MF Open (MF vitenskapelig høyskole)
Not a member yet
2218 research outputs found
Sort by
Sjelesorg under andre verdenskrig : hvilke erfaringer hadde Kirken og Forsvaret med sjelesorgen under andre verdenskrig?
Full text linkDenne oppgaven undersøker den kirkelige sjelesorg under andre verdenskrig. Det er en gjennomgang av rapporter, dagbøker og memoarbøker, der feltprestenes sjelesorg blir analysert. Oppgaven undersøker hva prestene gjorde, i hvilken grad de oppfattet sin tjeneste som sjelesorg, i hvilken grad man kan kjenne igjen datidens sjelesorgutdannelse i feltprestenes arbeid, hva som var spesielt med den kirkelige sjelesorg og hvilke dilemma de stod overfor.
Norge var ikke forberedt på krig, og derfor var det kirkelige arbeidet svært dårlig planlagt. Likevel klarte feltprestene å utføre en omfattende sjelesorg under meget krevende omstendigheter, der de med fare for eget liv påtok seg oppgaver på Kirkens vegne. De fleste hadde ingen militær utdannelse eller oppøving fra Forsvaret, men brukte sin sivile erfaring og sitt pastorale skjønn i sin tjeneste. Mange av feltprestene hadde pasifistisk bakgrunn, og måtte gå igjennom en stor ideologisk kursendring for å kunne tjenestegjøre som prester i krig.
Arbeidet viser at feltprestene hadde stort mot og evne til å improvisere. Oppgavene var til tider fysisk krevende der de gikk milevis på ski for å kunne besøke soldatene på sin post.
En hovedårsak til at prestene under krigen i så stor grad lyktes i være til stor hjelp for soldater, var at de delte soldatenes liv og skjebne. De ble medvandrere som vant soldatenes tillit og fortrolighet.
Feltprestenes innsats under krigen viste behovet for en fast feltpresttjeneste i Forsvaret og dannet grunnlaget for Feltprestkorpset som ble opprettet i 1953
Discrimination and health: A cross-sectional study comparing Muslims with other-religious
Full text linkpublishedVersio
Holocaustbenektelse i Norge : "Holoca$h" : en kritisk diskursanalyse av Vigrid sin representasjon av Holocaust
Full text linkDenne masteroppgaven handler om holocaustbenektelse i Norge, og den høyreekstremistiske organisasjonen Vigrid sin representasjon av Holocash- en holocaustbenektende konspirasjonsteori. For å kartlegge de grunnleggende mønstrene i språket som brukes av Vigrid i deres benektelse av Holocaust har jeg gjennomført en kritisk diskursanalyse av utvalgte innlegg på deres nettside Vigrid.net. Valget av kritisk diskursanalyse som metodisk tilnærming fremstår som et godt valg ettersom jeg ønsker å belyse språkets kraft og hvilke samfunnsmessige konsekvenser diskurs har. Problemstillingen for oppgaven lyder som følger; Hvordan formidler Vigrid konspirasjonsteorien Holocash på sin nettside? Kritisk diskursanalyse er opptatt av å se på en diskurs sine omkringliggende diskursive og ikke-diskursive forhold. For å kunne si noe mer om holocaustbenektelse hos Vigrid innebærer denne oppgaven derfor teorier om holocaustbenektelse og konspirasjonskulturen. Utviklingstrekk og kjennetegn ved ytre høyre, og antisemittismens historie i Norge er også relevant for å forstå den holocaustbenektende diskursen. Når jeg først startet denne avhandlingen håpet jeg på å finne noe som ville skille Vigrid sin formidling av Holocash fra annen holocaustbenektende litteratur. Det jeg derimot fant er at Vigrid sin formidling av holocaustbenektelse inngår i, og er en repetisjon av en bredere diskurs for holocaustbenektelse. Det er ikke noe særegent med deres formidling og de skriver seg på denne måten inn i en lang tradisjon for holocaustbenektelsens vanligste påstander. Og det er nettopp i denne repetisjonen diskursens kraft ligger
Å velge seg en gravferd : ritualisering av død mellom tradisjon og innovasjon
Full text linkpublishedVersio
Hvilke utfordringer og muligheter møter ansatte i en Sjømannskirke, i arbeidet med å inkludere barnefamilier i menigheten?
Full text linkMålet med denne oppgaven er å se nærmere på inkluderende fellesskap for barnefamilier i Sjømannskirken i Spania. For å undersøke dette har jeg intervjuet ansatte i Sjømannskirken som arbeider med barn, foreldre og ungdommer. Problemstillingen for oppgaven er: Hvilke utfordringer og muligheter møter ansatte i en Sjømannskirke, i arbeidet med å inkludere barnefamilier i menigheten?
For å svare på dette spørsmålet benyttet jeg meg av det kvalitative forskningsintervjuet, fokusgruppeintervju som metode. Ut av dette fikk jeg et transkribert intervju som utgjorde min empiri i denne oppgaven. Jeg har valgt ut teori knyttet til inkluderings begrepet og inkluderende fellesskap. I denne oppgaven har jeg forsøkt å se inkluderende fellesskap for barnefamilier i lys av conviviality/konvivialitet, slik det legges frem av LVF i rapporten «Liv i mangfoldige fellesskap. Om å fornye diakonien i europeiske lokalsamfunn» (2016). Hovedfunnene fra analysen ser jeg nærmere på i drøftingen.
Jeg har to forskningsspørsmål på veien til å besvare problemsstillingen:
- Hva åpner/stenger for deltagelse i ulike fellesskap for barnefamilier i en sjømannskirke?
- På hvilke måter kan conviviality være med å utfordre og muliggjøre inkludering av barnefamilier i en sjømannskirke?
Min konklusjon er at Sjømannskirken har en unik mulighet for å tilrettelegge for inkluderende fellesskap for barnefamiliene. Det er lite konkurranse fra andre aktører og dermed også et større behov for at noen tar dette ansvaret. Utfordringen min til Sjømannskirken er å se nærmere på egen praksis og lære av denne, erkjenne at fellesskapene i Sjømannskirken ikke er fullkomne, men alltid underveis
Prestar og diakonar som ressurs for skulen når barn og unge er i sorg
Full text linkStudier viser at ein del barn og unge erfarer mangelfull støtte etter dødsfall. Dette kan knytast til forhold i heimen, men også til korleis andre arenaer der barn og unge lever liva sine klarar å møte den enkelte si sorg. Faglitteratur som avspeglar kor viktig det er at barn og unge får støtte frå omgjevnadene, og korleis slik støtte kan uttrykkjast konkret, dannar det teoretiske grunnlaget for oppgåva. Teorien peikar på den viktige støtta i næraste familie, men også på andre arenaer, som til dømes skulen og kyrkja.
Masteroppgåva fokuserer på utfordringar som knytast til skulen si oppfølging av barn og unge i sorg, og i kva grad skulen nyttar kyrkja sine diakonale kompetansar i oppfølginga. I problemstillinga har eg spurt; Korleis erfarer eit utval prestar og diakonar at deira kompetansar vert nytta som ressurs i skulen sitt arbeid for elevar som opplever tap i nære relasjonar? I arbeidet har eg nytta kvalitativ metode, og gjennomført semistrukturerte intervju med diakonar og prestar som informantar.
I studien kom det fram at diakonar og prestar ynskjer å vere tilgjengelege for skulen, og for barn og unge i sorg. Dei opplever å bli brukt som ressurs i skulen sitt sorgarbeid, men at det skjer i varierande grad. Under intervjua kjem det også fram at kyrkja kan gjere meir for å bli synlege som ressurs for skulen. Sentralt her er å byggje gode relasjonar med dei lokale skulane før krisene oppstår, slik at ein har opparbeidd tillit og kunnskap om kvarandre når krisene skjer.
Oppgåva avsluttar med eit utblikk på forbetra diakonal praksis gjennom å byggje systematiske nettverk rundt barn og unge i sorg, og at stabar nyttar sine diakonale ressursar betre inn mot skulen sitt sorgarbeid