Riksantikvarens vitenarkiv

Regjeringskvartalet. Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk

Berg, Dagheid

Norwegian Bokmål

A 288 Undredal stavkirke. Konservering av limfargedekor og prekestol

Meyer, Regin

Gustavsen, Lars

Hovedprosjekt: Georadarundersøkelse ved Giske kirke. Giske kommune, Møre og Romsdal fylke

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013 1
Utvalgte kulturlandskap 
i jordbruket
NYHETSBREV 2013
KJÆRE GRUNNEIERE, DRIVERE OG LOKAL OG REGIONAL FORVALTNING
I år ble det dessverre ingen nettverkssamling i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette henger 
sammen med at satsingen skal evalueres i år, og dette koster penger. I samråd med Miljøvern-
departementet og Landbruks- og matdepartementet besluttet vi derfor å avlyse, for å opprettholde 
noenlunde tildelingen av midler til tiltak. I stedet for nettverkssamlingen sender vi derfor ut et 
nyhetsbrev med informasjon til dere som jobber i og med de utvalgte kulturlandskapene. Nyhetsbrevet 
kan på ingen måte erstatte kontakten og diskusjonene man får på en nettverkssamling. Vi ser derfor 
frem til en ny samling i 2014 der vi kan møtes, lære og diskutere hverandres løsninger og utfordringer!
Hilsen sekretariatet - Statens landbruksforvaltning, Miljødirektoratet og Riksantikvaren
GRAFISK PROFIL ENDELIG KLAR!
I juni ble den grafiske profilen for Utvalgte 
kulturlandskap i jordbruket klar. Profilen består 
av skrifttyper, fargebruk, hovedlogo (se øverst på 
denne siden), logo for hvert enkelt område og maler 
til tre ulike typer skilt. Nødvendige dokumenter er 
oversendt fylkesmennene. De som ønsker kan derfor 
starte produksjon av informasjonsskilt. 
Det er gitt en ekstra bevilgning til noen av områdene 
som har meldt ønske om å utarbeide skilt i år.  I løpet 
av høsten vil profildokumentene bli gjort tilgjengelige 
i Miljødirektoratets profilbank.  Dersom det er behov 
i områdene som ikke dekkes av den utarbeidete 
profilen, vil vi gjerne få vite om det. Miljødirektoratet 
har koordineringsansvaret for den grafiske profilen. 
Kontaktpersoner er Lise Hatten og Hege Husby 
Talsnes.
Eksempel på bruk av skiltet «Innsyn». Skiltet består av en 
ramme og en skiltplate med informasjon. Værbestandighet 
har vært et viktig moment ved valg av endelig skiltutforming. 
Foto: Karoline Finstad Vold. Montasje: Form til fjells
Eksempel på lokal logo.
NYTT DIREKTORAT
Fra 1. juli i år ble Direktoratet for 
naturforvaltning slått 
sammen med Klima- og foru
rensningsdirektoratet 
til Miljødirektoratet. Nå bestå
r derfor direktorats-
samarbeidet om Utvalgte kultur
landskap i jordbruket 
av Miljødirektoratet, Riksant
ikvaren og Statens 
landbruksforvaltning.
Skárfvággi/ 
Skardalen
TROMS
2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013
EVALUERING AV SATSINGEN PÅ 
UTVALGTE KULTURLANDSKAP 
I JORDBRUKET
Det er nå fem år siden satsingen Utvalgte 
kulturlandskap i jordbruket startet. 22 områder 
fordelt over hele landet er valgt ut. Partene i 
jordbruksoppgjøret 2012 besluttet å gjennomføre 
en ekstern evaluering av administrative elementer 
rundt satsingen. Østlandsforskning har fått 
evalueringsoppdraget, som skal gjennomføres i høst. 
Formålet med evalueringen er blant annet å undersøke 
om forvaltningsmodellen er hensiktsmessig. 
HVA SKAL VI EVALUERE NÅ?
Evalueringen skal vurdere forvaltningsmodellen som 
ligger i satsingen og transaksjonskostnader knyttet 
til dette. Fire tema skal belyses: 
1. Forvaltning og effektivitet av forvaltningen  
 for satsingen
2. Kostnadseffektivitet
3. Måloppnåelse og effekt av satsingen
4. Forvaltning, mål og effekter for satsingen, i  
 forhold til andre etablerte offentlige  
 tilskuddsordninger i landbruks- og miljø- 
 forvaltningen
Dersom det avdekkes svakheter, skal behov 
og muligheter for forbedringer påpekes. 
Østlandsforskning skal gi råd for veien videre, 
med vekt på muligheter for bedre måloppnåelse 
og forenkling av støtteordningene, forvaltning og 
organisering. Evalueringen skal ikke omfatte en 
vurdering av miljøresultater eller miljøeffekter, da 
dette vurderes å være for tidlig. 
SPØRREUNDERSØKELSE
Som en del av metoden vil Østlandsforskning i 
september/oktober 2013 gjennomføre spørre-
undersøkelser (anonymisert elektronisk spørre-
skjema) rettet mot de som jobber med Utvalgte 
kulturlandskap i jordbruket. Det blir en undersøkelse 
rettet mot grunneiere og drivere og en undersøkelse 
rettet mot forvaltningen.
Som oppdragsgivere er Statens landbruksforvaltning, 
Riksantikvaren og Miljødirektoratet opptatt av 
å få et størst mulig tilfang av opplysninger som 
kan fortelle hvordan satsingen har virket. Vi er 
opptatt av at alle typer erfaringer kommer fram, 
slik at Østlandsforskning får et solid underlag til 
sin evaluering og kan gi oss råd om videreføringen. 
Vi oppfordrer derfor alle som får tilsendt 
spørreundersøkelsen via e-post eller vanlig post 
om å ta seg tid til å svare. Evalueringsrapporten skal 
ferdigstilles i løpet av 2013.
NASJONAL 
KULTURLANDSKAPSPRIS TIL 
HAUAN GÅRD 
Prisen ble overrakt på Hauan gård i Re i Vestfold 26. august av 
statsråd Trygve Slagsvold Vedum og besto av en gavesjekk på 50 
000,- kr samt et innrammet grafisk trykk av kunstneren Hans 
Normann Dahl. Foto: Reidun Mangrud, Fylkesmannen i Vestfold
Den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2013 
ble tildelt Hauan gård v/Preben Fossaas og 
Anne Kirsti Nilsen. De fikk prisen for sin store og 
mangfoldige innsats i pleie av kulturlandskapet, 
samt ivaretakelse og formidling av norsk kulturarv. 
Hauan gård kombinerer bevaring og synliggjøring 
av kulturlandskapet med en aktiv og moderne 
landbruksdrift.
Preben Fossaas er en sentral aktør i Vestfolds 
utvalgte område, Skjærgården øst for Nøtterøy og 
Tjøme. Sau fra Hauan gård beiter på flere av øyene 
i skjærgården. Kulturlandskapet på øyene er flere 
steder truet av gjengroing, og beitedyr er helt 
avgjørende for å hindre dette. 
Driften på Hauan gård er økologisk produksjon 
basert på gammalnorsk spelsau som beiter i områder 
med store verdier knyttet til biologisk mangfold og 
kulturminner. Juryen legger vekt på «Inn på tunet»-
virksomheten med grønt arbeid, der ungdom deltar i 
både gårdsdriften og kulturlandskapspleie. 
Den nasjonale kulturlandskapsprisen er etablert 
av Norsk Kulturarv og deles ut i samarbeid med 
Landbruks- og matdepartementet. Les mer her: 
http://www.fylkesmannen.no/Vestfold/Nyheter/
Nasjonal-pris-til-Hauan-gard-i-Re/
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013 3
UTVALGTE KULTURLANDSKAP 
SOM VELLYKKEDE «GRØNNE 
PARTNERSKAP»
I tidsskriftet UTMARK 1/2013 handlet tre av 
artiklene om Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. 
Forskningsprosjektet Grønt partnerskap har blant 
annet fulgt utviklingen i de to områdene Skeisnesset 
i Leka og Nordherad i Vågå. Modellen for Utvalgte 
kulturlandskap, med skjøtsel basert på frivillige 
avtaler, er et eksempel på «grønt partnerskap». 
En bred artikkel som presenterer hovedfunnene 
konkluderer med at Utvalgte kulturlandskap i 
jordbruket er egnet til å fremme «helhetsbevaring», 
herunder samordne natur- og kulturminnevern. 
Ordningen er tilpasningsdyktig til ulike lokale 
forhold, og eierne er positive fordi oppmerksomheten 
rettes mot muligheter og ikke begrensninger. 
Samtidig er ordningen sårbar fordi en er avhengig 
av både fortsatt økonomisk satsing fra staten og 
fortsatt frivillighet og rekruttering fra grunneierne. 
Langsiktighet i ordningen og fortsatt helhetsgrep er 
avgjørende for å opprettholde verdiene over tid. 
En annen artikkel drøfter de utvalgte områdenes 
rettslige stilling og mulighetene som ligger i lovverket. 
Det manglende rettsvernet skaper usikkerhet over 
tid. Det er viktig at kommunen og sektormyndigheter 
tar hensyn til statusen som utvalgt område i sin 
forvaltning (plan- og byggesaker, energisaker, 
landbrukstiltak mv). Utvalgte kulturlandskap i 
jordbruket representerer imidlertid tilleggsverdier 
i forhold til ordinær lovgivning, fordi det er en 
sektorovergripende ordning, fordi avtalene gir 
mulighet til å kreve gjennomføring av tiltak og fordi 
ordningen er en mykere og mer fleksibel form for 
forvaltning som utløser engasjement og eierskap 
lokalt. 
Les artiklene her: http://www.utmark.org/
Gravrøyser og lyngheier på Skeisnesset, Leka. 
Foto: Ragnhild Hoel
Valbjør gard, Nordherad, Vågå. Foto: Ragnhild Hoel
4 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013
FRA SOMMERENS REFOTOGRAFERING 
Oskar Puschmann fra Norsk institutt for skog og landskap refotograferer gamle 
bilder og tar nye i områdene. I etterkant holder han landskapsforedrag både lokalt 
og regionalt. I sommer har han vært i Skárfvággi/Skardalen i Troms og Engan/
Ørnes og Kjelvik i Nordland, og i høst besøker han Bøensætre med plasser i Østfold. 
Her er et par smakebiter.
I 2010 sto krattskogen tett i dette gamle beitet på Ørnes. Tre år etter er området åpnet og skjøttes 
gjennom beite. Foto 2010: Arne Farup, Fylkesmannens landbruksavdeling, Nordland. Foto 2013: 
Oskar Puschmann.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013 5
Møkkbanking i Bukta, Innerskardalen i Kåfjord kommune, i 1956. Vi ser fra venstre Ruth Skogmo, 
Hildur Nilsen, Hansine Hansen, Gerd Skogmo, Eliva Skogmo og Ingrid Skogmo.  I 2013 – 57 år etter - 
rekonstruerer søstrene Ruth, Gerd og Eliva lattermildt motivet. I bakgrunnen blir taket på bygningen 
satt i stand. Foto 1956: Emma Skogmo. Foto 2013: Oskar Puschmann
6 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013
SKJÆRGÅRDEN ØST FOR NØTTERØY OG 
TJØME, VESTFOLD: GODE OPPLEVELSER I 
SKJÆRGÅRDSLÅVEN 
På Bjerkøy i Nøtterøyskjærgården er nærings-
utviklingen i gang. Låven på Bjerkø gård er ferdig 
innredet med leiligheter og selskaps- og møtelokale. 
Vertskapet inviterer også til godt besøkte 
arrangementer - festival, marked og konserter. http://
www.bjerkoegaard.no
Låve og høylandsku i solskinn. Foto: Bjerkø gård
NORDHERAD, OPPLAND:  RYDDEGJENGEN I  
HANDFAST INNSATS I EINERKRATTET 
SETERDALENE I BUDALEN, SØR-TRØNDELAG: 
DAGSSEMINAR OM KULTURMINNER, 
BYGNINGSVERN OG TILSKUDDSMULIGHETER 
9. OKTOBER
Nevertekking på Tovmo, 1942 © Trøndelag folkemuseum
Blåola i Budalen. Foto: Finn Damstuen, Sør-Trøndelag 
fylkeskommune
NYTT FRA OMRÅDENE
Frå venstre: Kristoffer Odden, Martin Snerle, Omund Valde 
Sletten, Ørjan Bergdølmo. Foto: Trond Stensby 
I utvald kulturlandskap Nordherad har skjøtselstiltak 
gjeve sysselsetting og verdifull arbeidserfaring for 
lokal ungdom. Fire ungdommar frå Vågå har gjort 
ein handfast innsats med rydding av einer og anna 
kratt. Utstyrt med greinsakser, hanskar og stort 
pågangsmot har dei frigjort gamle hamnlykkjer 
til beste for beitedyr og naturmangfald. Med 
grunnlag i skjøtselsavtaler med gardbrukarane har 
Nordheradsprosjektet, Vågå kommune og Vågå 
Avløysarlag i samarbeidd fått til denne ordninga.  
Bevaring og bruk av eldre seterbygninger er en viktig 
del av det utvalgte kulturlandskapet i Budalen. Derfor 
inviterer Sør-Trøndelag fylkeskommune, i samarbeid 
med Midtre-Gauldal kommune, Fylkesmannen i 
Sør-Trøndelag og Norsk Kulturminnefond, til et 
dagseminar om kulturminner og næring, med spesielt 
fokus på bygningsvern og tilskuddsmuligheter. 
Første del av seminaret er rettet mot seterbrukerne 
i Endal og Budalen, samt administrasjon og politikere 
i tilliggende kommuner. På slutten av dagen inviteres 
det til et åpent arrangement for alle som har 
interesse for bevaring og tradisjonell eller ny bruk av 
kulturminner.
Se mer her: 
http://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/
Kurs-og-konferanse/Seminar-om-kulturminner-
bygningsvern-og-tilskuddsmuligheter-/
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013 7
Omvisning, kulturminner på Sandvikhalvøya  
Foto: Marit Annie Larsen
SKÁRFVÁGGI/SKARDALEN, TROMS: NYE 
BROSJYRER
Foto: Jan R Olsen
Gratulerer til bygde- og kulturlaget i Skárfvággi/
Skardalen som nettopp har kommet med nye 
brosjyrer – en om kulturlandskapet, historie, næring 
og pågående tiltak, en om turstier og stedsnavn.
VANGRØFTDALEN/KJURRUDALEN, 
HEDMARK OG NORDHERAD, OPPLAND: 
GRUNNEIERNE UTVEKSLER ERFARINGER
GOARAHAT OG SANDVIKSHALVØYA,  
FINNMARK: FORVALTNINGSPLAN OG  
KULTURMINNEDAG
Nyrestaurert løe hos Anne Bjørnerås ved Djupsjøen. 
Foto: Karoline Finstad Vold
Rydding av beite hos Lars Oddvar Ryen på Dalengvollen. 
Foto: Karoline Finstad Vold
Lørdag 12. oktober kommer en gruppe grunneiere fra 
Nordherad på besøk til Vangrøftdalen/Kjurrudalen. 
Gruppa skal møte grunneiere i området og se på ulike 
tiltak som er gjort etter at området ble valgt ut. Vi skal 
befare ryddetiltak og vi skal se bygningsrestaurering. 
Alle grunneiere og rettighetshavere i Vangrøftdalen/
Kjurrudalen er velkomne til Kølbua 12. oktober kl 13 . 
Her blir det felles lunsj/middag og god mulighet for å 
utveksle erfaringer. 
I Goarahat og Sandvikhalvøya har det i den siste tiden 
vært stor aktivitet både hos lokalbefolkningen og på 
forvaltningsnivå. Det har spesielt vært arbeidet med 
forvaltningsplanen for området, og lokalbefolkningen 
er aktivt med. 14. september ble det arrangert 
Kulturminnedag i området, med utstillinger, guidet 
tur, servering av lokal tradisjonsmat, informasjon om 
Goarahat og Sandvikhalvøya som utvalgt område 
samt foredrag om kulturminnene og tradisjonen i 
området.
Påmelding til lunsj/middagen skjer til Berit Siksjø, mob 
99 50 39 76 innen 7. oktober.   Se hele programmet 
på http://www.fylkesmannen.no/UKL
8 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - Nyhetsbrev 2013
UTVALGTE KULTURLANDSKAP PÅ FACEBOOK
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er nå på Facebook. Nono Dimby, rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland, 
har tatt initiativ til denne siden og står per i dag som administrator.  
TA I BRUK SIDEN – GJØR OMRÅDENE KJENT!
Alle oppfordres til å bidra aktivt inn til facebookgruppa. Her kan man for eksempel legge ut faglige innlegg, 
kommentarer og informasjon om hva som skjer, eller spørre om råd og diskutere. Med tekst og bilder kan 
man fortelle om små og store hendelser i de utvalgte områdene. Facebook kan også være en flott kanal for å 
videreformidle de fine kvalitetene og verdiene som finnes i områdene. 
Den offisielle siden, Utvalgte kulturlandskap, er åpen 
for alle:
https://www.facebook.com/
UtvalgteKulturlandskap?ref=tn_tnmn 
I tillegg er det opprettet en facebook-gruppe kun for 
forvaltningen, dvs. de som jobber som koordinatorer 
på statlig, fylkes- og kommunenivå: 
https://www.facebook.com/
groups/157182444318545/ 
Kontaktperson:
Kari Stuberg
Kari.Stuberg@slf.dep.no
24131078
Kontaktperson:
Lise Hatten
lise.hatten@miljodir.no
41611689
Kontaktperson: 
Ragnhild Hoel
rh@ra.no
98202763


Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nyhetsbrev 2013

Dammann, Åse

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Skjåk kommune, Oppland fylke 2012. 3. omdrev

1 
RETNINGSLINJER FOR PRØVEPROSJEKT VEDRØRENDE DELEGASJON AV 
MIDLERTIDIG MYNDIGHET I VISSE SAKER I HENHOLD TIL 
KULTURMINNELOVEN § 8 FØRSTE, ANDRE OG FJERDE LEDD TIL 
AKERSHUS, AUST-AGDER, FINNMARK, HEDMARK, HORDALAND, MØRE OG 
ROMSDAL, NORDLAND, NORD-TRØNDELAG, OPPLAND, ROGALAND, SOGN 
OG FJORDANE, SØR-TRØNDELAG, TELEMARK, TROMS, VEST-AGDER, 
VESTFOLD OG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNER OG OSLO KOMMUNE  
 
07.05.13 
 
 
1. Formål 
Formålet med prøveprosjektet er å få erfaring med delegering av Riksantikvarens 
myndighet etter kulturminneloven til fylkeskommuner. Den midlertidige delegasjonen 
gjelder visse saker (jf. kriterier i pkt. 4 nedenfor) og er en videreføring av arbeidet med 
forenklet saksbehandling i arkeologisaker.  
 
2. Varighet 
Forsøksordningen gjelder i Akershus, Aust-Agder, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre 
og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-
Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold og Østfold fylkeskommuner og i Oslo 
kommune (heretter kalt deltakerne i prøveprosjektet) i perioden 1. april 2013 til 31. 
desember 2014.  
 
3. Delegasjonen  
Ordningen innebærer midlertidig myndighet til å fatte vedtak etter:  
 kulturminneloven § 8 første ledd, jf. kulturminneloven § 10 
 kulturminneloven § 8 andre ledd, jf. kulturminneloven § 10 
 kulturminneloven § 8 fjerde ledd, jf. kulturminneloven § 10 
 
4. Kriterier  
Myndigheten til å treffe vedtak etter pkt. 3. gjelder saker: 
 
 der deltakerne i prøveprosjektet har mottatt melding/søknad og der det i forbindelse 
med en arkeologisk registrering er påvist ett eller et begrenset antall automatisk 
fredete arkeologiske kulturminner, som er av vanlig forekommende type i det aktuelle 
området og det ikke påregnes ytterligere funn  
 
og 
 
 der nødvendig arkeologisk arbeid kan gjennomføres innenfor budsjettets maksimale 
kostnadsramme, som tiltakshaver har akseptert i forkant av registreringen, jf pkt. 7 
 
og 
 
 der dokumentasjonen kan sluttføres innenfor maksimalt 2 dagsverk i felt og 2 
dagsverk til etterarbeid. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra dette etter nærmere 
avtale med Riksantikvaren. 
 
eller 
2 
 
 der det kan innvilges dispensasjon/gis tillatelse uten vilkår om arkeologisk gransking 
for kulturminner som faller inn under prøveprosjektets rammer.  
 
Myndigheten til å treffe vedtak etter pkt 3. gjelder ikke:  
 
 dispensasjon for inngrep i kjente automatisk fredete kulturminner eller i deres 
sikringssoner, jf. kulturminneloven § 3, herunder også utilbørlig skjemming 
 dispensasjon for inngrep i kulturminner som ikke omfattes av prøveprosjektet, eller 
deres sikringssoner, jf. kulturminneloven § 3, herunder også utilbørlig skjemming 
 
Automatisk fredete kulturminner av vanlig forekommende type defineres i denne 
sammenheng som enkeltliggende kulturminner/strukturer, som blant annet: 
 ildsteder 
 kokegroper 
 fyllskifter/nedgravninger uten klar funksjon og sammenheng 
 kullgroper 
 dyrkningsspor (avgrenset til ardspor og ustratifiserte (enfasete) 
dyrkningssedimenter) 
 
5. Saksgang 
 Dispensasjonssaker etter kulturminneloven § 8 første og andre ledd: 
Deltakerne i prøveprosjektet skal, så snart feltarbeidet er avsluttet, fatte vedtak i saken 
i tråd med bestemmelsene i kulturminneloven og forvaltningsloven. En felles mal for 
slike vedtak skal følges. Kopi av vedtaket skal sendes rette forvaltningsmuseum og 
Riksantikvaren. 
 
 Dispensasjonssaker etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd: 
Deltakerne i prøveprosjektet skal, så snart feltarbeidet er avsluttet, dersom dette er 
utført i forbindelse med at plansaken er lagt ut på offentlig høring, avgi sin uttalelse til 
planforslaget i tråd med de frister som gjelder. Av uttalelsen skal det gå klart fram at 
det ikke stilles vilkår om ytterligere granskinger etter kommunens planvedtak, som 
også er det formelle dispensasjonsvedtaket. Dersom registreringene er utført på 
meldings-/varselsstadiet, skal endelig uttalelse gis når saken er lagt ut på offentlig 
høring. En felles mal for slike uttalelser skal følges. Kopi av uttalelsen skal sendes 
rette forvaltningsmuseum og Riksantikvaren.  
 
6. Dokumentasjon 
Dokumentasjonen skal gjøres på en slik måte at resultatene kan brukes i forskning og 
forvaltning. Særlig understrekes: 
 Registrerte og undersøkte kulturminner skal oppmåles og kartfestes. 
 Daterings-/vedartsprøver skal sendes til analyse og resultatene innarbeides i rapporten. 
Uttak av prøver skal begrenses til hva som anses rimelig i forhold til kulturminnets 
kunnskapsverdi. 
 Registreringsrapporten skal foreligge snarest mulig, og senest innen 6 måneder etter 
avsluttet feltundersøkelse.  
 Askeladden skal ajourføres snarest mulig vedrørende kartfesting, samt med 
opplysninger om det aktuelle kulturminnet. 
 
3 
Registreringsrapport med vedlegg i digital form, sammen med originaldokumentasjon og evt. 
funn skal oversendes rette forvaltningsmuseum umiddelbart etter at rapporten er ferdigstilt. 
Med originaldokumentasjon menes: 
 
 Datafiler som inneholder digitale kart og tegninger 
 Datafiler med billedsett og fotoliste 
 Dateringsrapport  
 Andre typer analyserapporter knyttet til undersøkelsen 
 
 
7. Budsjett og kostnadsdekning 
Tiltakshaver skal kun dekke utgifter som anses som rimelige for å sikre en dokumentasjon 
i tråd med kravene i pkt. 6. 
 
Ved melding/søknad om mindre, private tiltak etter kulturminneloven § 8 første eller 
andre ledd skal deltakerne i prøveprosjektet gjennomføre nødvendige registreringer for 
egen regning. 
 
8. Klage 
Vedtak etter kulturminneloven § 8 første og annet ledd kan påklages innen 6 uker fra 
mottakelsen av vedtaket, jf. kulturminneloven § 8 første ledd siste punktum og annet ledd 
siste punktum. Dersom deltakerne i prøveprosjektet ikke finner grunnlag for å endre det 
påklagete vedtaket, skal klagen oversendes Riksantikvaren for behandling, jf. 
forvaltningsloven § 28. 
 
9. Samarbeid 
Det forutsettes et nært samarbeid mellom deltakerne i prøveprosjektet og de arkeologiske 
forvaltningsmuseene i forsøksperioden. jf. Forskrift av 9. februar 1979 om faglig 
ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven, § 3. Deltakerne i prøveprosjektet har et 
særlig ansvar for dette og bes om å klargjøre med sitt respektive forvaltningsmuseum 
hvordan samarbeidet skal ivaretas. 
 
Ved spørsmål knyttet til dokumentasjon (prøveuttaking, behov for analyser m.m.), samt 
valg av metoder skal angjeldende forvaltningsmuseum kontaktes. 
 
Ved spørsmål om tolkning av retningslinjene, skal Riksantikvaren kontaktes. 
 
10. Rapportering  
Deltakerne i prøveprosjektet skal rapportere pr. 31.desember 2013 og 31. desember 2014 
om antall saker, kostnader osv. i henhold til eget skjema. Frist for rapportering er 15. 
januar 2014 og 15. januar 2015. 
 


Retningslinjer for prøveprosjekt vedrørende delegasjon av midlertidig myndighet i visse saker i henhold til kulturminneloven § 8 første, andre og fjerde ledd til Akershus, Aust-Agder, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold og Østfold fylkeskommuner og Oslo kommune. 07.05.13

Reinar, Dag Arne (ed.)

Miller, Frederica (ed.)

Finnish

Kestävän kehityksen historialliset kaupungit: urbaani rakennusperintö on hyväksi ilmastolle! Projektiraportti 2011–12

Ørnhøi, Anne Apalnes

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 
 
A 128 RINGEBU STAVKIRKE 
 
Konservering av dekor på korets østvegg  
 
Delrapport 3 
 
Anne Apalnes Ørnhøi 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 128 Ringebu stavkirke 
Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
Publiseringsdato 
16.12.2013 
Prosjektnummer 
15620660 
Oppdragstidspunkt 
28.10-8.11.2013 
Forsidebilde 
Fugler etter konservering. Foto: NIKU 
Forfatter(e) 
Anne Apalnes Ørnhøi 
Sider 
13 
Tilgjengelighet 
Begrenset 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Anne Apalnes Ørnhøi 
 Prosjektmedarbeider(e) 
Merete Winness, Dagheid Berg, Hanne Kempton, Barbro Wedvik, malerikonservatorer NIKU og malerikonservator Mayken Finholt.  
 Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
  
Oppdragsgiver(e) 
Ringebu kirkelige fellesråd 
  
Sammendrag 
Rapporten sammenfatter konserveringsarbeid utført på veggdekor i koret i Ringebu stavkirke. Arbeidet inkluderte rens, konsolidering og 
retusjering. 
 
Emneord 
Stavkirke, konservering, konsolidering, retusjering 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
4 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7 
1.1 Målet for arbeidet ................................................................................................................... 7 
1.2 Materialbruk ............................................................................................................................ 7 
1.3 Rapportering ............................................................................................................................ 7 
2 Innledning ........................................................................................................................................ 7 
2.1 Kort beskrivelse og historikk ................................................................................................... 7 
3 Undersøkelser og dokumentasjon .................................................................................................. 7 
3.1 Dokumentasjon ....................................................................................................................... 8 
3.2 Begrensninger.......................................................................................................................... 8 
4 Generell tilstand .............................................................................................................................. 8 
4.1 Analyse av malingslag .............................................................................................................. 8 
5 Konserveringsbehandling .............................................................................................................. 11 
5.1 Rensing .................................................................................................................................. 11 
5.2 Konsolidering ......................................................................................................................... 11 
5.3 Retusjering ............................................................................................................................. 12 
6 Litteratur........................................................................................................................................ 13 
7 Vedlegg .......................................................................................................................................... 13 
7.1 Materialer og metoder. ......................................................................................................... 13 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
7 
1 Bakgrunn 
Arbeidet i Ringebu stavkirke inngår i Riksantikvarens stavkirkeprogram. I den forbindelse ønsket 
Riksantikvaren at kirkens veggdekor skulle undersøkes og istandsettes. Prosjektet omfattet 
behandling av veggdekor på korets østvegg.  
Etter en befaring til kirken i februar 2001, hvor Iver Schonhowd, Riksantikvaren, Mille Stein og Tone 
Olstad, NIKU, var til stede, ble behandling av veggmaleriene i kirken anbefalt.  Limfargedekoren i 
skipet ble konsolidert i 2010 og retusjert i 2011.  
1.1 Målet for arbeidet 
Målet for behandlingen av veggdekoren på korets østvegg i 2013 var å konsolidere løs maling og 
retusjere utfall i dekoren på best mulig måte med minimale inngrep eller tilføyelser. 
1.2 Materialbruk 
Materialene som er brukt under arbeidet er beskrevet i 7 Vedlegg 1 Materialer og metoder. 
1.3 Rapportering  
Denne rapporten omfatter dekoren på østvegg i koret i kirken. Rapporten beskriver det arbeidet som 
ble utført i kirken i 2013.  
I tillegg følger forslag til forbedringer i kirkerommet. 
Bilder brukt i rapporten er tatt av NIKUs konservatorer dersom annet ikke er nevnt. 
2 Innledning 
Den interesserte leser henvises til Kirker i Norge (Anker, L., Havran, J.:2005), hvor det finnes en 
beskrivelse av stavkonstruksjon, bygningshistorie og dagens kirkerom.  
2.1 Kort beskrivelse og historikk 
For kort beskrivelse og historikk, samt informasjon om restaureringen i 1921, henvises det til NIKU 
Oppdragsrapport 171/2010 A 128 Ringebu stavkirke. Konsolidering av limfargedekor Delrapport 1 
(Ørnhøi 2010) og NIKU Oppdragsrapport 237/2011 A 128 Ringebu stavkirke. Retusjering av 
limfargedekor og konsolidering av limfarge innside skip.  Delrapport 2 (Ørnhøi 2011a). 
Veggdekoren i koret er malt av Ragnvald Einbu fra Lesja i 1921. Einbus dekor i Ringebu stavkirke er 
malt i hans vante stil; lett og luftig med et dust preg, fargevalg som ofte har liten metning og små 
valørforskjeller (Brænne 2008: 85).   
3 Undersøkelser og dokumentasjon 
Undersøkelsen av dekoren i koret ble i stor grad gjort i 2010 og 2011 (Ørnhøi 2011). Observasjonene 
er basert på visuell vurdering med vanlig lys. 
Undersøkelser i 2010 ved bruk av infrarøde stråler ga ingen informasjon om underliggende dekor. 
Den videre informasjonen her bygger på NIKUs undersøkelser og tidligere behandlingsrapporter. 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
8 
3.1 Dokumentasjon  
Fotodokumentasjon av dekoren i koret før behandling er uført av fotograf Birger Lindstad i 2010. 
Fotodokumentasjon under og til dels etter arbeidet er utført av konservatorene. Dokumentasjonen 
oppbevares i Riksantikvarens arkiv. 
Etterfotografering av dekoren i skipet og koret vil bli utført i 2014 av fotograf Birger Lindstad. 
Dokumentasjonen vil bli oppbevart i Riksantikvarens arkiv. 
3.2 Begrensninger 
Maletekniske undersøkelser er ikke en del av dette prosjektet. Det er ikke brukt tid på å finne den 
totale historikken for dekoren, eller å komplettere litteratur utover den som har vært lett tilgjengelig.  
4 Generell tilstand 
Dekoren er i svært dårlig tilstand med mange utfall og store oppskallinger, både lukkede 
(takformede) og åpne (Figur 1). Årsaken til løs maling er i hovedsak en kombinasjon av 
malingslagenes komplekse oppbygning og klimabelastning.    
 
Figur 1. Oppskalling til sør for altertavlen. 
4.1 Analyse av malingslag 
I 2010 ble det tatt ut prøver fra tre steder i dekoren; under brystningen (prøve 1), dekorfeltet (prøve 
2), og fra det tidligere vindusfeltet (prøve 3) (figur 2). 
 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
9 
 
Figur 2. Bildet viser uttak av prøver, samt testfelt for konsolidering og retusjering. 
 
Med det blotte øyet kan tre ulike malingslag på dekorveggen sees. Øverste dekorlag er utført i olje. 
Det vi vet fra arkivet hos Riksantikvaren er at dekoren ble malt i 1922. Før restaureringen i 1922 var 
koret hvitmalt (figur 3). Det underliggende mørke malingslaget stammer fra tiden mellom koret ble 
bygget i 1630 og hvitmalingen på 1800-tallet. 
 
Figur 3. Bildet viser tre malingslag i dekorfeltet; det øverste grå oljemalingslaget, deretter det hvite 
malingslaget fra slutten av 1800-tallet, og et underliggende mørkere malingslag. 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
10 
 
Prøve 1 (under brystning) i transmittert lys og ultrafiolett lys.  
 
Prøve 1 viser det øverste grå dekorlaget (utført i olje), deretter et underliggende hvitt lag 
(sannsynligvis limfarge) fra kirkens hvitmalte interiør fra før 1921. 
 
 
Prøve 2 (i dekor) i transmittert lys og ultrafiolett lys. 
 
Prøve 2 viser det øverste grå dekorlaget, deretter et tykt underliggende hvitt lag (sannsynligvis 
limfarge) fra kirkens hvitmalte interiør fra før 1921. I tillegg sees ytterliggere to lag som kan stamme 
fra tiden mellom 1630 da koret ble bygget og hvitmalingen som ble utført på 1800-tallet.  
 
Prøve 3 (innfelt vindu) i transmittert lys og ultrafiolett lys. 
 
Prøve 3 viser det øverste grå dekorlaget (utført i olje), deretter det underliggende hvite malingslaget. 
Prøven fra vindusfeltet har derimot ikke noen underliggende lag. Vinduene ble lukket under 
restaureringen i 1921, og det nevnes ikke hvor panelet i vindusfeltene stammer fra. Det er derfor 
sannsynlig at vindusfeltet (som utgjør to store partier av dekorveggen) ikke har underliggende dekor.   
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
11 
Under konserveringsarbeidet ble det imidlertid funnet rød maling under den grå dekoren (figur 4). 
Den var kun synlig i enkelte avskallinger og så ikke ut til å være et sammenhengende malingslag. De 
innfelte panelene i vindusfeltet har trolig blitt gjenbrukt fra et annet sted der det har vært rød maling 
som del av dekor eller som et heldekkende malingslag.   
  
Figur 4. Bildet viser rødt malingslag under dekoren i vindusfeltet etter retusjering i 2013.  
 
På bakgrunn av tverrsnittene ble det besluttet ikke å avdekke dekorveggen i koret da de innfelte 
vindusfeltene sannsynligvis ikke har underliggende dekor (prøve 3). Det er heller ikke sannsynlig at 
det finnes dekor under brystningsfeltet (prøve 1).    
5 Konserveringsbehandling 
Metoden for behandling ble utviklet under feltarbeid i Ringebu stavkirke i september 2011. 
Behandlingen ble begrenset til veggdekoren på østveggen i koret.  
5.1 Rensing 
Det så ikke ut til å være mye støv og skitt på overflaten, men en lett støvsuging av støv og smuss på 
veggen ble utført. Det viste seg imidlertid at øverst under taket var dekoren svært skitten. Smuss ble 
her fjernet med polyuretan svamp.  
5.2 Konsolidering 
Konsolidering ble kun utført lokalt der det var oppskallinger og løs maling. Konsolideringen ble utført 
som punktkonsolidering med spisspensel og varmskje med Lascaux Medium for Konsolidering (MFK). 
Områder påført MFK ble først lagt ned med varmeskje etter at limet var tørt.   
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
12 
Noe av konsolideringen, hovedsakelig i områder med mye avskallinger, ble utført med påføring av lim 
gjennom japanpapir. Her ble limet påført gjennom japanpapir. Deretter ble oppskallingene lagt ned 
med varmeskje på Melinex gjennom japanpapiret, før japanpapiret ble forsiktig fjernet.   
5.3 Retusjering 
Når det gjelder valg av retusjeringsmateriale, ble det tatt hensyn til at overflaten som skulle 
retusjeres er malt med olje og derfor har en relativt høy glans. På grunnlag av dette ble det benyttet 
en olje/harpiksbasert maling (Maimeri Restauro). Maimeri Restauro er utviklet for bruk i 
konservering. Den gir en fin glans til et område som ikke skal fernisseres i etterkant, samt at 
harpiksen i malingen gjør den løselig med løsemidler. I tillegg gjør valget av Maimeri Resturo som 
retusjeringsfarger veggen mindre utsatt for slitasje. 
Retusjering ble i hovedsak kun utført i oppskallinger ned til treverket (figur 5). Enkelte steder der 
underliggende malingslag ville forstyrre det estetiske uttrykket ble det retusjert. Det ble utført en 
integrerte retusjer med Maimeri Restauro tynnet i 20 % dammarferniss og white spirit.  
            
Figur 5. Bildene viser eksempel på konsolidering og retusjering før og etter behandling. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
13 
6 Litteratur 
2011: Ørnhøi, A. A 128 Ringebu stavkirke. Forslag til behandling av veggdekor i koret. NIKU 
Oppdragsrapport 259/2010. Oslo. 
2011a: Ørnhøi, A. A 128 Ringebu stavkirke. Retusjering av limfargedekor og konsolidering av limfarge 
innside skip. Delrapport 2. NIKU Oppdragsrapport 237/2011. Oslo. 
2010: Ørnhøi, A. A 128 Ringebu stavkirke. Konsolidering av limfargedekor. Delrapport 1. NIKU 
Oppdragsrapport 171/2010. Oslo. 
2008: Brænne, J. Ragnvald Einbus arbeider sett i en nasjonal sammenheng. I: Ragnvald Einbu. 
Multikunstner og bestefar (Nørstegård, T.), s. 84-87. Snøhetta forlag, AS., Lesja.  
2005: Anker, L., Havran, J. Kirker i Norge. Bd. 4. Arfo, Oslo. S. 296-300. 
7 Vedlegg 
7.1 Materialer og metoder. 
Tiltak Metode Materialer 
Handelsnavn 
Materialer 
 
Område 
Rensing Tørr-rensing. 
Pensel og støvsuger 
Svamp  
 
 
Polyuretan svamp 
 
 
Polyuretan 
Østvegg i koret 
Konsolidering 
 
Konsoliderings-
middel påført 
punktvis med pensel. 
Varmeskje ca. 60 °C 
Lascaux Medium 
for Konsolidering 
Melinex 
Japanpapir 
Vannbasert 
dispersjon av akryl 
kopolymer 
Polyesterfilm 
Ubleket, lite limt 
papir. 33 g/m². Bib 
tengujo 
I skadeområder 
på østvegg i 
koret 
Retusjering Med spisspensel Maimeri Restauro 
(Colore a vernice 
per restauro)  
Pigmenter bundet i 
mastiksharpiks. 
Tynnet med 20 % 
dammar i white spirit 
I skadeområder 
på østvegg i 
koret 
  20 % dammar i  
Exxsol D60 (white 
spirit) 
Harpiks 
Lavaromatisk 
petroleums-nafta, 
C₆H₁₄C₇H₁₆C₈H₁₈ 
I skadeområder 
på østvegg i 
koret 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 169/2013 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A 128 Ringebu stavkirke. Konservering av dekor på korets østvegg. Delrapport 3

English

Jätkusuutlikud ajaloolised linnad: linnade kultuuripärand on kliimale kasulik! Projektiaruanne 2011–2012

Fredningsgjennomgangen i Østfold (faktaark)

Not a member yet