Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)
Not a member yet
297 research outputs found
Sort by
Nordisk statistik for kriminalforsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige : 2011-2015
Get PDFNærværende publikation er resultat af nordisk samarbejde i praksis. Bagved ligger et stort og mangeårigt samarbejde landene imellem. På trods af den samlede indsats er det ikke mulight at opnå fuld sammenlignelighed, fordi landene har forskellig lovgivning og praksis. De nordiske lande er dog alligevel så ens, at det er forsvarligt at foretage sammenligninger på en del områder. Nogle af tabellerne er opgjort på en lidt anden måde, end hvad der er vanligt i landene, ligesom forskelle i resultaterne mellem landene skal tolkes med forsigtighed. I den forbindelse er det vigtigt at læse definitionerne og noterne til tabellerne
Festskrift til Yngve Hammerlin
Get PDFDette er et mangfoldig festskrift. Like mangfoldig som Yngve selv er - og som hans venner og kolleger har opplevd ham gjennom mange år. Vi får i festskriftet vite noe om Yngve som fotballentusiast, rebell og radikaler. Og modell - hvem visste det? Club-sju medlem. Utdanning fra Kunst og håndverksskolen, tegner, sosiolog, magister, dr.philos., forsker og samtalepartner med høy og lav. Systemkritiker. Varmhjertet. Mye mer kunne vært nevnt, men det er ikke nødvendig her. Artiklene i festskriftet taler for seg selv - og for Yngve
Measuring the quality of life at Norgerhaven Prison
No full textNorgerhaven prison is exceptionally well and closely managed, with outstanding cooperation between the Norwegian and Dutch staff involved. The complexity of the task (of combining Norwegian and Dutch practices and cultures) has generated a level of dialogue and reflection among the staff at all levels that is very impressive, and this in itself could be very valuable in practice and policy development. The staff were exceptionally reflective and thoughtful. The 'moral and relational' quality of life in the prison - or its 'interior legitimacy' - is relatively high. This is related to the very professional orientation, engagement, and level of experience of the staff and senior managers working in the prison (as well as to the prison's highly rated outdoor facilities and layout). Much can be learned from the Norgerhaven experience about what makes a prison and its staff operate at their best, including the importance of having a clear ‘mission’ and strong leadership.
There are some areas of concern, mainly relating to low levels of personal development and bureaucratic legitimacy - that is, opportunities to progress, and prepare for life outside, and the fairness and transparency of procedures. Prisoners seemed to be ‘doing’ rather than using, calm, foreign time. Both of these scores are related to the prison's structural properties: accommodating Norwegian prisoners in Holland, and relying on English as the main language in which to communicate, are bound to raise problems of 'exterior legitimacy' that will be difficult to overcome. Whatever its ‘interior’ qualities, Norgerhaven prison poses challenges: it represents ‘privatisation’ or contracting out of a new kind, its dual jurisdiction arrangements are complex; almost no-one can speak in their own language (this leads to the loss of ‘small cues’ on which prison work depends), the costs, purpose, and longer-term effects of imprisoning a population from one country in another are unclear. There is little ‘resocialisation’ built into the regime. Many (especially Norwegian) prisoners are disadvantaged. The notion of ‘consent’, built into the agreement, does not always operate as assumed; and some questions of accountability remain opaque. That it has operated well suggests that any ‘legacy’ should include capturing the important lessons learned and reflecting on what ‘staff professionalism’ means at its best. The Norgerhaven project has required the interactive translation of prison policy into practice, and the deciphering and articulation of the taken-for-granted assumptions of two penal cultures. This has been managed in a cooperative and creative way. Many interesting and surprising findings, and lessons, have emerged
Nordisk statistik for kriminalforsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige : 2010-2014
Get PDFNærværende publikation er resultat af nordisk samarbejde i praksis. Bagved ligger et stort og mangeårigt samarbejde landene imellem. På trods af den samlede indsats er det ikke muligt at opnå fuld sammenlignelighed, fordi landene har forskellig lovgivning og praksis. De nordiske lande er dog alligevel så ens, at det er forsvarligt at foretage sammenligninger på en del områder. Nogle af tabellerne er opgjort på en lidt anden måde, end hvad der er vanligt i landene, ligesom forskelle i resultaterne mellem landene skal tolkes med forsigtighed. I den forbindelse er det vigtigt at læse definitionerne og noterne til tabellerne. Det har taget lang tid at udarbejde og kvalitetssikre definitionerne på svensk. Af hensyn til sammenligneligheden og kontinuiteten i statistikserien har vi derfor beholdt den svenske tekst i definitionerne og i tabellerne
Radikalisering og voldelig ekstremisme : håndbok for ansatte i kriminalomsorgen med særskilt fokus på håndtering i fengsel
Get PDFDenne håndboken er utarbeidet med det formålet å gi tjenestemenn som arbeider i fengsel økt kunnskap om temaet radikalisering, tilpasse de overordnede planene til vår arbeidssituasjon og avklare forventninger til håndtering.
Radikalisering og voldelig ekstremisme er i dette dokumentet både politisk og religiøst nøytrale begreper. Det vil si at vi finner utfordringer knyttet til radikalisering innen ulike politiske retninger og religiøse miljøer eller bevegelser. Håndboken behandler radikalisering og voldelig ekstremisme som fenomen, samtidig tar den for seg mer spesifikt de to hovedutfordringene vi er konfrontert med i Norge; voldelig islamisme og høyreekstremisme
Fengselsaspiranters opplevelser av fangers selvskading og selvmordsforsøk i fengsel
Get PDFFormålet med oppgaven har vært å beskrive og få kunnskap om fengselsaspiranters opplevelser i møter med fanger som selvskader og gjør selvmordsforsøk i fengsel med høy sikkerhet i Norge. Målet er å få kunnskaper om hvordan selvskading og selvmordsforsøk i fengsel med høy sikkerhet, kan påvirke ansatte som er under opplæring. En kvalitativ metodisk tilnærming er blitt brukt i dette prosjektet. Grunnlaget for denne oppgaven er dybdeintervjuer med ni fengselsaspiranter fra elleve mulige opplæringsfengsler i praksisåret 2014/15. En forundersøkelse ble gjennomført i forkant av intervjuene, og den gir et innblikk i aspirantenes opplevelser av tematikken. Intervjuene ble analysert ut fra inspirasjon fra et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. De fleste av fengselsaspirantene virket fornøyde med støtten som de fikk under hendelsen, men ikke alle var fornøyde med den oppfølgingen som de fikk i etterkant. Den ble beskrevet som kvalitativt varierende, kortvarig og lite strukturert, og for noen mangelfull. I min studie er læringsaspektet stort sett ivaretatt, mens det omsorgsmessige i mindre grad ble ivaretatt. Det er store registreringsutfordringer i Kriminalomsorgen. Utfordringene handlet om informasjon og tilgjengelig verktøy til registrering, men handler like mye om holdninger, registreringspraksis og arbeids- og innrapporteringskultur i fengsel. Noen av hendelsene ble verken rapportert eller registrert etterpå. Omfanget av mindre alvorlig selvskadingshendelser er også usikkert fordi rutinene for registrering varierer mellom opplæringsfengslene. Det er behov for en større gjennomgang av utfordringene med registrering og mørketall. Allerede i første semester bør fengselsaspirantene få en grunnleggende opplæring i suicidologi, kriser og forebyggende tiltak før de går ut i praksissemestrene, samt et helhetlig undervisningsopplegg som også berører selvmordsproblematikk i fengsel. Det bør bestrebes en etter- og videreutdanning for mellomledere og veiledere som følger opp ansatte etter uønskede hendelser i Kriminalomsorgen
Russamtalen : alternativ til reaksjon på bruk av rusmidler for innsatte
Get PDFDenne håndboka om Russamtalen er ment å være et hjelpemiddel for tilsatte i kriminalomsorgen som skal gjennomføre Russamtalen. Det faglig innholdet i samtalene og håndboka ble opprinnelig utviklet av en arbeidsgruppe bestående av Christine Sørøy (rådgiver v/KRUS), Solveig Høegh-Krohn (rådgiver v/KRUS), Thor-Arne Bell (feng.betj. v/Ringerike fengsel) og Geir Anders Gløtvold (førstekonsulent v/Oslo friomsorgskontor), Vidar Kessel (rådgiver v/KRUS) og Janne Helgesen (avd.leder FOU v/KRUS) under ledelse av Hege Lauritzen (seniorrådgiver v/KRUS) i 2009. I tillegg til arbeidsgruppas medlemmer, bidro Hallgeir Brumoen med ekspertuttalelser om BaM og Heidi Drægebø med tilsvarende om MI. Håndboka ble revidert i 2016 av Trond Martinsen (rådgiver v/KRUS) og Aage Aagesen (rådgiver v/KRUS) og har blant annet resultert i en fornying av teorikapittelet, nytt innhold i samtale 2 og den frivillige oppfølgingssamtalen. Vi vil takke Mette Norman (sosialkonsulent v/Velferdsetaten, Oslo kommune) spesielt for innspill på utformingen av samtale 2, og Vanja Tukun (sosialkonsulent v/Oslo fengsel), Miriam Tidemann (sosialkonsulent v/Trondheim fengsel avd. Leira), Mette Irmgard Snertingdal (førsteamanuensis v/KRUS) og Christine Friestad (førsteamanuensis v/KRUS) for nyttige innspill i prosessen
Personundersøkelse : håndbok for ansatte i kriminalomsorgen
Get PDFHåndboken er ment som et hjelpemiddel i forbindelse med utarbeiding av personundersøkelser, og vil kunne bidra til en mer ensartet praksis rundt om i landet
Hva motiverer kandidater til å søke fengselsbetjentutdanningen? : Consulting - prosjektoppgave
No full textJeg har i denne studien belyst temaene motivasjon og mestringsforventning. Problemstillingen er: "Hva motiverer kandidater til å søke fengselsbetjentutdanningen?" Formålet med oppgaven er å undersøke om det er lønn som er søkernes hovedmotivasjon for å søke på utdanningen, og å utforske søkernes forventninger om å klare å gjennomføre utdanningen (mestringsforventninger). En antakelse om at gjennomsnittsalderen på søkerne vil reduseres dersom utdanningen ikke lenger er lønnet ble også utforsket. Til slutt ble det sett på om det er arbeid med mennesker eller sikkerhet som er søkernes viktigste motivasjon for å søke på utdanningen