Riksantikvarens vitenarkiv

Norwegian Bokmål

Årsrapport. Dispensasjonsbehandling ved Kulturminneavdelingen, Seksjon for arkeologiske kulturminner 2013

Årsrapport 2013: Tiltak på Erkebispegårdens ruin i Bergen

Meyer, Regin

Gustavsen, Lars

Risbøl, Ole

Forprosjekt: dokumentasjon, status og muligheter for Mjøskastellet og Valdisholm. Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Eidsberg kommune, Østfold fylke

McLees, Chris

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2014 
 
TA 2014/2 MELHUS KIRKE, SØR-TRØNDELAG 
 
Befaring og arkeologisk kontroll av funn under gulvet 
 
Chris McLees 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
TA 2014/2 Melhus kirke, Sør-Trøndelag 
Befaring og arkeologisk kontroll av funn under gulvet 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
Publiseringsdato 
24.03.2014 
Prosjektnummer 
15621053 
Oppdragstidspunkt 
10.03.14 
Forsidebilde 
Niku_ark_322150 
Forfatter(e) 
Chris McLees 
Sider 
16 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Arkeologi 
 
Prosjektleder 
Chris McLees 
Prosjektmedarbeider(e) 
Skriv her 
Kvalitetssikrer 
Gro Edvardsen 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
I februar 2014 ble det funnet murrester og et menneskeskjelett under gulvet i Melhus kirke. Ved en befaring i 
mars 2014 ble det konstatert at funnet besto av et steinmurt gravkammer med tilhørende in situ begravelse. 
Begge er trolig av etterreformatorisk opprinnelse og utgjør trolig rester av en familiegrav som ble anlagt i 
middelalderkirken, men som delvis er blitt revet sammen med middelalderkirken i 1890. Kun ansiktet til 
skjelettet ble påvist. Kraniet var delvis omsvøpt i tøy – rester av et mulig likklede(?). 
 
Emneord 
Melhus kirke - middelalderkirke – murrester – skjelettfunn – likklede - gravkammer – etterreformatorisk – nyere tid 
 
Avdelingsleder 
Knut Paasche 
 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
4 
Forord 
Oppdraget ga en sjelden og verdifull anledning å undersøke arkeologiske spor av Melhus kirkens 
middelaldersk forgjenger. Funn av et gravkammer fra etterreformatorisk tid med in situ begravelse 
tyder på at flere spor etter middelalderkirken kan ligger bevart under kirkegulvet.  
NIKU vil takke Kirkeverge Kurt Rylandsholm for samarbeid, og spesielt Nils Petter Svendsen Aune som 
fant graven og som hjalp undertegnede med entusiasme og engasjement under NIKUs befaring.  
 
Chris McLees 
Trondheim 24.03.2014. 
 
 
 
 
 
 
 
NIKU prosjektnummer/ årstall 15621053/2013 
Berørt område Melhus kirke, Sør-Trøndelag 
Gnr/Bnr  
Oppdragets art Arkeologisk kontroll 
Vedtak - saksnummer 14/00524-6/ 15621053 Melhus kirke 
Oppdragsgiver Riksantikvaren Distriktskontor Nord 
Tiltakshaver RADN 
Oppdraget utført av Chris McLees 
Oppdraget utført dato 10.03.2014 
Koordinater – nøyaktige el. 
omtrentlige 
 
Dokumentasjon ID   Top.Ark.RADN: TA2014/2 
Overflate, dagens  
Tilstedeværelse av automatisk fredete 
kulturlag / bevaringskarakter 
Nyere tids funn 
Kulturhistorisk tolkning 
( kortfattet) 
Funn av steinmurer i et delvis bevart gravkammer under gulvet med in situ 
skjelettfunn. Funnet utgjør trolig rester av et familiegravkammer med 
tilhørende begravelse fra etterreformatorisk tid som ble satte inn under gulvet 
i den middelalderske kirken. Murene ble delvis ødelagt da kirken ble revet, 
men skjelettet er velbevart og intakt.  
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Innledning ........................................................................................................................................ 7 
2 Befaringen: beskrivelser av funnene ............................................................................................... 7 
2.1 Murrester ................................................................................................................................ 8 
2.2 Grav ....................................................................................................................................... 11 
3 Konstruksjonens plassering i forhold til dagens kirke og middelalderkirken ................................ 13 
4 Konklusjoner .................................................................................................................................. 15 
5 Vedlegg .......................................................................................................................................... 16 
5.1 Fotoliste ................................................................................................................................. 16 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
7 
1 Innledning 
I forbindelse med arbeid med kirkegulvet i februar 2014, ble det gjort funn av murrester og en grav 
under gulvet i Melhus kirke. Den 27.02.2014 fikk NIKU i oppdrag fra Riksantikvaren å foreta en 
befaring for å se nærmere på funnet; nærmere bestemt å dokumentere funnet og fastslå alderen på 
både gravfunnet og murene, og spesielt om de kunne stamme fra middelalderen. I tillegg skulle man 
avklare om det var gjort skade på fredete kulturminner, og om eventuell videre arbeid ville innebære 
fare for inngrep.  
Befaringen fant sted 10.03.14 og ble utført av Chris McLees fra NIKUs Distriktskontor, Trondheim. 
Ansvarlig håndverker, Nils Aune, var til stedet og vist fram funnstedet.  
2 Befaringen: beskrivelser av funnene 
Funnstedet lå i det trange mellomrommet mellom dagens kirkegulv og bakken, som besto av en 
meget tørr og støvete omrørt blanding av sand og diverse bygningsavfall/rivningsmasse, inkludert 
mørtel, stein og enkelte taktegl m.m. Det lå også enkelte menneskebein i massen. Funnet besto av to 
elementer, nemlig sammenhengende murrester og en del av et menneskeskjelett (kranium) (fig. 1). 
Begge utgjør trolig levninger som har inngått i en delvis nedrevet murt gravkammer av 
etterreformatorisk opprinnelse.   
 
Figur 1. Plan som viser murrester og gravfunn (kranium) og deres plassering i forhold til Melhus 
kirkes nordlige grunnmur og sideskip. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
8 
2.1 Murrester: del av gravkammer 
Murrestene som ble avdekket besto av én hel og to delvis bevarte murer, nærmere bestemt de 
vestlige, nordlige og sørlige murene i hva som antagelig opprinnelig har vært en enten avlang eller 
firkantet steinkonstruksjon (fig. 1 - 5). Det var ikke mulig å beregne konstruksjonens opprinnelig 
form, størrelse og utstrekning, da murene i nord og sør var avbrutte. Lengden på den intakte muren i 
vest målt innvendig var 3,30 m. De innvendige lengdene på murene i nord og sør var henholdsvis 
1,50 m og 1 m. Utvendig målte murene henholdsvis 3,86 m, 1,80m og 1,24 m. 
Bredden på samtlige murpartiene ble undersøkt punktvis og viste seg å være jevnt over smal: nemlig 
0,27 m bred (fig. 6). Murene så ut til å bestå av kun ett skifte med stein. Det utvendige murlivet ble 
kun stedvis påvist, og så ikke ut til å ha vært pusset, mens samtlige av de innvendige murlivene var 
pusset med hvit kalk.   
Konstruksjonens nordmur lå ca 1,20 m sør for og parallelt med fundamentet til den nåværende 
kirkens nordmur (fig. 1).  
Området som lå innenfor rammen dannet av murrestene, inneholdt hvit sand iblandet mørtel, treflis 
(spon) og en del stein. Tett inntil konstruksjonens nordvestlige hjørne lå en delvis blottlagt in situ 
grav, orientert øst-vest (fig. 1 og 7).  
Konstruksjonens plassering, byggemåte, utforming og dimensjoner tyder på at den fungerte som 
gravkammer. Skjelettfunnet utgjør trolig en samtidig begravelse i kammeret.    
 
Figur 2. Murene til gravkammeret sett mot V. Dagens kirkefundament i bakgrunn. Bildet viser 
konstruksjonens murer i vest og nord, med innvendig kalkpusset murliv samt stein, sand og mørtel 
som dekker graven i konstruksjonens indre. Niku_ark_ 322141. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
9 
 
Figur 3. Murene til gravkammeret sett mot V. Bildet viser kammerets N og V murer og NV hjørne. 
Graven ligger blant steinene midt på bildet. Niku_ark_322143. 
 
Figur 4. Fortsettelsen av den vestlige muren mot S der den treffer den sørlige muren. 
Niku_ark_322146. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
10 
 
Figur 5. Kammerets SV hjørne. Niku_ark_322143. 
 
Figur 6. Bredden på kammerets S mur (sett oven i fra, murlivet til venstre). Niku_ark_322157. 
 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
11 
2.2 Grav 
Et menneskekranium ble delvis blottlagt av håndverkeren Nils Aune under gulvarbeidet (fig. 7). Han 
stanset umiddelbart arbeidet og varslet om funnet.  Ingen synlig skade var blitt påført kraniumet som 
resultat av arbeidene.   
Kun ansiktet ble påvist (fig. 8 og 9). Individet hadde en veldig fin tanngard. Det er vanskelig å 
bestemme kjønn eller alder, men det kan dreie seg om en ung person, vurdert ut fra tannstatus 
(pers. medd. Hanne Jordahl Ekstrøm). Rester av finmasket tøy lå på pannen og dekket delvis øynene. 
Det fantes tøyrester på fortennene også, som kan tyde på at hele ansiktet opprinnelig har vært 
tildekket/omsvøpt. Tøystykket var finmasket; formodentlig rester av et likklede? 
Noen stykker treflis og spon lå rundt ansiktet; noen av disse kan være rester av en ødelagt kiste, men 
de fleste er antagelig avfall fra tidligere byggearbeider. Steinene som ligger løst her kan være stein 
fra middelalderkirken eller fra de øvre delene av murene i kammeret som ble revet i 1890. Skjelettet 
ble tildekket med planker og stein etter dokumentasjon. 
 
Figur 7. Gravens beliggenhet ved kammerets SV hjørne. Niku_ark_322153. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
12 
 
Figur 8. Nærbilde av det delvis påviste kranium. Merk tøystykket på pannen. Niku_ark_322152. 
 
Figur 9. Nærbilde av det delvis påviste kranium. Merk tøystykket på pannen, samt rester av tøy på 
fortennene. Niku_ark_322135. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
13 
3 Konstruksjonens plassering i forhold til dagens kirke og middelalderkirken 
Med utgangspunkt i synlige fundamentdeler til dagens kirke (fig. 1 og 2), var det mulig å plassere 
funnet i forhold til dagens kirkerom. Som bildene viser (fig. 9 og 10), ligger gravkammeret like sør for 
overgangen mellom dagens skip og sideskipet i nord. Middelalderkirkens nøyaktig beliggenhet er ikke 
kjent, men et forslag vises på figur 10. Gravkammeret og begravelsen ville i forhold til dette forslag 
ha ligget like ved overgang skipet/kor.  
 
 
Fig. 9. Gravkammerets beliggenhet i forhold til dagens kirkerom (sett mot NNØ). Den vestlige 
muren i kammeret påvist under gulvet strekker seg sørover fra håndverkeren Nils Aune mot boken 
som ligger på siste stolen i raden.  Kirkens sideskip øverst til høyre. Niku_ark_322161. 
 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
14 
 
 
Figur 10. Skisse som viser konstruksjonens (gul) omtrentlig plassering i forhold til dagens kirke 
(svart) og middelalderkirkens antatt beliggenhet (rødt). NB. Ingen målestokk. (Ill. C. McLees). 
 
 
Figur 11. Gravstein/minnestein fra 1626 i gulvet foran alteret i Melhus kirke. Niku_ark_322159. 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
15 
4 Konklusjoner 
Som nevnt, tyder alt på at murene og skjelettfunnen utgjør henholdsvis rester av et steinmurt 
gravkammer og en samtidig begravelse. Konstruksjonens form, dimensjoner, plassering og 
mureteknikk er forenelig med et frittstående firkantet eller avlangt gravkammer som ble anlagt 
under gulvnivået i middelalderkirken, trolig på etterreformatorisk tid.  
Størrelsen tyder på at kammeret muligens kan ha tilhørt en familiegrav. Innlagt i dagens kirkegulv 
finnes en minnestein over en prest, fra 1626. Minneplaten er flyttet fra opprinnelig plass (fig.11). Det 
er ikke nødvendigvis en forbindelse mellom denne og gravkammeret, men steinen kan tyde på at 
enkelte individer og familier har hatt gravplasser under kirkegulvet i etterreformatorisk tid.     
Arbeidet med forstøtning av gulvet med korte trestubber (se fig. 2 – 5) har ikke medført skader på 
hverken avsetninger eller konstruksjonsrester, og arbeidet er nå avsluttet.  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
16 
5 Vedlegg 
 
5.1 Fotoliste 
NIKU_ARK_NR OpprindNavn BildeDato Motiv1 SettMot Fotograf 
niku_ark_ 322133 005 10.03.2014 10:51:34 Skjelettfunn  CM 
niku_ark_ 322134 007 10.03.2014 10:52:04 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322135 009 10.03.2014 10:53:24 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322136 010 10.03.2014 10:53:37 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322137 011 10.03.2014 10:53:51 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322138 012 10.03.2014 10:54:16 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322139 013 10.03.2014 10:54:47 Skjelettfunn   
niku_ark_ 322140 016 10.03.2014 11:04:25 Gravkammerets indre og murene i V og N N  
niku_ark_ 322141 017 10.03.2014 11:05:16 Gravkammerets indre og murene i V og N N  
niku_ark_ 322142 018 10.03.2014 11:05:25 Gravkammerets indre og murene i V og N N  
niku_ark_ 322143 019 10.03.2014 11:26:55 Gravkammerets indre og murene i V og N V  
niku_ark_ 322144 020 10.03.2014 11:27:03 Gravkammerets indre og murene i V og N V  
niku_ark_ 322145 023 10.03.2014 11:27:47 Gravkammerets indre og mur i V V  
niku_ark_ 322146 025 10.03.2014 11:27:59 Gravkammerets indre og murene i S og V SV  
niku_ark_ 322147 026 10.03.2014 11:28:04 Gravkammerets indre og mur i V V  
niku_ark_ 322148 027 10.03.2014 11:28:09 Gravkammerets indre, murene i V og N, gravstedet NV  
niku_ark_ 322149 028 10.03.2014 11:32:07 Gravkammerets indre, gravstedet, skjelettfunn V  
niku_ark_ 322151 031 10.03.2014 11:32:43 Gravkammerets indre, gravstedet, skjelettfunn V  
niku_ark_ 322152 032 10.03.2014 11:33:04 Gravkammerets indre, gravstedet, skjelettfunn V  
niku_ark_ 322153 033 10.03.2014 11:33:13 Gravkammerets indre, gravstedet, skjelettfunn V  
niku_ark_ 322154 034 10.03.2014 11:33:20 Gravkammerets indre, gravstedet, skjelettfunn V  
niku_ark_ 322155 036 10.03.2014 11:37:06 Gravkammerets indre, murene i V og S SV  
niku_ark_ 322156 038 10.03.2014 11:38:00 Gravkammerets indre, murene i V og S SV  
niku_ark_ 322157 041 10.03.2014 11:43:02 Gravkammerets S mur, bredden Ø  
niku_ark_ 322158 043 10.03.2014 11:43:53 Gravkammerets S mur, bredden S  
niku_ark_ 322159 044 10.03.2014 12:12:31 Gravstein i Melhus kirkens gulv   
niku_ark_ 322160 047 10.03.2014 12:14:24 Plassering av kammeret iht kirkerommet/m Nils Aune NØ  
niku_ark_ 322161 048 10.03.2014 12:14:32 Plassering av kammeret iht kirkerommet/m Nils Aune NØ  
niku_ark_ 322162 050 10.03.2014 12:14:44 Plassering av kammeret iht kirkerommet/m Nils Aune NØ  
 
 

 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 40/2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


TA 2014/2 Melhus kirke, Sør-Trøndelag. Befaring og arkeologisk kontroll av funn under gulvet

Bergersen, Ove

Nytrøen, Thor Endre

Rise, Øyvind

Miljøovervåking av kulturminner i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. Statusrapport I for perioden 2013-2014

Olstad, Tone M.

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 122/2014 
 
PREKESTOLEN I RINGEBU STAVKIRKE 
 
Vurdering før behandling 
 
Tone Marie Olstad 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
Prekestolen i Ringebu stavkirke 
Vurdering før behandling 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
Publiseringsdato 
11.10.2014 
Prosjektnummer 
1561081-14 
Oppdragstidspunkt 
Juli 2014 
Forsidebilde 
Detalj av «karyatide» på prekestolen. Foto: NIKU 2014 
Forfatter(e) 
Tone Marie Olstad 
Sider 
17 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Tone Marie Olstad 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
Prekestolen i Ringebu kirke har behov for behandling. Rapporten beskriver prekestolen og tilstanden, og kommer med forslag til 
behandling. 
 
Emneord 
Stavkirke, prekestol, konservering, kirkeinventar 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
4 
 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7 
1.1 Hensikt med vurderingen ........................................................................................................ 7 
1.1.1 Vurderingsmetode og omfang ........................................................................................ 7 
2 Kort beskrivelse av prekestolen ...................................................................................................... 7 
2.1 Tidligere behandling av prekestolen ....................................................................................... 8 
3 Prekestolens tilstand ....................................................................................................................... 9 
3.1 Treverk og konstruksjon .......................................................................................................... 9 
3.2 Bemaling .................................................................................................................................. 9 
4 Rense – og konsolideringsprøver .................................................................................................. 12 
5 Forslag til tiltak .............................................................................................................................. 13 
6 Vedlegg .......................................................................................................................................... 15 
6.1 Vedlegg 1 ............................................................................................................................... 15 
6.2 Vedlegg 2 ............................................................................................................................... 17 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
7 
1 Bakgrunn 
 Det er i 2010 observert at prekestolen har behov for behandlimg. Se notat fra NIKU, v/ 
malerikonservator Anne Ørnhøi til Lars Smedstadmoen (Ringebu kirkelige fellesråd) datert 
16.12.2013. Notatet er vedlagt rapporten, se vedlegg 1. 
1.1 Hensikt med vurderingen 
Hensikten med vurderingen på stedet 11. juli 20114 var å vurdere prekestolens behov for 
behandling, og å komme med forslag til tiltak innenfor en allerede definert budsjettramme. 
1.1.1 Vurderingsmetode og omfang 
Prekestolen er vurdert fra femtrinns gardintrapp med arbeidslampe og lommelykt. Vurderingen er 
gjort med hodelupe. Vurderingen ble gjort i løpet av 4 timer i kirka. Prekestolhimlingen er vurdert fra 
gardintrappa og fra galleriet. Det var ikke mulig å gjøre en nøye vurdering av himlingen. 
Det ble gjort rense- og konsolideringstester 
2 Kort beskrivelse av prekestolen 
 
Prekestolen i Ringebu stavkirke sett mot koret. 
 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
8 
Prekestolen er datert til 1703 og sies å være samtidig med kongemonogrammet i korskillet.1 
Prekestolskurven er sekskantet, med seks like felt. Hvert felt er en ramtre-fylling konstruksjon med 
en midtre hovedfylling og mindre fyllinger oppe og nede. Det er profilert listverk på overgangene i 
hvert hovedfelt som deler hvert felt horisontalt i tre. De to øvre fyllingene har påsatte dekorative 
utskjæringer. I den nedre fyllingen er det malt et englehode. Karyatider2 markerer overgangen 
mellom feltene. Kurven avsluttes oppe med en profilert gesimslist. Nede avsluttes den med 
gjennombrutt akantusskurd. Kurven står på en utsveifet og utskåret sentral fot.  
 
 
Prekestolshimlingen sett fra sør galleriet Prekestolshimlingen sett fra undersiden 
 
Himlingen er som kurven sekskantet. Den er hengt opp med jernstag fra oversiden og til veggen. Alle 
synlige elementer er malt. Himlingen domineres av utsveifete og utskårne elementer. En utskåret 
due henger fra en blomst på undersiden av himlingen. 
Utvendig er alle elementer malt eller forgylt. Forgyllingen dominerer kurven. I tillegg er det brukt 
grønt, rødbrunt, gråblått, rødt og karnasjonsfarge. 
2.1 Tidligere behandling av prekestolen 
Fotodokumentasjon i Riksantikvaren arkiv viser at prekestolen er tidligere overmalt. Det er ikke 
dokumentert når dette er gjort. Prekestolen ble «fargerestaurert»/tilbakeført til de antatt 
opprinnelige fargene på begynnelsen av 1900-tallet. Sannsynligvis i forbindelse med den store 
restaureringen av kirken i 1920-årene.3  Foto i Riksantikvarens arkiv datert 1929 viser prekestolen 
med farger som sannsynligvis er som dagens farger. 
                                                          
1 Dateringen er hentet fra: http://www.stavechurch.no/historikk.asp (besøkt juli 2014) 
2 En karyatide er en søyle eller pilaster skulptert som kvinneskikkelse. Jeg har tolket dette til å være kvinner, 
men en har skjegg, så det er mulig at det er atlanter, dvs karyatidenes mannlige motstykke. 
3 Informasjon om denne restaureringen finnes i Riksantikvarens arkiv. 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
9 
 
Udatert postkort i Riksantikvarens arkiv viser prekestolen 
med overmaling.  
 
Prekestolen ble behandlet av Riksantikvarens konservatorer i 1982. Se vedlegg 2. 
3 Prekestolens tilstand 
Vurderingen er konsentrert om kurven. 
3.1 Treverk og konstruksjon 
Treverk er vurdert til å være i god stand og uten råte. Konstruksjonen synes å være solid.  Den nedre, 
gjennombrutte utskjæringen er brukket i begge ender, bortsett fra i feltet mot sør, nærmest 
korskillet. Dette kan tyde på at kurven har vært plukket fra hverandre og satt sammen igjen.  
I feltet mot sør, nærmest korskillet er den nedre gjennombrutte utskjæringen brukket. 
Duens oppheng er svakt. 
3.2 Bemaling 
Den dekorerte flaten er en blanding av antatt opprinnelig dekor og senere overmalinger. Dette ble 
ikke fullstendig kartlagt som en del av vurderingen. Antall malinglag kan ha betydning for 
konsolideringen.  
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
10 
 
Foreløpig vurdering av dekorlagets dateringer: 
 
Kurv: 
Lys blågrå, grønn, rød og brun maling: Sekundær oppmaling, 
sannsynligvis 1920-årene. 
 
Gull: I hovedsak sekundært lagt opp som oljeforgylling på gulgrønn 
farget gullgrunn (1920-årene eller senere). Gullet på de nedre 
gjennombrutte utskjæringene er vurdert til å være opprinnelig. 
 
Malerier i nedre felt: Avdekket ned til opprinnelig dekor. 
 
Karnasjon: Ikke vurdert 
 
Himling: 
Undersiden ser ut til å være malt opp senere enn kurven, dvs. 
senere enn 1920-årene.  
 
Det ser ut til å være brukt oljebasert maling. De brune områdene er halvmatte, det øvrige har 
forholdsvis høy glans. Alle flater er støvete, men overflaten er ikke spesielt skitten. Det er noen brune 
flekker (flaggermus-ekskrementer?) på de blågråfyllingene og på maleriene. 
I de blågrå og brune områdene er det minimalt med oppskallinger, men det er noe glansforskjell i 
flaten på de brune områdene.  Det er mange avskallinger etter siste behandling i 1982.I de øvrige 
fargeområdene, spesielt i de forgylte områdene, er det forholdsvis mange opp- og avskallinger.  I 
enkelte av de forgylte tredimensjonale elementene er opp mot 40 % av malingen uten feste til 
underlaget. I karnasjonen har rester av tidligere limbehandling trukket opp malinglaget. 
I malerifeltene (englene) er det avdekkingsskader og enkelte steder opptrekk i malinglaget som 
sannsynligvis skyldes lim på overflaten. Bildene nedenfor viser skadetyper på prekestolen: 
  
Støv og avskallinger på himlingen Slagskade på nedre belistning viser flere lag maling.  
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
11 
  
Brunt område med fargeog glansforskjell mot karyatiden. Detalj av karyatideansikt. Trolig tidligere limbehandlet (før 
1982). 
  
Limskader på karyatide Skader i overflaten på karyatide 
  
Skader i malingen på listverk Skader i forgylt område i over fylling 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
12 
  
Skader i dekor i midtfelt Avdekkingsskader i maleri. Limopptrekk i maling i øvre, 
høyre del av feltet/fotoet 
  
Detalj av duen Skader på undersiden av himlingen 
 
Bildet til venstre viser skader i blomsten sentralt på 
undersiden av himlingen og duens oppheng. 
 
4 Rense – og konsolideringsprøver 
Det ble foretatt renseprøver med tørr- og våtrensmetoder. Støv fjernes best tørt. Etterrens med 
våtrens fjerner noe mer smuss, men det er minimal forskjell på overflaten. Tørr-rens må delvis gjøres 
parallelt med konsolideringen. 
Løs maling kan legges ned med punktkonsolidering ved bruk av syntetisk lim. Varmeskje ble ikke 
brukt under testingen, men kan være nødvendig noen steder. Punktkonsolideringen er tidkrevende 
ettersom det er mange små punkter med løs maling.  
Retusjeringsmetoder ble ikke forsøkt. 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
13 
5 Forslag til tiltak 
Forslagene til tiltak er tilpasset den eksisterende rammen for behandlingsbudsjettet. 
Rensing: 
Støv fjerne ved tørr-rens. Det gjøres en våtrens av utvalgte områder. For eksempel på brune flekker 
på malerier og på fyllingsflater. 
 
 
Flaten til høyre er tørr-renset . 
 
Konsolidering: 
Det gjøres punktkonsolidering med syntetisk, aldringsstabilt lim. Rensing og konsolidering må i noen 
områder gjøres som parallelle operasjoner. 
Fernissering:  
Det fernisseres ikke. Glansforskjellene i de brune områdene kunne utbedres med ferniss, men disse 
er ikke så skjemmende at det forsvarer endringen i overflaten og fargen som metning med en ferniss 
ville måtte medføre. 
Retusjering:  
Retusjering ville hjelpe den visuelle opplevelsen av prekestolen på kort avstand. Retusjering gjøres 
kun om rensing og konsolidering tar kortere tid enn beregnet.  
Nytt feste av duen: 
Det må lages et nytt oppheng til duen. Særlig festepunktet mellom duen og snoren er meget dårlig. 
Duen kan henges opp med små øyeskruer og fiskesene. Spikeren i blomsten i himlingen eller 
«kroken» i duen fjernes ikke. 
Feste av sprukket utsveifet utskjæring : 
Den nedre, utsveifede, gjennombrutte dekoren i feltet mot sør nærmest korskillet er sprukket.  Det 
festes en metallvinkel på baksiden av elementet. Denne festes også til undersiden av kurven. 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
14 
Skruehullet må gi mulighet for bevegelse i treverket der dette er nødvendig. Om ikke egnet vinkel 
finnes, kan patentbånd til nød brukes. 
 
 
Undersiden av kurven med det sprukne elementet. 
Metallvinkelen er skissert inn med blått. Eventuell bruk av 
patentbånd gjøres på samme måte. Det er mulig at det må 
legges små treforinger (balsa)  under deler av vinkelen. 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
15 
 
6 Vedlegg 
6.1 Vedlegg 1 
 
 
 
 
 
 
Dato:   16.12.2013 
Til:   Lars Smedstadmoen (Ringebu kirkelige fellesråd) 
Kopi til: Merete Winness (NIKU), Riksantikvaren v/Iver Schonhowd 
Fra:   Anne Apalnes Ørnhøi (NIKU)  
Emne:  Prekestolen i Ringebu stavkirke 
 
 
 
A 128 Ringebu stavkirke, prekestol 
 
Det ble i 20104 anbefalt å utarbeide et forprosjekt for eventuell behandling av prekestolen. 
Prekestolen er fremdeles i svært dårlig stand. Konserveringstilstanden ble i 2001 (Stein: 
2001) beskrevet som dårlig, men fikk likevel lav prioritering for behandling. Prekestolen ble 
mest sannsynlig sist konservert i 19825. På figuren under kan man tydelig se den gamle 
retusjen fra 1982 (rød avmerking), samt alle utfall etter 1982 som står frem som hvite 
områder. I tillegg er det mye løs maling over hele prekestolen.  
 
                                                          
4 2011b: Ørnhøi, A. A 128 Ringebu stavkirke. Retusjering av limfargedekor og konsolidering av limfarge innside 
skip. Delrapport 2. NIKU Oppdragsrapport 237/2011. Oslo. 
5 Arkivalia RA 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
16 
 
Rød avmerking viser retusj (sannsynligvis fra 1982) med hvite områder som viser 
avskallinger etter forrige konserveringsbehandling. 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
17 
 
6.2 Vedlegg 2 
 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
18 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
19 
 
 
 
 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 122/2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


Prekestolen i Ringebu stavkirke. Vurdering før behandling

Trier, Øivind Due

Kristiansen, Monica

Kristensen, Steinar

Loska, Anke

Pilø, Lars Holger

Samdal, Magne

Tonning, Christer

Zortea, Maciel

English

Application of remote sensing in cultural heritage management. Project report 2013

 
 
 
Riksantikvarens ruinprosjekt  
 
Prosjektplan 2014 
 
 
 
 
Foto: imo©Riksantikvaren 
 
 
 
 
 
 
Riksantikvaren 2014 
 2 
1 Innledning 
Riksantikvarens ruinprosjekt er inne i sitt 9. år. Vi har kommet et godt stykke på vei med 
konservering av flere av ruinanleggene, og det er opparbeidet mye kunnskap i form av 
tekniske løsninger for konservering, materialkunnskap og dokumentasjon. Vi vet altså ganske 
mye om hva som skal til for å sette en middelalderruin i stand. Men hva så med veien videre? 
Har vi kunnskap, vilje og ressurser til å ta vare på de konserverte ruinene? 
 
Godt vedlikehold er en av de viktigste forutsetningene for å få uttelling for ressursene som er 
lagt ned i prosjektet. Vedlikehold av en ruin omfatter både vegetasjonsskjøtsel og vedlikehold 
av selve murverket. Vegetasjonsskjøtsel kan til dels utføres av hvem som helst med litt 
opplæring og veiledning, mens murskjøtsel normalt er en spesialistoppgave. Det blir da viktig 
å se til at man for hver ruin har en organisasjon som kan følge opp og iverksette de 
nødvendige tiltakene.  
 
Forsidebildet viser geiter i fullt arbeid på ruinen av The Royal Bath i Nokalakevi, Georgia, 
der Riksantikvaren er engasjert i et samarbeidsprosjekt. Nedenfor ser vi at sauene på Selje 
kloster stiller seg noe mer avventende foran den store oppgaven. 
   
Selje kloster og helgenanlegg er et stort og flott anlegg, men krevende å holde vedlike. 
 
God skjøtsel krever planlegging og oppfølging, og det er derfor svært viktig at det er fokus på 
skjøtsel i alle organisasjonsledd. Det er derfor spesielt gledelig når vi opplever en interessert 
forvalterorganisasjon som Bymiljøetaten i Oslo, der både ledere og ‘førstelinjen’ møtte på 
skjøtselsdag på Hovedøya i regi av Riksantikvaren. Også i Brønnøysund er kommunen sterkt 
til stede i ‘grasrotarbeidet’. Heia Oslo og Brønnøysund! 
 
  
Bymiljøetaten i Oslo på skjøtselsbefaring, og Brønnøy kommune tar bokstavelig talt i et tak. 
 3 
 
Hvordan kommer man i gang? Ruinprosjektet har utarbeidet en kortfattet huskeliste med råd 
og tips for skjøtsel av ruiner. Denne finner man på Riksantikvaren hjemmesider 
http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Bevaringsprogrammene/Ruinar/  
 
Riksantikvaren ønsker lykke til med årets arbeid og hilser spesielt til to- og firbente 
ruinvaktmestre. 
 
 
2 Prosjektorganisasjon 
 
Prosjektet er administrativt plassert i Q-avdelingen/Konserveringsseksjonen, men har også 
medlemmer fra Kulturminneavdelingen og samarbeider nært med 
informasjonsmedarbeiderne. Q-avdelingen følger opp arbeidet med enkeltanlegg og 
konserveringstekniske saker. Kulturminneavdelingen følger spesielt opp problemstillinger 
omkring inngrep og dispensasjoner (arkeologi). Oppfølging av de enkelte anleggene er fordelt 
regionvis mellom prosjektmedarbeiderne. Dette er prosjektgruppen i 2014: 
 
Inger-Marie Aicher Olsrud, QSK, prosjektleder 
Harald Ibenholt, QSK, seksjonssjef/prosjektmedarbeider 
Karin Axelsen, QSK, prosjektmedarbeider 
Live Johannessen, KA, prosjektmedarbeider og arkeologiansvarlig 
 
 
 
3 Arbeidsoppgaver 2014  
Budsjettet for 2014 er på 12,6 mill. kr inklusive overførte midler fra 2013. 
 
1. Konservering og skjøtsel 10 600 000 
2. Forskning og utvikling 1 600 000 
3. Informasjon og formidling 200 000 
4. Kompetanseutvikling, kurs, diverse 200 000 
5. Disponibelt 0 
            Totalt 2014  12 600 000 
 
3.1 Konservering og skjøtsel 
 
Anlegg Tiltak 
Bispeborgen Hamar o Liming av stein i sydfløyen. 
o Konservering av østre ringmur. 
  
Erkebispegården i Bergen o Refuging av murliv i Østveggen. 
o Mulig pussing av refuget murliv der det er brukt 
våtlesket kalk.  
o Dreneringstiltak. 
  
 4 
Anlegg Tiltak 
Den Vesle Steinhall, Bergen o Oppstart konservering. 
  
Halsnøy kloster, Kvinnherad o Murkonservering i nordre del av vestfløyen. 
o Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med 
konservering. 
o Georadarundersøkelser av deler av anlegget. 
  
Lyse kloster, Os o Legging av toppdekke (skifer) på portalbasene i 
Kapittelsalen. 
o Konservering av arkaderekken. 
o Mulig oppstart konservering av øvrig murverk. 
o Utarbeiding av skisse til landskapsplan. 
  
Tautra klosterruin, Frosta o Konservering av NØ-delen. KC-mørtel? 
  
Reins kloster, Rissa o Avsluttende arbeider på sørportalen. 
o Fortsatt konservering av vestmuren. 
o Georadar (hovedprosjekt). 
  
Steinvikholm slottsruin, Stjørdal o Gjenopptaking av konserveringsarbeidet etter ny 
anbudsrunde. 
  
Munkeby klosterruin, Levanger o Konservering av murliv. 
o Reparasjon/konservering av dørsmyg. 
  
Sverresborg borgruin, Trondheim o Vurdering/konservering og sikring av brønnen. 
o Arbeide videre med skisse til landskapsplan. 
  
Selje kloster og helgenanlegg, Selje o Fortsatt konservering av vestfløyen.  
o Punktvis hastetiltak på andre deler av anlegget. 
  
Holla kirkeruin, Nome o Fortsatt konservering av skipet. 
o Oppstart legging av nytt toppdekke (skifer). 
o Konservering av portalen mellom 
middelalderkirken og våpenhuset. 
  
Mikaelskirken, Tønsberg o Tilstandsrapport før konservering. 
  
Kongsgården, Tønsberg o Avsluttende arbeid med toppdekket. 
o Tilrettelegging.  
  
Teglkastellet, Tønsberg o Vedlikeholdsarbeid på tidligere konservert 
murverk.  
  
Mariakirken, Oslo o Oppstart konservering: Meisle ut betongfuger og 
fuge med kalkmørtel. 
  
Clemenskirken, Oslo o Avsluttende konservering. Reparasjon av 
småskader og opprydding. 
 5 
Anlegg Tiltak 
  
Hallvardskatedralen o Avsluttende konservering. Reparasjon av 
småskader og opprydding. 
  
Hovedøya, Oslo o Skjøtsel av murverk og området omkring ruinene. 
o Murettersyn. 
  
Kalkovnen ved Værnes kirke, Stjørdal o Rensing og konservering av murverk. 
o Forberede tilrettelegging og formidling. 
  
St. Knut kirkeruin, Brønnøy o Avsluttende konservering. 
o Skjøtsel av bunndekke og ruinen for øvrig. 
  
Viste kirkeruin, Randaberg o Tilstandsanalyse. 
o Rydding og konservering av murverk hvis mulig. 
 
 
3.2 FoU og dokumentasjon 
Tema Oppgave 
Fotogrammetri  o Viste kirkeruin, Randaberg. 
o Sverresborg, Trondheim (ruinen og klippen). 
o Fruerstuen, Bergen 
o Kongsgården, Tønsberg. 
  
Georadar  o Reins klosterruin, Rissa. 
o Halsnøy kloster: enkelte partier (inkl. i 
konserveringsprosjektet). 
o Kongsgården, Tønsberg. 
  
Steinbrudd o Dokumentasjon av steinbrudd på Hovedøya. 
o Rapportering for prosjektet 2013-14. 
  
Annen FOU o Etablering av database for mørtelprøver v/ NIKU. 
o Flyskanning av Mjøskastellet og Valdisholm – 
forprosjekt v/NIKU. 
3.3 Informasjon og formidling 
Tema Oppgave 
Rekonstruksjon og animasjon o Oppstart rekonstruksjon av Lyse kloster. 
  
Fotodokumentasjon o Kongsgården, Tønsberg. 
o Mikaelskirken, Tønsberg. 
o Slottsfjellet inkl. modellen, Tønsberg (vinterfoto). 
o Olavskirken evt. Hallvardskatedralen, Oslo. 
 
 6 
3.4 Reiser, kurs, diverse 
Tema Oppgave 
Seminarer Det avholdes seminar for ruineiere og -forvaltere i 
Tønsberg til høsten. 
  
Kompetanseutvikling Kurs, internopplæring, møter og befaringer for 
ruingruppa. 
  
Opplæringstiltak Kurs for elever på yrkesfag i ruinkonservering. 
 
 
 
 
 
 
www.riksantikvaren.no 
 
 


Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan 2014

Tinfos kulturmiljøfredning (faktaark)

Rohmer, Alexia

A 248 Mariakirken i Bergen. Malerier og epitafier. Epitafiet over Heinrich Icke (inventar nr. 14). Undersøkelser og behandling

Not a member yet