PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Politiets rolle i deteksjonen av sammensatte trusler
Get PDFMaster i politivitenskapSammensatte trusler kan forstås som statlige eller ikke-statlige aktørers trusler om, eller bruk av, en kombinasjon av ulike virkemidler for å utnytte sårbarheter, skape uro og oppnå bestemte politiske eller strategiske mål. Sammensatte trusler er utfordrende å håndtere fordi trusselaktørene ofte opptrer fordekt fordi de ønsker å unngå eskalering til konvensjonell militær maktbruk og respons. I tillegg utnyttes sårbarheter i samfunnet. Sammensatt virkemiddelbruk kan dermed berøre flere samfunnsaktører i det sektorinndelte norske samfunnet, noe som krever en sammensatt respons med samarbeid på tvers av beredskapssystemet.
Denne masteroppgaven er en kvalitativ forskningsstudie som undersøker hvilken rolle politiet har i deteksjonen av sammensatte trusler. I oppgaven benyttes en strukturert litteraturgjennomgang som grunnlag for en påfølgende morfologisk analyse. Resultatene brukes til å utvikle et rammeverk for å konstruere scenarier som referansepunkt for videre drøfting.
Analysene viser at et bredt spekter av offentlige og private aktører kan berøres ved sammensatt virkemiddelbruk. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS) har et særlig ansvar for deteksjon og situasjonsforståelsen som kan opparbeides gjennom involvering og informasjonsdeling fra berørte samfunnsaktører. Politiets rolle i deteksjonen avgrenses dermed til primært å være informasjonsdeling til EOS-tjenestene. EOS-tjenestene har således et ansvar for at politiet og øvrige samfunnsaktører har tilstrekkelig kunnskap for detektering og varsling.
Med politiets brede samfunnsoppdrag - deres maktmonopol i fredstid og deres lokale og nasjonale tilstedeværelse i kontakt med befolkningen og andre samfunnsaktører - har politiet en særegen stilling i samfunnet. Politiet kan dermed selv detektere eller bli varslet om all slags mistenkelig aktivitet, herunder potensielt sammensatt virkemiddelbruk.
Sammensatt virkemiddelbruk kan ved første øyekast fremstå som kriminell aktivitet. Her har politiet et særegent ansvar for å undersøke, håndtere og etterforske slike hendelser. Som et resultat av politiets undersøkelser vil man kunne erverve seg informasjon som samfunnet ellers ikke vil få tilgang til. Slik informasjon kan være avgjørende i vurderingen av om en bakenforliggende aktør med større politiske og strategiske mål står bak.acceptedVersio
Tilrettelagte avhør: En studie av avhørers forberedelser til førstegangs tilrettelagte avhør av barn som vitner og fornærmede
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI denne oppgaven rettes søkelyset mot etterforskere som gjennomfører tilrettelaget avhør(TA) av barn som vitner eller fornærmede. Studien har som målsetning å undersøke avhørers forberedelse til disse avhørene:
1. Hvilke faktorer opplever avhører som viktige for å forberede tilrettelagte avhør?
2. Hvilken betydning opplever avhører at tidsfrister har for deres forberedelser?
Forfatteren har gjennomført 7 kvalitative, semistrukturerte intervjuer med etterforskere/avhørere som gjennomfører tilrettelagte avhør, og beskriver hva disse opplever som viktig faktorer i forberedelsene til TA. Tematiske analyse er benyttet i analysen av datamaterialet med utgangspunkt i hovedtemaene: (1) Forberedelse gjennom å vurdere tilgjengelig saksinformasjon og kilder, (2) Samhandling med de lovpålagte aktørene som en faktor i avhørers forberedelser og (3) Tidsfrister på godt og vondt - avhengig av kontekst.
Resultatene viser at det er flere ulike hensyn som må ivaretas i forberedelser til TA der mange etterforskingsskritt må utføres innenfor korte frister. Informantene poengterte viktigheten av god planlegging og å komme raskt i gang med innhenting og kvalitetssikring av informasjon. Etterforskningen er også avhengig av at andre offentlige instanser, som eksempelvis barnevernet, har mulighet til å prioritere å bistå politiet med informasjon i denne fasen.
Samhandling med avhørsleder som har det overordnede ansvaret for TA, samt barnefaglig rådgiver på Barnehuset, fremstår også som en viktige faktorer i forberedelsene til TA. Resultatene viser at rådgivere med barnefaglige kompetanse er en ressurs som burde kobles inn tidligere, slik at de i større grad kan bistå med å innhente og gjennomgå dokumenter som kan ha betydning for tilretteleggingen for det enkelte barn, og for å veilede avhører.
Informantene ga uttrykk for at de stort sett var fornøyd med fristene for TA. Utfordringen var saker med en ukes frist, noe som i realiteten betydde at de hadde fem virkedager til rådighet for å sikre god kvalitet i etterforskningen før TA. Med mange etterforskingsskritt og manglende etterforskningskapasitet kan etterforskningen bli satt under tidspress.
Resultatene gir et bilde av at avhørers forberedelser er komplekse og sammensatte. De er således avhengig av et velfungerende system og god samhandling med andre aktører for å ivareta både juridiske, etterforskningsmessige og barnefaglige hensyn i møte med barn i TA.acceptedVersio
A Bird’s-eye view from the field: how a police experts network can be an Important link in facilitating sustainable community-oriented policing inpPost-conflict context
Get PDFDoi'en fungerer ikke.Police reform in post-conflict societies is increasingly important in international peace support operations. Post-conflict situations are complex and addressing security and insecurity issues is therefore challenging. Evaluations, field reports and research have frequently highlighted challenges related to how assistance is provided in connection with police reform. A common finding in these evaluations is that police reform programs without local ownership and community involvement and support have little chance of succeeding. Community-oriented policing (COP) has therefore become an important policing philosophy and strategy in this context. This paper addresses issues related to the challenges in implementation of police reform by exploring the perennial question of how police assistance can be better utilised in a sustainable manner in post-conflict contexts. The paper is divided in two sections. In the first, we identify some key challenges facing international police assistance. Here we discuss six main challenges grounded in secondary literature comprising academic research and police mission reports. In the next section using the example of a broadly based police experts’ network (PEN) established in connection with the EU-funded research project ‘Community-Based Policing and Post-Conflict Police Reform’, the paper discusses how such a network can play an important role in contributing to policy formation, education and training- programmed development for use in police reform projects. The creation of the e-handbook and e-learning shows the potential for such a network to work and contribute in a cross-disciplinary manner. Furthermore, we identify four keyways in which this type of network can contribute to improved international police assistance. The work is exploratory and contributes to understanding of the complexities of police assistance in post-conflict contexts.publishedVersio
Etterforskning av æresdrap
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI denne oppgaven analyserer forfatteren sju utvalgte dommer som omhandler æresdrap eller forsøk på æresdrap. Oppgaven setter søkelys på ulike forståelser av æresdrap og hvordan de kan påvirke etterforskningens kvalitet. Det er anvendt teori fra blant annet sosialantropologi, historie, kriminologi, psykologi, rettsvitenskap og politivitenskap for å belyse temaet. Analysen tar for seg hvordan æresdrap kan forståes i sammenheng med de sentrale spørsmålene i etterforskningsprosessen, hvem gjorde hva, hvor, hvordan, hvorfor og når.
Datamaterialet viser hvordan den kollektive dimensjonen ved æren knyttet til kvinnens seksuelle kyskhet gjennom ekteskap og jomfruelighet kan spille en stor rolle ved æresdrap. Krenkelser av denne kan ramme hele slekten og andre familier tilknyttet slekten gjennom forlovelse eller ekteskap. For det andre påpeker dataen alvoret av å miste ære tilknyttet kvinnenes seksualitet. Beslutningen om æresdrap ble i noen tilfeller tatt av familiens overhode. Øvrige familiemedlemmer kunne være en del av selve gjennomføringen av drapet. I andre saker var ikke opplysninger om hvem som hadde besluttet drapet. Kun to av de totalt ti ofrene for drap eller drapsforsøk var kvinne. Kjønnsfordelingen står i kontrast til en forståelse av æresdrap som drap på kvinner.
Fra teoretiske perspektiver forstås æresbegrepet i æresdrap som en «alt eller ingenting» type ære. Forståelser av ære og æresdrap knyttet til kvinnens seksualitet varierer fra kultur til kultur, og fra landsby til landsby. Drap og vold knyttet til æresbegreper og kvinners seksualitet har også røtter i vestlig kultur og kan knyttes til maskulinitetsteorier. Et fellestrekk mellom æresdrap og «ordinær vold» i nære relasjoner er kontroll over kvinnens seksualitet. For å unngå å bli preget av forutinntatthet i etterforskningen kan en forståelse av æresdrap som en underkategori av «ordinær vold» være fordelaktig.acceptedVersio
I hvilken grad opplever politiets næringslivskontakter begrensninger når det kommer til informasjonsdeling til eksterne aktører?
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteravhandlingen er en kvalitativ undersøkelse av i hvilken grad politiets næringslivskontakter opplever begrensninger når det kommer til informasjonsdeling til eksterne aktører. Forskningsspørsmålet er undersøkt gjennom dybdeintervjuer av 5 næringslivskontakter. En av næringslivskontaktens kjerneoppgaver er å bidra til økt kunnskapsdeling til eksterne aktører, slik at disse settes i stand til å forebygge kriminalitet. Næringslivskontakten representerer en innovativ form for forebygging, som legger til grunn at eksterne aktører også har et ansvar for å forhindre straffbare handlinger. Forutsetningene for effektiv kriminalitetsforebygging vil ofte befinne seg utenfor politiets domene, og informasjonsdeling blir derfor en vesentlig del av politiets forebyggende virksomhet.
Det mest sentrale informasjonsformatet når det kommer til informasjonsdeling til eksterne aktører, er beskrivelser av kriminalitetstrusler og trender på et overordnet nivå. Disse rapportene er som regel utarbeidet av politiets etterretningsseksjoner. Flere av informantene har stilt seg kritiske til at aktuelle etterretningsrapporter blir vurdert til å være «unntatt offentlighet», uten at det tilsynelatende er noe god juridisk begrunnelse for dette.
Hovedinntrykket fra informantene er at denne vurderingen skyldes yrkeskulturelle faktorer hos etterretningsmiljøene, som i stor grad handler om en manglende bevissthet knyttet til eksterne aktørers rolle innen forebygging av kriminalitet.
Avhandlingen utforsker ulike yrkeskulturelle praksiser mellom næringslivskontakten; som en forebyggende koordinatorfunksjon, og etterretningsmiljøene; som sannsynligvis har et annet yrkeskulturelt perspektiv og organisatorisk tilhørighet. Avhandlingen drøfter hvordan disse ulike praksisene kan begrense mulighetene for informasjonsdeling. I tillegg drøftes det hvorvidt næringslivskontakten og etterretningsmiljøene kan ses i sammenheng med ulike konseptuelle politistrategier, hvor forskingen tilsier at disse er i konflikt med hverandre.
Det foreslås at identifiseringen av ulike yrkeskulturelle praksiser hos etterretning og næringslivskontakten kan til dels problematisere forutsetningene for det kunnskapsbaserte politiarbeidet, slik det er formulert i sentrale strategidokumenter fra Politidirektoratet. Her fremgår det at etterretningsprodukter skal danne grunnlaget for politiets kunnskapsbaserte forebyggende virksomhet, og hvor det interne samspillet mellom etterretning og forebygging vektlegges i stor grad.acceptedVersio
Etterretning og virkelighetskonstruksjoner: En kritisk diskursanalyse av politiets åpne trusselvurdering
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven er et nærstudium av Politiets Trusselvurdering (PTV) og forsøker å besvare hvilke virkelighetsforståelser som konstrueres i rapporten og hvordan disse påvirker handlingsbetingelsene i samfunnet. PTV er den første nasjonale trusselvurderingen som er produsert av norsk politi og har det oppgitte formål å danne grunnlaget for samarbeid mellom politiet og andre etater (Politidirektoratet, 2021b, s. 8). Nærmere undersøkelser av den fremstår derfor som viktig fra et samfunnsperspektiv. Rapporten analyseres i kontekst av politiets etterretningsdoktrine, som skal danne grunnlag for all etterretningsproduksjon i politiet (Politidirektoratet, 2020a, s. 9), samt PST sin nasjonale trusselvurdering.
Det benyttes en kritisk diskursanalytisk tilnærming, som er en kvalitativ metode som forutsetter at verden forstås og fortolkes gjennom språket. Ved å benytte språklige virkemidler skapes kollektive forståelsesrammer av virkeligheten, såkalte diskurser (Johannessen, Rafoss & Rasmussen, 2019, s. 58), som i neste omgang påvirker valg og beslutninger som tas. Diskursanalyse har et eget teoretisk rammeverk, men suppleres i denne oppgaven med etterretningsteori og Beck (1992) sitt perspektiv på utviklingen til et «sen-moderne samfunn» for å styre analysen og tilføre et makrososiologisk perspektiv.
Oppgaven identifiserer fire diskurser: vitenskaps-, trygghets-, åpenhets-, og New Public Management (NPM)-diskursen. Vitenskapsdiskursen konstruerer en verden preget av årsakssammenhenger der det er mulig å objektivt observere fenomener og utviklingen i samfunnet. Trygghetsdiskursen konstruerer en verden preget av økende trusler, mens åpenhetsdiskursen konstruerer et bilde hvor politiet fritt deler informasjon og ikke er påvirket av dilemmaer knyttet til hemmelighold. NPM-diskursen konstruerer politiet som en kunnskapsstyrt og effektiv etat, men snevrer inn etatens ansvarsområde.
I motsetning til tidligere studier viser denne masteroppgaven hvordan språklige virkemidler benyttes til å konstruere spesifikke virkeligheter og utelukke andre forståelser av politiet og kriminalitet i norske etterretningsprodukter. Funn fra nærstudier kan ikke uten videre generaliseres, men oppgaven antyder at konstruksjonene gir politiet betydelig definisjonsmakt, og skjuler etiske og praktiske problemstillinger. Slik skapes et urealistisk bilde av hva som kan oppnås og dette vil i lengden kunne ha en negativ påvirkning på politiets legitimitet.acceptedVersio
Shaping Migrants as Threats: Multilayered Discretion, Criminalization, and Risk Assessment Tools
No full textThis article examines Operation Migrant, initiated by the Norwegian police following the so called migration crises in Europe in 2015. One of its central aims was, by predicting challenges related to increased migration, to improve resource allocation and prevent crime. By drawing on research on risk and threat assessment as a form of power, this article aims to analyze how risk categories are distributed and translated into a multilayered institutional arrangement where migration is policed as a potential crime. The article examines the indicators that the risk assessments are based on, and the measures applied and investigates how discretionary practices make immigrants objects for law enforcement and policing. The article contributes to research on migration control in an ordinary police context, where immigration identity checks become part of the crime reduction strategy. Applying the concept of interpretive flexibility (Collins 1981), I will identify the steps in this chain of translation to explore the leap from targeting potentially criminal asylum seekers to targeting broader groups with temporary residency in Norway. The article analyzes the conditions determining how policing, technologies, and migrants are “co-constructed” in a chain of mediation and translation, which reinforces the view of migrants as risky and criminal. The final section discusses how risk and threat analysis is affected by the notion of the “crimmigrant other” (Franko 2020). In Norway, selectively targeting unwanted migrants as criminals has become dominant in police decision-making at a policy level and everyday practices affecting not only third country nationals but also unwanted eastern Europeans.publishedVersio
«Effektiv, tillitvekkende og rettssikker behandling av databevis»: En straffeprosessuell utredning om ransaking, sikring og beslag i data
Get PDFUtredning avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 18. juni 2021.Utredningen er et oppdrag fra Justisdepartementet, som ønsker å modernisere bestemmelsene om ransaking og beslag for å gjøre dem mer egnet for problemene som oppstår i relasjon til databevis. Som det står i mandatet har det siden straffeprosessloven ble vedtatt i 1981, skjedd «en betydelig teknologisk utvikling som gjør det mulig å innhente store informasjonsmengder lagret på blant annet harddisker, minnepinner, SIM-kort og telefoner. Gjeldende regelverk er skrevet med sikte på beslag av mer tradisjonelle realbevis og er ikke tilpasset muligheten for beslag av store mengder digitalt lagret materiale. Dette har skapt en rekke praktiske og rettslige utfordringer, og Høyesterett har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det er behov for en nærmere lov- eller forskriftsregulering av databeslag, jf. blant annet HR-2017- 111-A og HR-2018-699-A.
Det er særlig ransaking og beslag hos advokater som har skapt problemer, på grunn av den absolutte taushetsplikten disse har. Da er det heller ikke lov å ta beslag for å sikre bevis. På den annen side må ikke loven være til hinder for at advokater som selv begår straffbare handlinger kan etterforskes. Dette var hovedproblemstillingen, men databevis i etterforsking viste seg å reise mange andre problemer også som utredningen behandler. Et viktig forslag er å opprette et sentralt tverrfaglig organ som kan følge utviklingen og sørge for at det straffeprosessuelle lovverket utvikler seg helhetlig i en ønsket retning. Utredningen peker på tema som utvikling av teknologi som ivaretar krav til forholdsmessighet, gitt at datamengdene som sikres er svært store; lagringsproblematikk; rettslige gråsoner og etiske dilemma som følge av at lovverket ikke kan forventes hele tiden å henge med. Et nasjonalt tverrfaglig rådgivende organ vil kunne fylle en viktig funksjon på området.publishedVersio
Ledelse av politispesialister: En kvalitativ studie
Get PDFDenne masteroppgaven i politivitenskap har til mål å besvare problemstillingen hvordan lede spesialister i politiet, gjennom en kvalitativ studie som omfatter dybdeintervjuer av åtte politiledere fra politidistrikt, særorgan og Politiets sikkerhetstjeneste.
Etter informantenes syn har politispesialistene flere felles motivasjonsfaktorer med litteraturens fremstilling av kunnskapsarbeidere, som autonomi, selvrealisering, tillit og beslutningsmyndighet og utfordrende arbeidsoppgaver. Informantene opplever likevel gjentagende utfordringer knyttet til spesialistenes sterke motivasjon for å løse politiets samfunnsoppdrag. Denne iveren kan føre til at spesialistene utfordrer lederens styring og intensjon, noe forfatterne har omtalt som spesialistboblen, hvor det viktigste er at de løser oppdraget koste hva det koste vil. Denne motivasjonen fremstår for oss som uselvisk, og avviker slik fra fremstillinger av kunnskapsarbeidere som selvsentrerte primadonnaer eller prestasjonsryttere.
Samtlige informanter uttrykte at de savnet fokus på hvordan denne gruppen medarbeidere skal og bør ledes, og den praktiske ledelsen deres fremstår for oss som en hybrid lederstil, med elementer fra ulike lederstiler. Relasjonsledelse gir tillit, støtte og trygghet gjennom inkludering og involvering, samt et godt utgangspunkt for å dele ut optimale motivasjonsfremmede goder, som igjen er et uttrykk for transaksjonsledelse. Forfatterne fant også tydelig preg av transformasjonsledelse, som løser utfordringer knyttet til spesialistboblen. Etter forfatternes syn er kombinasjonen av disse elementene en fornuftig lederpraksis, og det samsvarer med studier på ledelse av kunnskapsarbeidere i offentlig sektor.
Flere av informantene opplever ulik motstand mot kunnskapsutvikling. Forfatterne har diskutert hvordan Politidirektoratets ledelseskonsept (basert på Leadership Pipeline) kan være et godt verktøy for å systematisere kunnskapsutvikling gjennom kompetanseplaner og synliggjøring av ansvaret for utvikling, men problemet ligger etter deres syn i at konseptet ikke er godt nok implementert enda. Videre fant forfatterne klare holdepunkter for at informantene i studien vår aktivt utøver en form for kunnskapsledelse innenfor deres handlingsrom, gjennom tilrettelegging for kunnskapsdeling og målsetting om utvikling.acceptedVersionMaster i politivitenska
Cheats, threats and reflexivity: Organizational narratives on policing organized and economic crime
Get PDFThis is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs
licence (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial reproduction and distribution
of the work, in any medium, provided the original work is not altered or transformed in any way, and that the work is properly
cited.Drawing on narrative criminology and sensemaking theory, this paper explores interpretive patterns in an interagency policing collaboration that targets ‘work-related crime’ (WRC). WRC is a policy term denoting organized crime and economic offences (i.e. tax evasion, benefits fraud, labour exploitation and immigration law offences) and is framed as a threat to the viability of the welfare state. While the concept signals an intent to coordinate across agencies, policing takes place within local and institutional contexts. How do agents in the police and collaborating agencies render the policy concept ‘work-related crime’ meaningful and actionable? The study articulates three organizational narratives explaining WRC as fundamental criminogenic change, as stability and as a reflexive product of the control apparatus.publishedVersio