Riksantikvarens vitenarkiv

INFORMASJONSARK
bakgrunn
Klimaet har alltid utsatt bygninger for påkjenninger 
i form av blant annet fuktighet og temperatursving-
ninger. Alle bygningsmaterialer vil være utsatt for 
nedbrytning over tid, og klimaforholdene vil være 
av avgjørende betydning for hvor hurtig dette fore-
går. De fleste byggskader oppstår i klimaskjermen: 
tak, yttervegg og gulv mot grunnen. På grunn av 
klimaendringene må vi forvente ytterligere belast-
ninger.
forventede klimaendringer
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) må vi regne med at 
en to graders gjennomsnittlig oppvarming, vil føre 
til store regionale forskjeller i temperaturøkning i 
Norge. Hele landet vil få høyere temperaturer med 
en tendens til noe sterkere oppvarming i nord. 
Det forventes 5-30% økning av gjennomsnittlig 
årsnedbør mot slutten av århundret. Dette avhen-
ger av tilfeldige variasjoner og mengden av mennes-
keskapte klimagassutslipp. Det blir sannsynligvis 
mest økt nedbør om høsten, vinteren og våren, og 
mindre endringer for sommeren.
Vi forventer en økning i kortvarige, større nedbørs-
mengder. Større regnflommer, blant annet urbane 
flommer, vil øke. Snøsmelteflommer vil komme 
tidligere enn de gjør i dag. Mange typer kystnære 
kulturminner vil påvirkes av endret vannstand. 
Nord-, sør- og vestlandskysten i Norge får trolig 
en havnivåstigning på mellom 20 og 80 cm mot 
slutten av dette hundreåret. Havet vil stige også i 
Oslofjorden, Nord-Trøndelag og Nordland, men 
her er anslagene ca. 30 cm lavere. 
Dette informasjonsarket henvender seg til eiere av eldre bygninger. Her gir vi 
praktiske råd om hvordan man på best mulig måte kan motvirke og begrense 
uheldige konsekvenser av forventede klimaendringer.
3.15.2 Klimaendringer og
  bevaringsverdige bygninger 
Foto: Jan Haug © Hedmarkmuseet
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning og 
er faglig rådgiver for Klima- 
og miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Lavere vannstand på grunn av landheving 
kan fortsatt finne sted de de neste 100 år i 
områder som Oslofjorden og Midt-Norge, 
men bare hvis havnivåstigningen blir i hen-
hold til de lavere estimatene.
tilsyn og vedlikehold
Tilsyn og vedlikehold har alltid vært vik-
tig for å unngå skader og unødvendige og 
kostbare reparasjoner. Med et endret klima 
må vi regne med mer råtesopp- og skade-
dyrangrep, noe som krever hyppigere og 
grundigere tilsyn enn tidligere. Kontroll 
av loft, kjeller, nedløp og takrenner når det 
regner, blir viktigere i fremtiden. 
Tekniske tilstandsregistreringer blir viktige 
hjelpemidler for å planlegge nødvendig 
vedlikehold og reparasjoner. Fuktmålin-
ger og hyppigere kontroller som er gjort 
av fagfolk - også av skjulte deler av kon-
struksjonene - vil sannsynligvis bli mer 
nødvendig enn før. 
Klimaendringenes konsekvenser for kulturhistoriske bygninger og 
miljøer
 
•	     Økt nedbør, mildere vintre og høyere luftfuktighet medfører større fare 
for råteskader og skadedyrangrep på trekonstruksjoner, mens økt biologisk 
vekst vil kunne bidra til raskere nedbrytning av alle typer bygninger. Mer 
vegetasjon rundt bygninger fører til seinere uttørking, røtter som ødelegger 
grunnmurer osv.
•	    Klimaendringene vil muligens kunne redusere faren for frostsprengning i 
sørlig og kystnære deler, mens risikoen vil øke i høyereliggende og nordlige 
strøk – områder der bygninger tradisjonelt ikke er konstruert for hyppige 
fryse/tine-sykluser. Det er større fare for saltkrystallisering og saltsprenging 
på grunn av økt vanninnhold i konstruksjonene. Leire og leirholdige mørtler 
vil bli utsatt for økt nedbrytning.
•	     Mer ekstrem nedbør vil medføre hyppigere og kraftigere oppfukting av byg-
ninger og økt risiko for fuktskader. Klimaendringene vil også øke risikoen 
for korrosjon i konstruksjoner og bygningsdeler av metall: Kjemisk ned-
brytning av marmor og kalkstein og økt risiko for oppsprekking av betong 
(armeringskorrosjon).
•	     Havnivåstigning vil gi økt fuktbelastning og fysiske skader på bygninger langs 
kysten, spesielt som følge av stormflo.
Figur 1. Råteindeks, kilde SINTEF Byggforsk i samarbeid med Meteorologisk institutt. 
Klimaindekskart som viser beregning av råtefare i trekonstruksjoner over bakken. Formelen beskriver det relative potensialet for råte i et gitt klima, basert på temperaturfor-
hold og nedbørsmengder på værstasjonene. 
Aktuelle Norske Standarder er :
•	      NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 
– Innhold og gjennomføring
•	      NS-EN 16096 Bevaring av kulturmin-
ner – Tilstandsanalyse av fredete og 
verneverdige byggverk
taktekking og beslag
Med mer nedbør blir det ekstra viktig at 
taktekking, beslag, takrenner og nedløp 
fungerer. Vann må ledes vekk fra bygnin-
gen. 
Takene bør gås over minst en gang i året: 
Er alle taksteinene hele og på plass? Er 
beslag, renner og nedløp hele? Rusk og 
rask som binder fuktighet og tetter ned-
løp/beslag må fjernes regelmessig. En bør 
også inspisere takene, både på loftet og fra 
utsiden under et kraftig regnskyll for å se 
om det er noen svake eller ødelagte deler 
som må utbedres. I noen tilfeller kan det 
være aktuelt å montere beslag, renner og 
nedløp selv om dette ikke er i tråd med 
opprinnelig byggeskikk. For bygninger 
med et juridisk vern må slike tiltak avklares 
med kulturminnemyndighetene.
lufting av tak, loft og kjeller
Tilstrekkelig lufting av kjellere må gjøres 
om høsten, vinteren og våren - normalt 
ikke om sommeren, da varm og fuktig 
luft kan kondensere mot kalde overflater 
i kjelleren. Det blir enda viktigere med god 
lufting av loft og takkonstruksjoner.
saltutslag og saltkrystal-
lisering
Skader, spesielt på murte og støpte kon-
struksjoner, kan forårsakes av at vann i 
konstruksjonen transporterer med seg 
salter. Når vannet tørker ut, krystalliserer 
saltene og ødelegger pussmørtel, betong 
og steinmateriale. Det er derfor viktig at 
tak, renner og nedløp, vegger (murverks-
utbedringer som sikrer vannavrenning), 
drenering (terrengfall vekk fra bygningen), 
beslag mv. må være i orden. Fuktige byg-
ningsdeler må kunne tørke raskt opp igjen. 
Det blir derfor viktig å bruke kalkmørtler, 
dersom disse var brukt opprinnelig, iste-
denfor sementmørtler. Kalkmørtler i fuger 
og puss tørker raskt opp mens sementen 
binder fuktigheten i konstruksjonen lenge.
frostsprengning
Vi kan forvente mer frostsprengning i 
områder der bygninger tradisjonelt ikke 
er konstruert for hyppige fryse-/tine-
sykluser. Her blir det enda viktigere enn 
før at vann ikke kommer inn i konstruk-
sjonene og at fukten som kommer inn må 
få anledning til å tørke ut. Det blir helt av-
gjørende at taktekking, takrenner, nedløp, 
beslagsløsninger og dreneringen fungerer 
som de skal. Det blir enda viktigere å velge 
riktige materialer til vedlikehold og istand-
setting som reparasjoner av pusskader og 
murverksreparasjoner som sikrer vannav-
renning. Piper, spesielt de som brukes lite, 
må en ha hyppige tilsyn av. Noen ganger 
bør det foretas frostbestandighetsanalyser 
av teglstein og mørtler.
biologisk vekst
Alger, lav og mose holder på fukt, og dette 
fører til råteskader og frostsprengning. 
Mer vegetasjon rundt bygninger bidrar til 
fuktigere bygningsdeler, røtter som ska-
der grunnmurer med videre. Plantevekst 
som skader bygninger bør derfor fjernes 
regelmessig.
veggvask
Med mer miljøvennlige produkter, som for 
eksempel malinger uten miljøgifter, har det 
allerede blitt større behov for å vaske byg-
ningene utvendig for svertesopp, alger med 
videre. Noen steder vil det sannsynligvis 
være behov for en årlig vask av eksteriøret. 
Derfor er det viktig å bruke riktig vaske-
middel for rengjøring - og ikke for oppma-
ling - fordi for kraftig vaskemiddel vil bryte 
ned malingen. Det må ikke brukes for høyt 
trykk når rengjøringsmiddelet skal skylles 
av. Det kan føre til at vann presses langt inn 
Takene bør gås over minst en gang i året: 
Er alle taksteinene på plass? 
Foto: Kjell Andresen © Riksantikvaren
Med mer nedbør lir det ekstra viktig at beslag, takren-
ner og nedløp fungerer.
Foto: Andre Korsaksel © Riksantikvaren
Vi må forvente at det blir økt behov for hyppigere og 
grundigere tilsyn og vedlikehold.
Foto: Andre Korsaksel © Riksantikvaren
i bygningskonstruksjonen - og i verste fall 
river opp panelets overflate.
maling av ytterveggen
Bygningers eksteriør bør som hovedregel 
ikke males oftere enn før. Da vil overflaten 
bli tettere og veggen tørker seinere opp. 
Det er ikke nødvendig å male alle fire veg-
ger samtidig. Sørveggen er mest utsatt for 
slitasje av solstråling, og bør derfor males 
oftere enn de andre fasadene. Eldre maling 
inneholder fungicider som ikke tillates 
brukt i moderne malinger av miljøhensyn. 
Disse giftstoffene er gode mot svertesopp 
og alger, og bør derfor ikke overmales før 
det er absolutt nødvendig. Eldre malings-
lag på trekonstruksjoner bør derfor ikke 
fjernes, kun det som er løst bør skrapes av. 
Endeved bør males for å begrense fuktopp-
tak og panel må være tilstrekkelig tørt når 
det males.
flomberedskap
For bygninger som ligger utsatt til for 
flom langs vassdrag, bør det på forhånd 
utarbeides planer for hva som er de rik-
tige tiltakene. Er det mulig å demme opp 
for vannmassene, få pumpet vannet ut av 
kjelleren raskt? I så fall hvordan, og av 
hvem? Dersom uhellet er ute er det viktig 
med rask og kontrollert uttørking, samt 
rengjøring av de berørte konstruksjonene. 
Hvis konstruksjonene må åpnes opp, er 
det viktig å gjøre dette så skånsomt som 
mulig slik at minst mulig bevaringsverdig 
bygningssubstans må kastes. 
Det er viktig å være klar over at eldre kon-
struksjoner og bygningsmaterialer som 
oftest tåler å bli våte en periode uten å ta 
skade - i motsetning til mange moderne 
bygningsmaterialer.
havnivåstigning
Med et høyere havnivå vil mange bygnin-
ger bli oftere og kraftigere berørt av fukt-, 
salt- og fysiske skader. Det blir ekstra viktig 
å tenke seg om før nederste deler av byg-
ninger nær havet bygges om eller istandset-
tes. Noen steder finnes det for eksempel 
kun løse gulvbord i naust og sjøboder for 
å forhindre at hele gulvkonstruksjonen 
skal bli ødelagt på grunn av stormflo/ek-
stremvannstand. Dette er én måte å forbe-
rede seg på slik at konsekvensene ikke blir 
unødvendig store. Uansett blir det viktig 
å planlegge bruken av bygninger som er 
spesielt utsatte med tanke på at havet høyst 
sannsynlig vil stige i årene som kommer.
tradisjonelle metoder og 
materialer
Riktig vedlikehold har alltid vært viktig 
- og vil bli enda viktigere. Tradisjonelle 
diffusjonsåpne materialer som kalkpuss, 
kalkmaling og linoljemaling har vist seg 
å være riktig på eksteriører. Tette plast-
baserte malinger og sementpuss er svært 
ødeleggende for eldre bygninger og vil bli 
enda mer ødeleggende i et fuktigere klima. 
Pass på at håndverkeren kan tradisjonelle 
metoder og bruker tradisjonelle og diffu-
sjonsåpne materialer.
bevaring av opprinnelige 
materialer
Bevaring av opprinnelige/eldre bygnings-
materialer blir enda viktigere med et fuk-
tigere klima. Bygningsdeler, for eksempel 
panel og vinduer, som har vist at de tåler 
å stå ute år etter år, må fortsatt få stå. De 
aller fleste nye materialer og bygningsdeler 
har langt fra så god kvalitet som de eldre. 
Ikke ta sjansen på mer utskifting enn det 
som strengt tatt er nødvendig. De nye ma-
terialene bør ha høy kvalitet – ellers må de 
raskt skiftes ut igjen.
tekniske forbedringer
Tekniske forbedringer må noen ganger 
vurderes. Da må en foreta nødvendige 
forundersøkelser, riktige avveininger for 
og imot endring (som kan gå på bekost-
ning av bevaringsverdiene) og i så fall en 
grundig dokumentasjon av hva som har 
blitt endret. Beslag kan for eksempel være 
en god teknisk løsning, men vil ofte være 
fremmed på en bevaringsverdig eller fre-
det fasade. I andre tilfeller vil et nytt panel 
beskytte en gammel laftevegg slik at den 
ikke må skiftes ut.
korrosjon
Metaller vil korrodere (ruste) raskere på 
grunn av økt nedbør. Bygningsdeler av 
metall og betong må etterses regelmessig. 
Karbonatisering (betongens manglende 
evne til å beskytte armeringsstålet) fører 
til armeringskorrosjon, som er årsaken til 
de fleste alvorlige skader på betongkon-
struksjoner. Ulike utbedringsmetoder er 
preventiv overflatebehandling, elektrokje-
misk realkalisering, katodisk beskyttelse 
og mekanisk reparasjon. Utvendig etter-
isolering av betong kan være en løsning for 
å stoppe armeringskorrosjon.
Nedfuktede bygningsdeler må raskt kunne tørke opp igjen. Det er derfor viktig å fjerne vegetasjon som vokser opp 
langs nedre delen av veggen, og sørge for riktig terrengfall vekk fra bygningen.
Foto: Harald Ibenholt © Riksantikvaren
økt belastning på taket
Mer nedbør og større belastninger fra våt 
snø vil spesielt kunne ramme de deler av 
landet som tidligere har vært preget av 
et vinterklima med temperaturer stabilt 
under frysepunktet. Dette kan føre til 
skader på gesims, svekkelse av tak- og 
veggkonstruksjonen, i verste fall helt el-
ler delvis kollaps og skader på taktekking, 
renner og nedløp (kan forårsakes/forver-
res av måking). Det kan i mange tilfeller 
være fornuftig å gjennomføre en grundig 
tilstandsvurdering for å oppdage eventu-
elle skader som kan være kritiske ved økt 
taklast på grunn av tung, våt snø. Det er da 
svært viktig å se på konstruksjonens alder 
(hvor lenge har den stått uten skader?) 
og materialkvalitet. Moderne beregnin-
ger tar ofte utgangspunkt i blant annet lav 
materialkvalitet og gir oss ikke alltid de 
riktige svarene. I noen tilfeller må kanskje 
tak- eller veggkonstruksjonene forsterkes, 
og kanskje bør endret tekkingstype vurde-
res. Noen steder er det kanskje fornuftig 
å fjerne snøfangerne. Trær i nærheten bør 
fjernes, både for å hindre uheldig nedfall 
av snø på tak og for bedre tilgang for vind. 
Etterisolering av takkonstruksjonen eller 
bjelkelaget mot loftet vil ofte føre til økt 
snølast. Det er viktig å ta hensyn til dette. 
energisparing
Det er gode grunner for å etterisolere og 
energiforbedre bygninger, blant annet 
for å redusere strømregningen og CO₂ 
utslippet, samt øke komforten. Større 
energiforbedringstiltak må imidlertid ikke 
utføres uten grundige forundersøkelser. 
Bygningens tålegrenser med hensyn til 
bygningsfysikk og estetikk må kartlegges 
og vurderes grundig i forkant. En liten 
endring kan få store konsekvenser. Det fin-
nes en rekke eksempler på eldre murgårder 
som har fått alvorlige hussoppskader og 
laftehus som er blitt etterisolert og tettet 
slik at råtesoppen har fått gode vekstfor-
hold. De aller fleste eldre bygninger har 
eldre råtesoppskader og -sporer rundt 
omkring i konstruksjonen. Når for-
holdene - fukt og temperatur endres, og 
det trenger nødvendigvis ikke være store 
endringen, kan råtesoppangrepet utvikle 
seg til en etter hvert alvorlig, ødeleggende 
og kostbar skade. Utvendig etterisolering 
vil ofte være søknadspliktig etter plan- og 
bygningsloven.
Istandsetting av råteskadet laftekonstruksjon med tradisjonelle metoder og mate-
rialer. Her er den råteskadete bunnstokken skirtet ut med en ny.
Foto: © Riksantikvaren
De aller fleste nye materialer og bygningsdeler har langt fra så godkvalitet som 
de eldre. Panelet på bildet er fra hurtigvoksende trevirke og råtnet noen år etter 
at det erstattet det gamle. Vannbordet må beslås fordi det ikke tåler å stå ute uten 
beskyttelse.
Foto: Andre Korsaksel © Riksantikvaren
Mer nedbør kan føre til kraftigere saltutslag og saltkrystallisering.
Foto: Andre Korsaksel © Riksantikvaren
Alvorlig hussoppskade kan bli resultatet av tetting og etterisolering.
Foto © Riksantikvaren
Informasjonsarket er en del av serien "Riksantikvarens informasjon om kulturminner"
Besøksadresse: Dronningensgate 13, 0152 Oslo, Postadresse: Riksantikvaren, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo
Telefon: (+47) 22 94 04 00, Telefaks: (+47) 22 94 04 04, e-post: postmottak@ra.no     Utgitt juli 2014
Kilde- og litteraturhenvisninger
Nordisk Ministerråd / Riksantikvaren: Effekter av klimaendringer på kulturminner 
og kulturmiljø, delrapport 3
Nordisk Ministerråd / Riksantikvaren: Klimaendringer og kulturarv i Norden
Lisø/Kvande: Klimatilpasning av bygninger ISBN: 978-82-536-0960-7
http://www.klimakommune.no/kulturarv/index.shtml
Stærk & Co på oppdrag fra Riksantikvaren: Veiledning i metoder for utbedring 
av karbonatisert betong i verneverdige bygninger
Aanensen, Brænne, Drange: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. 
ISBN:139788200053491
FNs klimapanel: http://www.ipcc.ch/ 
Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/ 
CIENS-rapport 1-2013 Kulturminner og havnivåstigning
Riksantikvaren
Riksantikvarens informasjonsark om kulturminner:
 3.2 Murverk: Saltutslag
 3.2.1 Trevirke: Materialkvalitet, sortering og tradisjon
 3.2.2 Trevirke: Råteskader i bygninger
 3.2.3 Trevirke: Skadeinsekter
 3.2.4 Trevirke: Alger, lav og mose
 3.5.5 Takrenner og beslag
 3.9.13 Utvendig maling av trebygninger
 3.16.1 Eksempel på energisparing. Bygning oppført i laft
 3.16.2 Eksempel på energisparing. Hus oppført i bindingsverk
 3.16.3 Eksempel på energisparing. Murgård
 3.16.4 Eksempel på energisparing. Reisverkshus
Veileder - Råd om energisparing i gamle hus (2013)
SINTEF Byggforsk
700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger
700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring
Byantikvaren i Oslo
Tilstandsvurdering av bevaringsverdige bygninger
Murgårdsfasader - Istandsetting og vedlikehold
Norsk Standard
NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner – Tilstandsanalyse av fredete og verne-
verdige byggverk
NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk – Innhold og gjennomføring
 


Norwegian Bokmål

Klimaendringer og bevaringsverdige bygninger

Thommesen, Karen (red.)

Alle tiders, 2014

Dammann, Åse

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Vega kommune, Nordland fylke 2013. 3. omdrev

Hatten, Lise

Fossum, Knut

Hoel, Ragnhild

Løvdal, Jostein

Stuberg, Kari

Solli, Per Guldbrand

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Årsrapport 2013

Engelsk oversettelse av: Kjenn ditt hus. Laftehus (Riksantikvarens informasjon om kulturminner ; 3.0.1

Know your house
LOG BUILDINGS
The Directorate for Cultural 
Heritage is the adviser to 
the Ministry of Climate 
and Environment on 
the development of the 
national cultural heritage 
policy. The Directorate for 
Cultural Heritage is also 
responsible for ensuring 
the implementation of the 
national cultural heritage 
policy and in this context 
is responsible for the work 
of the county councils 
and the Sami Parliament 
with cultural heritage, 
cultural environments and 
landscapes.
INFORMAtION
History
Log construction was the main construction 
method for houses in Norway from the Middle 
Ages until the 1900s. Almost every type of build-
ing was constructed using logs, from churches 
and houses to cow byres, hay barns and other 
agricultural buildings. The technique was used 
both in towns and in the country. In inland val-
leys you will find beautiful preserved log build-
ings with the log walls clearly visible.
In rural communities in flatland areas of Nor-
way, along the coast and in our “wooden towns”, 
the majority of old wooden buildings are 
constructed of logs. In towns, fear of fire led to 
requirements to build in brick and stone. Yet 
even within areas where building in brick and 
stone was compulsory, log buildings were still 
constructed. They were often given an external 
render which made them look like they were 
built of stone and this also gave better protection 
from fire.
Log construction sets great demands on the 
carpenter. In the Middle Ages, log construction 
developed into a highly advanced technique. 
After the 1700s it became common to panel log 
buildings in the towns and in the coastal districts, 
and eventually in the flatland communities. This 
meant that the requirements for log walls were no 
longer as stringent.
The design of log buildings has changed over 
time. The design of the log heads and the cor-
ners (tenons) are important when establishing 
the date of a building. Engineered log buildings 
became common in the period from about 1885 
to 1920. Logs were often important stylistic ele-
ments reflecting the “dragon style” and the Nor-
wegian National Romantic movement. Nowadays 
log buildings are mostly built for recreational use, 
such as holiday cabins.
Log building in Heidalen. Photograph: M. Boro © Riksantikvaren 
CoNstrUCtioN
Log buildings were common over a long period of time and 
the construction methods used for the foundations, floors, 
roof construction and architectural expression thus vary 
considerably. Information about the different methods can be 
found in specialist literature which shows the typical con-
struction methods used in different eras.
The length of the log walls was limited by the length of the 
timber but buildings of a considerable size were erected such 
as the long “trønderlån” farmhouses of Trøndelag. The inter-
nal dividing walls are of major significance in the construction 
of these large houses. Large buildings may be composed of a 
number of separate log units or may be a cohesive log con-
struction where the beams are jointed. A number of log build-
ings have log walls up to the top of the ground floor only, with 
a half-timbered structure above.
Foundations/plinths
The methods used for building foundations for log building 
vary and to a large extent follow the development of founda-
tion construction techniques over time. Many older log build-
ings have a simple foundation using large flat stones which 
bear the weight of the horizontal sill timbers. One common 
foundation technique was also to lay stone foundations 
beneath all the corners– a form of “point foundation” – using 
large stones often sunk below frost-free depth. The space in 
between was filled using smaller stones (not sunk to frost-free 
level) so that it looks like a ring wall.
From the 1800s it became common to use ring walls as 
foundations, but the methods described above were still used. 
The construction of the ring wall has changed over time. In its 
simplest form the ring wall may be a ditch filled with stones 
with a dry stone wall above. One-sided walls are common 
(supporting walls).
The walls are stacked up with a “masonry” outer side and rely 
on backfill for support. However, the wall can also be a cof-
fin wall with two separate stone walls with stone or earth in 
between. The wall can also be strengthened using lime mortar 
as a binder. In larger houses the stones are often quarried or 
evenly-fractured stones so that the load is distributed evenly. 
More recent log houses have modern foundations.
Drainage was not common in days gone by but ditches were 
dug and the terrain was worked to ensure that surface water 
drained away from the building.
Outer walls and load-bearing walls 
Log construction comprises using a technique where a section 
of the upper log is cut out so that it fits into the curve of the 
lower log and is jointed (notched) at the corners. The con-
struction must be as tight as possible. Traditionally a special 
type of moss Hylocomium splendens (stair-step moss) was 
used between the logs as filling. In order 
to prevent the logs from twisting or 
sliding out, concealed wooden pins are 
used. The wooden pins are driven down 
into holes in the log above and below at 
a distance of about 3 metres and never 
directly above each other. The wooden 
pins bind the logs together and act to 
shore up the wall. In some cases, vertical 
turnbuckles are used for shoring up. 
Special planks were used to shore up 
door openings, while concealed wooden 
pins were often used on windows.
In order for the log construction to 
work well it is important for there to be 
good interplay between the walls and 
within the walls. Hence continuous sill 
timbers beneath the doors and continu-
ous timbers above windows and doors 
are essential. Openings near exterior 
corners are rare as they reduce the 
strength/rigidity of the structure.
Many log buildings have internal and/
or external panels. The back of the panel 
is usually sealed to reduce draughts. 
Newspaper has been used for draught 
proofing and insulation indoors for 
decades. Many walls are also sealed with 
lime mortar or clay. Rendered facades 
on timber constructions made them 
look like houses built of stone, which 
were considered to be “grander”. You 
will often see log wall surfaces with big 
Nowadays the majority of new log buildings are 
holiday cabins. Log cabins are manufactured in 
large industrial buildings and brought on site 
and erected quickly using modern technology. 
Here you can see the ridgepole being installed.
Photograph: Tor Henning Evensen
indentations. These were made to enable 
the render to adhere better. Many 
interior log walls have been wallpape-
red. The underlay for wallpaper may be 
render or plates/panels.
Floors
The floors consist of wooden beams, an 
insulation space, floorboards and usually 
a ceiling below the beams. The centre 
distance was previously bigger (0.8 – 1.0 
m) that the current standard. The beams 
are often insulated with clay, wood chip-
pings or coke in the space between the 
beams. In some buildings, the boards 
from the insulation space and the beams 
form the ceiling of the room below, but 
the use of panels or other surfaces is also 
common below the beams. The beams 
above cellars/crawl spaces normally rest 
on the sleeper wall, rather than in the 
log walls, or they are placed directly on 
the ground. The beams in a log building 
may be part of the roof structure in raf-
tered ceilings. Log building beams often 
have an important function in tying the 
walls together and taking up the forces 
from the roof construction so that the 
walls are not pushed out by side forces.
Roof construction
The roof construction of log buildings 
can be done in a number of ways. Stan-
dard construction methods are a purlin 
roof, either with apex purlins alone or 
Panelled log building in the urban environment of Bakklandet in Trondheim. 
Photograph: M. Boro © Riksantikvaren
with several purlins, a combination of 
a purlin roof and raftered ceiling, and 
various forms of raftered ceiling con-
structions often with struts, tie-beams 
or trusses with horizontal beams that 
tie the structure together. The purlin 
roof methods distribute most of the 
weight to the gables and the internal 
cross-walls, while raftered ceilings and 
trusses transfer most of the weight from 
the roof to the transverse walls and any 
internal transverse load-bearing walls.
Raftered ceilings in houses with no 
internal transverse walls must have a 
method for tying the outer long walls 
together to avoid the logs from slipping 
out. The cornice method will depend 
on the type of roof construction. The 
weight of the roof helps to press the logs 
together and ensures good compactness. 
It is important to use good materials on 
the roof. Turf, slate, wood and tiles are 
standard roofing materials.
This building, which looks like an ordinary stone building has a timber core on the ground floor. The log wall is hidden behind a rendered facade. Inside 
the entrance area the wall has been reinforced with slanting hazel wood twigs. On the left is the “peephole” where you can glimpse the log wall on the 
inside. Oslo. Photograph:  M. Boro © Riksantikvaren
Trønderlag farmhouses, known as trønderlåne are very long and narrow. They are normally made up of several log cores side by side. 
Photograph: M. Boro © Riksantikvaren
WatCH oUt for 
Constructive cohesion
Log construction depends on the 
various elements working well together. 
In a large number of buildings, new 
openings have been made in the log 
core over the years. Where these are 
large or have been poorly executed or 
are in the wrong place from a structural 
perspective, these can be critical for the 
building. It is vital that new openings 
are made in a way that maintains the 
structural integrity and cohesion of the 
walls. Typical examples of damage are:
• New openings close to exterior corners
These lead to the buttressing strength of
the corner being reduced and in some
cases the wall can slide out.
• Cutting sills so that the logs slide out
• New openings without ensuring that
buttressing is in place.
Moisture
Wooden structures are subject to rot 
where there are high levels of moisture 
over time. Hence it is important not to 
do anything that leads to moisture col-
lecting in the woodwork. Log walls wit-
hout external panels are highly exposed 
to wind and weather, but because the 
logs are so big, decomposition is slow. 
They do not have a replaceable skin in 
the way that panelled buildings do.
At the same time the logs have a great 
ability to dry out when the surrounding 
conditions allow for this. The majority 
of damage to buildings is linked to 
water. 
Examples of commonly-occurring 
damage are:
• Water collecting in the structure 
because recent painting is too dense.  
It is not possible to “seal” the wall so  
that moisture cannot penetrate, so it  
is vital that the wall is open to diffusion 
so that the moisture can dry out.
• Raising the level of the ground and the 
drop to the house so that moisture levels 
increase. Raising the ground level also 
means that it becomes more difficult to 
ventilate the cellar.
• Lack of water channels and gutters 
quickly gives rise to moisture problems 
in buildings. If the damage is not 
repaired this can lead to major damage 
to adjoining building elements and 
expensive repairs at a later point in time.
 
Our modern use of building can create 
major problems – wash basins have been 
replaced by showers and indoor tem-
peratures are much higher than before. 
Our demands for comfort mean that 
we want buildings that are warmer and 
draught-proof. These conditions lead to 
less ventilation in rooms and buildings, 
major temperature differences both 
inside and out, increased internal air 
humidity and greater danger of water 
leakage due to damaged or missing 
ventilation fittings. It is thus more 
important than ever before to use the 
right materials and methods in order to 
prevent damage from occurring.
aDVaNtaGEs of LoG HoUsEs 
 
Constructive cohesiveness
The interplay between the different elements in a log construction gives a strong, flexible structure with a great ability to 
adapt in spite of faults and damage to the foundations.
Materials that cause minimal damage to health and the environment
Log buildings traditionally consist of natural materials without components that can cause damage to health and the envi-
ronment.
removable/reusable
Log constructions are removable in that the parts of the main structure can be taken apart and put together again without 
being damaged. This means that they are reusable and can be moved. There is a long tradition of moving entire buildings 
or reusing parts of an old house in a new one. This also makes it possible to repair damage by replacing the damaged ele-
ments without having to remove large amounts of undamaged material.
Cold, airy lofts
Many log constructions have cold, airy lofts, traditionally used as drying areas and for storage. This means that moisture in 
the form of condensation cannot collect, and that the roof construction, including the cornice structure, is kept dry. This 
also means that the roof is kept cold in winter thus avoiding snow and ice melting and hence reducing damage to gutters 
and downpipes.
Natural ventilation
Natural ventilation is a good method of ventilation requiring little in the way of resources when the right conditions are in 
place.
Windows
Windows are particularly exposed parts of a building. Old windows are often made of good materials and are of a high 
standard of craftsmanship.
Cultural history values
There are major cultural history values attached to many log buildings. Many of them are important elements and fixed 
points in our cultural and architectural history and are important elements in valuable cultural environments.
Insulation and draught proofing
Loft walls provide relatively good 
insulation, but draught-proofing is often 
a challenge. Internal insulation will 
alter the balance between temperature 
and humidity in the original part of the 
construction, and can be critical for the 
materials with regard to moisture col-
lection and rot. For further information 
please see the guidance on energy-saving 
measures.
Ventilation
Older buildings often have natural 
convection ventilation. Hot air rises and 
fresh air is drawn in through gaps and 
air vents. Wood fires and air channels 
help to create a vacuum. Airing a build-
ing by opening windows in the summer 
is a good, simple solution. Natural 
convection ventilation provides venti-
lation without the need for additional 
energy consumption from fans and 
heat exchangers and the lifetime of the 
equipment needed is identical to the 
lifetime of the building. Increased humi-
dity increases the need for ventilation. 
When renovated, buildings are made 
draught-proof and infiltration decrea-
ses. This leads to many older buildings 
ending up with almost no ventilation 
for large parts of the day. Nowadays 
ventilation fans have been installed in 
kitchens and bathrooms in many hou-
ses. This is a good solution but you must 
ensure that there is enough fresh air, i.e. 
vents or gaps so that fresh air can get in. 
A certain amount of vacuum in a house 
is good so that the moist internal air is 
not forced out into the walls but instead 
is vented outside.
Foundations
Many old houses have poor founda-
tions and have suffered damage to 
their foundations due to digging out 
the ground close to the building. This, 
together with poor drainage, is an issue 
that often requires improvement. When 
working on land close to the house it is 
Panelled log building in Lærdal. Photograph: M. Boro © Riksantikvaren
important not to disturb the founda-
tions unnecessarily so that settlement 
occurs. It is also important not to 
dig deeper than is necessary to avoid 
disturbing any raft foundations and 
ground water levels.
Log buildings without a cellar often 
have stone/earth infill inside the 
foundation wall so that the beams lie 
on earth/sand. This is a risky con-
struction method because moisture 
can easily collect due to the lack of 
drainage or the surrounding terrain 
being raised. Wood can remain damp 
for long periods of time.
Noise
Sound-proofing to protect against 
external noise (air-borne sound) 
has not been a major issue for log 
buildings. The log construction con-
sists of relatively heavy structures that 
reduce noise to some extent. As a rule, 
most noise gets into a building through 
windows and gaps in the walls. Noise 
coming through internal walls and 
floors (footsteps and air-borne noise) 
has become a much greater problem, 
particularly in buildings that contain a 
number of dwellings.
Loft insulation clay dampens the sound 
between floors effectively but where 
there are a number of cohesive wooden 
structures and gaps this can create foot-
step problems. In general it can be said 
that coarser materials and good crafts-
manship result in less noise between the 
different spaces.
Log house under restoration. The panel has 
been taken down temporarily. Note that the 
wooden apex is not made of logs. This is a 
commonly-used method. 
Photograph: M. Boro © Riksantikvaren
fUrtHEr rEaDiNG
the Directorate for Cultural Heritage’s information leaflets
Trevirke: Råteskader i bygninger (Timber: damage caused by rot in buildings. In Norwegian)
Vedlikehold av tømmervegger (Maintaining timber walls. In Norwegian)
Vedlikehold av panel (Maintaining panels. In Norwegian)
Vedlikehold av vinduer (Maintaining windows. In Norwegian)
Vedlikehold av ytterdører (Maintaining external doors. In Norwegian)
Utvendig maling: De viktigste egenskapene (Exterior paintwork: the most important characteristics. In Norwegian)
Energieffektivisering (Energy efficiency measures. In Norwegian)
the society for the Preservation of Norwegian ancient Monuments:
Gode råd om vinduer i eldre hus (Good advice about windows in old houses. In Norwegian) 
Gode råd om mur og puss (Good advice on stone walls and render. In Norwegian)
Gode råd om yttervegger i eldre trehus (Good advice on exterior walls in old wooden houses. In Norwegian)
the Cultural Heritage Management office’s information leaflets:
Tilstandsvurdering av bevaringsverdige bygninger (Assessing buildings 
deemed worthy of preservation. In Norwegian)
Vinduer (Windows. In Norwegian)
aanensen, Brænne, Drange:
Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. (Old wooden houses.  History, repair and maintenance. In Norwegian)    
  ISBN139788200053491
Jon Bojer Godal:
Tekking og kledning med emne frå skog og mark. Frå den eldre materialforståinga (Roofing and cladding using materials  
  from fields and forests, based on traditional understanding of materials. In Norwegian)ISBN 9788232100392
anders frøstrup:
Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. (Renovation. Wooden structures. In Norwegian) ISBN 82-00-40934-1
The Directorate for Cultural Heritage, P.O. Box 8196 Dep, 0034 Oslo, Norway   September 2014


English

Know your house. Log buildings

Magnussen, Geir

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
K n u t  H a m s u n d s  v e g  8  2 6 8 5  G a r m o  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
Munkeby klosterruin, konservering 2014 
Munkeby klosterruin før og etter konservering i 2014 
 
 
Konserveringsarbeidet i 2014 har omfattet: 
 Meisling og rensing av ruinen 
 Pinning og spekking av ruinen 
 Muring av toppdekke 
 Vedlikehold av gress på murverket 
 
 
 
 
 
 
 
 2
R a p p o r t Munkeby klosterruin 
Nord-Trøndelag, Levanger kommune 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Knut Hamsunds veg 8 
2685 Garmo 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
 http://www.restaureringsverkstad.no  
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
Dato     desember 2014 
Tittel                                                 Munkeby klosterruin, konservering 2014 
Oppdragsgiver   Fortidsminneforeningen 
Rapportansvarlig Bakken & Magnussen, Geir Magnussen 
 
 
 
Plantegning Munkeby klosterruin 
 
Markering på plantegning viser til hvor det er arbeidet med konservering i 2014.  
 
 
 3
Meisling og rensing av ruinen 
Meisling har blitt utført i nordre korsarm og delvis innvendig i kor. Grovmeislinga er 
utført med elektrisk meiselmaskin. Grovmeislinga blir utført ved at fugene knuses for å 
lette på arbeidet som vi definerer som finmeisling. Grovmeislinga blir kun benyttet i 
murverk med hardstein, hvor steinen er like hard eller hardere enn sementfuga. 
Meiselmaskin er ikke benyttet i områder med kleberstein, marmor og kalkstein. 
Finmeislinga er utført med hardmetall meisler i bredde 6-15 millimeter og feisel. Etter 
finmeislinga og før spekking ble murverket blåst rent med trykkluft. Rester etter 
sementfuger og oppløst kalkmateriale er deponert på stedet for senere bort kjøring. 
 
Foto fra dagbok. Nordre korsarm tildekket for meisling og spekking før oppstart i 2014 
 
Spekking og pinning av murverket 
Spekking er utført med en naturlig hydraulisk kalkmørtel i styrke 3,5 (NHL 3,5). 
Produsent er St. Astier. NHL 3,5 er blandet på stedet med natursand fra Gauldalen i Sør-
Trøndelag. Kornstørrelse på natursand er 0-4 millimeter. Kalk og sand er blandet i 
tvangsblander i blandingsforhold 1 volumdel kalk til 2,5 volumdeler sand. Blandetid tørt 
ca. 10 minutter og med tilsatt vann ytterligere 10 minutter. Konsistens er lik jordfuktig 
pluss. Det vil si minst mulig vann, men vann nok til å få en god mørtel å jobbe med. 
Før spekkingen og tilbakeføring av pinningsstein ble et areal av muren som tilsvarer 
omtrent en arbeidsdags produksjon, rengjort og gyset. Gysemørtel ble rørt ut i en bøtte 
med 1 del kalk og en del sand. Vann ble tilsatt til en bløt konsistens og som pensles på 
fugeflater for å oppnå best mulig heft mellom steinmaterialet og ny tilført fuge. Mørtel er 
tilført fugene med tradisjonelt murerverktøy som spekkeskje og brett. 
Fugene er bygget opp med minst mulig mørtel og mest mulig stein. Store konsentrasjoner 
med mørtel uten pinningsstein vil krympe og riss vil oppstå. Enkelte fuger har usynlig 
pinningsstein og bak pinning, mens andre er synlige i fugen. Under herdingen og etter at 
 
 4
fugen har «satt seg» ble fugene etter komprimert med fugeskje i tre. Etter vanning har 
blitt utført etter behov. 
 
 
Foto 20050624_017 og _018 Utvendig i hjørnet mellom kor og nordre korsarm etter at spekking 
og pinning av murverk er utført 
 
Foto 20050624_019 
Nordre korsarm mot 
nord ferdig meislet, 
renset, spekket og 
pinnet i 2014. 
Enkeltsteiner i 
murverket er limt 
fortløpende under 
konserveringsarbeidet. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 5
Muring av toppdekke 
Muring av toppdekkene er utført ved at murkjerne er renset opp til fast ren original 
kalkmørtel eller fast restaureringsmørtel. Murkjernen er bygget opp med samme mørtel 
som murlivene er spekket med. Murkjernen er murt med større stein som står vertikalt i 
muren. Murverket er bygget opp med en liten forhøyning på midten og med fall til sidene 
for at vann skal kunne renne av muren. Det er benyttet samme type mørtel som til 
spekkingen (NHL 3,5). 
 
Foto fra dagbok: Muring av toppdekke på Munkeby klosterruin. 
 
Liming av stein 
En del steiner er også limt under arbeidets gang. Stein er limt med to komponent steinlim 
iblandet steinstøv. Enkeltsteiner er også limt med en blanding av bivoks, kvae og 
steinstøv. Enkelte sprekker i stein er også sikret mot vanninntrenging 
 
 
 
 
Med vennlig hilsen 
Geir Magnussen 


Munkeby klosterruin, konservering 2014

Haugen, Annika

Olstad, Tone M.

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygningen i fremtidens klima. Lomen stavkirke

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Saltdal kommune, Nordland fylke 2012. 3. omdrev

Holm, Arne

Modeller for institusjonalisering av kulturminneforvaltning i norske kommuner. Med hovedvekten på byantikvarenes medvirkning og innflytelse i de kommunale planprosessene

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Sandnes kommune, Rogaland fylke 2012. 3. omdrev

Not a member yet