NTNU Open (Norwegian University of Science and Technology)
Not a member yet
92030 research outputs found
Sort by
Factors Influencing Surface Area in SAPO-34
Full text linkEn katalysator med de rette egenskapene er essensiell for en komplett reduksjon
av NOx i biler. Derfor er det av høy interesse å finne ut av hvordan egenskapene til
katalysatoren kan manipuleres ved å endre på synteseparametere. BET overflateareal
og mikro/mesoporearealet fra et litteratursøk ble evaluert og analysert på grunnlag
av konsentrasjon av meso “structure directing-agent” (SDA), krystalliseringstid og
geleringtemperatur. Økende krystalliseringstid og høyere mesoSDA-konsentrasjon
ble vist til å øke mesoporearealet opp til 72 t og ett CTAB forhold på 0,02 og 0,22
g for PAM. Dette kan bli forklart av en høyere krystallinitet som kommer av
lengre krystalliseringstid, siden krystallene får tid til å vokse og tid til “structure
directing-agents” å danne porene i krystallene ved guiding og etsning. Dermed bør
krystalliseringstiden være på lavest 72 t og konsentrasjonen av mesoSDA optimali-
sert for å oppnå høyere mesoporeareal.A catalyst with the right properties is essential for complete reduction of NOx in
automobiles. Thus it is highly motivated to look into how to manipulate these prop-
erties through changing synthesis parameters. BET surface area and micro/mesopore
area were assessed through literature research and analysed based on concentration
of meso structure directing-agent (SDA), crystallization time and gelation temperat-
ure. Increased crystallization time and higher concentration of mesoSDA was shown
to increase the mesopore area up to 72 h and a ratio of 0.02 for CTAB and 0.22 g for
PAM. This can be explained by higher crystallinity, as for longer crystal-
lization time, the crystals have time to grow, and the SDAs doing their job guid-
ing and etching the pores in the crystals. Therefore to achieve higher mesopore
areas, the crystallization time should be higher than 72 h and the concentration of
the mesoSDA optimized
Collective Mobility Towards a Sustainable Future Evaluating collective mobility through urban insights: A case study of Trondheim
No full textDenne oppgaven utforsker potensialet til kollektive mobilitetssystemer for
å fremme bærekraftig bytransport, med fokus på Trondheim, Norge. Midt
i økende globale utfordringer med klimagassutslipp og energietterspørsel,
har kollektiv mobilitet, inkludert offentlig transport, delte mobilitetstjenester
og mikromobilitet, dukket opp som en kritisk komponent i bærekraftig
byutvikling. Trondheims unike geografiske, klimatiske og sosiale kontekst gir
både utfordringer og muligheter for å implementere integrerte kollektive
mobilitetsløsninger.
Forskningen er forankret i Triple Bottom Line-rammeverket for bærekraft,
som fokuserer på de sammenkoblede miljømessige, økonomiske og sosiale
dimensjonene til transportsystemer. Forfatteren brukte en blandet metode for
å evaluere Trondheims kollektive mobilitetsinfrastruktur, ved å kombinere
undersøkelsesdata, innsikt fra ekspertintervjuer og transektvandringer. Studien
identifiserer viktige barrierer, som integreringsutfordringer, offentlig motstand og
fysiske begrensninger fra byens kuperte terreng. Den peker også på muligheter
for forbedringer, som å bruke nye politiske tiltak, forbedre teknologi og øke
samarbeidet mellom interessenter.
Funnene bygger på teoretiske grunnlag som Transit-Oriented Development
(TOD) og atferdsmessige og sosiale teorier. Den gir en detaljert forståelse av
hvordan kollektive mobilitetssystemer kan bidra til å redusere bilavhengighet,
forbedre tilgjengeligheten og oppnå bærekraftsmål. Avhandlingen avsluttes med
handlingsrettede anbefalinger til beslutningstakere og byplanleggere for å bygge
bro mellom ambisiøse bærekraftsmål og praktiske bytransportløsninger.
Keywords: Kollektiv mobilitet, Bærekraftig transport, Triple Bottom Line,
Transit-orientert utvikling, Atferdsmessige og sosiale teorierThis thesis explores the potential of collective mobility systems in advancing
sustainable urban transportation, focusing on Trondheim, Norway. Amidst
growing global challenges of greenhouse gas emissions and energy demand,
collective mobility, including public transit, shared mobility services, and
micro-mobility, has emerged as a critical component of sustainable urban
development. Trondheim’s unique geographical, climatic, and social context
presents both challenges and opportunities to implement integrated collective
mobility solutions.
The research is grounded in the Triple Bottom Line framework of
sustainability, which focuses on the interconnected environmental, economic, and
social dimensions of transportation systems. The author used a mixed-method
approach to evaluate Trondheim’s collective mobility infrastructure, combining
survey data, insights from expert interviews, and transect walks. The study
identifies key barriers, such as integration challenges, public resistance, and
physical constraints posed by the city’s hilly terrain. It also points out opportunities
for improvement, such as using new policies, improving technology, and
increasing collaboration among stakeholders.
The findings build on theoretical foundations such as Transit-Oriented
Development (TOD) and behavioral and social theories. It provides a detailed
understanding of howcollective mobility systems can help reduce car dependency,
improve accessibility, and achieve sustainability goals. The thesis concludes with
actionable recommendations for policymakers and urban planners to bridge
the gap between ambitious sustainability goals and practical urban transport
solutions.
Keywords: Collective mobility, Sustainable transportation, Triple Bottom Line,
Transit-Oriented Development, Behavioral and social theorie
The prospects of massively scalable nuclear-powered direct air capture as a climate solution
Full text linkDirect air capture (DAC) has recently emerged as a promising and scalable solution for removing accumulated CO2 in the atmosphere to mitigate global warming. Because DAC needs to capture CO2 from highly diluted levels in the air, it has considerably higher energy demands than conventional CO2 capture from concentrated industrial sources, making cheap input energy essential. The present study proposes that DAC facilities be powered by dedicated large-scale nuclear power plants designed to deliver the optimal heat/electricity ratio to a DAC unit serving as the condenser in the Rankine power cycle. Such plants are unbound by proximity requirements to CO2 point sources or electricity demand centres and can be built where nuclear reactors are cheapest to construct, strongly improving the business case. A bottom-up techno-economic assessment and uncertainty quantification study for the year 2050 showed median and 90 % confidence intervals of the levelized cost of removed CO2 to be 101.6 (71.3–153.9) /ton. Despite the uncertainty in the assessment, the calculated CO2 removal costs are attractive compared to projected CO2 prices in climate change mitigation scenarios targeting substantial emissions reductions by mid-century. However, several non-economic challenges were identified and further work on these topics is recommended to clarify the long-term potential of nuclear-DAC technology as a leading climate change solution.publishedVersio
“I`ll talk the language I prefer”.
Full text linkAutismespekterforstyrrelse står sentralt i denne masteroppgaven, som undersøker hvorfor enkelte ungdommer med autismespekterforstyrrelse -Autism Spectrum Disorder (ASD) foretrekker å snakke engelsk, og hvordan skolen kan tilrettelegge for dette språkvalget. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien, er: «Hvorfor prater barn og unge med autisme i aldersgruppen 14–22 år påfallende mye engelsk? Hvordan ønsker de at dette språkvalget skal bli møtt av pedagoger i skolen?» Studien belyser også situasjoner hvor engelsk foretrekkes som språk, med fokus på motivasjon, praktisk språkbruk og pedagogisk tilrettelegging.
Litteraturgjennomgangen dekker tidligere forskning om personer med ASD som velger engelsk fremfor sitt morsmål, og tematiserer første- og andrespråk, flerspråklighet og motivasjon. Studien er kvalitativ og bygger på en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, basert på åtte semistrukturerte dybdeintervjuer. Dataene ble analysert og kategorisert i tre hovedtemaer: engelsk motivasjon, språk og kommunikasjon, og språklig tilrettelegging i skolen.
Funnene viser at ungdommer med ASD foretrekker engelsk av flere årsaker. Mange informanter har en begrenset sosial omgangskrets og finner kompensasjon i digitale medier hvor engelsk dominerer. Språket oppleves som presist, og det skaper trygghet og distanse i sosiale situasjoner som kan virke overveldende. Videre er engelsk ofte knyttet til interesser fra engelskspråklige medier, noe som gjør det til en naturlig del av deres daglige språkbruk. Bruken av engelsk gir også glede og oppleves som morsomt.
Studien konkluderer med at pedagoger bør tilrettelegge for bruken av engelsk i skolehverdagen for elever med ASD. Dette kan styrke både læringsglede og sosial inkludering, samtidig som det tar hensyn til elevenes språkpreferanser og individuelle behov.Autism Spectrum Disorder (ASD) is central to this master’s thesis, which investigates why certain adolescents with ASD prefer to speak English and how schools can accommodate this language preference. The study is guided by the following research question: “Why do children and adolescents with autism, aged 14–22, frequently choose to speak English? How do they wish this language preference to be addressed by educators in schools?” Additionally, the study explores the situations in which English is preferred, focusing on motivation, practical language use, and pedagogical accommodation.
The literature review examines previous research on individuals with ASD who opt for English over their native language, addressing topics such as first and second languages, multilingualism, and motivation. This is a qualitative study employing a hermeneutic phenomenological approach, based on eight semi-structured, in-depth interviews. The collected data were analyzed and categorized into three main themes: English language motivation, language and communication, and linguistic accommodation in schools.
The findings reveal that adolescents with ASD prefer English for several reasons. Many informants have limited social networks and compensate by engaging in digital media, where English is dominant. The language is perceived as precise, offering a sense of security and a degree of distance in social situations that may otherwise feel overwhelming. Additionally, English is often associated with personal interests rooted in English-speaking media, making it a natural part of their daily language use. Furthermore, speaking English brings joy and is described as enjoyable and entertaining.
The study concludes that educators should facilitate the use of English in the school environment for students with ASD. Such accommodation can enhance both learning engagement and social inclusion while respecting students’ language preferences and individual needs
Oppdrag Mjøsa - Årsrappport 2024
No full textI 2024 kom vi i gang med alle elementer vi har skissert i Oppdrag Mjøsas planer: Styringsgruppa er i gang, årsmøtet er avholdt, folkemøte er avholdt og forskningsgruppene er komplette med alle phd-er på plass. I tillegg har vi fått gjennomført et omfattende tokt, etter at planlagt tokt i 2023 ble ødelagt av ekstremværet «Hans» og flom på forsommeren. Alle forskningsløpene er kommet godt i gang, med bl.a. phd-er ansatt i alle løp. Dette dokumentet inneholder først en overordnet oppsummering av aktivitetene. Deretter kommer en grundigere gjennomgang av hvert forskningsløp og kort omtale av planer for 2025. Til slutt inneholder dokumentet oversikt over økonomi og styring og ledelse av forskningsprogrammet.publishedVersio
Latinin situ Fragments Connected to Iceland: A Survey
No full textIn this article, I provide a survey of the fragments of dismantled Latin books that are in situ in bookbindings in the major collections of Icelandic manuscripts in Denmark, Iceland and Sweden as a supplement to the existing printed catalogues of the collections, including additional information, updates and corrections.
In the survey, I found six Latin in situ fragments in the Arnamagnæan Collection in Copenhagen, five in the Royal Danish Library in Copenhagen, eight in the Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies in Reykjavík, two in the National Library of Iceland in Reykjavík, 34 in the National Library of Sweden in Stockholm and two in Uppsala University Library. These numbers demonstrate different approaches to the preservation of fragments in the respective collections. While the Arnamagnæan collection once held the largest number of in situ fragments preserved in Icelandic manuscripts, these fragments were systematically detached from their host volumes in the twentieth century. In contrast, the in situ fragments preserved in Icelandic manuscripts in the National Library of Sweden were never systematically detached. As a result, the library holds today more than half of the remaining Latin in situ fragments connected to Iceland.
In the survey, I furthermore identify the content of several so far unidentified Latin liturgical, theological and homiletic fragments, including the sequence Alme concrepent for the translation of St. Cuthbert of Lindisfarne (R 717, end leaves), the pseudo-Bernardine prayer Ave maria ancilla trinitatis (Holm papp 2 8vo, reinserted fragment), Petrus Lombardus’ Sententiae in IV libris distinctae (Holm perg 25 4to, cover), Fulgentius Ruspensis’ sermon De sancto Stephano (NKS 11 fol., end leaf) and Guillelmus Peraldus’ Sermons on the Epistles with interpolations of his Summa de virtutibus et vitiis (Holm papp 10 4to, lid). Moreover, I discovered a previously unknown fragment of a Latin musical liturgical book preserved as an inlay in the binding of AM 623 4to.publishedVersio
Is acetovanllone a useful starting material for o-nitrobenzyl compounds?
No full textStudiet av acetovanillone, dets effektivitet som en oppbyggende struktur for derivater, og fotokløyvende egenskaper ble valgt i par med veilederen av denne avhandlingen. Et dypt litteratur-søk ble gjort for å undersøke om acetovanillone kunne være en god start for syntesen av o-nitrobenzyller, og om o-nitrbenzyllene kan bli brukt for sine fotokløyvende egenskaper. Etter litteratur-søket, ble det funnet at artiklene utgitt ved tiden denne avhandlingen ble skrevet påpekte at acetovanillone hadde gode muligheter til å være et startpunkt for videre syntese, på grund av modularitet. De syntetisert o-nitrobenzyl stoffene hadde god affinitet for medisinske leverings systemer. Imidlertid var nitreringen av acetovanillone ugunstig, som senket bruksområdene for acetovanillone. Bruken av UV-lys som en katalysator medbrakte problemer, men løsninger hadde blitt utforsket og prøvet in vitro. Acetovanillone hadde stort potensiale som et start punkt for o-nitrobenzyller, men med mindre problemene rundt UV-lys løses, ville bruk som en kilde til fotokløyvende stoffer være usannsynlig.The study of acetovanillone, its effectiveness as a building block for further derivatives, and photocleavable properties were chosen in par with the supervisor of this thesis. A detailed literature deep dive and study were performed to determine whether acetovanillone may be a good starting point for the synthesis of o-nitrobenzyls and whether those o-nitrobenzyls can be used to further synthesize complex photocleavable molecules. After the literature study, the papers published at the time of this study agreed that acetovanillone does indeed show promise as a building block for o-nitrobenzyls compounds because of its modularity. The synthesized o-nitrobenzyls have particular affinity for drug delivery systems. However, the unfavorable synthetic pathways related to acetovanillone nitration reduce the direct usefulness of acetovanilone. The usage of UV-light as a catalyst brings a lot of issues with it; however, solutions have been theorized and applied in vitro. Acetovanillone holds great potential as a starting point for o-nitrobenzyls, but unless the issues related to the use of UV-light are solved, further use as a photocleavable molecule is unlikely
Hospital at home for adults A qualitative study of implementation and care delivery in a Norwegian healthcare context
No full textHelsevesen over hele verden møter økende press på grunn av demografiske endringer, noe som utfordrer deres kapasitet og bærekraft. Det er et økende behov for nye løsninger som «hjemmesykehus» for å dempe etterspørselen etter sykehussenger. Denne omsorgsmodellen tilbyr sykehustjenester i hjemmet for pasienter med akutte eller subakutte tilstander. Til tross for
potensialet til hjemmesykehus, er erfaringene fra de som er kritiske for implementering og drift lite utforsket. Denne studien fokuserer på et norsk hjemmesykehus-program som integrerer slik behandling og omsorg i primærhelsetjenesten for å forbedre tilgangen for den geografisk spredte befolkningen.
Hovedmålet var å utvikle ny kunnskap og utdype vår forståelse av implementering og levering av hjemmesykehus-tjenester for voksne. Dette innebar å utforske flere sentrale områder. Først fokuserte vi på å forstå involveringen og rollen til pårørende i hjemmesykehus for voksne fra perspektivene til pasienter og pårørende. For det andre utforsket vi sykehuspersonalets opplevelse av beslutningsprosessen som gjelder overføring av pasienter til slike tjenester. Til slutt innhentet vi innsikt i primærhelsetjenestens ansattes refleksjoner angående integrering av hjemmesykehus for voksne i deres tjenester.
Et kvalitativt forskningsdesign ble benyttet, med utgangspunkt i en hermeneutisk fenomenologisk metodikk. Data ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer og fokusgrupper med deltakere rekruttert fra et hjemmesykehus-program i Midt-Norge. Forskningen inkluderte 76 deltakere, bestående av 37 individuelle intervjuer, 1 parintervju og 10 fokusgrupper utført i perioden mellom august 2021 og mai 2022.
Studien avdekket positive holdninger til hjemmesykehus, hovedsakelig på grunn av pasientfordelene sammenlignet med tradisjonell sykehusinnleggelse for langvarig intravenøs antibiotikabehandling. Pasientfordelene motiverte deltakerne til å yte behandling og omsorg i hjemmesykehus. Å realisere disse fordelene krevde imidlertid betydelig innsats fra både uformelle og formelle omsorgspersoner, og det var også avhengig av at sykehuspersonell navigerte i en kompleks og dynamisk beslutningsprosess for å evaluere pasientenes egnethet. Å integrere hjemmesykehus-tjenester i primærhelsetjenesten ble oppfattet som et viktig aspekt blant de formelle omsorgspersonene, særlig for å utvide tilgangen til pasienter i distriktene i Norge. Dette var mulig på grunn av kommunal dedikasjon og engasjement.
Oppsummert så tyder resultatene fra denne studien på at implementering av hjemmesykehus hovedsakelig er motivert av fordelene for pasientene. For å oppnå disse fordelene er det nødvendig med betydelig innsats fra både formelle og uformelle omsorgspersoner, som må tilpasse seg nye roller og ansvar. Det er viktig å forstå de ulike behovene til alle som yter behandling og omsorg, og å etablere støttende tiltak for å fremme vekst og bærekraft i disse tjenestene
Do Criminogenic Needs Matter in Non-Secure Settings? Assessing Change in Dynamic Risk Factors During Therapeutic Residential Care and the Association With Prediction and Recidivism
No full textThis study examined changes in dynamic risk factors during non-secure therapeutic residential care (TRC) and their association with recidivism among 313 at-risk adolescents in Norway. Risk was assessed using the Youth Level of Service/Case Management Inventory (YLS/CMI) at intake and post-treatment, and recidivism was tracked over a 1-year period after TRC. Significant reductions in YLS/CMI risk scores were observed during treatment, and both post-treatment and change scores were significant predictors of future justice system involvement. Overall, reductions in most dynamic domains were linked to lower odds of recidivism. These findings emphasize the importance of reassessing risk factors to monitor progress, enhance recidivism prediction, inform follow-up services, and highlight the value of addressing criminogenic needs during residential treatment.publishedVersio
«Bærekraftig kompetansearbeid – bruk av samskaping i offentlig sektor» Hvordan opplevde de ansatte i kommunens Seksjon helse og velferd samskapingsprosessen og hvordan kan prosessen bidra til en mer bærekraftig leveranse av kompetansearbeidet?
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan samskapingsprosesser kan bidra til bærekraftig kompetansearbeid i offentlig sektor, med fokus på helse- og velferdsseksjonen i en stor norsk kommune. Bakgrunnen for studien er behovet for nytenkning og innovative løsninger i møte med økte krav, stramme ressurser og utfordringer knyttet til bærekraftige tjenester. Studien tar utgangspunkt i en ny strategisk kompetanseplan, hvor samskaping er benyttet som metodisk tilnærming for å utvikle og implementere tiltak for å heve kompetansen til de ansatte.
Problemstillingen som belyses er: «Hvordan opplevde de ansatte i kommunens seksjon Helse og velferd samskapingsprosessen, og hvordan kan prosessen bidra til en mer bærekraftig leveranse av kompetansearbeidet?» Dette spørsmålet er sentralt fordi samskaping som metode ikke bare kan forbedre kompetansearbeidet internt, men også har potensial til å skape varige strukturelle endringer i offentlig sektor. Ved å bryte ned organisatoriske siloer og fremme samarbeid på tvers av virksomheter, kan samskaping bidra til økt effektivitet, bedre ressursutnyttelse og mer helhetlige tjenester. Dette er spesielt viktig i en tid hvor offentlige tjenester møter økte krav og forventninger fra samfunnet, samtidig som ressursene er begrensede. Oppgaven bruker translasjonsteoriens fire faser som analytisk rammeverk; problematisering, interesseskaping, innrullering og mobilisering.
Gjennom en kvalitativ case-studie, med fokusgruppe- og individuelle intervjuer, er data samlet fra to samskapingsgrupper som arbeidet med temaene nyansatte og hjerte-lungeredning (HLR). Disse temaene ble valgt fordi de representerer sentrale kompetanseutfordringer i helse- og velferdsseksjonen. Nyansatte er et viktig fokusområde for å sikre god introduksjon og oppstart, noe som styrker kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Hjerte-lungeredning (HLR) ble prioritert som et kritisk tema som krever jevnlig oppdatering av kompetanse for å ivareta pasientsikkerheten. Valget av disse temaene sikret både praktisk relevans og bred deltakelse, samtidig som de fungerte som piloter for å teste samskapingsmetodikken i kompetansearbeidet. Funnene viser at problematiseringsfasen bidro til en felles forståelse av utfordringer og mål, noe som flere deltakere uttrykte som «nyttig for å skape et klart felles fokus». I fasen for interesseskapning ble engasjementet styrket ved å legge til rette for aktiv deltakelse og samarbeid på tvers av virksomheter, noe som bidro til økt tillit og tro på prosjektet. Dette viser hvordan interesseskapingen ikke bare engasjerte, men også bidro til en opplevelse av fellesskap og motivasjon. I innrulleringsfasen ble ansvarsfordeling og roller tydeliggjort, noe som styrket deltakernes opplevelse av eierskap og relevans. Mobiliseringen resulterte i konkrete tiltak, som både ledelsen og deltakerne opplevde som verdifulle for arbeidet med kompetanseutvikling.
Ansattes erfaringer peker på at samskaping fremmer tverrfaglig samarbeid, økt motivasjon og bedre ressursutnyttelse. Likevel viser studien at samskaping krever tydelig ledelsesforankring, kontinuerlig oppfølging og strukturer som sikrer langsiktig implementering. Underveis i prosessen ble det identifisert konkrete barrierer som tidspress og manglende kapasitet, noe som i perioder hemmet fremdriften. I tillegg opplevde enkelte at uklare roller og forventninger skapte frustrasjon i begynnelsen av prosessen. Disse utfordringene kan overvinnes ved å etablere tydeligere ansvarsfordeling fra start, styrke tidsstyring gjennom prioriteringer fra ledelsen, og sikre kontinuerlig kommunikasjon for å opprettholde engasjement og fokus gjennom hele samskapingsprosessen. Studien konkluderer med at samskapingsprosesser kan være en effektiv metode for å bryte ned siloer og skape mer helhetlige og bærekraftige løsninger innen kompetansearbeid.
Anbefalinger inkluderer videreutvikling av samskapingsmetodikken ved å etablere faste samskapingsarenaer med klare mål og tidsrammer. Videre anbefales det tett oppfølging av tiltak og regelmessig rapportering og dialog med ledelsen. Strukturerte delingsmøter og opplæringsprogrammer kan styrke læringskulturen og fremme tverrfaglig samarbeid. Dette vil legge til rette for kontinuerlig innovasjon og sikrer at samskapingsprosesser blir en integrert del av organisasjonens kompetansearbeid.This master’s thesis explores how co-creation processes can contribute to sustainable competence development in the public sector, with a focus on the Health and Welfare section of a large Norwegian municipality. The background for the study is the pressing need for innovative approaches and new solutions to address increasing demands, limited resources, and challenges related to sustainable service delivery. The study is based on a new strategic competence plan where co-creation is used as a methodological approach to develop and implement measures for improving employee competence.
The research question addressed is: “How did employees in the municipality’s Health and Welfare section experience the co-creation process, and how can this process contribute to a more sustainable delivery of competence development?” This question is central because co-creation, as a method, not only has the potential to improve internal competence work but also to drive lasting structural changes in the public sector. By breaking down organizational silos and fostering collaboration across units, co-creation can lead to increased efficiency, better resource utilization, and more holistic services. This is particularly crucial in a time when public services face growing societal demands alongside constrained resources. The thesis uses the four phases of translation theory—problematization, interessement, enrollment, and mobilization—as its analytical framework.
Through a qualitative case study, data were collected using focus groups and individual interviews with participants from two co-creation groups working on the themes of new employees and cardiopulmonary resuscitation (CPR). These themes were chosen because they represent key competence challenges in the Health and Welfare section. New employees are a critical focus area to ensure a smooth onboarding process that enhances service quality and continuity. CPR was prioritized as a crucial area requiring regular competency updates to maintain patient safety. The selection of these themes ensured both practical relevance and broad participation while also serving as pilots to test the co-creation methodology in competence development.
The findings indicate that the problematization phase facilitated a shared understanding of challenges and objectives, which several participants described as "useful for creating a clear common focus." During the interessement phase, engagement was strengthened by fostering active participation and collaboration across units, which contributed to increased trust and belief in the project. This demonstrates how the interessement phase not only engaged participants but also fostered a sense of community and motivation. In the enrollment phase, clarifying responsibilities and roles enhanced participants’ sense of ownership and relevance. The mobilization phase resulted in concrete measures that were perceived as valuable by both the leadership and participants in advancing competence development.
The employees’ experiences highlight that co-creation promotes interdisciplinary collaboration, increased motivation, and better resource utilization. However, the study also reveals that co-creation requires clear leadership commitment, continuous follow-up, and structures to ensure long-term implementation. Along the way, specific barriers were identified, including time constraints and limited capacity, which at times hindered progress. Additionally, some participants experienced frustration at the start of the process due to unclear roles and expectations. These challenges can be addressed by establishing clearer responsibility allocation from the outset, strengthening time management through leadership prioritization, and ensuring continuous communication to maintain engagement and focus throughout the co-creation process.
The study concludes that co-creation processes can be an effective method for breaking down silos and creating more holistic and sustainable solutions in competence development. Recommendations include further development of the co-creation methodology by establishing regular co-creation arenas with clear goals and timelines. Additionally, close follow-up on initiatives, regular reporting, and dialogue with leadership are recommended. Structured sharing meetings and training programs can strengthen the culture of learning and promote interdisciplinary collaboration. These measures will facilitate continuous innovation and ensure that co-creation processes become an integral part of the organization’s competence development