Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Kvalitet i varetektsarbeidet: en undersøkelse fra Oslo fengsel om varetektsinnsatte med restriksjoner
Get PDFOslo fengsel er ikke bare Norges største fengsel, men også den institusjon som mottar flest varetektsfengslede gjennom året. I en slik stor og kompleks organisasjon er det et kontinuerlig behov for utviklings- og endringsarbeid. Som en del av dette Ou-arbeidet etablerte ledelsen i fengselet i år 2000 et varetektprosjekt, bl.a. som følge av besøk av Europarådets ”toturkommisjon” i 1999. Kommisjonen hadde tidligere kritisert norsk varetektspraksis; en kritikk som førte til Justisdepartementets rundskriv i –97.
Prosjektet anmodet i fjor KRUS om bistand til kartlegging og evaluering av arbeidet med oppfølging av føringene i rundskrivet. Danielsen og Meek Hansen har anvendt brukerperspektivet i sin undersøkelse, i den forstand at de har intervjuet et antall varetektsfengslede underlagt restriksjoner om vurdering av kvaliteten på samhandlingen mellom de innsatte og fengselsinstitusjonen. Det er selvsagt flere ”brukere” av varetektsinstituttet, men i denne sammenheng (isolasjonsproblematikk) er det brukergruppen innsatte, som har kommet til ordet.
Forfatterne har på bakgrunn av undersøkelsen utviklet et redskap for kvalitetsmåling og presenterer kvalitetsindikatorer som kan gi retninger for handling i det videre arbeidet med varetektsinnsattes spesielle problemer. Metoden kan videreutvikles og anvendes som et aspekt ved kvalitetssikringsarbeid på andre områder i kriminalomsorgen.
Vi er overbevist om at både de som skal praktisere sentrale retningslinjer i det daglige arbeid og omgang med varetektsfengslede, og de som sitter med overordnet ansvar vil ha nytte av rapporten
Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen
Get PDFForfatterne ønsker at denne rapporten kan gi et bidrag til forståelsen av vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen, belyse voldssituasjonene allment og med empiriske eksempler, samt forbedre grunnlaget for en vurdering av tiltak som bør prioriteres eller følges opp i tida fremover
Gruppevirksomhet ved Trondheim fengsel avdeling Leira
Get PDFI en utviklingstid for kriminalomsorgen når det gjelder programvirksomhet, har
dette også inspirert anstalter som allerede har hatt en arbeidsmodell for sin
virksomhet. Åpne anstalter som Leira har gjennom årene prøvd å utvikle ulike
modeller og har hatt erfaringer på at gjennomføringen av det ønskede ikke alltid
har gått som man har ønsket. Selv om tjenestemenn har økt sin kompetanse, er
det mange rammefaktorer som også skal være på plass for at man skal nå de
målene man setter seg. Både stabile, interesserte og kompetente tjenestemenn,
en aktiv og offensiv ledelse, tilpassede turnusordninger og materielle muligheter
må være tilstede for at man skal lykkes.
Leira innså at de hadde et behov for å styrke sitt soningsinnhold med
tilleggsaktiviteter og fant inspirasjon og idéer fra programvirksomhet, andre vil
kanskje kunne styrke sitt soningsinnhold ved å lære av åpne anstalters bruk av
andre praktiske aktiviteter. Det som er vesentlig er imidlertid at aktivitetene blir
satt inn i og begrunnet i en helhetlig tenkning, slik at man ikke bare supplerer
med ”noe tilfeldig” fordi man ikke er tilfreds med dagens tilstand.
Det framgår av dette opplegget at det finnes faglige begrunnelser for valg av
tilleggsaktiviteter, noe som kanskje også kan være en hjelp for andre anstalter.
Det som dette oppelegget synliggjør, er at det innenfor etaten finnes fagkrefter
på alle nivåer som er i stand til å utvikle meningsfylte aktiviteter når man
samarbeider på anstaltens premisser.
Vi anser at et slikt arbeid som her er presentert, bør kunne gi andre inspirasjon
til egenutvikling i tråd med kriminalomsorgens forventninger og overordnede
målsettinger
Bilder av fengselsbetjenter i ulike rammer : en kvalitativ analyse av fortellinger om å være fengselsbetjent
Get PDFHovedfagsoppgave i sosiologiOppgaven er en analyse av hvordan fengselsbetjenter utøver sine yrkesroller i en organisasjon der de er pålagt motstridende arbeidsoppgaver. Betjentenes forståelse av sitt arbeid, og formidlingen av forståelse, i ulike kontekster er min tilnærming i analysen av betjentene. Jeg gjør en analyse av betjentenes fortellinger om sitt arbeid. Oppgaven er basert på data fra feltarbeid og intervjuer. Jeg deltok i betjentenes arbeidshverdag som deltakende observatør. Seinere i feltarbeidet gjorde jeg også ustrukturerte intervjuer, på bakgrunn av og som oppfølging til feltarbeidet, og data jeg fikk gjennom det.
Fengslet er pålagt et dobbelt mandat. Fengslet skal beskytte samfunnet mot kriminelle samtidig som det skal drive rehabiliterende virksomhet overfor innsatte, og beskytte innsatte mot negative konsekvenser av fengslingen. Betjentene skal i sitt daglige arbeid utføre arbeidsoppgaver med formål kontroll og omsorg overfor innsatte. Kontaktbetjentordningen er under innføring i fengslet, denne ordningen formaliserer omsorg som et formelt krav til betjentrollen. Samtidig med omsorg som formelt krav skal betjentene ivareta kontroll og arbeidsoppgaver i tilknytning til sikkerheten i fengslet. Min tilnærming til betjentenes arbeidshverdag er med perspektiv på at kontroll og omsorg er motstridende hensyn. Betjentene har med dette motstridende krav til sin yrkesrolle. Oppgaven handler om betjentenes håndtering av de motstridende oppgaven. Betjentene skal iverksette både omsorg og kontroll, der de deler hverdag og har omgang med innsatte. Omsorg er i tillegg til å være et formelt krav også et hverdagshensyn. Oppgaven viser hvordan motsetninger blir synlige i betjentenes forståelse og formidling av egne arbeidsoppgaver.
Etter å ha presentert motsetningene ser jeg hvilke strategier betjentene bruker for å mestre motsetningene. Mitt perspektiv på betjentenes forvaltning av krav og hensyn er preget av Erving Goffmans teorier. Med dette perspektivet ser jeg samvær å være av betydning der mennesker er sammen. Betjentene deler hverdag på avdelingen med innsatte; de opplever hverandre i ulike situasjoner hvor de også fyller ulike roller overfor innsatte. Goffmans rammeanalyse bruker jeg for å vise hvordan betjentene veksler mellom å holde fram ulike krav og hensyn i fortellinger om å være betjent. Oppgaven tar for seg hvordan motsetningen i det doble mandatet forplanter seg i organisasjonen, og blir synlig, og mestres i ulike rammer og på ulike nivå. Jeg bruker Yngvar Løchens analyse av det psykiatriske sykehuset for å belyse funksjon av betjentenes forvaltning.
Betjenter kan, med referanse til ansvarlighet overfor organisasjonen, holde fram strukturkravet om kontroll og sikkerhet og holde skjult hensyn som er motstridende til dette der og da. I andre rammer kan andre hensyn holdes fram og argumenteres for ut fra en annen forståelse. Hvordan betjentene skifter mellom forståelsesrammer, der de er og i sin formidling om eget arbeid viser motsetningen i det doble mandatet og hvordan den mestres
