Riksantikvarens vitenarkiv

Hollund, Hege Ingjerd

Norwegian Nynorsk

Konserveringsrapport for metallgjenstandar frå sikringsgraving (post 78) ved Leirong, Tysvær kommune

Gottlieb Paludan Architects

Odda Smelteverk. Mulighetsstudie, juni 2014

Norwegian Bokmål

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nyhetsbrev november 2014

Nyhamar, Anne

Mehlum, Sjur

English

ICWCT 2014. The International Course on Wood Conservation Technology. Project report and evaluation

Hensynssoner over tunneltak – en kort veiledning 
I enkelte reguleringsplaner som omfatter tunnelanlegg legges det en hensynssone på terrengnivå 
uten særskilte arealformål under. Det forutsettes da at gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde.  
 
Et eksempel er ny trasé for Follobanen mellom Oslo S og Ski, som skal gå i tunnel fra Ekeberg og til 
Ski. Denne delen av planområdet er regulert i to nivåer under bakken, henholdsvis tunnel og 
sikkerhetssone. I tillegg er det lagt en hensynssone a) (SOSI-kode 190) på bakkenivå. Denne 
hensynssonen har et eneste formål, å forby boring av energibrønner for varmepumper. Ut over 
denne hensynssonen skal gjeldende reguleringsplaner fortsatt gjelde.  
 
Riksantikvaren har sett nærmere på hvordan slike hensynssoner uten underliggende arealformål 
forholder seg til bestemmelsene i kulturminneloven. Både kml. § 9 og § 8, 4. ledd er koblet opp mot 
tiltak (§9: Ved planlegging av offentlige og større private tiltak… og § 8, 4. ledd: Tillatelse i medhold 
av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med 
reguleringsplan…).  
 
I tilfellet Follobanen, og i andre tilsvarende saker, er det ingen tiltak, men derimot et forbud mot 
tiltak. Hensynsonen utløser dermed hverken et krav om oppfyllelse av undersøkelsesplikten iht. kml. 
§ 9 eller behov for dispensasjon etter kml. § 8, 4. ledd.  
 
Reguleringsplaner med hensynssoner uten arealformål endrer heller ikke status for de gjeldende 
reguleringsplanene. 
 
Hvis tunneltaket på terrengnivå har fått et eget arealformål i reguleringsplanen, for eksempel LNF-R 
eller grønnstruktur, gjelder undersøkelsesplikten i kml. § 9 og dispensasjonsbestemmelsene i kml. § 
8, 4. ledd fullt ut.  


Hensynssoner over tunneltak - en kort veiledning

Brænne, Jon

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 
 
B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. 
Fargeundersøkelser av panelbord  
og rådgiving om farger og materialbruk 
 
Jon Brænne 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 192/2014 
3  
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
B.359. Røros. Skansveien 14. 
Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 192/2014 
Publiseringsdato 
01.12.2014 
Prosjektnummer 
156.1056.14 
Oppdragstidspunkt 
16.10. – xx.12. 2014 
Forsidebilde 
Røros. Skansveien 14. Originalfarger Foto: Brænne 2006. 
Forfatter(e) 
Jon Brænne 
Sider 
14 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Malerikonservator Jon Brænne 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Avdelingsleder Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
I forbindelse med en meget stor rehabilitering av Skansveien 14 på Røros, fikk NIKU noen løse panelbord fra huset til fargeundersøkelse. 
Disse er undersøkt, og det er gitt råd om fargesetting og bruk av materialer til malerarbeidene i det nye kjøkkenet i huset.  
 
Emneord 
Trebygning, 1800-tall, 1900-tall, fargeundersøkelse, Røros 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 192/2014 
5  
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
Forord 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 192/2014 
6  
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunnen for undersøkelsene ..................................................................................................... 7 
2 Metode for undersøkelsene ............................................................................................................ 7 
2.1 Fargeregistrering ..................................................................................................................... 7 
2.2 Fotografier ............................................................................................................................... 7 
2.3 Merking av avdekkingsprøver ................................................................................................. 7 
3 Resultat av undersøkelsene ............................................................................................................ 8 
4 Tiltak .............................................................................................................................................. 12 
4.1 Svar på spørsmålene ............................................................................................................. 12 
4.2 NIKU vil foreslå følgende tiltak. ............................................................................................. 13 
5 Kilder: ............................................................................................................................................ 13 
5.1 Litteratur. ............................................................................................................................... 13 
 
 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
7 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
1 Bakgrunnen for undersøkelsene 
Undersøkelsen ble initiert av Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet ved restaureringshåndverker 
Olaf Piekarski og kulturminneforvalteren. Grunnen til at undersøkelsene, er at eieren har 
gjennomført en fullstendig rehabilitering av Skansveien 14. I den forbindelse ble det funnet rester av 
det som kan ha vært fyllingspaneler i huset, som med stor sannsynlighet stammer fra den 
opprinnelige innredningen i huset. Panelene kan være eldre enn huset, som er oppført i 1880- årene. 
Eieren ønsker å gjenbruke disse panelene og ville gjerne få undersøkt de delene som var tilgjengelig 
for å se om det var mulig å stadfeste de opprinnelige fargene og materialene.  
Arbeidet inngår som en del av det årlige rådgivings- og undersøkelsesprosjektet som NIKU utfører på 
Røros for Riksantikvaren.  
2 Metode for undersøkelsene 
Fargeundersøkelsene ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malinglag, samt 
kontrollprøver med skalpell på panelprøvene og vurdering av overflater i feltmikroskop på stedet. 
Undersøkelsene ble utført i oktober 2014. Nummerering av prøvene er tilfeldig. 
2.1 Fargeregistrering 
Fargeregistrering ble gjort ved bruk av NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse.1 
Fargekodene skal i de fleste tilfellene oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å 
finne én NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkete fargen. Dersom det er oppgitt to 
koder med skråstrek mellom, anses fargen å ligge mellom de to kodene. Det må også tas høyde for at 
de avdekkete malingene gjerne er skitne, avblekete og nedslitte, og at fargene derfor kan se 
annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner dessuten når den ikke 
utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til 
hvordan de opprinnelig har vært. Det er tatt hensyn til fargeendringene når fargene registreres.  
2.2 Fotografier 
Undersøkelsen er fotodokumentert med digitale fotografier. Hvis ikke annet er nevnt, er fotografiene 
er tatt av prosjektleder i forbindelse med undersøkelsene. Det er videre tatt fotografier under 
undersøkelsene for å dokumentere funn. Relevante fotografier blir oversendt Riksantikvaren på CD. 
2.3 Merking av avdekkingsprøver 
Avdekkingsprøvene er merket. Følgende merking er benyttet på avdekkingene: 
T: Treverk 
L: Periode. Avsluttet lag 
G: Grunningsstrøk 
*: Avsluttende malinglag 
 
 
 
                                                          
1 Natural Color System® Index 2009 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
8 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
3 Resultat av undersøkelsene 
Ettersom undertegnede ikke har sett hvor og hvordan panelbordene var plassert i huset, men fikk 
overlevert dem som løse, umerkete, dels ødelagte panelbord, er det ikke mulig å stadfeste hvor 
mange rom prøvepanelene kommer fra, og hvordan bordene opprinnelig ble brukt i huset. Høyden 
på brystningene er forskjellig på to av prøvene, noe som kan tyde på at de er fra to forskjellige rom.  
Det som er sikkert, er at prøvene har stått i rom hvor det har vært malt brystninger. Det har også 
vært faste innredninger i rommet/rommene, idet det på det opprinnelige malinglaget er større 
områder hvor det ikke er malt på det eldste malinglaget. Det betyr at vegg- og brystningsfargene har 
vært malt inntil en fast innredning, som f. eks skap eller senger.  
Prøve A.
 
Fig. 1. Røros. Skansveien 14. Panel, Prøve A. Foto: J. Brænne. 2014.  
Fargelagsavdekking, Prøve A.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 5* L2 Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Nåværende 
malinglag.  
Lag 4G 
 
 Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Grunning 
Lag 3G  Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Grunning 
Lag 2* L1 Grå 4005-R50B/5005-R50B Linoljemaling Opprinnelig 
malinglag 
Lag 1G  Grå 4005-R50B/5005-R50B Linoljemaling Grunning 
Tre  Lyst    
 
 
 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
9 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
Prøve B. 
 
Fig. 2. Røros. Skansveien 14. Panel, prøve B. Foto: J. Brænne. 2014. 
Fargelagsavdekking, Prøve B.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 3* L1 Lys varmgul 0507-Y40R Linoljemaling Opprinnelig 
malinglag 
Lag 2G  Lys varmgul 0507-Y40R Linoljemaling Grunning 
Lag 1G  Gråhvit  Linoljemaling Grunning 
Tre  Lyst    
 
Prøve C.
 
Fig. 3. Røros. Skansveien 14. Panel, prøve C. Foto: J. Brænne 2014. 
 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
10 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
Fargelagsavdekking, Prøve C. Øvre del, veggen.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L2 Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Nåværende 
malinglag.  
Lag 1* L1 Blekrød Rødere enn  
3040-Y80R 
Linoljemaling Opprinnelig 
malinglag 
Tre  Lyst    
 
Fargelagsavdekking, Prøve C. Nedre del, brystningen.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L2 Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Nåværende 
malinglag.  
Lag 1* L1 Grå 4005-R50B/5005-R50B Linoljemaling Opprinnelig 
malinglag 
Tre  Lyst    
 
Prøve D.
 
Fig. 4. Røros. Skansveien 14. Panel, prøve D. Foto: J. Brænne 2014. 
Fargelagsavdekking, Prøve D. Venstre del, opprinnelig umalt, med spor etter fast innredning.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L1 Lys varmgul 0507-Y40R Linoljemaling Nåværende 
malinglag.  
Lag 1G  Gråhvit  Linoljemaling Grunning 
Tre  Lyst   Opprinnelig 
overflate 
 
Fargelagsavdekking, Prøve D. Høyre del, med spor etter en omramming?  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L2 Lys gulgrønn 1015-G80Y Linoljemaling Nåværende 
malinglag.  
Lag 1* L1 Grå 4005-R50B/5005-R50B Linoljemaling Opprinnelig 
malinglag 
Tre  Lyst   Opprinnelig 
overflate 
 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
11 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
Prøve E. 
Fig. 5. Røros. Skansveien 14. Panel, prøve E. Prøven var ikke overmalt. Foto: J. Brænne 2014. 
Fargelagsavdekking, Prøve E. Øvre del, veggen.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L1 Blekrød Rødere enn  
3040-Y80R 
Linoljemaling Opprinnelig og 
nåværende 
malinglag.  
Lag 1G  Gul oker   Grunning 
Tre  Lyst    
 
Fargelagsavdekking, Prøve E. Nedre del, brystningen.  
Avdekket 
Lag Nr 
Periode 
Nr 
Farge NCS S Kode Materialer Merknader 
Lag 2* L1 Grå 4005-R50B/5005-R50B Linoljemaling Opprinnelig og 
nåværende 
malinglag.  
Lag 1G  Gul oker   Grunning 
Tre  Lyst    
 
 
 
 
 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
12 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
4 Tiltak 
Følgende spørsmål ble oversendt på e-post fra eieren den 14.11.2014 
 Om fargene på panelet:  
- Er det linoljemaling?  
- Kan linoljemaling benyttes i dag? Er det spesielle forholdsregler man bør ta for å male innendørs 
med linoljemaling?  
- Hvordan finner vi de fargene som er benyttet (den blågrå og den rosarøde)? Har de noen fargekode? 
Hvem forhandler slike farger? Er malingen lasert?  
 
Om de øvrige fargene i rommet:  
Vi får en kjøkkeninnredning fra Os Trekultur. Utformingen ligner den på vedlagte bilde, men med 
stolper bare i ytterkantene av benker og skap. Himlingen ligner den på bildet, dvs. synlige bjelker, 
men med rupanel mellom bjelkene.  
 
Spørsmålet er: Kunne du foreslå malingtype og farger for kjøkkeninnredningen, bjelkene og 
himlingen? 
4.1 Svar på spørsmålene 
De fleste svarene finnes over i tabellene. 
1. Alt panelet var malt med linoljemaling.  
2. Linoljemaling kan benyttes innvendig. 
3. Ingen spesielle forholdsregler må tas, men det er tilrådelig å tilsette enten standolje2, eller  
5-7 % Benarolje for å forsterke linoljemalingen når linoljemaling skal brukes på kjøkken. 
Malingen vil da tåle slitasje og vask bedre. Hvis man velger Ottossons linoljemaling3, som er 
en meget god maling, kan den tilsettes 5-15% av Ottossons Linoljelack i siste strøk. Malingen 
får da høyere glans og blir mer slitesterk.  
                                                          
2 Se www.moloas.com/ 
3 Forhandles blant annet av Molo. 
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
13 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
4. Fargekodene står i tabellene og i forslagene til tiltak 
5. Linoljemaling forhandles blant annet på Røros, men ellers blant annet hos Molo i Oslo.  
6. Malingen var ikke lasert. (Maling ble på 1800- tallet aldri lasert på vegger og innredning hvis 
ikke veggene ble malt som enkle ådringer.) 
4.2 NIKU vil foreslå følgende tiltak. 
Tak, taklister og takbjelker: 
Males ensfarget hvit. Glans 35-40.  
Brystning: 
Det males en brystning i rommet, som har samme høyde som overkant av benkeplaten. Brystningen 
males grå. NCS S 4005-R50B. Glans 35 - 40. Denne males på alle delene av rommet hvor det ikke er 
kjøkkeninnredning.  
Vegger: 
Over brystningen males veggene blek rød. NCS S 3040-Y80R. Glans 35-40.  
Benkeskap og nedre del av innredningen:  
NIKU vil foreslå at den nedre delen av innredningen, opp til benkeplatene males grå  
NCS S 4005-R50B. Glans 35 - 40. som brystningen. 
Overskap: 
Alle overskapene males blek rød NCS S 3040-Y80R. Glans 35-40, som veggene.  
Det vanlige i hele landet på 1800-tallet var at all kjøkkeninnredning var ensfarget, uten staffering. 
Ettersom den nye innredningen utvilsomt er mye finere enn den kjøkkeninnredningen som 
opprinnelig var i huset4, er det likevel mulig å staffere forsiktig.  
Frisen kan stafferes slik som på bildet, men undertegnede ville ha beholdt elementene ensfarget. 
Hvis frisene stafferes, kan det brukes samme farge på benkene og skapinnredningen.  
Gul oker NCS S 1030-Y30R. Glans 35-40. 
Undertegnede vil anbefale å benytte linoljemaling til alt malerarbeidet i kjøkkenet og på alle flater av 
tre i huset for øvrig. Best resultat vil trolig oppnås ved bruk av Ottossons linoljemaling med tilsetning 
av Linoljelack i siste strøk.  
Hvis det velges å male kjøkkenet med linoljemaling, er det svært viktig at malerarbeidet utføres av 
malere som kan dokumentere solid erfaring med bruk av linoljemaling.  
Ettersom hele innredningen er ny, kan det benyttes en ren alkydoljebasert maling på denne delen av 
det nye kjøkkenet. Flügger har en alkydoljemaling som er godt egnet til formålet. Vær klar over at 
hvis det velges en alkydoljebasert maling på den nye innredningen, vil det bli en glansforskjell mellom 
vegger og den nye innredningen.  
Alt malerarbeid skal utføres med pensel.   
5 Kilder: 
5.1 Litteratur. 
 1952. Norges Bebyggelse, Herredsbind Sør- Trøndelag. Østre del. Bind 1. s.631. 
 
                                                          
4 1800- talls kjøkkeninnredninger på Røros var svært ofte meget enkle.  
  NIKU Oppdragsrapport 192/2014  
14 
Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser og rådgiving 
 
Norsk institutt for 
kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med 
kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og 
oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på 
felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, 
konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, 
arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, 
kunsthistorikere, forskere og 
rådgivere med spesiell kompetanse 
på kulturarv og kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 192/2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 
14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


B.359. Røros. Skansveien 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

Statusrapport 2013 (Riksantikvarens ruinprosjekt)

Jernæs, Nina Kjølsen

Konservering av maleriet «Jesu oppstandelse». A 211 Vanse kirke, Farsund kommune

Magnussen, Geir

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
K n u t  H a m s u n d s  v e g  8  2 6 8 5  G a r m o  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
 
 
Lyse klosterruin,  
konservering av vestmur i 2014 
 
Firma Bakken & Magnussen as startet konserveringsarbeidet på vestmur i juli 2014. 
Arbeidet har omfattet: 
 Fjerne vegetasjon og jord på toppdekke 
 Meisle og rense murverk 
 Fjerne påstøp med betong på toppdekke  
 Spekke og pinne murverk 
 Lime stein 
 Mure nytt toppdekke. 
 
Foto 20052208_004: Lyse klosterruins vestmur juli 2014 før oppstart av konserveringsarbeid. Bildet 
viser en del av den østre siden av vestmuren 
 
 2
R a p p o r t Lyse klosterruin 
Hordaland, Os kommune 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Knut Hamsunds veg 8 
2685 Garmo 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
 http://www.restaureringsverkstad.no  
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
Dato     desember 2014 
Tittel Lyse klosterruin, konserveringsarbeid av vest mur i 
2014 
Oppdragsgiver   Os kommune 
Rapportansvarlig Bakken & Magnussen A/S, Geir Magnussen 
 
Rapporten omhandler/sammendrag: 
 Beskrivelse av murverket og litt om tilstand før tiltak 
 Utført konserveringsarbeid 2014 
 
 
Markering »vestmur» på oversiktsplakett viser til hvor det er arbeidet med konservering i 2014.  
 
 3
Beskrivelse av murverket og litt om tilstand før tiltak 
Vestmuren på Lyse kloster består for det meste av grovt tukta hardstein. Deler av 
murverket er rekonstruert med små rullesteiner. Det er også en del fint hugget kleberstein 
i murverket. Klebersteinene i murverket er satt inn veldig uryddig i murverket og minner 
svært lite om den presisjon en kan se i lignende murverk fra middelalderen. Det meste av 
fasadene oppfattes som rekonstruerte, kun mindre deler kan være originale. Samtlige 
fuger i murverket er utført med en sementbasert eller kalk-sementbasert mørtel. 
Toppdekket var utført i armert betong og omtrent 10 cm tykt. På toppen av betongen lå 
10-25 cm med jord. Toppen av muren var begrodd med gress og «ugress». 
Tilstanden til murverket før oppstart må betegnes som dårlig. Fuger var oppsprukket, 
heftet dårlig til stein og var delvis manglende. Steiner i murverket var oppsprukket. Deler 
av murverket ble holdt på plass av toppdekket. Vestre side av vestmuren er ikke på linje, 
det vil si at murlivet bukter seg. 
Utført konserveringsarbeid 
Første steg i konserveringen var å fjerne jord og vegetasjon på toppdekket. Toppdekket 
skulle fjernes for å erstattes med et murt toppdekke. Etter ar vegetasjon ble fjernet ble 
vestmuren dekket til med tak for å tørkes opp. Etter at ruinen hadde stått tildekket noen 
uker ble de sement/kalksementbaserte fugene fjernet. Arbeidet ble for det meste utført 
med håndmeisling. Under meislingsarbeidet ble det ikke registrert noen fuger med ren 
kalkmørtel eller rester etter kalkmørtel. Under arbeidets gang ble det fortløpende registrert 
steder med kleberstein. Klebersteinene er meget sårbare under meisling, da det er lett å 
påføre steinene skader. Spesielt utfordrerne å fjerne meget harde sementfuger mot myk 
stein.  
Foto 20052208_010: Eksempel på manglende og oppsprukket fuge med tomrom bak. Dybde inn til 
murkjerne var omkring 70 cm. Bildet er tatt før inngrep. 
 
 4
 
Etter at fugene i murverket var fjernet, startet jobben med å fjerne toppdekket. Det ble 
registrert flere sprekker i toppdekket hvor vann fritt kunne renne inn i murverket. 
Toppdekket i armert betong ble fjernet manuelt med slegge. På grunn av tidligere 
setninger i muren var det et lite tomrom mellom betongplata og underliggende murverk. 
Dette var et meget bra utgangspunkt for å slå sprekk i toppdekket. Bitene av toppdekke 
ble brutt løs og armeringen ble fortløpende klippet. Det var benyttet galvanisert gjerde 
som armering. Det gamle toppdekket var støpt på en seng av småstein og festet ikke til 
murkjernen. Det ble registrert et stort tomrom mellom murkjernen og yttervangene i 
muren helt uten bindemiddel i fast form.  
Foto 20140804_152: Toppdekke renset for jord og vegetasjon. Tak over ruinen er montert og 
meislingsarbeidet startet. 
Foto 20140809_120: Deler av vestmurens østre side mot nord ferdig meislet. Legg merke til manglende 
forbant mot tilstøtende vegg. 
 
 5
Det var tydelige rester etter bygningsmateriale fra tidligere restaurering av muren. Det var 
avslag av stein og ukurante klebersteins rester i fyllinga mellom mulig original murkjerne 
og ytterliv. Det ble funnet en kleberstein med et hugd hull i og denne er lagt på steinlager 
ved ruinen. 
      
Foto 20140809_120 og 11_161: Betongplate på toppen er fjernet. Bildet til høyre viser prosessen med å 
rense muren ned til fast murkjerne. 
 
 6
Etter at murkjernen var renset og vi sto igjen med en fast murkjerne startet spekking og 
pinning av muren. Til spekkearbeidet ble det benyttet er naturlig hydraulisk kalk med 
styrke 3,5. På grunn av logistikken ble det benyttet ferdigmørtel levert av Einar Stange. 
Konsistensen på mørtel var litt våtere enn jordfuktig. Steinene i murverket ble fortløpende 
gyset med samme type mørtel i forkant av spekkingen, men da i våtere konsistens. Fugene 
ble bygget opp lagvis med godt med pinningsstein i mellom. Fugene ble etterkomprimert 
1-3 dager etter utførelse og ettervannet i 3 uker. 
 
Foto 20140811_103: Funn av klebersteinsdetalj under opprensing av murkjerne. Bildet viser også mindre 
steiner lagt tørt i murens kjerne. 
Foto 20052208_024: Spekking og pinning av murverk på Lyse klosterruin. 
 
 7
 
Muring av kjerne og toppdekke ble utført fortløpende og nedre deler av kjernen parallelt 
med spekkingen. Dette for å få et best mulig samvirke mellom murlivet og murkjernen. 
Det ble benyttet samme type mørtel også til toppdekket. På toppen av det nye toppdekket 
er steinene satt vertikale ned i kjernen. Toppen er murt med en liten overhøyde på midten 
og med avrenning til hver side. Den ferdige muren sto tildekket i 3 måneder etter endt 
konservering. 
Foto 20052208_015: Spekking av vestre side av vestmur. 
 
 8
 
 
 
 
 
 
 
 
Med vennligst hilsen 
Geir Magnussen 
Foto 20052210_134: Vestmuren på Lyse klosterruin ferdig spekket og med murt nytt toppdekke. Bildet er 
tatt i desember 2014 etter at tildekking ble fjernet. 


Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
M e l l o m i l a  4 0 ,  7 0 1 8  T R O N D H E I M  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 
 
 
Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin, meislet ren for sementfuger, delvis spekket og stillaser 
fjernet for fotogrammetrisk oppmåling sommeren 2013. 
 
Utført arbeid 2013: 
 Montering av murerstillas for meisling 
 Demontering av stillaser for oppmåling 
 Meisling av sementfuger 
 Bortkjøring av bygningsavfall etter meisling 
 Tilhugging av klebersteinskvadere 
 Muring i sørportal og overgang mellom trebygg og ruin 
 Sikring av stabilitet til trebygg mot ruin 
 Spekking av vestvegg 
 Synfaringer med blant annet Riksantikvar 
 
 
 2
Montering av murerstillas for meisling: 
Murerstillaset ble montert høst/vinter 2012-2013. Formålet med stillas var å få tilgang til 
hele veggen for undersøkelser før igangsetting av meisling av sementfuger. I tilegg 
fungerte stillaset som en del av tildekkingen under arbeidets gang. Det ble montert 
monarflex stillasduk på stillaset. Det ble benyttet omkring 250 kvadratmeter stillaser. 
 
20050149_001 Montering av stillaser på vestveggen. Bilder er tatt under arbeidet med å vurdere tilstand til 
murverket før igangsetting av meisling vinteren 2013. 
 
Demontering av stillaser 
I forbindelse med ny fotogrammetrisk oppmåling etter at murverket var renhugget for 
sementfuger ble stillaser demontert. Dette ble utført etter bestilling fra Riksantikvaren. 
Viser til bilde på første side som er tatt under arbeidet med oppmåling. 
 
Meisling av sementfuger og bortkjøring 
Sementfugene som ble meislet ut var ”godt” klint utover steinenes overflate. Sementen 
var relativt harde. I tilegg ble også en del fuger fra omkring 1980 fjernet. Dette var 
materialprøver som ble satt opp for som et forsøk på å finne god mørtel til 
konserveringsarbeidet. Mørtel var en ferdigprodusert hydraulisk kalkmørtel. Under 
arbeidet med fjerning av sementfuger ble det også avdekket en hel del gjenbruk av stein, 
eksempelvis kleberstein. Portalen i vestveggen er en ombygd portal, hvor profiler lå skjult 
inne i veggen. Klebersteinene i den gotiske portalbuen er også merket I, II, III osv. I 
portalbuen ble det tatt ut en materialprøve som ble sendt til analyse. Analysen viste en 
svak hydraulisk kalkmørtel, med mulig innslag av knust tegl. 
 
 
 3
 
Foto 20050149_068 Sementfuge til venstre og Hydraulisk kalkfuge til høyre. Oppe i bildets høyre hjørne er 
det en sementpuss med hvitting/eller avsatt kalkutfelling på overflaten. 
Foto 20050148_006 Fjerning av sementfuger og opprensing av murverk avdekket ombygging og gjenbruk 
av kleberstein i portal. Foto 20050148_060 bildet til høyre viser bortkjøring av uthogde sementfuger etter 
vinter/vårens arbeid med fjerning av sementfuger. Mengde uthugde fuger er omkring to kubikkmeter. 
 
 
 
 4
Tilhugging av klebersteinskvadere 
Sørportalen ble komplettert med klebersteinskvadere i det nord vestre hjørnet. Tilgangen 
på kommersiell kleberstein til nyhugginga var en utfordring og vi valgte derfor stein fra 
Otta. Denne steinen var etter vår vurdering stein som passet best inn sammen med 
resterende murverk. Klebersteinen ble tilhugget på vårt lokale verksted og tilpasset og 
randhugget på stedet.  
 
Foto 20050149_077 Tilhugget stein på plass i muren. Bildet er tatt før steinene er ”bakmurt”. 
 
Muring i sørportal og overgang mellom trebygg og ruin 
Portalen ble i all hovedsak ferdigstilt i 2013 og det videre arbeidet som ble utført var 
muring av teglsteinsvanger mot øst, vest og bakvegg mot trebygg. Dette arbeidet ble 
utført etter at trebygget var avstivet og horisontale tømmerstokker kappet. Arbeidet er 
utført etter beskrivelser, tilsagn fra Riksantikvaren og tilpasset etter fortløpende 
vurderinger i samarbeid med Riksantikvaren. 
Idet ble også utført en del muring i overgangen mellom klebersteinskvadere og 
murkjernen på ruinen. 
 
Sikring av stabilitet til trebygg mot ruin 
Trekonstruksjonen ble sikret i to omganger og tømrerarbeidet utført av to eksterne firma. 
Det første tiltaket ble avvist av rådgiver og arkitektfirma Eide & Egeland som ikke godt 
nok med tanke på stabiliteten. Det andre tiltaket ble utført etter nøye oppfølging av Eide 
& Egeland, i samarbeide med Bakken & Magnussen as og Syllstokken as. Sikring er 
utført og tømmer som det forelå godkjenning på er kappet. Nisjen bak sørportal har i dag 
en utforming som er tilfredsstillende og trebygget er sikret. 
 
 5
 
Skisse som viser ny avstivning av hovedhuset på Rein 
 
Spekking av vestvegg 
På tampen av kalksesongen ble omkring fire kvadratmeter spekket, markert på bildet 
under. Vestvegg ble spekket med NHL 3,5 og lokal sand i blandingsforholdet 1:2,5. Etter 
at arbeidet ble utført sto veggen tildekket. 
 
                         
Foto 20050149_100 og 101. Vestvegg tildekket og bildet til høyre under befaring med Riksantikvaren 
høsten 2013. 
Med vennlig hilsen  
Geir Magnussen 


Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Not a member yet