Riksantikvarens vitenarkiv

Trier, Øivind Due

Kristensen, Steinar

Larsen, Siri Øyen

Pilø, Lars Holger

Stomsvik, Knut Harald

Tonning, Christer

Zortea, Maciel

English

Application of remote sensing in cultural heritage management. Project report 2012

Sæther, Tor

Bjørnstad, Erik

Bakstad, Anne Kathrine

KONSERVERINGSARBEIDERI HAMAR BISPEGÅRD2013
RAPPORT
Hedmarksmuseet 2013
444 Æ.
 ;b
	
. N.....N... - .
';"7"›". '4.1...:-.Z"..--....7,,,,, . ...1.
j Jr•
.ffiir "7- "--......- '-'•••••--
-- ' ..;•":::.:7-1
"...,;,..44,„..., 2 --,..
• • •••••  .....;",... ,
":,.."1:StirH"."111111: 11 414. ' —
,
Tor Sæther, Erik Bjørnstad og Anne Kathrine Bakstad
" -
1
Arbeidet i 2013 er utført av ErikBjørnstadog Anne Kathrine Bakstadsom har
stått for konserveringav murene og leggingav nytt toppdekke. De har også
stått for den løpende fotodokumentasjon av arbeidet. KonservatorTor Sæther
har vært prosjektkoordinator og stått for deler av dokumentasjonsarbeidet.
JensJørgenStramrud ved Hedmarksmuseet har i samarbeid med Erik Bjørnstad
stått for oppbyggingav ramme for glassbyggover vestre del av nordmuren.
Eksternebidrag og opplæring har kommet fra Geir Magnussenfra firmaet
Bakkenog Magnussen,samt fra JohnnySkarpnord i firmaet Murmester Johnny
Skarpnord.
Planenfor sesongen2013 har vært å fullføre konserveringenav sydfløyen i
bispegårdsanleggeti størst mulig grad. Årets konserveringsarbeidbesto i
følgende oppgaver:
fullføre spekkingav indre murliv i sydveggen,vestre hjørne.
Fullføre spekkingog liming av trapp.
Konstruksjonog byggingav vernebygg i glassover vestre del av nordre
mur der det liggerspor av et trappeløp til andre etasje inne i muren.
Fuliføre rekonstruksjonav vindusvange,ved å erstatte manglende stein.
Meisle ut og spekkeopp dårlige og uttørkede fuger i hele østveggens
yttervange.
Rive rekonstruert kjerne i nordøstre ytterhjørne og spekkingav
opprinnelig kjerne/offersjikt.
Ili • Rekonstruere hjørne i den østlige forlengelsen av nordveggen, som
understøttelse for etableringen av et nytt toppdekke, også med tanke på
å synliggjørebygningensopprinnelige rominndeling.
Gjenstående limearbeider i forbindelse med brann- og frostskadet stein.
Gjenstående rivingav gammelt toppdekke på østmuren.
Muring av nytt toppdekke på alle tre vegger.
Leggingav dantonitt og gresstorv.
Videreføre meislingav ringmur i skuldersesongog oppføre
beskyttelsesbyggover denne muren som forarbeid til sesongen2014.
Påarbeidsprogrammet for 2013 sto ogsåat man skulleforeta
konserveringsarbeideri den såkalte drengestueruinen. Pågrunn av merarbeid
med østmurens ytterliv (se arbeid utført i juni) ble det ikke tid til dette.
2
April:
Produksjonav Hotmix, kalkmørtel med brent kalk. Åtte store
murerstamper.
Mai:
Utmeisling og fjerning av toppdekket i østre del av sydfløyensom var
murt i sement.
Byggingav midlertidig beskyttelsesbyggover søndre del av østre
ringmur.
Rivingav en rekonstruert kjerne i sydfløyensnordøstre hjørne. ( bilder)
Kursingi bruk av bentonitt på Borgarsysselmuseum 30-31 mai.
Juni:
• Oppmuring av et rekonstruert forband i sydfløyensforlengelse mot øst.
Forlengelsenog oppmuringen av kjernen markerer den tidligere
rominndelingen i bygningenog fungerer ogsåsom en egnet nedtrapping
av vangen i forbindelse med senere muring og leggingav toppdekket.
(bilder)
Meislet ut alle fuger i østmurens ytterliv. Deler av muren ble spekket
med kalkmørtel i 2006, men Ingen av fugene inneholdt pinnestein.
Fugene med kalkmørtel var uttørket og de øvrige var utført i sement. Alle
fuger i samme vange ble spekket på nytt med forsterket kalkmørtel.
Produksjonav mer Hotmix, 6 store murerstamper.
3
Befaring med glassmesterfra Hedmark Glassmontasjevedrørende
byggingav vernebygg i glassover sporene etter trappeløp i nordmurens
vestre del.
Limingav skjørbrent og frostskadet stein i østveggensinnerliv.
Juli:
Sankingav store mengder pinnestein, samt henting av stein til muring av
toppdekket.
Spekkingav ytterlivet i østmuren fullføres. (bilde 1)
Opplæring i muring av toppdekke med Geir Magnussen. (Bilde 2)Det var
viktig å få en ordentlig innføring i hvordan man murer et toppdekke som
underlag for bentonit og torv.
Muring av toppdekket på østmuren og på nordmuren fram til
vindusnisjen.Her ble toppdekket murt og spekket.
Limingav større bygningssteini toppskiftet på nordmurens yttervange.
Bilde 1 Bilde 2
å A
Bildene viser muring av en rekonstruert murvange som fortsettelse av nordmuren østover
4
August:
Pussingog muring av toppdekket på sydmuren. Her var det ikke
nødvendig å legge på noe annet enn et lag med puss(Stort bilde).
Påbegynt konserveringav trappenisje som går fra sydfløyensnordvestre
hjørne og ned til kjelleren. Nederste trappehelle tas ut, limes sammen og
mures på plass.(små bilder)
Pusset toppdekke på sydmuren
ødelagte trappeheller løftes vekk og jord under hellene fjernes
5
-
_
'
•
Liming av trappeheller
September:
Fuger i trappeløp og trappevangene spekkes.
Muring av toppdekke inn mot betongoverbygget på vestre trappevange.
Sporene etter trappeløpet som går inne i vestre del av nordveggen ble
renset opp og klargjort for vernebygg. Her ble murkjernen dusjet med
kalkvannfor å øke styrken på den gamle mørtelen. ( Bilde 1)
Ferdigstillelseav vindusnisjeni nordmuren. Her var vangene murt opp
igjen med tegIstein og kalkmørtel i 2012. Bakdissevar det et mellomrom
inn til bevart murkjærne. Dette ble nå fylt med lekagrus.Over dette ble
det murt nytt toppdekke. I bunnen av nisjen ble stein lagt tilbake på plass
og hele bunnen spekket. (Bilde 2)
Vernebygg i glassover nordveggensvestre del tegnes og planlegges.
Dantonitt og gressleggespå alle vegger i sydfløyen, unntatt i nordveggen
vest for vindusvangen.Geir Magnussen hjalp til i begynnelsen,2 dager.
Midlertidig vernebyggtas ned.
Bilde 1 Bilde 2
tv-
6
411'
Geir Magnussen legger på Dantonitt
__*;,_Nordmurenmed gresstory
Oktober:
Videre byggingav midlertidig overdekking over østre ringmur. Her ble
det brukt materialer fra overbygget som til nå har stått over sydfløyen.
Fundamentering og byggingav rammeverk i stål for vernebygg over
vestre del av nordveggen.
7
Midlertidig overbygg over østre ringmur
4' •
,
. ,1119Y,
• t t
Rammeverk til glassdekke over nordmurens østre del
8
Materialspesifikasjon:
Ved fjerning av toppdekket i sement har vi erfart at den originale kalkmørtelen
som fortsatt er på plass i fuger og murens kjerne, er en mørtel med høyt
innslag av mørk sand/ grus av alunskifer. Den kalkmørtelen vi i dag blander og
bruker, har et tilslag som gir gråbrun farge. På den måten markeres et tydelig
skille også med den originale kalkmørtelen.
•
Mørtelen vi bruker er forsterket med NHL 3,5.
Kalkm rtelblandin en er resultat av føl ende rosess:
Først blandes tørrblandet forsterket tilslag:
41, 1 bøtte NHL 3,5
3 bøtter sand
Dette oppbevares tørt.
Så blandes Hotmix-ren kalkmørtel:
3 bøtter sand
1 bøtte brent kalk
Ca. 1/3 bøtte vann
Dette oppbevares i tett bøtte for å bevare fuktigheten og den står gjerne et par
måneder før bruk.
9
Av disseto blandingeneframstilles så den ferdige, forsterkede kalkmørtelen i
følende forhold:
1 bøtte tørrblandet forsterket tilslag
2 bøtter Hotmix - ren kalkmørtel
vann
Mørtelen brukes umiddelbart.
. Påenkelte områder på øst og sydmuren har vi som et eksperiment benyttet ren
og uforsterket kalkmørtel, Hotmix, for å se om dette vil utgjøre noen forskjell
mht styrke og holdbarhet, i forhold til feltene med forsterket kalkmørtel.
Ogsåi toppdekket på murene ble det brukt ren kalkmørtel etter råd fra Geir
Magnussen.
Somtoppdekke er det lagt Dantonitt og dobbelt lag med gresstorv med fem
centimeter jord imellom, den nederste torva med bunnen opp, den øverste
med rotsida ned.
10
ø
Trappa før arbeidene igangsettes
Trappa med de limte hellene på plass og nye pinnede fuger mellom trinnene
11
Dokumentasjon
Dokumentasjonsarbeidet er utført av Tor Sæther og ErikBjørnstad. Murene er
grundigfotografert gjennom hele prosessen.Fotografier og dagboksnotater er
oppbevart i Hedmarksmuseetsdokumentasjonsarkiv. Det er gjort et par funn
av bein i den gamle mørtelen i sydveggen.Disseer tatt inn som prøver med
tanke på en eventuell C14 prøve.
Kurs og hospitering
Fra ruinprogrammets side blir det understreket at det er svært viktig med
opplæring og nettverksbygging.ErikBjørnstadog Anne Kathrine Bakstaddro
ned til Borgarsysselmuseum og deltok i leggingav Bentonitt på St Nicolas
• kirkeruin for å lære hele prosessenmed leggingav Bentonitt. Dette skjedde 30-
31 mai. Geir Magnussendeltok første dagen ved leggingav Bentonitt på
sydfløyen her. 27 august fikk vi gjenvisitt på Hamar av folk fra Borgarsyssel.Det
å reise rundt å se på det som gjøres på de andre ruinene er svært nyttig og
inspirerende.
Tor Sæther Anne Kathrine Bakstadog ErikBjørnstaddeltok på seminar i
Stockholm i regi av Nordiskforum for bygningskalk10. og 11. oktober.
Bjørnstadog Bakstaddeltok på Riksantikvarensmurseminar i Tønsberg 21-22
oktober. Her holdt Anne Kathrine Bakstadforedrag om arbeidet med ruinene
på Hamar og viktigheten av erfaringsutveksling.
12
C
r)
•
Formidling:
Arbeidene med konserveringav bispegårdenssydfløy har vært tilgjenge for
publikum ved Hedmarksmuseet hele sesongen.Våre murere bruker en del tid
på å svare på spørsmålog å vise rundt. Våre guider får ogsåopplæring i hva
som foregår med ruinene slikat de kan formidle dette videre til publikum. Det
er hengt opp en kort informasjon om Riksantikvarensruinprogram og om hva vi
driver med. Her oppfordres folk til å se nærmere og å stille spørsmål. Det har
også i 2013 vært en omvisningmed konservator Tor Sæther der vi går nærmere
inn i konserveringsarbeidetved museet ogsåde ruinene som er konservert for
en stund siden.
Da arbeidet med å legge Dantonitt og gresstorv på sydfløyenvar avsluttet i
Ill  høst, sendte vi ut en pressemelding.Det resulterte i et fem minutters innslag
på NRKØstnytt og stort oppslag i Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad.
Domkirkeodden
30.01.14
Tor Sæther
14
GAMLERUINERFRAMI LYSET
-
PERDIGMED RESTAURERINGSARBEIDET:Hedmarksmuseet har restaurert en del av bordgården. Fra venstre: di-
rektør Magne Rugsveen, konservator Tor Sæther og konserveringsarbeideme Erik Bjørnstad og Øystein Bakstad.
Bispegården
ny drakt
Etteren mannsalder
underpresenninger
nå en ny delav
BispegårdenpåDom-
kirkeoddentilgjenge-
ligforpublikum.
L HAMAR
Auders Grobstok Dalen
452 15259 / adan@h- a.no
- Dette overgikk alle forventnin-
ger, stråler konservator Tor
Sæther,i det han skuerut over
murverketsomliggerlengstsøri
bispegårdsanleggetframiddelal-
deren.Idissedagerfiernesover-
byggetsom harskjult murene i
mange år. Delen som nå ser dagen
lys igjen er en representasionsbo-
lig fra borggården. Eller rettere
sagt, kjelleren til representasjons-
boligen.
- Det var store brannskader i
denne delen av borgen. Dette
bygget var nærmere 12 meter
høyt, og stammer fra 1200 -tallet,
forteller Sæther.
- Under utgravningene fant vi
gamle kornbinger, så dette rom-
met ble brukt til oppbevaring.
EN HEMMELIG GANGT
Underfjerningenavsementdek-
ketpåruinensfasademotborg-
gårdenbledetklartatbygningen
harhattsmale,innvendigetrap-
per.
- Deblekanskjebrukttilåsni-
kesegubemerketrundti borgen.
Engangmiddelalderenbledisse
passasjenemurtIgjen.Disseen-
skervi åvisefram,såplanenerå
setteet glasstakoverruinenepå
dennedelen,fortellerSæther.
Restenav ruinenharderimot
fåtttorvbeleggpåtoppen.Under
torvener et materialesom skal
hinchefuktiåtrengenedimuren.
Planeneratalleruineneutendørs
iborggårdenskalfåtorvbelegg.
- Vihåperatgressetpåtoppen
avruinenevilbidratilåmykeopp
hele bildet av middelalderens
borggård,som til nå har virket
hardmedmyesteinogbetong.
RORGENSMULDRET OPP
Tidligerevar murene reparert
medsement,menkonserverings-
arbeiderneAnneKathrineBak-
stadog ErikBjørnstadharbrukt
tre årpå erstatteden med god,
ganuneldagskalkmørtel.
- Sementener dessverrefor
hard,slikatdensprengeri styk-
ker de gamlesteinen.Det viser

segatmaterialetdebrukteimid-
delalderenerdetbesteforåbe-
vareruiner.
Itilleggerutalligesterktskadde
steiner i murene blitt limt
sammenigien med ulike typer
lim.
- Detharværtlittavet pusle-
spill,og arbeidetharkrevdstor
nøyaktighetogmyetålmodighet,
men Bjørnstadog Bakstadfikk
dettil,sierSæther.
FAKTA
Mspegården
L Domkirken og bispeborgen
Hamar stammer fra1200-tallet
Storhamarlåven ble bygget
over bispegården, da den var
blitt forlatt og ødelagt av sven-
skekongens soldater 11567.
L 11947 begynte man utgrav-
ninger der, og 11963 bestemte
man at det skulle innredes et
moderne museum i bygningen,
designet av Sverre Fehn.


Norwegian Bokmål

Konserveringsarbeider i Hamar bispegård 2013. Rapport

Mengshoel, Karen

Hansson-epitafiet fra Valle kirke. Rapport fra forprosjekt

Olstad, Tone M.

Carniel, Flavio

Mørk, Einar

Verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Dateringskart. Vestfasaden. Dateringskart for Bredsgården 2A og Svensgården 4A og 5A

Norwegian Nynorsk

Årsrapport 2012 (Riksantikvaren)

Kulturminner i kommunen. Kulturminneplan. Veileder

Årsrapport. Dispensasjonsbehandling ved Kulturminneavdelingen, Seksjon for arkeologiske kulturminner 2012

Stein, Mille

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 104/2013 
 
TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG 
INVENTAR I GOL STAVKIRKE 
 
Norsk Folkemuseum, Oslo kommune 
 
Mille Stein 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
Tilstandsregistrering av kunst og inventar i Gol stavkirke 
Norsk Folkemuseum, Oslo kommune 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
Publiseringsdato 
27.09.2013 
Prosjektnummer 
156108113 
Oppdragstidspunkt 
August 2013 
Forsidebilde 
Limfargedekor fra 1652 i korets apsis. Foto: Iver 
Schonhowd, Riksantikvaren, 2013 
Forfatter(e) 
Mille Stein 
Sider 
11 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Mille Stein 
Prosjektmedarbeider(e) 
Skriv her 
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
Kunst og inventar i Gol stavkirke ble tilstandsregistrert som en rutinemessig del av Riksantikvarens stavkirkeprogram. Tilstanden ble 
registrert som tilfredsstillende, dvs. at ingen bevaringsmessige tiltak ble ansett som nødvendig. Det anbefales at limfargedekoren, 
døpefonten og lesepulten tilstandsovervåkes regelmessig av museet. Det ble observert friskt boremel på basen på skiptes midtroms 
sydvestre hjørnestav. 
 
Emneord 
Middelalder. Limfargedekor. Døpefont. Lesepult. Treborende insekt 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 

NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Befaringsrapport ............................................................................................................................. 7 
2 Treborende insekt på skipets midtroms sydvestre hjørnestav ..................................................... 10 
3 Anbefaling ..................................................................................................................................... 11 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
7 
1 Befaringsrapport 
 
Sted:  Gol stavkirke, Norsk Folkemuseum, Oslo kommune, Oslo 
Dato:  25.4.2006 
Tilstede: Iver Schonhowd (Riksantikvaren), Mille Stein, malerikonservator (NIKU).  
Emne:  Tilstandsregistrering og prioritering av kunst og inventar til konservering 
Prosjekt: 156.108113: Stavkirkeprogrammet. 
Tilstandsregistrering av kunst og inventar i stavkirker 
Rapport: 27.9.2013 
 
Tilstandsregistreringen ble utført i forbindelse med planlegging av ulike 
konserveringsaktiviteter i Riksantikvarens regi. 
 
Tilstandsregistreringen har som mål å vurdere og å registrere tilstanden på veggfast og 
flyttbart inventar og kunst, og å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre dette 
materialet for fortsatt bruk i kirkene. Tilstandsregistreringen skal brukes til å planlegge 
konservering av inventar og kunst i kirker. 
 
Tilstanden ble undersøkt av Stein og resultatene ble umiddelbart registrert av Schonhowd i 
en tabell. Følgende data ble registrert. 
• gjenstandstype (eksempelvis veggmaleri, døpefont, lesepult) 
• mål på gjenstanden 
• tilstandsbeskrivelse i prosa (beskrivelse av bevaringstilstand og konserveringstilstand) 
• tilstandsbeskrivelse registrert med tallverdiene 0 - 3, hvor 0 betyr god tilstand, ingen 
behandling nødvendig, og 3 betyr at behandling bør utføres snarest mulig av hensyn til 
fortsatt bevaring 
• skadeårsak 
 
Denne rapporten er et sammendrag av disse registreringer.1 
De vurderinger som kommer til uttrykk i denne rapporten er NIKUs.  
                                                          
1 Gjenstander som er vurdert ”ingen tiltak nødvendig ” (tallverdi 0) er ikke med i sammendraget. 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
8 
Sammendrag av tilstandsregistreringen i Gol stavkirke: 
Tilstanden på kunst og inventar ble registrert som tilfredsstillende, dvs. at ingen 
bevaringsmessige tiltak ble ansett som nødvendig.  
Kunst/inventar registrert med svake symptomer (1), bør overvåkes, eventuelt behandles 
• Limfargedekor på vegger i apsis, kor og staver i skip. Datert i skriftfelt i apsis: 1652. 
Behandlingshistorikk: Lokalt konsolidert 1948, retusjert 1982, størlimkonsolidert 1989.2 
Tilstand: God stand, en del slitasje, små områder med avskallinger i koret og apsis. En 
gammel overflatebehandling gjør at dekoren flere steder, og særlig på stavene, har 
mistet limfargekarakteren. Dekoren på stavene har en del blanching. 
 
 
Figur 1. Limfargedekor fra 1651 i kor og apsis. Bør kontrolleres jevnlig med hensyn på løs maling. Foto: I. Schonhowd, 
Riksantikvaren, 2013. 
  
                                                          
2 Opplyst av malerikonservator Niels Gerhard Johansen, Norsk Folkemuseum, i e-post av 26.8.2013 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
9 
 
• Døpefont (76x30cm). Laget av uthult trestamme. Grønnmalt utside, gulmalt inni. 
Tilstand: Mye slitasje etter forflytninger. Gamle angrep av treborende insekter i 
sokkel, blanching, noen avskallinger. 
 
Figur 2. Døpefonten med avskallinger og riper forårsaket av uvøren håndtering og flytting. Foto: I. Schonhowd, 
Riksantikvaren, 2013. 
• Lesepult i tre (130x63x63cm). Opphøyet tekst på lesebrett og fot. Datert 1574. 
Tilstand: Små fragmenter av maling. Mangler en list under selve lesebrettet. 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
10 
 
Figur 3. Lesepult fra 1574.  
2 Treborende insekt på skipets midtroms sydvestre hjørnestav  
I følge Schonhowd ble kirkebygningen utbedret i 2012 i forbindelse med Riksantikvarens 
stavkirkeprogram. Blant annet ble skipets midtroms sydvestre hjørnestav reparert/spunset 
(fig. 4). Ved befaringen (august 2013) ble det observert friskt boremel på gulvet ved staven 
og på stavens base.  
I følge Stian Myhren, Norsk Folkemuseum, skal det gjøres tiltak mot angrepet.  
I forbindelse med det strategiske forskningsprosjektet (SIS) «The use of advanced technology 
in understanding, preservation and management of cultural heritage» skal NIKU 
røntgenfotografere nedre del av staven i uke 42 2013. 
 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
11 
 
Figur 4. Sydvestre søyle i skipets midtrom er angrepet av treborende insekt. Staven ble spunset i 2012.  
Foto: I. Schonhowd, Riksantikvaren, 2013. 
3 Anbefaling 
Det anbefales at limfargedekoren, døpefonten og lesepulten tilstandsovervåkes regelmessig 
av museet. 
 
Mille Stein 
 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 104/2013 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


Tilstandsregistrering av kunst og inventar i Gol stavkirke. Norsk Folkemuseum, Oslo kommune

Nerbøvik, Torill Einara

Storrisstølen kulturminneområde - BARK 2012. Løvik øvre, gbnr. 8/81, 35 i Aukra kommune

Christensson, Ann

Smedstad, Ingrid

Utfordringer for norsk middelalderarkeologi. Rapport fra seminar 2008

Not a member yet