NTNU Open (Norwegian University of Science and Technology)
Not a member yet
92030 research outputs found
Sort by
Effects of time-restricted eating and high-intensity interval training on cardiometabolic health in women with overweight or obesity
Full text linkOverweight and obesity increase the risk of adverse health outcomes, with cardiovascular disease and type 2 diabetes mellitus being the leading causes of death related to a high body mass index (BMI). Traditional recommendations for weight loss focus on continuous energy restriction and increased levels of moderate-intensity activity. Many individuals experience poor long-term weight loss and health outcomes due to challenges with adherence. In recent years, time-restricted eating (TRE) and high-intensity interval training (HIIT) have gained attention as two novel diet-exercise alternatives.
The main objective of this thesis was to determine the effects of TRE, HIIT, and their combination (TREHIIT) as lifestyle interventions to improve metabolic and cardiovascular health in women with overweight or obesity. We conducted a randomized controlled trial (RCT) and randomized 131 participants (18-45 years, BMI ≥ 27 kg/m2) 1:1:1:1 to 7 weeks of either TRE (≤ 10-h daily eating window with ad libitum energy intake), HIIT (3 sessions/week performed at ≥ 90% maximal heart rate), a combination (TREHIIT), or a control group (habitual diet and physical activity). Participants in the control group were offered a delayed intervention (TRE/HIIT/TREHIIT) of their choice after completing the control period and post-assessments.
The primary outcome in the RCT was glycaemic control measured as the total area under the glucose curve (tAUC) during an oral glucose tolerance test (OGTT) (Paper I). We found no effects of the interventions in tAUC, but several secondary cardiometabolic health outcomes were improved. Isolated and combined TRE and HIIT reduced fat mass and visceral fat area, and the reductions were almost two-fold greater in the combined group versus the isolated groups. TRE combined with HIIT also improved long-term glycaemic control. Participants in HIIT and TREHIIT increased their cardiorespiratory fitness, and TRE reduced nighttime glucose levels. Adherence to the interventions was high, indicating that 7 weeks of TRE and HIIT was feasible.
We also conducted secondary analyses of the dietary data collected in the RCT (Paper II). A nutritious diet is important for metabolic health. Participants randomized to follow TRE had reduced intakes of several micronutrients at the end of the intervention period compared with participants in the control group. A shift in meal timing and spontaneous reductions in energy intake likely impacted the dietary quality in the TRE groups.
Two years after completing the RCT, we invited the participants back for follow-up assessments (Paper III). The aim of the follow-up study was to investigate self-reported continuation of TRE and/or HIIT and whether any health benefits were maintained. We did not instruct participants to continue the interventions beyond the 7-week intervention period in the RCT. Fifty-nine participants attended the follow-up study. Of those who were randomized to TRE or who undertook TRE as a delayed treatment, 46% reported engaging in TRE after 2 years. Of those who were randomized to HIIT or who undertook HIIT as a delayed treatment, 45% reported undertaking at least one weekly HIIT session after 2 years. There were no between-group differences in cardiometabolic outcomes after 2 years. Participants randomized to HIIT and TREHIIT in the 7-week RCT had reduced fat mass and visceral fat area and increased cardiorespiratory fitness after 2 years compared with their baseline values.
In summary, this PhD project showed that both TRE and HIIT can efficiently improve body composition and some markers of cardiometabolic health in women with overweight/obesity and that their combination induced superior health benefits. We also showed that TRE with ad libitum energy intake may influence dietary quality and micronutrient intakes. Further investigation is needed to elucidate whether the benefits of TRE-induced weight loss outweigh the potential risk of micronutrient inadequacy in individuals with overweight or obesity. Findings from the follow-up study highlight that TRE and HIIT are sustainable diet-exercise strategies for some, which have implications for the long-term maintenance of weight-loss. Furthermore, an initial HIIT intervention might induce lifestyle changes for sustained cardiorespiratory fitness, an important factor for cardiovascular disease prevention. However, more research is needed to determine the long-term effects of TRE and HIIT and how adherence to these strategies can be enhanced
Evidence of diseconomies of scale in subscription-based video on demand services: The case of Netflix
Full text linkpublishedVersio
Prioritering av pasienter i digital hjemmeoppfølging
Full text linkDigital hjemmeoppfølging (DHO) er et digitalt behandlingstilbud og en del av et nasjonalt satsingsområde, med hensikt å forebygge sykdomsutvikling og bidra med veiledning og medisinsk støtte for pasienter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemer skal gi helsepersonellet en god oversikt, fange opp forverringer og gi beslutningstøtte på pasientens innsendte målinger og registreringer. Hensikten med studien var å bidra til en rettferdig prioritering av pasienter, samt å skape bedre forutsetninger for en mer effektiv arbeidsflyt for helsepersonellet. Studiens problemstilling var: “Hvordan påvirker dashbordet helsepersonellet ved prioritering av pasienter i digital hjemmeoppfølging?”.
Det ble brukt en kvalitativ forskningsmetode. Datainnsamlingen ble gjennomført med helsepersonell fra tre forskjellige DHO-prosjekter i Norge, der de som prioriterer pasienter deltok som informanter. Datainnsamlingsmetodene som ble brukt var intervju og observasjon. En stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) ble brukt som dataanalysemetode. Tilnærmingen ledet frem til det kontekstuelle begrepet teknologiindusert klinisk fokusforskyvning.
Resultatet har avdekket flere viktige faktorer som har innvirkning på helsepersonellets evne til en rettferdig prioritering av pasienter. Studien viser at sorteringslogikken for varsler i dashbordene har stor innflytelse på varslenes struktur og at den varierer stort på tvers av prosjektene. Siden helsepersonellet i stor grad baserer pasientprioriteringen på varslenes rekkefølge i dashbordet, understrekes viktigheten av en nyansert, rettferdig og klinisk relevant sorteringsmetode. Studien avdekker også flere feilkilder i kvaliteten på de kliniske dataene fra sensorer og spørreskjemaer, og anvendt dataoverføringsmetode. I tillegg er det flere faktorer som medfører at grenseverdiene ikke gjenspeiler pasientens faktiske helsetilstand. Dette påvirker dashbordets evne til å effektivisere arbeidsutøvelsen og gi beslutningsstøtte for helsepersonellet.
Videre er det et behov for økt bevisstgjøring og erfaringsdeling, på tvers av prosjekter og systemutviklere, om hva som påvirker helsepersonellets forståelse og prioriteringer. Det kan bidra til å unngå videre urettmessige variasjoner i pasientoppfølging og unødig arbeidsbelastning for helsepersonellet. Videre bør det ses nærmere på hvordan helsepersonell kan få beslutningstøtte til å tildele og oppdatere grenseverdier, for å unngå subjektivitet og foreldede grenseverdier som er en risikofaktor i dagens praksis. Til slutt bør tiltak som forbedrer kvaliteten av dataen som blir sendt inn via sensorer og fra spørreskjemaer, studeres nærmere. Dette er en forutsetning for å kunne stole på dataene og et viktig satsingsområde for å ha riktig grunnlag til å ta flere riktige beslutninger basert på helsedataen i fremtiden.Digital home monitoring is a digital treatment offer and a part of a larger national initiative, aimed at preventing disease progression and providing guidance and medical support for patients. The information and communication technology systems are designed to give healthcare personnel a good overview, detect deteriorations, and provide decision support, based on the patient's submitted measurements and registrations. The purpose of the study was to contribute to a fair prioritization of patients, as well as to create better conditions for a more efficient workflow for healthcare personnel. The research question of the study was: "How does the dashboard affect healthcare personnel in prioritizing patients in a digital home monitoring program?"
A qualitative research method was used. Data collection was carried out with healthcare personnel from three different DHO projects in Norway, where those who prioritize patients participated as informants. The data collection methods used were interviews and observations. A stepwise-deductive inductive method (SDI) was used as the data analysis method. The approach led to the contextual concept of technology-induced clinical focus shift.
The results have revealed several important factors that affect healthcare personnel's ability to fairly prioritize patients. The study shows that the sorting logic for alerts in the dashboards has a significant influence on the structure of the alerts and that it varies greatly across the projects. Since healthcare personnel largely base patient prioritization on the order of alerts in the dashboard, the importance of a nuanced, fair, and a clinically relevant sorting method is emphasized. The study also reveals several sources of error in the quality of clinical data from sensors and questionnaires, and the data transmission method used. Additionally, there are several factors that cause the threshold values not to reflect the patient's actual health condition. This affects the dashboard's ability to streamline work performance and provide decision support for healthcare personnel.
Furthermore, there is a need for increased awareness and experience sharing across projects and system developers to discuss what impacts healthcare personnel's understanding and priorities. This can help avoid further unjust variations in patient follow-up and an unnecessary workload for healthcare personnel. Additionally, there should be a closer look at how healthcare personnel can receive decision support to assign and update threshold values, to avoid subjectivity and outdated threshold values, which are a risk factor in current practice. Finally, measures to improve the quality of data submitted via sensors and questionnaires should also be studied further. This is a prerequisite for being able to trust the data and an important focus area for having the right basis to make more accurate decisions based on health data in the future
Desire for Status is Positively Associated With Overconfidence: A Replication and Extension of Study 5 in Anderson et al. (2012)
Full text linkacceptedVersio
NAV som arena for meningsskaping. En narrativ studie av veiledningsprosessers bidrag inn i brukeres vei tilbake til arbeid
Full text linkEnglish summary
NAV as an arena for meaning-making
A narrative study of the contribution of counselling processes to service users' way back to work
Our society is facing major challenges in reducing unemployment, disability benefits and exclusion. Within five years, half of Norway's working population will have received financial support for living expenses from The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). In 2024, 206,600 people received work assessment allowance, which amounted to a total of 46 billion NOK. The low probability of these people finding work makes success stories particularly interesting for research. NAV plays a important role in helping people return to work, with counselling being essential to this process. According to NAV's own documents, the counselling is intended to support users to be active, make their own choices and find motivation to achieve their goals. At the same time, attendance is mandatory, the goal of work is predefined, and the counsellor balances the counsellor role with a manager role. This balance creates a complex and challenging context for counselling.
In this narrative study, I have interviewed counsellors and users, with stories of success, to understand how counselling processes in a NAV context can contribute to the users' path back to work. The study is based on a philosophy of science standpoint within social construction. Data is generated through individual narrative in-depth interviews and analysed using narrative analysis.
The thesis shows the profound consequences that the counselling can have for users. The findings highlight how the counselling can be understood to affect the users' meaning-making processes, their experience of the situation, context and meaning. This often happens in subtle, hidden and partly unconscious ways, which can have impact in both positive and negative directions on the users' ability to address their own situation and return to work. In this context, NAV serves as an arena for meaning-making, where counsellors have the power to both facilitate and restrict the user's input in the negotiation of meaning. The study highlights how NAV, with the help of narrative resources, can open up for shared meaning making processes and users' opportunities in new ways.Norsk sammendrag
NAV som arena for meningsskaping
En narrativ studie av veiledningsprosessers bidrag inn i brukeres vei tilbake i arbeid
Samfunnet vårt står overfor store utfordringer med å redusere arbeidsløshet, unngå uføretrygd og utenforskap. Innen fem år vil halvparten av Norges arbeidsføre befolkning ha mottatt stønad til livsopphold fra NAV. I 2024 mottok 206 600 personer arbeidsavklaringspenger, som til sammen utgjorde 46 milliarder kroner. Sannsynligheten for at disse personene kommer i arbeid er svært lav, noe som gjør suksesshistorier betydningsfulle i et forskningsperspektiv. NAV spiller en avgjørende rolle i å støtte personer tilbake i arbeid, med veiledning som en sentral del av denne prosessen. Ifølge NAVs egne dokumenter skal veiledningen gi brukerne støtte til å være aktive, ta egne valg og finne motivasjon til å nå sine mål. Samtidig er oppmøtet obligatorisk, målet om arbeid forhåndsdefinert, og veilederen balanserer veilederrollen med en forvalterrolle. Denne balansen skaper en kompleks og utfordrende kontekst for veiledning.
I denne narrative studien har jeg intervjuet veiledere og brukere med suksesshistorier, for å forstå hvordan veiledningsprosesser i en NAV-kontekst kan bidra inn i brukernes vei tilbake i arbeid. Studien bygger på et vitenskapsteoretisk ståsted innen sosial konstruksjon. Data er generert gjennom individuelle narrative dybdeintervjuer og analysert ved hjelp av narrativ analyse.
Avhandlingen viser de betydelige konsekvensene veiledningsmøtene kan ha for brukerne. Funnene fremhever hvordan veiledningen kan forstås å virke inn i brukernes meningsskapende prosesser, deres opplevelse av situasjonen, sammenheng og mening. Dette skjer gjerne på subtile, skjulte og til dels ubevisste måter, noe som kan få betydning i både positiv og negativ retning for brukernes evne til å ta tak i egen situasjon og komme tilbake i arbeid. I denne sammenhengen kan NAV forstås som en arena for meningsskaping, der veileder har makt til både å åpne og lukke for brukers mening inn i meningsforhandlingene. Studien fremhever hvordan NAV, ved hjelp av narrative ressurser, kan åpne for felles meningsskaping og brukernes muligheter på nye måter
Begrepslæring i naturfag: utvikling av en undervisningsressurs som fremmer begrepslæring for elever på ungdomstrinnet
Full text linkNaturfag er et fag med mange fagspesifikke ord og begreper, og dette språket kan være en barriere for elevenes læring (Wellington & Osborne, 2001; Haug & Mork, 2021; Mork & Erlien, 2017). Fagets unike språk er samtidig en sentral del av det å utvikle naturfaglig kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2019). For å møte disse utfordringene ønsket vi å utvikle en undervisningsressurs som fremmer elevers begrepslæring.
Spillbasert læring er godt dokumentert som en effektiv og engasjerende metode for faglig utvikling (Clark, Tanner-Smith & Killingsworth, 2016). Likevel har vi gjennom praksiserfaring, vikararbeid og litteratursøk avdekket at det er lite bruk av, og få eksempler på norskspråklige brettspill utviklet spesifikt for begrepslæring i naturfag. Dette motiverte oss til å utvikle en undervisningsressurs; et brettspill som støtter elevenes begrepslæring og samtidig kan brukes på tvers av temaer og trinn på ungdomstrinnet. Ressursen består av et brettspill, spilleregler og en lærerveiledning.
Vi har gjennomført en utviklingsbasert masteroppgave, med det overordnede målet: «Fremme begrepslæring i naturfag på ungdomstrinnet». Herunder utarbeidet vi to delmål, som skulle hjelpe oss å nå det overordnede målet:
1. Utvikle et brettspill som hjelper elever å lære begreper i naturfag
2. Legge til rette for at læreren kan anvende undervisningsressursen for flere naturfaglige tema.
Studien er en kvalitativ undersøkelse inspirert av pedagogisk designforskning (Bjørndal, 2013). Undervisningsressursen er utviklet med utgangspunkt i Cardinot et al. (2022) sitt femtrinns rammeverk for læringsspill, samt teori om spillbasert læring, begrepslæring, tilpasset opplæring og sosiokulturell læring. Ressursen ble testet på medstudenter og en 8. klasse, med data fra lydopptak, intervjuer og observasjon. Gjennom teoridrevet innholdsanalyse diskuterer vi hvordan ressursen oppfyller målene, og foreslår videreutvikling.
Funnene viser at undervisningsressursen kan legge til rette for at elevene utvikler begrepsforståelse i naturfag, og motiverer og engasjerer både faglig svake og sterke elever i et inkluderende læringsmiljø. Funnene viser også at ressursen i hovedsak egner seg for repetisjon, oppsummering og øving til muntlig eksamen. Lærerveiledning og spilleregler oppleves som tydelige og anvendbare. Læreren ser på ressursen som tidsbesparende, nyttig, og ser for seg bruk også på 9. og 10. trinn, og på tvers av naturfaglige tema. Ressursen er foreløpig testet i én klasse, og videre utprøving er nødvendig for å kunne hevde om ressursen faktisk fremmer begrepslæring.This study focuses on developing a teaching resource to enhance concept learning in science at the lower secondary level, addressing the challenge that the subject's specialized language can be a barrier to student learning (Wellington & Osborne, 2001; Haug & Mork, 2021; Mork & Erlien, 2017). The unique language of science is, however, central to developing scientific competence (Kunnskapsdepartementet, 2019). Despite the documented effectiveness of game-based learning for academic development (Clark, Tanner-Smith & Killingsworth, 2016), we found limited use and few examples of norwegian board games developed for concept learning in science. This motivated the development of a teaching resource; a board game designed to support concept learning and applicable across topics and grades in secondary school. The resource consists of a board game, rules, and a teacher's guide.
This is a qualitative study inspired by pedagogical design research (Bjørndal, 2013), with the overall aim: "To promote concept learning in science at the lower secondary level". Two sub-goals were established to achieve this:
1. Develop a board game that helps students learn science concepts.
2. Facilitate the use of the teaching resource for various science topics.
The resource was developed based on Cardinot et al.'s (2022) five-step framework for learning games, alongside theories on game-based learning, concept learning, differentiated instruction, and sociocultural learning. The resource was tested with fellow students and an 8th-grade class, with data collected through audio recordings, interviews, and observations. Using a theory-driven content analysis, we discuss how the resource meets its goals and suggest further development.
Findings show that the teaching resource can support students in developing concept understanding in science and motivates and engages both academically weak and strong students in an inclusive learning environment. The resource is particularly suited for repetition, summarization, and preparation for oral exams. Teacher instructions and game rules are clear and practical, and teachers find the resource efficient to use, beneficial and envision its use across 9th and 10th grades and science topics. The resource has only been tested in one class, and further testing is needed to confirm its effectiveness in promoting concept learning
Kardiotrening under cellegift: Innvirkning på fatigue og fysisk form
Full text linkBakgrunn: Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og en betydelig global helseutfordring. Økt forekomst tilskrives bedre diagnostikk, økt bevissthet og utvidede screeningsprogrammer. Behandlingen inkluderer kirurgi, strålebehandling, cellegift og hormonbehandling, hvor cellegift ofte gir bivirkninger som fatigue. Studier antyder at utholdenhetstrening kan redusere fatigue og forbedre fysisk funksjon hos brystkreftpasienter. Metode: Litteratursøk ble utført i uke 9, 2025, i PubMed med søkeord relatert til kardiovaskulær trening, brystkreft og cellegiftbivirkninger. Kun studier fra 2015–2025 ble inkludert. Etter gjennomgang ble åtte studier valgt basert på inklusjonskriterier som kvinnelige brystkreftpasienter, utholdenhetstrening og målbare behandlingsbivirkninger. Kun randomiserte kontrollerte studier, kohortstudier eller systematiske oversikter på engelsk eller skandinaviske språk ble vurdert. Resultat: Åtte studier ble inkludert i denne studien, med resultat som viste noe variasjon på om kardiovaskulær trening ga bedring i utholdenhet og fatigue. De studiene som inneholdt HIIT trening viste alle en klar forbedring i fysisk form.
Konklusjon: Dette tyder på at rask igangsetting av HIIT i treningsprogrammet til brystkreftpasienter under kreftbehandling kan forbedre utholdenhet og forebygge fatigue.Background: Breast cancer is the most common cancer among women and a significant global health challenge. The increased incidence is attributed to improved diagnostics, greater awareness, and expanded screening programs. Treatment includes surgery, radiation therapy, chemotherapy, and hormone therapy, with chemotherapy often causing side effects such as fatigue. Studies suggest that endurance training can reduce fatigue and improve physical function in breast cancer patients.
Method: A literature search was conducted in week 9 of 2025 in PubMed using keywords related to cardiovascular exercise, breast cancer, and chemotherapy side effects. Only studies from 2015–2025 were included. After review, eight studies were selected based on inclusion criteria such as female breast cancer patients, endurance training, and measurable treatment side effects. Only randomized controlled trials, cohort studies, or systematic reviews in English or Scandinavian languages were considered.
Results: Eight studies were included in this study with results showing some variation in improvements in endurance and fatigue. Studies that included HIIT training all demonstrated a clear improvement in physical fitness.
Conclusion: These findings suggest that early implementation of HIIT in the training programs of breast cancer patients undergoing treatment may improve cardiovascular fitness and fatigue
The effect of aging on mitochondrial function, microvascular function and muscle contractility
Full text linkIntroduksjon: Aldring er assosiert med en nedgang i muskelfunksjon, og noen av de viktigste endringene er relatert til mitokondriell funksjon, mikrovaskulær funksjon, og muskelkontraktilitet. Den økende befolkningen av eldre fremmer utfordringer for helsevesenet, ettersom redusert muskelfunksjon øker risikoen for sykdom og død. Med nær-infrarød spektroskopi kan man måle mikrovaskulær og mitokondriell funksjon på en ikke-invasiv måte, og tensiomyografi kan måle musklenes kontraktile enheter på en ikke-invasiv måte. Mål: Studiens mål var å undersøke effekten av aldring på mikrovaskulær funksjon, mitokondriell funksjon og muskelkontraktilitet. Metode: 16 yngre (24.2 ± 2.4 år) og 14 eldre (67.9 ± 5.0 år) friske og aktive voksne deltok. For å evaluere mikrovaskulær funksjon ble NIRS brukt til å måle reperfursjonshastighet etter en arteriell okklusjon og etter håndgripeøvelse, samt blodstrøm ved hjelp av en venøs okklusjon i hvile og etter håndgripeøvelse. For å evaluere mitokondriell funksjon, ble NIRS brukt til å måle muskelens oksygenopptak ved hjelp av en venøs okklusjon i hvile og etter håndgripeøvelse. Alle NIRS-målinger ble gjennomført på flexor digitorum superficialis. Tensiomyografi ble brukt til å måle kontraksjonstid og maksimal forflytning av flexor digitorum superficialis, biceps brachii, vastus lateralis, biceps femoris og gastrocnemius medialis. Resultater: Den eldre gruppen hadde høyere oksygenopptak etter håndgripeøvelsen. Blodstrøm og reperfusjonshasitghet var den samme i begge grupper i hvile og etter håndgripeøvelse, men reperfusjonshasitghet var raskere etter arteriell okklusjon i den eldre gruppen. Kontraksjonstid var høyere i vastus lateralis og gastrocnemius medialis i den eldre gruppen, og maksimal forflytning var lik i begge grupper i alle muskler. Konklusjon: Muskelfunksjon virker å være ivaretatt i en gruppe friske eldre med likt aktivitetsnivå som yngre. Kontraksjonstid var høyere i beinmuskler hos de eldre, noe som kan tyde på at muskelkontraktilitet i beina er mer påvirket av aldring og mindre av fysisk aktivitet.Introduction: Aging is accompanied by deteriorations in muscle function, and some of the key changes relates to mitochondrial function, microvascular function and muscle contractility. Declines in muscle function increases the risk of mortality and morbidity, and with a growing population of older adults this poses a challenge to our health care system. Near-infrared spectroscopy (NIRS) provide a noninvasive measurement of microvascular and mitochondrial function, while tensiomyography noninvasively measures the contractile properties of the muscles. Aim: The aim of the present study was to investigate the effect of aging on mitochondrial function, microvascular function and muscle contractility. Methods: 16 young (24.2 ± 2.4 years) and 14 older (67.9 ± 5.0 years) healthy and active adults participated. As a measure of mitochondrial function, NIRS measured muscle oxygen consumption using a venous occlusion at rest and following exercise, and as an assessment of microvascular function, NIRS measured the reoxygenation rate following arterial occlusion and submaximal handgrip exercise, and blood flow at rest and following submaximal handgrip exercise using a venous occlusion. All NIRS measurements were done on the flexor digitorum superficialis. Tensiomyography was used to measure the contraction time and maximal displacement of the flexor digitorum superficialis, biceps brachii, vastus lateralis, biceps femoris and gastrocnemius medialis. Results: The older group had higher muscle oxygen consumption across rest, moderate and high intensity handgrip exercise. Blood flow and reoxygenation rate were similar between groups during rest and following exercise, but reoxygenation rate following arterial occlusion was faster in the older group. Contraction time was slower in the vastus lateralis and gastrocnemius medialis in the older group, while no group differences were found in maximal displacement. Conclusion: Muscle function seems to be well preserved in a group of healthy older adults with similar levels of physical activity as their younger counterparts. Contraction time was however slower in leg muscles in older adults, possibly suggesting that muscle contractility in legs is less preserved with age and less affected by physical activity
Kongemordet av Ludvig XVI som vendepunkt – Legitimeringen av vold i den franske revolusjonen
Full text linkBacheloroppgaven Kongemordet av Ludvig XVI som vendepunkt – Legitimeringen av vold i den franske revolusjonen undersøker hvordan henrettelsen av kong Ludvig XVI den 21. januar 1793 markerte et avgjørende skifte i den franske revolusjonens bruk og legitimering av vold, og hvordan dette la grunnlaget for det senere terrorveldet. Problemstillingen som belyses er: «Var henrettelsen av kong Ludvig XVI den utløsende faktoren for terrorveldet i den franske revolusjonen?».
Oppgaven er strukturert som en kronologisk og tematisk gjennomgang av voldshendelser fra 1789 til 1794, med særlig vekt på overgangen fra tidlig og spontan vold til institusjonalisert og statsautorisert voldsbruk. Sentrale hendelser som stormingen av Bastillen, Septembermassakrene, Vendée-opprøret, Nantes-drukningene drøftes, sammen med juridiske vedtak som Loven om mistenkte og Loven av 22. prairial som muliggjorde massehenrettelser uten reell rettssak. Sentralt står Maximilien Robespierres rolle og retorikk under kongens rettssak og hans argumentasjon for kongens død som en nødvendighet for republikkens overlevelse.
Metodisk kombinerer oppgaven kildekritikk, narrativ og diskursanalyse med komparative og kontekstuelle tilnærminger. Primærkilder som Robespierres taler fra 1792 til 1794, supplert med relevant sekundærlitteratur analyseres for å belyse hvordan volden ble legitimert politisk og ideologisk. Statistikk er også blitt brukt for å illustrere voldens omfang.
I refleksjonsdelen diskuteres hvordan kongens henrettelse fungerte som et vendepunkt, hvordan Robespierres retorikk bidro til å legitimere volden, og hvorfor revolusjonen utviklet seg til terror. Oppgaven konkluderer med at henrettelsen av kong Ludvig XVI markerte et avgjørende vendepunkt hvor volden gikk fra å være spontan og uregulert til å bli statlig, ideologisk og institusjonalisert, samt at denne utviklingen kulminerte under terrorveldet.The bachelor’s thesis The Regicide of Louis XVI as a Turning Point – The Legitimation of Violence in the French Revolution examines how the execution of King Louis XVI on the 21st of January 1793 marked a decisive shift in the French Revolution’s use and justification of violence, and how this event laid the groundwork for the subsequent Reign of Terror. The research question addressed is: “Was the execution of King Louis XVI the triggering factor for the Reign of Terror during the French Revolution?”.
The thesis is structured as a chronological and thematic analysis of violent events from 1789 to 1794, with a particular focus on the transition from early and spontaneous violence to institutionalized and state-sanctioned use of force. Key episodes such as the Storming of the Bastille, the September Massacres, the Vendée uprising, and the drownings in Nantes are discussed alongside legal measures such as the Law of Suspects and the Law of 22. Prairial, which enabled mass executions without formal trials. At the center of the study is Maximilien Robespierre’s role and rhetoric during the king’s trial, particularly his claim that the king’s death was necessary for the survival of the Republic.
Methodologically, the thesis combines source criticism, narrative and discourse analysis, as well as comparative and contextual approaches. Primary sources, especially Robespierre’s speeches from 1792 to 1794, are analyzed alongside relevant secondary literature to explore how violence was politically and ideologically legitimized. Statistical data is also used to illustrate the scope of the violence.
In the reflective section, the thesis discusses how the king’s execution served as a turning point, how Robespierre’s rhetoric helped legitimize violence, and why the revolution evolved into terror. The thesis concludes that the execution of King Louis XVI marked a critical juncture at which violence shifted from being spontaneous and unregulated to becoming institutionalized, ideological and state-driven, and that this evolution culminated in the Reign of Terror.
Marginalised Groups “Under Surveillance”: A Meta Analysis
Full text linkExisting and emerging surveillance technologies have become an omnipresent reality, used for both targeted and mass surveillance purposes (e.g., by governments). In this paper, we analyse the state of research on surveillance of marginalised and/or vulnerable groups in society. More concretely, by means of a systematic literature review (N=86 included articles), we investigated which marginalised groups that are affected by targeted or mass surveillance, are on the scientific research agenda. Further, we aim to identify potential trends in how the literature has evolved and who is involved in setting the agenda. The findings indicate that a wide range of marginalised and vulnerable groups need protection from mass surveillance. These include for instance people experiencing a low socio-economic status; activists, journalists and whistle blowers. While the majority of investigated studies adopted a people-centred approach, most research is conducted by single-disciplinary teams. In this paper, we argue that cryptography, and more specifically, people-centred approaches to cryptography could help protect vulnerable groups and to mitigate adverse ethical implications of targeted and mass surveillance.acceptedVersio