NTNU Open (Norwegian University of Science and Technology)
Not a member yet
92030 research outputs found
Sort by
The mitigation of underwater cumulative noise for impact piling by operational strategies
Full text linkStorskala utbygging av havvindparker er avgjørende for å nå globale mål for fornybar energi.
Installasjon av monopælfundamenter ved bruk av slagpeling genererer imidlertid betydelig undervannsstøy, noe som utgjør en risiko for marine økosystemer. Selv om støydempende tiltak som luftboblegardiner og pulselengdesystemer er utviklet for å redusere maksimale lydnivåer (Lpeak) og lydeksponeringsnivåer (SEL), er det mindre kunnskap om deres effekt på kumulativ støyeksponering (cumSEL) – en sentral indikator i reguleringsrammer som den i USA.
Denne studien undersøker innflytelsen av operasjonelle parametere, inkludert ønsket slagantall og impulsforlengelse, på kumulative undervannsstøynivåer under offshore peling. Ved bruk av SILENCE-modellen, en semianalytisk metode, simuleres støyutbredelse under realistiske offshoreforhold. Forskningen vurderer den kombinerte effekten av avbøtende strategier som pulselengde (PULSE) og luftboblegardiner, samt virkningen av frekvensvektning på lydnivåer for spesifikke arter.
Resultatene viser at variasjon i målslagantall har ubetydelig effekt på kumulativ undervannsstøy, mens impulsforlengelse (PULSE) gir moderate reduksjoner i bredbåndsenergi og betydelig større reduksjoner når arts-spesifikk frekvensvektning anvendes. Kombinasjonen av PULSE og en dobbel stor boblegardin (DBBC) gir den mest effektive støydempingen på tvers av alle hørselstyper hos marine pattedyr.
Studien gir innsikt i de komplekse samspillene mellom operasjonelle parametere og støydempingstiltak, og støtter utviklingen av effektive løsninger for å overholde kumulative støyreguleringer. Funnene har som mål å bidra til en mer bærekraftig utbygging av havvindparker, samtidig som belastningen på marine økosystemer minimeres.The large-scale deployment of offshore wind farms is critical to achieving global renewable energy
targets. However, the installation of monopile foundations through impact pile driving generates
significant underwater noise, posing risks to marine ecosystems. While noise mitigation measures,
such as air-bubble curtains and pulse elongation systems, have been developed to reduce peak
sound levels (Lpeak) and sound exposure levels (SEL), less is understood about their effects on
cumulative noise exposure (cumSEL) - a key metric in regulatory frameworks like that of the
United States.
This study investigates the influence of operational parameters, including the target blow count
and impulse elongation, on cumulative underwater noise levels during offshore pile driving. Using
the SILENCE model, a semi-analytical approach is applied to simulate noise propagation in
realistic offshore conditions. The research evaluates the combined effectiveness of mitigation
strategies such as pulse elongation and air-bubble curtains, as well as the effect of frequency
weighting on sound levels for specific species.
The results show that varying the target blow count has negligible influence on cumulative underwater
noise, while impulse elongation (PULSE) achieves modest broadband reductions and more
substantial reductions when species-specific1 frequency weighting is applied. The combination of
PULSE with a Double Big Bubble Curtain (DBBC) offers the most effective mitigation across
all marine mammal hearing groups.
This study provides insights into the complex interactions between operational parameters and
noise mitigation strategies, supporting the development of effective solutions to comply with
cumulative noise regulations. The findings aim to contribute to more sustainable offshore wind
farm construction while minimizing impacts on marine ecosystems
Fra kontraktstrategi til konkurransegrunnlag: Planlegging og prosjektering for Fv. 60 Svabru – Horndøla
No full textDenne bacheloroppgaven er utført i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og omhandler utarbeidelse av deler av konkurransegrunnlaget for strekningen Fv. 60 Svabru – Horndøla. Oppgaven fokuserer på en 2,2 km lang strekning som inngår i et større vegprosjekt som befinner seg i en tidlig planfase. Formålet har vært å undersøke hvordan virkemidler i en generell kontraktstrategi kan anvendes for å utvikle en prosjektspesifikk kontraktstrategi og et konkurransegrunnlag, inkludert tekniske tegninger, fremdrifts- og faseplan.
Metoden har tatt utgangspunkt i teori og legger denne til grunn for analyse av kontraktstrategiske virkemidler og praktisk anvendelse. Det er utarbeidet en anbudsbeskrivelse i programvaren ISY Beskrivelse, basert på Statens vegvesens prosesskode 1, samt prosjektering og modellering i Novapoint \& AutoCAD, tekniske tegninger i AutoCAD og fremdriftsplanlegging i Microsoft Project, med støtte i relevante håndbøker fra Statens vegvesen.
Resultatet viser tilsynelatende at en hovedentreprise med enhetspriskontrakt er mest hensiktsmessig i dette tilfellet. Dette gir god balanse mellom byggherrens styring og risiko samt gir entreprenøren fleksibilitet, og er særlig egnet ved usikkerhet i mengder og behov for høy detaljeringsgrad. Det er også utviklet miljøtilpassede løsninger, som prefabrikkert kulvert og tiltak for ivaretakelse av myr og dyrket mark.
Oppgaven konkluderer med at en tilpasset kontraktstrategi er avgjørende for et funksjonelt konkurransegrunnlag som bidrar til bærekraftig og forutsigbar gjennomføring av offentlige vegprosjekter.This bachelor's thesis was carried out in collaboration with Møre og Romsdal County Council and concerns the preparation of parts of the tender documents for the County Road (Fv.) 60 Svabru–Horndøla section. The thesis focuses on a 2.2 km long section which is part of a larger road project currently in an early planning stage. The purpose has been to investigate how instruments within a general contract strategy can be applied to develop a project-specific contract strategy and tender documents, including technical drawings, a progress plan, and a phase plan.
The method is based on theory, which forms the foundation for the analysis of contract strategy instruments and practical application. A tender description was prepared using the ISY Beskrivelse software, based on the Norwegian Public Roads Administration's Process Code 1. Furthermore, engineering design and modelling were performed in Novapoint and AutoCAD, technical drawings in AutoCAD, and project planning in Microsoft Project, supported by relevant manuals from the Norwegian Public Roads Administration.
The results indicate that a main contract with unit pricing is the most suitable approach in this case. This provides a good balance between the client's control and risk while offering flexibility to the building contractor, and is particularly suitable when dealing with uncertainty in quantities and a need for a high level of detail. Environmentally adapted solutions have also been developed, such as a prefabricated culvert and measures for preserving marsh and cultivated land.
The thesis concludes that an adapted contract strategy is crucial for functional tender documents that contribute to the sustainable and predictable execution of public road projects
"Alle skal ha mulighet til å delta i samsangaktiviteter i skolen på sine egne premisser" - En hermeneutisk fenomenologisk enkeltcasestudie om deltakelse i samsangaktiviteter hos et 3.trinn
Full text linkSammendrag
I masteroppgaven «Alle skal ha mulighet til å delta i samsangaktiviteter i skolen på sine egne premisser» undersøkes problemstillingen «Hvilke forutsetninger opplever elever og lærere på et 3.trinn som viktige for deltakelse i samsangaktiviteter?». Studiet forsker på hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for både elevers og læreres deltakelse i samsang. Masteroppgaven fokuserer på temaene fellesskap, samsangaktivitet og deltakelse.
Masteroppgavens vitenskapelige posisjonering er et hermeneutisk fenomenologisk perspektiv med en abduktiv tilnærming. Studiet er en enkeltcasestudie som forsker på et 3.trinns samsangaktiviteter i løpet av en skoleuke. For å forsøke å besvare masteroppgavens problemstilling ble datamaterialet samlet inn med semistrukturerte intervju av 12 elever fordelt på tre fokusgrupper, samt et lærerintervju med en kontaktlærer på trinnet. I tillegg belyses datamaterialet fra intervjuene av fire observasjonsdager hvor forsker har vært en aktiv observatør. IPA-metoden er brukt for å analysere datamaterialet som ble produsert i innsamlingen. I oppgaven visualiseres steg 4 av IPA-metoden i oversiktstabeller der datamaterialet blir presentert under ulike tema.
Resultatene i studiet viser til fem konkrete forutsetninger som kan ligge til grunn for deltakelse i samsangaktiviteter. De fem forutsetningene kan bidra til å legge til rette for deltakelse i samsangaktiviteter, både for lærere og elever. En av forutsetningene er å motivere til regelmessig samtaler med at å bidra i fellesskapet er viktig i samtlige fag, og det er aksept for å gjøre feil. I et fellesskap er det viktig at alle gjør sitt beste for å bidra, selv om det ikke er individets favorittaktivitet. Det er også viktig å ha aksept for at det er lov å gjøre feil. Å skape et engasjert fellesskap kan bidra til at elevene får mulighet til å prøve seg fram og utvikle seg. En annen forutsetning er nivået på lærerens engasjement. For å kunne ha givende samsangaktiviteter er det viktig med en lærer som er engasjert og har noe kompetanse eller interesse i musikk, og som ønsker å bruke sang i skolehverdagen. En tredje sentral forutsetning er sammenfattet i begrepet «sitting next to Nellie». Balsnes (2014) viser til dette begrepet som å sitte ved siden av en person du kan støtte deg på i samsangsammenheng. Begrepet kan også anvendes på en lærer (som en Nellie) som er i front av elevene, eller melodilinjer og støtte fra et akkompagnement. Å ha mulighet til å støtte seg på en Nellie kan være en viktig forutsetning i samsangaktiviteter.
Nøkkelord:
Samsang, fellesskap, musikk, sang, deltakelse, grunnskole, lærerAbstract
In the master's thesis “Everyone should have the opportunity to participate in group singing activities at school on their own terms”, examines the research question “What prerequisites do students and teachers in a third grade perceive as important for participation in group singing activities?”. The study investigates which prerequisites must be in place for both students and teachers to participate in group singing. The thesis focuses on the themes of community, group singing activity, and participation.
The scientific positioning of the thesis is a hermeneutic-phenomenological perspective with an abductive approach. The study is a single case study researching third grade group singing activities over the course of one school week. To attempt to answer the research question, data was collected through semi-structured interviews with 12 students divided into three focus groups, as well as a teacher interview with a teacher from the current third grade. The interview data is illuminated by four days of observation in which the researcher acted as an active observer. The IPA-method was used to analyze the data material that was collected. In the thesis, step 4 of the IPA-method is visualized in tables where the data is presented under different themes.
The results of the study point to five specific prerequisites that may form the basis for participation in group singing activities. These five prerequisites may help facilitate participation in group singing for both teachers and students. One of the prerequisites is motivating regular conversations about how contributing to the community is important in all school subjects, and the acceptance for making mistakes. In a community, it is important that everyone does their best to contribute, even if it is not the individuals favorite activity. It is also important have an acceptance in the community for making mistakes. Creating an engaged community can give students the opportunity to try things out and develop. Another prerequisite is the level of the teacher’s engagement. In order to have meaningful group singing activities, it is important to have a teacher who is engaged and has some competence or interest in music, who wants to incorporate singing into everyday school life. A third key prerequisite is summarized in the concept of “sitting next to Nellie.” Balsnes (2014) refers to this concept as sitting next to someone you can rely on in the context of group singing. The concept can also apply to a teacher (as a Nellie) who leads the students in the front, or melodic lines and support from accompaniment. Having the opportunity to rely on a Nellie may be an important condition in group singing activities.
Key words:
Group singing, community, music, song, participation, primary school, teache
Utfordringer og strategier for maritime oppstartsbedrifter i Møre
Full text linkDenne studien undersøker hvilke barrierer oppstartsbedrifter står overfor i den maritime sektoren i Møre, med særlig fokus på de teknologiske, økonomiske og regulatoriske utfordringene. Ved å kombinere teori om entreprenørskap, industriklynger og markedsinntregning, samt kvalitativ metode gjennom dybdeintervjuer med nøkkelaktører som Innovasjon Norge og ÅKP, belyses hva som både hemmer og fremmer vekst for nye maritime virksomheter. Disse dybdeintervjuene ble støttet opp med svar fra en rekke maritime bedrifter i regionen.
Funnene viser at kapitaltilgang, kompetansemangel, streng regulering og begrenset nettverk er hovedutfordringer. Strategier som spin-outs fra etablerte selskaper, tett klyngesamarbeid, tidlig markedsvalidering og kobling til utdanningsmiljøer blir trukket frem som effektive tiltak for å redusere disse barrierene. Oppgaven peker på at suksess i denne ressurskrevende og konkurransepregede bransjen oppfordrer både til nytenkning og sterk tilknytning til eksisterende verdikjeder og kunnskapsmiljøer.This summary examines the barriers faced by startup companies in the maritime sector in Møre, with particular focus on technological, financial, and regulatory challenges. By combining theories of entrepreneurship, industrial clusters, and market entry with qualitative methodology involving in-depth interviews with key experts such as Innovation Norway and AaKP, the study sheds light on the factors that both hinder and promote the growth of new maritime enterprises. These interviews were supported by responses from several maritime companies in the region.
The findings reveal that access to capital, shortage of competence, strict regulations, and limited networks are the main challenges. Strategies such as spin-outs from established companies, close collaboration within industry clusters, early market validation, and connections to educational institutions are highlighted as effective measures to reduce these barriers. The study concludes that success in this resource-intensive and competitive industry requires both innovative thinking and strong integration into existing value chains and knowledge environments
Non-linear oscillations in active solids, simulated using spectral methods
Full text linkÅ nei! Du har nettopp kuttet deg og fått et sår. Og nå lurer du kanskje på hvordan dette såret gror. Huden din består av epitelceller, og disse cellene er i stand til å bevege seg for å fylle igjen hullet som såret etterlater seg,
og dermed helbrede såret. Mekanismen bak dette er et tema av stor interesse, da en bedre forståelse kan føre til nye behandlinger for sår behandlinger og bedre forståelse av epitelceller.\\
Epitelceller kan modelleres som et aktivt fast stoff. Et aktivt fast stoff er et materiale utenfor likevekt, der cellene er i stand til å bevege seg rundt og forårsake deformasjoner.
For å få en bedre forståelse av typen oppførsel for epitelceller brukes en kontinuummodell.
Vi vil vurdere et monolag av epitelceller i denne oppgaven, og bruke en spektral metode for å løse bevegelsesligningene i et rektangulært domene.
Vi har modifisert modellen for å tillate grensebetingelser hvor cellene henger fast langs veggene for å studere oppførselen til cellene i slike tilfeller.
Vår foreslåtte formalisme for grensebetingelser løser et problem med diskontinuiteter langs grensene observert i tidligere modeller.\\
Modellen vår viste seg å fungere bra og stemme overens med observasjoner av epitelceller som beveger seg fritt.
Med introduksjonen av grensebetingelser observerte vi to distinkte bevegelsesformer, en fullstendig rotasjon og en vindusviskerbevegelse.
I tillegg fant vi at modellen har en diskontinuerlig grense for bevegelsen.
Vi fortsatte med å variere et par parametere for å studere de dynamiske modusene som ble oppdaget og hvordan de påvirket systemets ikke-lineære oppførsel.Uh oh! You have just cut your self and got a wound. And now you may wonder how this wound heals.
Your skin is consisting of epithelial cells, and these cells are able to move and fill the gap left by the wound,
healing the wound. The mechanism behind is a topic of great interest as a better understanding may lead to new treatments for wounds and healing.\\
Epithelial cells can be modeled as an active solid.
An active solid is an out of equilibrium material, where the cells are able to move around and causing deformations.
To get a greater understanding of the type of behavior for epithelial cells a continuum model is used.
We will consider a monolayer of epithelial cells in this thesis, and use a spectral method to solve the equations of motion in rectangular domain.
We have modified the model to allow for stick boundary conditions to study the behavior of the cells under confinement.
Our proposed formalism for stick boundary conditions is solving a problem with discontinuities along the boundaries observed in previous models.\\
Our model proved to perform well and align with observations of epithelial cells free to move around.
With the introduction of stick boundary conditions we observed two distinct forms of motion,
a full-bodied rotation and a windshield wiper motion, similar to earlier observations of epithelial cells.
In addition, we found that the model has a discontinuous limit for the motion.
We continued by varying a couple of parameters to study the dynamical modes detected.
And how they affected the nonlinear behavior of the system.
Our new formalism for stick boundary conditions allowed us to study the behavior of the cells under confinement without discontinuities along the boundaries
Lek og inkluderende fellesskap i førsteklasse En kvalitativ studie av læreres erfaringer
Full text linkLekens plass i skolen har de senere årene fått økt oppmerksomhet. De forente nasjoner (FN) advarer mot et økende læringstrykk og at vektleggingen av formell akademisk suksess får konsekvenser for barns tid til lek (FN, 2013). Evalueringen av seksårsreformen viser at leken har mistet sin posisjon i førsteklasserommet (Bjørnestad et al., 2024). Når seksåringene har blitt fratatt mye av den frie leken, har det fått uheldige konsekvenser for mange av barna, særlig for guttene (Haug i Jonassen, 2017).
Denne studien undersøker perspektivene til lærere som har tatt leken inn i førsteklasse igjen. Studien har en vid forståelse av det spesialpedagogiske feltet. Den vektlegger inkluderingsperspektivet og fellesskapets betydning for inkludering. Inkluderende fellesskap forutsetter en grunnleggende holdning om at alle barn og unge, med deres ulikheter, tilhører fellesskapet (Meld. St. 6 (2019-2020)). Studiens problemstilling er som følger: Hvilke erfaringer har lærere på 1. trinn med å skape et inkluderende fellesskap ved å legge til rette for mer lek?
Gjennom et kvalitativt forskningsdesign ble det gjennomført dybdeintervjuer med fem lærere fra ulike skoler som prioriterer lek i begynneropplæringen. Funnene viser at å sette av tid til og å legge til rette for lek er helt essensielt for å skape et inkluderende fellesskap i førsteklasse. Lærerne beskriver hvordan lek fremmer barns trivsel og bidrar til at flere barn, særlig de som strever faglig eller sosialt, finner sin plass i fellesskapet. Studien viser hvordan fri lek fungerer som en arena der barn får utvikle sosial kompetanse, bygge vennskap og oppleve glede og motivasjon i skolehverdagen. Den frie leken kan derimot være vanskelig for noen barn. Et inkluderende fellesskap oppstår ikke av seg selv, og noen barn får ikke naturlig tilgang til lekfellesskapet. Da er det viktig at læreren er tett på og støtter og veileder der det er behov. Det å kunne observere og forstå hvor en må være tett på og hvor en skal la leken få være i fred, krever det vi vil kalle leksensitive lærere. Studien peker mot at lekbegrepet trengs å tydeliggjøres i skolen og at det er behov for mer kompetanse på lek.
Det å skape inkluderende fellesskap ved å tilrettelegge for mer lek, krever kompetente, reflekterte, leksensitive lærere som tør å prioritere lek fordi leken har verdi i seg selv. Å prioritere lek framfor høyt faglig læringstrykk på første trinn er helt nødvendig for å få alle med, og for å skape inkluderende fellesskap. Studien peker på behovet for videre kompetanseheving og refleksjon rundt hvordan lek kan integreres som en naturlig del av undervisningen, uten at den reduseres til et middel for målbar læring.In recent years, the role of play in school has received increasing attention. The United Nations warns against mounting academic pressure and emphasizes that the growing focus on formal academic success is limiting children's opportunities for play (UN, 2013). An evaluation of the Norwegian six-year-old reform shows that play has lost its position in the first-grade classroom (Bjørnestad et al., 2024). The loss of free play has had adverse consequences for many children, particularly boys (Haug in Jonassen, 2017).
This study explores the perspectives of teachers who have reintroduced play in first grade. The study adopts a broad understanding of special education, emphasizing inclusion and the significance of community for creating inclusive learning environments. Inclusive communities require a fundamental belief that all children and youth, with all their differences, belong in the community (Meld. St. 6 (2019–2020)). The research question guiding this study is: What experiences do first-grade teachers have in creating an inclusive classroom community by facilitating more play?
Using a qualitative research design, the study involved in-depth interviews with five teachers from different schools that prioritize play in early education. The findings indicate that allocating time and creating space for play is essential for establishing an inclusive classroom environment in first grade. The teachers describe how play fosters wellbeing and helps more children, especially those who struggle academically or socially, find their place in the school community. The study demonstrates how free play functions as a space where children develop social competence, build friendships, and experience joy and motivation in their everyday school life. However, free play can be challenging for some children. Inclusive communities do not arise spontaneously, and some children may not naturally gain access to play-based social settings. In such cases, it is crucial that the teacher is present, observant, and offers support when needed. The ability to know when to step in and when to step back requires what this study refers to as play-sensitive teachers. The findings highlight the need for clearer definitions of play in school and for increased professional competence related to play.
Creating inclusive communities through play requires competent, reflective, and play-sensitive teachers who dare to prioritize play because it holds intrinsic value. Prioritizing play over academic pressure in the first grade is necessary to ensure participation for all and to build inclusive communities. The study concludes by pointing to the need for continued competence development and professional reflection on how play can be integrated as a natural part of teaching, without being reduced to a tool for measurable learning outcomes
"Jeg prøver jo å skrive litt voksent, på en måte, men det er litt vanskelig når jeg er et barn": En kvalitativ studie av elever som dikter videre på en grøsserfortelling
Full text linkDenne masteroppgaven tar for seg elevers tekstkompetanse og hvordan elevene samtaler om valgene de har tatt i sin skriveprosess. Oppgaven undersøker hvordan elevene opplever å ta i bruk et skjønnlitterært verk som en modelltekst. Problemstillingen som jeg ønsker å undersøke er: Hvordan mestrer elever på 6. trinn å skrive videre på en fortelling etter å ha arbeidet med en spøkelsesbok for barn? For å svare på problemstillingen har jeg valgt ut følgende forskningsspørsmål:
-Hvordan opplever elevene det å lese skjønnlitteratur som utgangspunkt for en skriveprosess?
-Hva kjennetegner tekstene som elevene har skrevet?
-Hvordan samtaler elevene om egne tekster?
For å svare på oppgavens problemstilling har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie i en klasse på 6. trinn. Elevene deltok i et undervisningsopplegg som er designet av meg, og opplegget resulterte i 15 elevtekster. Et utvalg elever deltok i intervju. Elevene samtalte om sine egne tekster, og om hvordan de opplevde undervisningsopplegget.
Studien tar utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn som teoretisk rammeverk, med særlig vekt på teorier om skriverammer og modelltekster. I tillegg bygger studien på teori om skriving, skrivekompetanse, metaforståelse og fagspesifikk skriving. Undervisningsoppleggets design er også forankret i disse teoretiske perspektivene, sammen med teori om kreativ skriving og sjangeren grøsser.
Funnene fra denne studien kan være et bidrag til klasseromsforskningen, men også som inspirasjon for fagspesifikk undervisning. Studien viser at elevene opplevde det skjønnlitterære verket som et engasjerende utgangspunkt for skriving. Elevenes refleksjoner viser til hvilke valg de har tatt i skrivingen, og refleksjonene peker på både støtte og begrensninger ved å bruke skjønnlitteratur som modelltekst. Et av funnene viser også til hvordan elevers tekstkompetanse kan komme til uttrykk gjennom samtale, uten at det gjenspeiles i elevenes tekst.This master thesis explores students' text competence and how they discuss the choices they have made in their writing process. The thesis investigates how students experience working with a work of fiction is used as a model text. The research question I aim to investigate is: How do 6th-grade students manage to continue a story after working with a children's ghost book? To answer this research question, I have selected the following sub-questions:
-How do the students experience reading fiction as a starting point for a writing process?
-What characterizes the texts written by the students?
-How do the students discuss their own texts?
To answer the research question, I conducted a qualitative case study in a 6th grade class. The students participated in a teaching program designed by me, which resulted in 15 student texts. A selection of students also took part in interviews. In these interviews, the students discussed their own text and shared their experiences of the teaching program.
The study is based on a sociocultural perspective on learning as its theoretical framework, with particular emphasis on theories related to writing frameworks and model texts. In addition, the study draws on theories of writing, writing competence, metacognitive understanding, and disiplinary writing. The design of the teaching program is also rooted in these theoretical perspectives, along with theories on creative writing and the horror genre.
The results from this study may contribute to classroom research but also serve as inspiration for subject-specific teaching. The study shows that the students experienced the fictional work as an engaging starting point for writing. The students’ reflections reveal the choices they made in their writing and highlight both the support and limitations of using fiction as a model text. One of the findings also indicates how students’ writing competence can be expressed through conversation, even when it is not reflected in their written texts
Utvikling av en mykere og mer smaksrik camembert
Full text linkI denne bacheloroppgaven ble det utforsket hvordan endring av enten råstoffsammensetningen
eller syrekulturer kan bidra til å gjøre TINE Dovre sin camembert mykere og mer smaksrik. Problemstillingen som var utgangspunktet for arbeidet var: «Hvordan utvikle en mykere og mer smaksrik camembert enn dagens TINE Dovre camembert?»
Med utgangspunkt i problemstillingen ble det ystet seks ulike varianter av camembert. To av disse var en standard variant, mens i de fire andre ble det benyttet enten ulik råstoffsammensetning (kjernemelk eller urfemelk), eller ulike syrekulturer (ST-B01 eller CHOOZIT STAM 3). Råstoffsammensetningen som ble benyttet var melk fra Høstasand gård (NRF), melk fra rørosfe (urfemelk) eller en kombinasjon av NRF og kjernemelk. For å sikre god råstoffkvalitet ble ystemelken testet for totalkim (48 timers inkubering ved 37 °C) og Enterobacteriaceae (24 timers inkubering ved 37 °C). I tillegg ble også mysen testet for Enterobacteriaceae for å sikre hygienisk ysteprosess. Alle ostene ble lagt i saltlake og videre i modningsskap ved 13 °C, vifte på 30 % og 80-90 % relativ fuktighet (RH). Ostene lå ulik tid i modningsskapet, men alle ble pakket når ostene hadde fått et heldekkende mugglag. Deretter ble ostene satt i et klimaskap som holdt 10 °C i fem til seks uker. Deretter ble det utført CATA (Check-All-That-Apply) med aksepttest ved hovedinngangen til NTNU, Akrinn. I tillegg ble ostene tatt med til TINE Dovre for kjemiske analyser og en kvalitetskontrolltest med noen av deres ostedommere.
Resultatene fra den sensoriske forbrukertesten (n = 75) viste signifikante forskjeller mellom variantene, men ikke for de ønskede egenskapene «myk» og «smaksrik». CHOOZIT STAM 3 oppnådde høyest akseptverdi, men skilte seg ikke signifikant fra Standarden. Den ble signifikant assosiert med egenskaper som kremet tekstur og lav forekomst av ammoniakk. Kjernemelk derimot skilte seg ut med signifikant høye verdier for bitterhet og klebrighet, samt lavere score for sødme og mildhet. I tillegg fikk den også signifikant lavest akseptverdi. ST-B01 skilte seg signifikant fra de andre med ujevn farge og skorpe, mens Standard og Urfemelk plasserte seg i midtsjiktet både for sensoriske egenskaper og i aksepttesten.
Resultatene tyder på at endringer i råstoffsammensetning og syrekultur kan påvirke camembertens sensoriske egenskaper, selv om effekten på mykhet og smaksrik ikke var signifikant. CHOOZIT STAM 3 fremstår som en lovende kandidat for videre utvikling, og det kan anbefales å teste flere prototyper med justert mengde kjernemelk for å optimalisere produktet.This bachelor’s thesis explores how changes in raw materials and starter cultures could contribute to making TINE Dovre’s camembert softer and more flavorful. The research question that formed the basis of the work was: «How can a softer and more flavourful camembert than today’s TINE Dovre camembert be developed?»
Based on the research question six different camembert cheeses were produced. Two of these served as a standard, while the remaining four varied in different raw material compositions (buttermilk or heritage cattle milk) or different starter cultures (ST-B01 or CHOOZIT STAM 3). The raw material used included milk from Høstasand farm (The Norwegian Red, NRF), milk from Rørosfe (a heritage cattle breed), or a combination
of NRF milk and buttermilk. To ensure good raw material quality, the milk was tested for total bacterial count (48-hour incubation at 37 °C) and Enterobacteriaceae (24-hour incubation at 37 °C). In addition, the whey was tested for Enterobacteriaceae to ensure good hygienic cheesemaking process. All cheeses were placed in a brine solution and then transferred to a ripening chamber set at 13 °C, fan on 30 % and 80-90 % relative humidity (RH). The cheeses remained in the ripening chamber for varying durations, but all were packaged once a full mold coverage had formed. They were then stored in a climatecontrolled chamber at 10 °C for five to six weeks. CATA (Check-All-That-Apply) with acceptance test were conducted in the entrance hall of NTNU, Akrinn. Additionally, the cheeses were also brought to TINE Dovre for chemical analysis and a quality control test performed by some of their cheese judges.
The results from the sensory consumer test (n = 75) revealed significant differences between the variants, but not for the wanted characteristics «soft» and «flavourful». CHOOZIT STAM 3 received the highest acceptance score, although it was not significantly different from Standard. It was significantly associated with attributes such as creamy texture and low levels of ammonia. The cheese Kjernemelk stood out with significantly higher scores for bitterness and stickiness, as well as lower scores for sweetness and mildness. This cheese also received the significantly lowest acceptance score. ST-B01 differed significantly from the others with uneven curd and rind color, while the cheeses called Standard and Urfemelk were positioned in the middle range in terms of both sensory attributes and acceptance scores.
The results suggest that changes in raw material compositions and starter cultures can influence the sensory properties of camembert, although the effects on softness and flavor intensity were not statistically significant. CHOOZIT STAM 3 appears to be a promising candidate for further development, and it is recommended to test additional prototypes with adjusted levels of buttermilk to optimize the product
Utviklingsavtaler som styringsverktøy i UH-sektoren
Full text linkIndividuelle avtaler mellom kunnskapsmyndigheter og offentlige høyere utdanningsinstitusjoner har blitt et vanligere styringsverktøy. Siden 2019 har alle statlige universitet og høyskoler i Norge hatt bilaterale utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet. Avtalene angir mål og styringsparametere som hvert enkelt lærested skal arbeide mot innenfor en fireårsperiode. Oppgaven undersøker hva slags funksjon utviklingsavtaler har for intern styring ved norske universitet, både for rektorat og for ledelse ved fakultet og institutt. Utviklingsavtaler er en relativt ny og kompleks form for styring, der det er uavklart hva slags funksjon de har for lærestedene. For å undersøke hva slags funksjon avtaler har for intern styring, tar oppgaven utgangspunkt i en nyinstitusjonell organisasjonsteorietisk ramme. Ved å kombinere to ulike bidrag fra nyinstitusjonell teori diskuterer oppgaven om utviklingsavtaler representerer et mer radikalt brudd eller en mindre endring for styringen ved norske universitet. Studien har en kvalitativ og abduktiv tilnærming, og benytter et utvidet casestudiedesign. Datamaterialet er basert på dokumentanalyse av høringssvar fra norske universiteter og intervju med informanter ved Universitetet i Oslo, der primærinformantene alle er ledere på ulike nivå ved lærestedet.
Funnene viser hvordan utviklingsavtaler kan ha ulike funksjoner for styring ved lærestedene. Sentralt er samspillet med lærestedenes egne strategier, der et samsvar gir et forenklet og forent målbilde hvor utviklingsavtalene fungerer som et verktøy for å prioritere og operasjonalisere utviklingsarbeidet. Informantene i studien opplever utviklingsavtalen som et tvetydig instrument, med en indirekte og latent funksjon for lokale enheter. Fakultet og institutt har stor autonomi i sin fortolkning av avtalen, der den overordnede innretningen gjør at avtalen fungerer mer konsoliderende enn transformerende. Slik kan avtalene bidra til å forme den kollektive diskursen og øke lokale enheters institusjonelle selvbevissthet. Samtidig har dagens avtaler en mindre og begrenset funksjon for universitetenes interne styring. Funnene bekrefter langt på vei tidligere forskning ved å vise hvordan utviklingsavtalene gjerne speiler lærestedets eksisterende prioriteringer. Like fullt presenterer studien funn som kan bidra til ny forståelse om utviklingsavtalenes funksjon ved lærestedene, noe som er lite belyst i tidligere studier. Oppgaven viser hvordan utviklingsavtaler kan forstås som et verktøy for å legitimere mer aktiv styring overfor underliggende enheter. En åpenbar risiko med utviklingsavtaler er hvordan de lett kan tilsløre skillet mellom lærestedenes og kunnskapsmyndighetens utviklingsønsker. Oppgaven diskuterer også hvordan utviklingsavtaler fortolkes ulikt ved lærestedene, i spenningen mellom behovet for målbarhet og avtalens kvalitetsorienterte ambisjoner. Samlet peker funnene mot at utviklingsavtaler ikke innebærer en radikal omveltning for lærestedenes interne styring, men at de likevel kan påvirke forståelsen av styring og institusjonell autonomi.Individual agreements between higher education authorities and public higher education institutions have become a more common governance tool. Since 2019, all public universities and university colleges in Norway have had bilateral development agreements with the Ministry of Education and Research. These agreements outline goals and key performance indicators that each institution is expected to work towards within a four-year period. This thesis examines the function of development agreements for internal governance at Norwegian universities, both for the rectorate and the leadership at faculty and departmental levels. Development agreements represent a relatively new and complex form of governance, and their function within the institutions remains unclear. To explore their role in internal governance, the thesis draws on a neo-institutional organizational theoretical framework. By combining two different contributions from neo-institutional theory, the thesis discusses whether development agreements represent a more radical shift or a more incremental change in the governance of Norwegian universities. The study applies a qualitative and abductive approach and uses an extended case study design. The data material is based on document analysis of consultation responses from Norwegian universities and interviews with informants at the University of Oslo, where the primary informants are leaders at various institutional levels.
The findings show how development agreements can serve different governance functions within institutions. Central to this is the interplay with the institutions’ own strategies: when aligned, the agreements contribute to a simplified and unified set of objectives, functioning as a tool for prioritizing and operationalizing development work. The informants in the study perceive the development agreement as an ambiguous instrument, with an indirect and latent function for local units. Faculties and departments have considerable autonomy in interpreting the agreement, where its overall form makes it more consolidating than transformative. In this way, the agreements can help shape collective discourse and strengthen institutional self-awareness among local units. At the same time, the current agreements have a minor and limited function for internal governance at the universities. The findings largely confirm earlier research, showing that development agreements often reflect existing institutional priorities. Nevertheless, the study presents findings that may contribute to a new understanding of the function of development agreements at the institutional level, an issue that has received little attention in previous studies. The thesis shows how development agreements can be understood as a tool for legitimizing more active steering of subordinate units. A clear risk associated with development agreements is their potential to obscure the distinction between the developmental priorities of the institutions and those of the authorities. The thesis also discusses how the agreements are interpreted differently across institutions, in the tension between the need for goal measurability and their quality-oriented ambitions. Overall, the findings suggest that development agreements do not represent a radical transformation of internal governance yet may nonetheless influence how governance and institutional autonomy are understood
«Har du meldt deg til tjeneste for arbeiderpartiet?» Arbeiderpartiet i Drammen ved kommunevalgene i 1928 og 1934
Full text linkDenne oppgaven har vært en undersøkelse av Arbeiderpartiet i Drammen ved kommunevalgene i 1928 og 1934, med fokus på dets lokalprofil slik det kom fram i lokalavisene rundt valgene. Oppgaven har prøvd å finne svar på partiets lokale politikk var, hvem som stilte på listene, valgresultat, og hvordan partiet ble fremstilt i lokalpressen. Hovedsakelig har primærkildene for oppgaven vært lokalaviser fra perioden rundet kommunevalgene. I tillegg har valgrapport fra SSB blitt brukt. Det har også blitt brukt en del sekundærlitteratur i oppgaven for å gi et mer helhetlig bilde og kontekst for undersøkelsen av primærkildene. Arbeiderpartiet tapte valget i 1928, men vant valget i 1934, og partiet fikk for første gang flertall i kommunestyret.This thesis is about the Norwegian Labour Party at the local elections in Drammen in 1928 and 1934, focusing on its local profile as presented in the local newspapers around those elections. The thesis seeks to answer what the party`s local policies were, who stood on its candidate lists, the elections results, and how the party war portrayed in the local press. Mainly, the primary sources for this thesis have been local newspapers from the period around the municipal elections. In addition, election reports from Statistics Norway have been used. Secondary literature has also been used to provide broader context for the analysis of the primary sources. The Labour Party lost the election in 1928, but won in 1934, securing a majority in the city council for the first time