Riksantikvarens vitenarkiv

Del av prosjektet "Helhetlig informasjonspakke for kunnskapsstatus: Klimatisk betingede endringer i havnivå og konsekvenser for forvaltningen av kulturminner

Nilsen, Jan Even Øie

Larsen, Kari

Martens, Vibeke

Rauken, Trude

Harvold, Kjell

Kulturminner og havnivåstigning

Brænne, Jon

Norwegian Bokmål

B.359. Røros. Kjerkgata 46. Hus nr. 259. "Ålbyggården". Fargeundersøkelse av fasaden.

INFORMASJONSARK
Hvert år mister vi kirker i brann. Kirkeeier har an-
svaret for brannsikringen. Kirkelig arbeidsgiver-og 
interesseorganisasjon (KA) og Riksantikvaren bistår 
i sikringsarbeidet med rådgivning og informasjon. 
En viktig del av sikringsarbeidet er å være forbe-
redt på kriser ved å planlegge hvilke tiltak som må 
settes i gang umiddelbart etter en krisehendelse. 
Evakueringsplaner er påkrevet for bygninger der 
det er fare for tap av liv ved en brann. Nødutganger, 
slokkesystemer og plassering av disse er elementer 
i evakueringsplanen. For en bygning med store 
kulturhistoriske verdier bør det også utarbeides 
en redningsplan som omhandler evakuering av 
verdifulle gjenstander og prioritering av disse. 
Det er viktig å huske at mennesker ALLTID skal 
reddes først. 
Å kjenne verdiene i kirken er avgjørende for å kunne 
planlegge hvordan en skal respondere under en 
krisehendelse. Er man usikker på hvilke verdier 
kirken inneholder, ta kontakt med Riksantikvaren, 
KA eller et museum. Invitér en fagperson til et møte 
i menighetsrådet eller fellesrådet for å snakke om 
inventaret i kirken. Det kan motivere til å ta bedre 
vare på verdiene. Har man kunnskap om hva som er 
mest verdifullt i kirken er sjansen større for at man 
handler riktig i en stresset situasjon. Uten kunnskap 
som kan overføres til brannvesen i en redningssi-
tuasjon, er det mindre sannsynlig at de viktigste 
gjenstandene reddes ut i en krise. Kunnskap om 
hvordan gjenstandene og interiøret er montert er 
også verdifull informasjon for brannvesen og annet 
redningspersonell.
Når en krisehendelse oppstår skal man ha færrest 
mulige valg. Valgene må være gjort på forhånd.
Man skal vite nøyaktig hva man skal redde, hvor det 
nødvendige utstyret er og hvem som kan hjelpe til.
EvakuEring av gjEnstandEr 
Under visse omstendigheter kan det være nød-
vendig å evakuere inventar og gjenstander ut fra 
kirken. En evakuering er ikke uproblematisk, for 
gjenstanden utsettes for fysisk håndtering, risiko-
fylt forflytning samt risiko for tyveri under trans-
port og midlertidig lagring. En evakuering skal 
kun gjennomføres dersom gjenstanden bevares 
bedre utenfor bygningen enn inne i bygningen. 
Under en brann er dette udiskutabelt. Har man 
mulighet til å redde noe ut fra bygningen når man 
oppdager brann skal man gjøre det, men kun der-
som man ikke setter eget eller andres liv i fare.
Kirkene i Norge ble bygget som hellige steder for refleksjon, bønn og seremonier 
ved livets overgangsfaser. Men kirkene er også kulturhistoriske og arkitektonisk 
verdifulle byggverk med unike interiører. Veldig lite av inventaret i norske kirker 
er masseprodusert. Det er viktig å bevare og forvalte de materielle verdiene.
4.3.1 Redningsplan for kirker
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning 
og er faglig rådgiver for 
Miljøverndepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Eksempel
Et sprinkleranlegg får en feilutløsning en søndag kveld. Når brannvesenet får stengt vannet har 
det kommet vann fra sprinklerhodene i over én time. Altertavle, epitafier, prekestol og malerier er 
vanntrukne.  Kirkevergen mobiliserer  kolleger, naboer og menighetsråd til å ta ut benker og annet 
interiør slik at saneringsfirma får sugd opp vannet og satt inn vifter. Den verdifulle kirkekunsten 
blir hengende i kirken, for det finnes ikke egnede lokaler i nærheten eller transportfirma som kan 
flytte det til et mer egnet sted. Under opptørkingen sprekker både altertavlen og det ene epitafiet. 
Den raske overgangen fra 100% luftfuktighet til lav fuktighet har gitt kunsten irreversible skader.
Ved slike hendelser er det viktig å ha telefonnummer til fagfolk som kan gi råd, og kunnskap om 
hvilke verdier man forvalter. 
Gjenstanden risikerer å gå tapt eller få 
store sotskader. Men etter mindre krise-
hendelser kan det være like fornuftig å la 
gjenstanden være i bygningen, og utføre 
restverdiredning der den står, forutsatt at 
bygningen er like sikret mot innbrudd og 
kollaps som før hendelsen.
 
Redningsmannskaper er svært lyttende i 
en krisesituasjon. De håper og forventer 
at eier skal gi nyttig informasjon om byg-
ningen og verdiene i bygningen. Har man 
selv tenkt over prioriteringen på forhånd 
er sjansen større for at det riktige valget 
blir tatt i en stresset situasjon. Prioriterin-
gen kan illustreres på et laminert ark, og 
overleveres til redningsmannskaper. Det-
te vil spare enda mer tid. Et eksempel på 
hvordan dette kan illustreres kan ses på 
side 3.
 
PrioritEring av gjEnstandEr 
Kirkebyggdatabasen er et verktøy for kir-
keeiere. Den har blant annet en inventar-
liste-funksjon til registrering av kirkens 
faste og løse inventar, og er et svært nyt-
tig verktøy både til å øke bevisstheten på 
hva man har, og en nødvendig hjelp etter 
tap eller skade. 
Når man vet hva man har, er det lettere 
å prioritere. Hva som er viktig kan ikke 
defineres på generelt grunnlag. En gjen-
stands verdi kan defineres utfra lokalhis-
torisk verdi så vel som nasjonal kultur-
historisk verdi. Den kan være viktig fordi 
den har høy økonomisk verdi, eller den 
kan ha symbolsk verdi for menigheten. 
Uansett må dette diskuteres grundig, for 
det er ulike oppfatninger om hva som er 
verdifullt. Det er også nødvendig å tenke 
på hva som vil være viktig for fremtidige 
generasjoner. 
Valget av hva man redder i en krisesitu-
asjon skal ikke være tilfeldig. En brann-
mann uten kunnskap om verdiene kan 
komme til å velge en ny skinnende kopi 
fremfor en nedbrutt original, eller mange 
små ubetydelige gjenstander fremfor en 
større uerstattelig gjenstand. 
En mulighet er også å prioritere et områ-
de av bygningen. I en kirke kan koret være 
et naturlig område å prioritere, mens i en 
annen kirke kan det være mer nødvendig 
å prioritere slokning eller redning av en 
korsarm fordi det befinner seg en eldre 
altertavle der. Det kan hende brannve-
senet har mulighet til å lytte til et ønske 
om å holde brannen unna et visst område 
av bygningen. Dersom en kirke har gjen-
stander som er umulig å evakuere, kan en 
prioriteringsliste over områder av kirka 
bli absolutt nødvendig. 
dEmontEring av gjEnstandEr 
Kunnskap om verdiene innebærer også 
kunnskap om materiale og konstruksjon. 
En gjenstand som kan se stor og komplisert 
ut, kan være bygget opp av flere flyttbare 
deler.
Prioritert kirkekunst bør være montert på 
en måte som muliggjør en hurtig evaku-
ering. Samtidig skal den være montert på 
en måte som hindrer tyveri. Muligheter 
til evakuering kan være en motsetning til 
sikkerhet. En monter i våpenhuset med 
en verdifull messehagel bør være låst, men 
samtidig er det viktig å vite hvor nøkkelen 
er. En kopi bør ligge i beredskapskassen. 
Beredskapskassen er en forseglet kasse med 
alt nødvendig verktøy for å demontere de 
prioriterte gjenstandene. Kassen bør ligge 
et tilgjengelig men sikkert sted i kirken el-
ler i en bygning i nærheten. Dersom kirken 
er stor bør det muligens være to identiske 
kasser plassert i kirken. Det er viktig at be-
redskapskassen er forseglet og kun brukes 
i krisetilfeller. Det er fort gjort at verktøy 
forsvinner når det lånes bort. 
 
EvakuEringslokalE
En god forberedelse til krise er å tenke 
gjennom hvilke lokaler i nærmiljøet som 
kan egne seg til et evakueringslokale. Det 
kan være et menighetshus, et bårehus el-
ler også et forsamlingshus. Huset bør 
være i nærheten, tilgjengelig, ha god gulv-
plass og være godt sikret. Det er viktig å 
forsikre seg om at kirkas løse gjenstander 
og bygningsdeler kan komme inn gjen-
nom døra. Nøklene til lokalet bør ligge i 
beredskapskassa sammen med andre nø-
kler, eller i brannskapet. Har man på for-
hånd gjort en avtale om bruk av lokalet 
til slike formål, sparer man tid når tiden 
er knapp. 
Eksempel
Brannalarmen går under en gudstjeneste. Det har tatt fyr i en elektrisk kobling i sakristiet. Kirken evakueres. Kirketjener tar 
med lysestaken og alterkalken i sølv fra 1900-tallet, og lar dåpsfatet fra middelalder ligge igjen. Det smelter av varmen fra 
brannen like ved.
På vei ut ber kirketjener to fra menigheten om å ta med seg krusifikset fra 1100-tallet som henger på veggen. De har proble-
mer med å få det ned og krusifikset røskes av støtteplaten som ble montert under siste konservering. Resultatet er at Jesus-
figuren mister en arm. Hadde kirketjener visst at krusifikset er trygt montert på en plate av plexiglass, som igjen henger på 
veggen i en krok ville gjenstanden vært spart for store skader.
I våpenhuset henger det en gammel messehagel fra 1600-tallet i en monter. Nøkkelen ligger i sakristiet, og den blir hengende 
under brannen. Den får store røyk- og vannskader. 
Med en prioriteringsliste, kjennskap til montering og et verktøyskrin med nøkler til bruk i krisehendelser  ved utgan-
gen ville skadene vært minimert og det mest verdifulle reddet. 
EksEmPEl PÅ rEdningsPlan nn kirkE
Beredskapskasse
Beredskapskasse
Et plankart over bygningen er en viktig del av redningsplanen. Plankartet viser bilder av  
prioriterte gjenstander, hvor de er plassert og hvilke ressurser en trenger for en evakuering. 
Besøksadresse: Dronningensgate 13, 0152 Oslo, Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo
Telefon: (+47) 22 94 04 00, Telefaks: (+47) 22 94 04 04, e-post: postmottak@ra.no              
Informasjonsarket er en del av serien "Riksantikvarens informasjon om kulturminner"                 Utgitt oktober 2013
1. Identifisér risiko for bygning og interiør (Bruk for eksempel KAs mal for risikovurdering)
2. Jobb forebyggende for å redusere restrisiko. 
3. Utpek en ansvarsperson for opprettelse og vedlikehold av redningsplanen
4. Involvér alle (ansatte, menighet, sokneråd, kommune, naboer) i planen
5. Kontakt lokalt brannvesen og politi for å få innspill til planen, og lær deres rutiner å kjenne.  
 Et besøk til stedet er nyttig for begge parter.
6. Kontakt forsikringsselskapet for å få vite hva de bidrar med i en krisehendelse. 
 Mange har egen restverdiredningsbil eller avtale med saneringsfirma med nyttig utstyr. 
7. Opprett handlingsrutiner for en krisesituasjon, med klar ansvarsfordeling
8. Finn et lokale til evakuering av skadede bygningsdeler, interiør og gjenstander
9. Prioritér! Tenk både makro og mikro. Bygning, deler av bygning, rom i bygningen, gjenstander i  
 rom, evt deler av gjenstand 
10. Finnes det verdifulle gjenstander ute av bruk som kan oppbevares andre steder eller på en tryggere 
 måte?
11. Kan de verdifulle, løse gjenstandene samles på ett sted når de ikke brukes, slik at de er lettere å   
 evakuere?  Eller plasseres i brannskap?
12. Vurdér å opprette en beredskapsgruppe som kan øve på krisesituasjoner sammen. 
13. Lag et plankart med merkede prioriterte gjenstander/ deler av bygning til brannvesen, sanerings  
 firma osv. 
14. Skaff verktøy og nøkler som skal være lett tilgjengelig for rask demontering av prioriterte objekter.  
 Beredskapskassen skal være forseglet og kun brukes i en krisesituasjon. 
15. Sett av en dag i starten av året til arbeid med planen. Øvelser og redigering av telefonlister er   
 veldig viktig. En redningsplan skal være et levende dokument!
 rEdningsPlan trinn for trinn
 innhold rEdningsPlan
1. Kart over området med kirke og evakueringslokalet
2. Plankart med prioriterte objekter og annen nyttig 
 informasjon Se illustrasjon/eksempel side 3
3. Liste over innhold i beredskapskasse (se faktaboks)
4. Telefonliste med alle nødvendige telefonnummer til  
 lokale kirkelige kontaktpersoner, politi, brannvesen, 
 forsikringsselskap, nærmeste konservator, 
 saneringsfirma, transportfirma, 
 leverandører av nødvendig utstyr, 
 KA, Riksantikvaren. 
Eksempler på innhold i en beredskapskasse
Hansker
Avbitertang
Skrutrekkere
Søppelposer
Løftestropper 
Nøkler (kopier) 
Merkepenn og ark 
Taustumper med forskjellig lengde
Redningsplan


Redningsplan for kirker

Skjøtsel av middelalderruiner (faktaark)

Fredningsgjennomgangen i Aust-Agder (faktaark)

Mengshoel, Karen

Restaurering av et 1600-talls gavlfelt. A 44 Feiring kirke. Eidsvoll kommune

Petersén, Anna Helena

Plan for miljøovervåking av kulturlag i Trondheim for perioden 2013-2023. Middelalderbyen Trondheim (ID 90288)

Meyer, Regin

Gustavsen, Lars

Forprosjekt: Georadarundersøkelse på Rein kloster. Prosjektbeskrivelse for fremtidig georadarundersøkelse på Rein, Rissa kommune, Sør-Trøndelag

Storsletten, Ola

"Bevaret af den gamle kirke". Registrering av opprinnelige deler i Gol stavkirke

Nedre Langgate 43, Tønsberg. Tønsberg kommune, Vestfold. Rapportering etter avsluttet miljøovervåkingsprosjekt 2008-2012

Not a member yet