningskapasiteter ikke er organisert for oppfølgingen av et uttalt forventet proaktivt arbeid om et kunnskapsbasert politiarbeid. Forut for ideen om ønsket effektivitet og kunnskapsgrunnlag i kriminalitetsbekjempelsen, ligger politiets reaktive organisatoriske struktur for å håndtere anmeldte saker og begått kriminalitet som blir varslet til politiet. Spørsmålet som bør stilles er om politiet er rustet for en mer proaktiv dreining. Slik valg av prioriteringer gjøres i dag, vitner dette om at politiet er preget av en formell struktur som forutsetter reaktive valg, med innslag av proaktive initiativer som er innhentingsdrevet.acceptedVersio
Forsvarets bistand til politiet på Gardermoen under covid-19 pandemien: En diskursanalytisk studie av legitimering av bistanden i den offentlige debatten
Get PDFMaster i politivitenskapLegitimitet er viktig for en rekke institusjoner for å opprettholde tillit. Legitimitet påvirker også viljen til å samarbeide. For politiet er dette viktig for å få samfunnet til å samarbeide slik at minst mulig makt blir brukt under deres oppdrag. Noen oppdrag løser politiet med bistand fra Forsvaret. Lenge fikk politiet bistand fra Forsvaret ulovfestet og det har vært sterke meninger mot å bruke Forsvaret. I 2015 ble Forsvarets bistand til politiet lovfestet, og det foreligger god forskning rundt de juridiske rammene for bistand. Det er derimot lite forskning rundt hva som ansees som legitim bistand.
Gjennom nyhetsartikler har forfatteren undersøkt hvordan legitimeringen av bistanden skjer i den offentlige debatten. I perioden hun undersøkte, 12. mars 2020 til 31. mai 2020, fant hun ut at bistanden bidro til en konflikt. Kjernens konflikt gikk ut på at vektere hevdet at Forsvarets bistand førte til at vektere ble permittert. Vekterne mente de kunne utføre oppdraget Forsvaret hadde fått. I et diskursteoretisk perspektiv fant forfatteren ut at bistanden ble legitimert på ulikt vis gjennom konflikten. I starten var det nasjonale interesser som ble brukt for å legitimere bistanden. Da reisende fra utlandet kom til Gardermoen ble Forsvarets tilstedeværelse legitimert med alvoret Forsvaret representerte i krisen. Under konfliktens toppunkt ble politimesteren sitert på at det er prosedyre å be Forsvaret om bistand. I avslutningen av bistanden ble bistanden evaluert som helt nødvendig.
Funn i masteroppgaven tyder på at legalitet og gjensidig støtte står sterkt i bistandsdiskursen. Dette kan virke hemmende da andre mulige og lovlige løsninger blir vurdert sekundært. Videre tyder funnene på at politiets primære samarbeidspartner er Forsvaret, og at dette i et diskursperspektiv kan virke begrensende i oppdragsløsningen da andre hensiktsmessige aktører blir fortrengt.acceptedVersio
En kortfattet historie om utviklingen av «Tegn og symptomer»
Get PDF«Tegn og symptom» har siden 1995 har vært et begrep i politiet. Da ble etaten introdusert for en arbeidsteknikk, som har vist seg å bli et godt hjelpemiddel for å vurdere om personer kan være ruspåvirket. Nesten alle tjenestemenn i Norge har i dag gjennomført tegn og symptom-utdanningen, og levert evaluering av utdanningen.publishedVersio
”På jobb i gråsonen”: Oslo politidistrikts håndtering av radikalisering og ekstremisme
Get PDFMaster i politivitenskapTittelen ”På jobb i gråsonen” er hentet fra en uttalelse som den ene radikaliseringskontaktene brukte for å beskrive temaet radikalisering og ekstremisme. Informanten siktet til et fagfelt som kan være vanskelig å forstå uten å ha god kjennskap til dens mange nyanser og hvor det selv for radikaliseringskontaktene kan være vanskelig å skille mellom de som har ett ønske eller en intensjon om å begå ett terrorangrep og de som har ekstreme tanker men ingen slik intensjon. Denne oppgaven handler derfor om hvordan radikaliseringskontaktene i Oslo politidistrikt arbeider for å oppdage disse individene, hvordan de håndterer sårbare personer og hvordan de forsøker å skille de potensielt farlige fra de harmløse.
Gjennom intervju med halvparten av radikaliseringskontakter i Oslo politidistrikt har avhandlingen funnet at radikaliseringskontaktene handler primært i samsvar med virkemidler du finner innenfor generell forebygging, samt de teoriene innen radikalisering som omhandler en persons sosioøkonomiske faktorer, i tillegg er også rapporter fra Politiets sikkerhetstjeneste sentrale når de velger hvem de mener som kan utgjøre en trussel. Avhandlingen setter imidlertid også fokus på sentrale teorier og forskning innen radikalisering og ekstremisme som tilsynelatende ikke har like stor gjennomslagskraft.acceptedVersio
Etterforskningsplaner: Et verktøy som sikrer kvalitet og effektivitet, eller keiserens nye klær?
No full textFagartikkelen er basert på Geir Gjerde Knutsens masteroppgave «Etterforskningsledelse – en studie av den politifaglige etterforskningslederens bruk av etterforskningsplaner» fra Politihøgskolen.
Basert på egne erfaringer stiller etterforskningsleder Knutsen spørsmålstegn ved om gjennomføringen av etterforskningsløftet i praksis er «keiserens nye klær». Det gjøres ved å se på hvilke begrunnelser som ligger til grunn for valg av etterforskningsplaner og hvordan de blir brukt i praksis.publishedVersio
Politiets etterforskning av saker med savnet person: En kvalitativ intervju- og vignettundersøkelse
Get PDFMaster i politivitenskapHvert år blir mellom 1600 og 1900 personer meldt savnet i Norge. Selv om de fleste kommer til rette, er det likevel rundt 1500 personer som fortsatt er registrert som savnet i Norge. Etterforskning av saker med savnet person er en kompleks og utfordrende sakstype. For å sikre et best mulig utgangspunkt for oppklaring, er initialfasen være viktig.
Denne avhandlingen undersøker hvordan seks etterforskere i ulike politidistrikt opplever sitt arbeidsteds håndtering av saker med savnet person i initialfasen, gjennom kvalitative dybdeintervjuer og en vignettundersøkelse med en fiktiv case. Rammeverket i avhandlingen konsentrerer seg om viktigheten av å ivareta de kvalitetskravene som stilles til etterforskningen, som igjen påvirker involverte personers rettssikkerhet. Avhandlingen ser nærmere på gjeldende metodikk i form av hypotesetesting og etterforskningsplan for å se om det brukes i denne sakstypen, samt etterforskernes kjennskap til gjeldende regelverk. Videre undersøkes det om det tas vurderinger i initialfasen og hvordan vurderingene eventuelt begrunnes, samt om det finnes faktorer som kan påvirke hvordan en savnet-sak håndteres. Da det ble sett nærmere på sakstypen på 1990-tallet og starten av 2000-tallet, ble det påpekt at håndteringen av sakstypen hadde et stort forbedringspotensial. Det ble vist til tilfeldig og mangelfull håndtering i konkrete sakseksempler, og at håndteringen varierte i stor grad fra distrikt til distrikt.
Formålet med denne avhandlingen er å se nærmere på hvordan håndteringen oppleves i dag, da det er gjort lite studier på saker med savnet person i Norge siden den gang. Datamaterialet ble samlet inn ved kvalitativ semistrukturerte dybdeintervjuer. Til tross for at materialet består av seks intervjuer og derav ikke er representativ, vil funnene like fullt være å anse som alvorlig i forhold til savnede personer så vel som deres pårørendes rettssikkerhet.
Funnene fra studien viser at fire av seks informanter problematiserte dagens håndtering av sakstypen på deres arbeidssted. Håndteringen ble beskrevet som bl.a. ”tilfeldig” og ”vilkårlig”. Det å teste hypoteser gjennom hele etterforskningsprosessen var ikke vanlig praksis på noen av informantenes arbeidssted, og det ble pekt på en praksis som kunne medføre bekreftelsesfeller. Alle informantene mente det ble gjort vurderinger innledningsvis, og at disse vurderingene i stor grad baserte seg på subjektive vurderinger og tidligere erfaringer hos etterforskerne. Av faktorer som kunne være avgjørende for hvordan savnet-saken ble håndtert var blant annet den savnedes sosiokulturelle bakgrunn og når på døgnet savnetmeldingen ble inngitt. Dette er funn som ligner på funnene som ble gjort på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Dette er å anse som alvorlige funn, og tyder på at det ikke er likhet for loven, og at det fortsatt er et stort forbedringspotensiale når det gjelder håndtering av sakstypen.acceptedVersio