Riksantikvarens vitenarkiv

Sollund, May-Liss Bøe

Norwegian Bokmål

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Bømlo kommune, Hordaland 2013

Stein, Mille

Verweij, Edwin

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 
 
A 68 FLESBERG STAVKIRKE 
 
Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen 
 
Mille Stein og Edwin Verweij 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 68 Flesberg stavkirke 
Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
Publiseringsdato 
Juni 2014 
Prosjektnummer 
156.1020160 
Oppdragstidspunkt 
Mars 2014 
Forsidebilde 
Under dagensmaling i himlingen på orgelgalleriet ble det 
funnet dekor.  
Forfatter(e) 
Mille Stein og Edwin Verweij 
Sider 
22 
Tilgjengelighet 
Begrenset 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Mille Stein 
Prosjektmedarbeider(e) 
Edwin Verweij 
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren v/ Iver Schonhowd 
 
Sammendrag 
Himlingen i Flesberg stavkirke ble undersøkt med multispektralt kamera og mekanisk avdekning for eventuelt å finne underliggende eldre 
dekor. Det ble også sett etter eldre dekor i avskallinger. Det ble funnet overmalt dekor i en avskalling i himlingen på orgelgalleriet syd for 
orgelet. Det er ikke usannsynlig at denne dekoren også ligger under sekundær dekor i resten av himlingen i vestskipet (kirkens 
middelalder del). Det ble ikke funnet overmalt dekor på bjelkelag i vestskip, korsmidten og østskip. Områder med løs maling i himlingen i 
korsmidten og i østskipet, samt på bjelkelag i vestskipet, kan derfor skrapes og males i eksisterende farger. Dekoren (skymalingen) i 
vestskipet har også oppskallinger, samt noen avskallinger. Skymalingen er fra restaureringen i 1960-årene. Det ble ikke funnet egnet 
metode for konsolidering av denne. Det anbefales at man avventer metodeutvikling av overmalt limfargedekor før man gjør noe med 
skymalingen i kirkens vestskip. 
 
Emneord 
Limfargedekor, infrarød fotografering 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
4 
Innholdsfortegnelse 
1 Innledning ............................................................................................................................ 5 
2 Undersøkelse og dokumentasjon av overmalt dekor .............................................................. 7 
2.1 Metode . Infrarød fotografering med multispektralt kamera ................................................. 7 
2.2 Fotoliste ................................................................................................................................... 8 
2.2.1 Flesberg  opptak 1 Stavlegje og vegg S ............................................................................ 9 
2.2.2 Flesberg  opptak 2 Himlingsbord V ................................................................................ 10 
2.2.3 Flesberg  opptak 3 Himlingsbord V ................................................................................ 11 
2.3 Resultat av undersøkelsen .................................................................................................... 12 
3 Konsolideringstest på himlingen, orgelgalleriet .................................................................... 13 
3.1 Tilstand .................................................................................................................................. 13 
3.2 Konsolideringstest ................................................................................................................. 13 
4 Anbefaling og behandlingsforslag ........................................................................................ 17 
5 Vedlegg .............................................................................................................................. 18 
5.1 Oversikt over alle bilder tatt med multispektralt kamera ..................................................... 18 
5.2 Tekniske spesifikasjoner Multi-Spektral kamera ................................................................... 19 
 
 
Flesberg stavkirke i 2014 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
5 
1 Innledning 
 
I forbindelse med at Riksantikvarens stavkirkeprogram skal avsluttes 2015, utførte Riksantikvaren og 
NIKU høsten 2013 en tilstandsregistrering av kunst og inventar i Flesberg stavkirke. Av gjenstående 
arbeider i kirken prioriterte Riksantikvaren å få undersøkt kirkens himlinger, da disse har områder 
med skjemmende avskallinger.  
På oppdrag fra Riksantikvaren har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) derfor utført en 
undersøkelse i Flesberg stavkirke 24. og 25.mars 2014. Alle fotografier er tatt av NIKU i 2014. 
Formålet var å kartlegge og dokumentere eventuell eksisterende dekor under dagens maling som 
skal være fra 1960-årene, og å utarbeide behandlingsforslag.1 
  
 
                                                          
1
  http://www.norgeskirker.no/wiki/Flesberg_kirke#Farver_2 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
6 
 
Interiør, Flesberg kirke 2014
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
7 
2 Undersøkelse og dokumentasjon av overmalt dekor 
2.1 Metode . Infrarød fotografering med multispektralt kamera  
 
For å undersøke og dokumentere tidligere dekor på veggene i kirkens skip, ble det brukt et multi-
spektralt kamera. Dette er et kamera med flere moduser og filter som benytter seg av ulike 
bølgelengder for å detektere for øyet ikke synlig dekor. 
 
Det ble gjort flere prøveopptak i ulike modus infrarød Av hvert sted hvor overmalt dekor ble funnet, 
er det tatt to opptak, et fargeopptak og et IR-opptak. Filnavn av opptakene viser både hvor de er tatt 
i kirken (se plantegning nedenfor) for lokalisering og kameramodus. Filnavn som slutter på C (Colour) 
viser dagens tilstand i normallys, og filnavn med IR1 viser alt som er dokumentert i det nære infrarød 
spekteret (bølgelengde mellom 700 - 1100 nm).2 
Det ble lett etter tidligere maling / dekor i avskalinger og i krakeleringer på bjelkelag i vestskip, i 
korsmidten og i syd- og vestskip, se markeringer på plantegning av kirken. Det ble også utført mindre 
avdekkingsprøver med skalpell.  
 
 
 
  
Markering av hvor IR-opptak er tatt. Tallene korresponderer med nummereringen i fotolisten. 
Testfeltet viser områder hvor det er gjort konsolideringstester. Grønn markering viser hvor det er sett 
etter overmalt dekor. Tegning av NIKU  
 
                                                          
2
 For detaljerte kamera, filter og tekniske spesifikasjoner av utstyret, se vedlegg 4.3 
1 
2+3 
TEST 
FELT 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
8 
2.2 Fotoliste 
 
Filnavn NØSV Arkitekturelement Opplysninger 
 
Flesberg 
1 S Stavlegje og vegg  Ingen funn 
2 V Himlingsbord Dekorativ / geometrisk motiv (rester) 
3 V Himlingsbord Dekorativ / geometrisk motiv (rester) 
 
 
Nedenfor vises resultatene av IR-undersøkelsen.  Opptakene plassert to og to sammen på en siden, 
et fargeopptak øverst, med korresponderende IR-opptak nedenfor. De mest informative opptakene 
er vist i rapporten, i vedleggene er også de opptak hvor vi ikke fant dekor under dagens fargesetting 
samlet.  
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
9 
2.2.1 Flesberg  opptak 1 Stavlegje og vegg S 
 
 
  
FLESBERG_G_VS_5_C 
 
 
  
FLESBERG_1_IR1 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
10 
2.2.2 Flesberg  opptak 2 Himlingsbord V 
 
 
  
FLESBERG_2_C  
 
 
  
FLESBERG_1_IR1 
 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
11 
2.2.3 Flesberg  opptak 3 Himlingsbord V 
 
 
  
FLESBERG_3_C 
 
 
FLESBERG_2_IR1 
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
12 
2.3 Resultat av undersøkelsen  
 
IR-undersøkelsen ga ikke opplysninger om underliggende maling / dekor.  
 
Når NIKU ikke fant dekorrester under dagens maling i himlingen vestskipet ved hjelp av et 
multispektralt kamera, kan det skyldes flere årsaker. Det kan være blant annet tykkelse på 
overmalingen, pigmentbruk i originaldekor eller at det ikke lenger er dekor bevart.  
 
Resultatet av undersøkelsen baser seg på observasjoner gjort i avskallinger, krakeleringer og på små 
avdekkingsprøver i korsmidten og i syd- og østskip.  
 
De opptak som ga opplysninger om kirkens dekor. Ad viser til filnavn, se fotolisten. 
 
Ad 1 På bjelkene og stavlegjeren ble det ikke funnet dekor under dagens maling 
 
Ad 2 Rester av en eldre limfarge dekor er synlig ved avskalinger i himlingen. Dekoren er trolig fra 
1700-tallet malt på en hvit bunn med bruk av sort, mørk blå, rød og gul.  
 
Ad3 Det samme opptak som opptak 2 etter løs overmaling er fjernet.  
 
Dekorrester NIKU fant ved avdekning i himlingen i orgelgalleriet indikerer at himlingen i 
middelalderskipet var dekorert.  
 
 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
13 
3 Konsolideringstest på himlingen, orgelgalleriet 
 
3.1 Tilstand 
Malingen på himlingen i middelalderskipet har opp- og avskallinger. Avskallingene går delvis ned til 
en underliggende hvitmaling, dels til treverket.  
 
3.2 Konsolideringstest 
 
Opp- og avskallinger ble forsøkt konsolidert på et bord i himlingen på orgelgalleriet (se foto).  
Konsolideringstest ble utført med 2,5% størlim (flatekonsolidering) og kontrollert to dager etterpå. 
Størlimet binder ikke de tykke oppskallingene til underlaget.  
 
 
  
FLESBERG Området ved siden av orgelet for prøve konsolidering 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
14 
 
 
  
FLESBERG Opptak av himlingen som viser tilstanden i 2014  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
15 
 
 
  
 
FLESBERG Tilstanden av malt dekor i himlingen som viser oppskallingene og løs maling i sidelysopptak.  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
16 
 
 
  
FLESBERG Himling i orgelgalleriet på nordsiden av orgelet.  
 
 
  
FLESBERG Området etter konsolidering med størlim, fotografert etter to dager.  
 
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
17 
4 Anbefaling og behandlingsforslag 
 
Det ble ikke funnet en egnet metode for konsolidering av løs maling i himlingen i 
middelalderskipet. I påvente av bedre konsolideringmetode anbefaler NIKU å avvente 
behandling.  
Det er ikke funnet dekor under rød maling på stavlegje og bjelker i middelalderskipet. For 
disse elementene anbefaler NIKU at løsmaling skrapes vekk og at disse males i 
eksisterende farger med limfarge. Arbeidet bør utføres av malermester med 
dokumentert erfaring med bruk av limfarge i verneverdige bygninger.  
Det ble ikke funnet dekorrester i korsmidten, syd- og østskip.  Løs maling kan skrapes og 
himlingen kan males på nytt med de samme farger som er brukt i dag. Det benyttes 
oljemaling.  
Dagens fargesetting i himlingen likner litt på den eldste fargesettingen som er funnet på 
himlingsbord og bjelkene. Det kan eventuelt utføres en supplerende fargeundersøkelse 
slik at fargene blir mest mulig korrekt.  
 
 
 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
18 
5 Vedlegg 
5.1 Oversikt over alle bilder tatt med multispektralt kamera 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
19 
5.2 Tekniske spesifikasjoner Multi-Spektral kamera 
 
ARTIST Multi-Spectral Art Imaging System av ART INNOVATION / DEMCON Nederland 
Camera : Model Artist S/N 2006-A0022 14vDC / 15W 
Pixels  : 1360 x 1036 (pixels 4.65 x 4.65 micrometer) 
Sensor  : CCD progressive scan image sensor 
Sensor size : 6.32 x 4.82 mm 
Lens wide angle: Schneider Kreuznach Xenoplan C-mount wide angle lens 23 mm F/1.4 (400-1000) 
Sensor:   CCD progressive scan image sensor 
Pixels:    1360 x 1036 
Lenses:  C-mount wide angle lens 23 mm F/1.4 
   C-mount zoom lens 18-108 mm F/2.5 
Imaging modes: RGB color (blue, green, red filter) 
   Visible (visible filter) 
   Ultraviolet reflection (UV reflection filter) 
   Ultraviolet fluorescence (blue, green, red filter) 
   Near infrared 1 (infrared 1 filter) 
   Near infrared 2 (infrared 2 filter) 
   False color infrared 1 (green, red, infrared 1 filter) 
   False color infrared 2 (green, red, infrared 2 filter) 
UV reflection filter: 300 - 400 nm 
blue filter:  380 - 500 nm 
green filter:  480 - 580 nm 
red filter:  560 - 680 nm 
visible filter:  380 - 680 nm 
infrared 1 filter:  700 - 1100 nm 
infrared 2 filter:  980 - 1100 nm 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 60 / 2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A 68 Flesberg stavkirke. Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen

Dammann, Åse

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke 2013. 3. omdrev

Boro, Marte

Amundsen, Ingun B.

Informasjon om Riksantikvarens arbeid med bymiljø, klima og energisparing

Olstad, Tone M.

Carniel, Flavio

Mørk, Einar

Verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Dateringskart. Vestfasaden. Dateringskart for bygningene 1A, 3A, 8A, 9A og BA

Jernæs, Nina Kjølsen

A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Rev. utg.

Magnussen, Geir

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
K n u t  H a m s u n d s  v e g  8 ,  2 6 8 5  G a r m o  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
 
Rein klosterruin, konserveringsarbeid 
2014 
 
Foto IMG_1025: Rein klosterruins vestvegg 2014. Søndre halvdel er under arbeid med spekking og muring 
av nytt toppdekke murt. Nordre halvdel er ferdig grovmeislet. 
 
Det er gjennomført to befaringer i april og oktober 2014. Tilstede på befaringene har vært 
Riksantikvaren ved Karin Axelsen, Fortidsminneforeningen ved Eli-Sofie Thorne, 
Grunneiere ved familien Hornemann og Bakken & Magnussen ved Geir Magnussen. 
 
Tema for befaringene: 
 April, før oppstart befaring. Avklaringer og prioriteringer. 
 Oktober, befaring av det utførte arbeidet og planlegging av neste års fremdrift.  
 
 2
R a p p o r t Rein klosterruin 
Sør-Trøndelag , Rissa kommune 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Knut Hamsunds veg 8 
2685 Garmo 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
 http://www.restaureringsverkstad.no  
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
 
Dato     Desember 2014 
Tittel      Rein klosterruin, konserveringsarbeid 2014 
Oppdragsgiver   Fortidsminneforeningen 
Rapportansvarlig Bakken & Magnussen, Geir Magnussen 
 
Rapporten omhandler/sammendrag: 
 Meisling og rensing av ruinen 
 Spekking og pinning av murverk 
 Muring av toppdekke 
 Pussarbeid i søndre tverrskip i hovedhus 
 
 
 
 3
Meisling og rensing av ruinen 
Meisling har blitt utført på ruinens vestvegg. Grovmeislinga er utført med elektrisk 
meiselmaskin. Grovmeislinga blir utført ved at fugene knuses for å lette på arbeidet som 
vi definerer som finmeisling. Grovmeislinga blir kun benyttet i murverk med hardstein, 
hvor steinen er like hard eller hardere enn sementfuga. Meiselmaskin er ikke benyttet i 
områder med kleberstein. Finmeislinga er utført med hardmetall meisler i bredde 6-15 
millimeter og feisel. Etter finmeislinga og før spekking ble murverket blåst rent med 
trykkluft. Rester etter sementfuger og oppløst kalkmateriale ble bortkjørt med traktor og 
tilhenger til godkjent avfallsmottak i Rissa. De enkelte steinene i murverket som var 
overgrodd med mose og lav ble renset med skubb. Det som var igjen døde ut etter at 
tilgangen på fukt stanset da det ble bygget tak over ruinen. Ingen spor etter  mose på er på 
«rødlista». 
  
Foto 20050146_153 og0149_002: Bildet til venstre viser deler av vestveggen før meisling. Bildet til høyre 
viser etter grovmeisling med meiselmaskin. 
 
Foto fra dagbok IMG 1030: Øvre del av veggen er ferdig spekket. Nedre del av veggen er grovmeisla, 
finmeisla, renset og under arbeid med tilbakeføring av pinningsstein på sin opprinnelige plass. Meislinga i 
2014 tilsvarer omkring 3 kubikk med sementfuger og oppløst kalkmateriale fra veggen. 
 
 4
Spekking og pinning av murverket 
Spekking er utført med en naturlig hydraulisk kalkmørtel i styrke 3,5 (NHL 3,5). 
Produsent er St. Astier. NHL 3,5 er blandet på stedet med natursand fra Gauldalen i Sør-
Trøndelag. Kornstørrelse på natursand er 0-4 millimeter. Kalk og sand er blandet i 
tvangsblander i blandingsforhold 1 volumdel kalk til 2,5 volumdeler sand. Blandetid tørt 
ca. 10 minutter og med tilsatt vann ytterligere 10 minutter. Konsistens er lik jordfuktig 
pluss. Det vil si minst mulig vann, men vann nok til å få en god mørtel å jobbe med. 
Før spekkingen og tilbakeføring av pinningsstein ble et areal av muren som tilsvarer 
omtrent en arbeidsdags produksjon, rengjort og gyset. Gysemørtel ble rørt ut i en bøtte 
med 1 del kalk og en del sand. Vann ble tilsatt til en bløt konsistens og som pensles på 
fugeflater for å oppnå best mulig heft mellom steinmaterialet og ny tilført fuge. Mørtel er 
tilført fugene med tradisjonelt murerverktøy som spekkeskje og brett. 
Fugene er bygget opp med minst mulig mørtel og mest mulig stein. Store konsentrasjoner 
med mørtel uten pinningsstein vil krympe og riss vil oppstå. Enkelte fuger har usynlig 
pinningsstein og bak pinning, mens andre er synlige i fugen. Under herdingen og etter at 
fugen har «satt seg» ble fugene etter komprimert med fugeskje i tre. Etter vanning har 
blitt utført etter behov.  
 
 
 
Foto 20050150_004 Vegglivet ferdig spekket i 2014. Stillaser ble demontert i forbindelse med et 
arrangement i Rissa kommune sin regi i juni 2014. 
 
 5
Muring av toppdekke 
Toppdekkene på vestmuren er utført i to avsatser. Toppdekkene var utført i betong lagt 
rett på murkrona. Denne ble meisla bort og murverket renset med trykkluft og støvsuger. 
Toppdekket ble murt tilbake med samme mørtel som spekkinga av murflater. Steinene på 
toppen av murkrona er murt vertikalt og med avrenning fra muren. 
 
Foto 20050150_001. Toppdekke med avsats. Øvre toppdekket er ferdig, nedre avsats er meislet og renset.  
 
Foto 20050150_001d: Øvre toppdekket på omtrent halve vestveggen ferdig. 
 
 6
Pussarbeid i søndre tverrskip i hovedhus 
Pussarbeid i nisje ved sørportal er utført. Det er påført puss på tre sider. Langs 
klebersteinene i sørportalen er pussen skåret så det er et markert skille mellom nytt og 
gammelt. Bakveggen mot huset er murt og pusset opp til gulvnivå i hovedhusets 2. etasje. 
I gjenstående åpning, hvor det tidligere var to treporter, skal det bygges en trevegg kledd 
med brannhemmende plater. Platene blir påført lik puss som under. I vegg blir det satt av 
en åpning til et bua vindu, som tar igjen formen på den romanske formen på portalens 
øvre del. 
Vernebygg i front av sørportal er revet og bortkjørt på avfallsdeponi. 
 
 
Foto 20050146_0147 
 
 
 
 
 
 
Med vennligst hilsen 
Geir Magnussen for  
Bakken & Magnussen 


Rein klosterruin, konserveringsarbeid 2014

Brænne, Jon

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 
 
B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 
 
Separering, klassifisering og datering av  
tapetfragmenter funnet på sydveggen 
 i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers 
 
Jon Brænne 
 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 197/2014 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
B.f.359. Røros. Sleggveien 8 
Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på 
sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 197/2014 
Publiseringsdato 
15.12.2014 
Prosjektnummer 
156.1056.14 
Oppdragstidspunkt 
September 2013-
desember 2014 
Forsidebilde 
Røros. Sleggveien 8. Tapetfragmenter i det tidligere 
kammerset i 1. etasje. Foto: J. Brænne. Sept. 2013. 
Forfatter(e) 
Jon Brænne 
Sider 
17 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Malerikonservator Jon Brænne 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Avdelingsleder Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
I det fredete våningshuset i Sleggveien 8 på Røros ble det i forbindelse med istandsetting i 2013, funnet fragmenter av flere lag papirtapet 
på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers. Tapetene er i 2014 separert, klassifisert og datert 
 
Emneord 
Tapet, trehus, 1800-tall, 1900-tall 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
NIKU Oppdragsrapport 197/2014 
4 
 
Innholdsfortegnelse 
1 Kort historikk ................................................................................................................................... 5 
2 Bakgrunnen for arbeidet ................................................................................................................. 5 
3 Tapet- og veggpappkronologi .......................................................................................................... 8 
4 Forslag til tiltak .............................................................................................................................. 15 
5 Kilder.............................................................................................................................................. 16 
5.1 Litteratur ................................................................................................................................ 16 
5.2 Arkivalia ................................................................................................................................. 16 
 
 
 
 
1 Kort historikk 
Våningshuset i Sleggveien 8 kan som de fleste hus på Røros ha rester eller gjenbruk av en eldre 
kjerne, men regnes som oppført i nåværende utseende ca. 18701.  Boligdelen er oppført i laftet 
tømmer. Denne delen er upanelt. Delen over portrommet er trolig oppført i bindingsverk. Denne 
delen er panelt.  
Hele anlegget ble fredet i den store fredningen som ble gjennomført på Røros i 19402.  Da anlegget 
ble fredet, sto det slik det ble bygget ca. 1870, med opprinnelig panel på portromsdelen, vinduer og 
hoveddør ut mot Sleggveien. Anlegget sto i en periode i begynnelsen av 1950- åra, tomt og 
ubebodd.3  
1958 anbefalte Riksantikvarens arkitekt Halvor Vreim en «restaurering» av våningshusets fasade mot 
Sleggveien. Denne ble gjennomført i 1959.4 Dette innebar at faspanelet på portromsdelen ble 
erstattet med tømmermannspanel og de originale vinduene og hoveddøra ble skiftet. Hoveddøra ble 
erstattet med en av Vreims favorittdører, trefyllingsdør med «koøye» i øverste fylling. De originale 
krysspostvinduene ble erstattet av to-rams smårutete «Rokokkovinduer». I 1. etasje med 2 x 4 glass i 
rammene, i 2. etasje med 2 x 3 glass i hver ramme. Alle geriktene ble også fornyet.  
I 1998 søkte daværende eier om å skifte døra. Døra var skiftet nok en gang i 1975. Det ble 4.11.2000 
gitt tillatelse fra kulturminneforvalteren mot at døra ble laget som en nøyaktig kopi av døra fra 1975.  
Da tillatelsen ble gitt, var døra allerede skiftet.5  
Våningshuset står nå med Vreims vinduer, panel og en dør som er kopi av en dør fra 1975. Panel, 
vinduer og dør er fargesatt uten undersøkelser i 1973, av Riksantikvarens tekniske tegner Sigrid 
Holm.6 
2 Bakgrunnen for arbeidet 
I forbindelse med de første om- og påbyggingene i 1950- åra og senere ombygginger var det gjort 
større endringer i 1. etasje. Blant annet var det etablert et kjøkken i det tidligere kammerset mot 
nord. Veggen mellom stuerommet og kammerset var delvis kappet bort, og det var bygget en 
gigantisk skiferpeis i stua. Peisen fortsatte inn i kjøkkenet, gjennom den sekundære åpningen i 
tømmeret mellom de to rommene. Den nye eieren, Thorleif Thorsen ønsket i 2013 å fjerne den store 
peisen, og erstatte denne med en moderne vedovn. I den sammenheng ble også deler av sekundær 
innkledning i det nåværende kjøkkenet fjernet. Under det sekundære panelet, oppe under taket ble 
det funnet diverse fragmenter av papirtapet. Eieren ønsket å få tapetfragmentene klassifisert og 
datert for å få mer kunnskap om husets historie. Arbeidet ble bifalt av kulturminneforvalteren på 
Røros. Prøvene ble tatt ned av undertegnede høsten 2013, og prøvene ble separert i desember 2014. 
                                                          
1 Branntakst fra 1872. Rørosmuseets arkiv. 
2 Fredet 16.10.1940 
3 Norges Bebyggelse. Herredsbind Sør-Trøndelag. Østre del. Oslo 1956. s. 632. 
4 Christie, Sigrid og Hinsch, Luce. Fredete hus og anlegg 3. Røros Bergstad. Oslo 1983. s.100 
5 Notat i Sør-Trøndelag fylkeskommunes arkiv. Ref. Eieren Thorleif Thorsen. E-post 2.12.2014 
6 Riksantikvarens fargeprosjekt for Røros, 1972-1973.  
 
 
Datering og klassifisering av tapetene er basert på undertegnedes kunnskap om historiske tapet 
brukt i Norge.  
  
Fig. 1. Røros. Sleggveien 8. Sett fra det nåværende kjøkkenet og mot syd inn i stuerommet. Den opprinnelige 
tømmerveggen mellom de to rommene var tidligere forhugget, med en sekundær åpning mellom de to rommene. På de 
øverste to bjelkene mellom rommene sees rester av veggpapp og tapet. Til venstre sees rester av den forhuggete 
tømmerveggen.  Til høyre sees det opprinnelige pipeløpet. Pussen mangler der hvor peisen sto inntil pipeløpet. Foto: J. 
Brænne. September 2013. 
 
Fig. 2. Røros. Sleggveien 8. Øverste del av den opprinnelige tømmerveggen mellom det opprinnelige kammerset og 
stuerommet, med rester av veggpapp og tapet. Foto: J. Brænne. September 2013. 
 
 
 
Fig. 3. Røros. Sleggveien 8. Øverste del av den opprinnelige tømmerveggen mellom det opprinnelige kammerset og 
stuerommet, med rester av veggpapp og tapet. Foto: J. Brænne. September 2013. 
  
 
 
3 Tapet- og veggpappkronologi 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers.  
Lag nr 1 
Materiale Veggpapp 
Farge Gråbeige 
Papirtype Tykk cellulosebasert, syreholdig veggpapp 
Trykktype  
Bindemiddel i trykket  
Antall farger i trykket  
Kostnad i samtiden  
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
 
Datering 1865-1885 
Produsent/land Norge  
 
Veggpappen dekket opprinnelig trolig både tak, takbjelker og vegger. Blå pil viser fragmenter av det 
opprinnelige tapetet, lag 2. limt direkte på veggpappen. Foto: J. Brænne. Desember. 2014.  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 2 
Materiale Papirtapet 
Farge Gråbeige og blå 
Papirtype Meget tynt syreholdig cellulosebasert papir 
Trykktype Maskintrykk 
Bindemiddel i trykket Animalsk lim 
Antall farger i trykket Papirfargen, gråbeige danner bunnfargen, + 1 farge i trykket 
Kostnad i samtiden Meget rimelig 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
Nyrokokko 
Datering 1865-1885 
Produsent/land Norge. Trolig F.H. Frølich i Christiania.  
 
Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 3 
Materiale Veggpapp 
Farge Gråbeige 
Papirtype Tykk cellulosebasert, syreholdig veggpapp 
Trykktype  
Bindemiddel i trykket  
Antall farger i trykket  
Kostnad i samtiden  
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
 
Datering 1880-1895 
Produsent/land Norge  
 
Pappen ble kun satt opp i taket og rundt takbjelkene. Pappen ble grunnet med hvit og deretter malt 
med blekgul linoljemaling over tapetet. Blyantstreken som markerer hvor overkant av tapetet skulle 
settes opp er synlig. Rød pil. Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 4 
Materiale Papirtapet 
Farge Beige, mørk grå og hvit 
Papirtype Syreholdig cellulosebasert papir 
Trykktype Maskintrykk 
Bindemiddel i trykket Animalsk lim 
Antall farger i trykket Papirfargen, beige danner bunnfargen, + 3 farger i trykket 
Kostnad i samtiden Rimelig 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
Nybarokk II. Dette og andre varianter over samme tema var meget populære i 
samtiden 
Datering 1880-1895 
Produsent/land Norge. Trolig F.H.Frølich i Christiania  
 
Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 5 A 
Materiale Papirtapet 
Farge Beige, grå og grønn 
Papirtype Syreholdig cellulosebasert papir 
Trykktype Maskintrykk 
Bindemiddel i trykket Animalsk lim 
Antall farger i trykket Papirfargen, beige danner bunnfargen + 3 farger i trykket 
Kostnad i samtiden Rimelig 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
Biedermeier/Nyrenessanse II/Nygotikk. 
Undertegnede har ikke tidligere registret mønsteret i Norge.  
Datering 1880 - 1900 
Produsent/land Trolig produsert i Sverige  
 
Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 5 B 
Materiale Papirtapet/Tapetbord 
Farge Beige, rød, hvit, blå og sort.  
Papirtype Syreholdig cellulosebasert papir 
Trykktype Maskintrykk 
Bindemiddel i trykket Animalsk lim 
Antall farger i trykket Papirfargen, beige danner bunnfargen + 4 farger i trykket 
Kostnad i samtiden Middels kostbar 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
Nyromantikk 
Datering 1890-1910 
Produsent/land Trolig produsert i England eller i Norge  
 
Denne tapetborden hører sammen med tapetlag 5 A, og er satt opp samtidig. Det er svært vanlig at 
det er så store kontraster mellom mønsteret og fargene i tapetet og tapetborden. Foto: J. Brænne. 
Desember. 2014. 
 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 6 
Materiale Papirtapet 
Farge Fiolett, lilla, rød og sort 
Papirtype Syreholdig cellulosebasert papir 
Trykktype Maskintrykk 
Bindemiddel i trykket Animalsk lim 
Antall farger i trykket 4 farger i trykket 
Kostnad i samtiden Middels kostbar 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
Arts and Craft Movement, England. William Morris 
Datering 1895-1915 
Produsent/land England 
 
Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
  
 
 
Tapetkronologi.  
Sted B.f.359. Røros. Sleggveien 8. Nåværende kjøkken. Tidligere kammers. 
Lag nr 7 
Materiale Veggpapp 
Farge Gråbeige 
Papirtype Syreholdig, celluloseholdig veggpapp 
Trykktype  
Bindemiddel i trykket  
Antall farger i trykket  
Kostnad i samtiden Rimelig 
Tidsepoke, 
Kunsthistorisk 
 
Datering Etter 1910 
Produsent/land Norge  
 
Denne veggpappen ble satt opp over tapetlagene på veggen. Det er usikkert om pappen også ble satt 
opp på bjelker og i taket. Spor av malingsøl viser at veggene ble malt rosa. Denne fargen var populær 
i to perioder, 1925-1930 og 1952-1960. Den rosa fargen ble mote fra 1952, da ble fargen introdusert 
sammen med den første lateksmalingen «Spred Satin». Foto: J. Brænne. Desember. 2014. 
 
4 Forslag til tiltak 
NIKU vil foreslå, at når rommet er ferdig istandsatt, så monteres noen originalprøver av alle lagene 
med tapet og veggpapp i kronologisk rekkefølge. Prøvene tekstes med opplysninger og datering. 
Prøven rammes inn og henges på veggen der prøvene ble funnet. Om ønskelig kan NIKU bidra med 
montering og teksting.  
 
 
5 Kilder 
5.1 Litteratur 
• Christie, Sigrid og Hinsch, Luce. Fredete hus og anlegg 3. Røros Bergstad. Oslo 1983 
• Norges Bebyggelse. Herredsbind Sør-Trøndelag. Østre del. Oslo 1956. s. 632.  
5.2 Arkivalia 
• Branntakst fra 1872. Rørosmuseets arkiv 
  
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 197/2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


B.f. 359. Røros. Sleggveien 8. Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 61/2014 
 
A 69 ROLLAG STAVKIRKE 
 
Infrarød undersøkelse av overmalt dekor.  
Tilstandsundersøkelse og behandlingsforslag for blå veggmaling 
 
Mille Stein og Edwin Verweij 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 61/2014 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 69 Rollag stavkirke 
Infrarød undersøkelse av overmalt dekor. Tilstandsundersøkelse og 
behandlingsforslag for blå veggmaling 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 61/2014 
Publiseringsdato 
Juni 2014 
Prosjektnummer 
156.1020160 
Oppdragstidspunkt 
Mars 2014 
Forsidebilde 
Under marmoreringen på første benk i skipet ble det 
funnet dekor som viser tre apostler. 
Forfatter(e) 
Mille Stein og Edwin Verweij 
Sider 
40 
Tilgjengelighet 
Begrenset 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Mille Stein 
Prosjektmedarbeider(e) 
Edwin Verweij 
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren v/ Iver Schonhowd 
 
Sammendrag 
Ved hjelp av infrarødt kamera er overmalt dekor funnet og dokumentert. I tillegg er tidligere kjent, overmalt dekor bedre dokumentert 
ved hjelp av infrarødt kamera. Dekoren er fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Veggene i skip mot vest, nord og syd er i dag blåmalte. 
Blåmalingen er antagelig fra 1800-tallet. Veggmalingen er utbedret flere ganger med ulike blåfarger. Flere steder har den lett synlige opp- 
og avskallinger. Det er gjort konsoliderings- og retusjeringstester på østveggen i sydskipet for å finne metode for å bevare underliggende 
dekor og å gjøre skadene mindre synlige.  
 
Emneord 
Limfargedekor,  infrarød fotografering, Abrahams offer, 1600-tallet, 1700-tallet, 1800-tallet, Numedalsmesteren 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
 
5 
 
Innholdsfortegnelse 
1 Innledning ....................................................................................................................................... 7 
2 Undersøkelse og dokumentasjon av overmalt dekor ................................................................... 8 
2.1 Metode. Infrarød fotografering med multispektralt kamera .................................................. 8 
2.2 Plantegning med markering av hvor fotografiene er tatt ....................................................... 8 
2.3 Fotoliste ................................................................................................................................... 9 
2.4 Resultat av undersøkelsen .................................................................................................... 10 
2.4.1 Rollag opptak 1 Stolpe ................................................................................................... 11 
2.4.2 Rollag opptak  Himling i skip med en bjelke .................................................................. 12 
2.4.3 Rollag opptak 5 Benk i kor ............................................................................................. 13 
2.4.4 Rollag opptak 5 Benk i kor ............................................................................................. 14 
2.4.5 Rollag opptak 6 Benk / Fruestolen ................................................................................ 16 
2.4.6 Rollag opptak 7 Benk / Fruestolen ................................................................................ 17 
2.4.7 Rollag opptak 9 Bjelke under galleriet........................................................................... 18 
2.4.8 Rollag opptak 15A Galleri nord. Vegg V ........................................................................ 19 
2.4.9 Rollag opptak 15B  Galleri nord. Vegg V ........................................................................ 20 
2.4.10 Rollag opptak 15C  Galleri nord. Vegg V ........................................................................ 21 
2.4.11 Rollag opptak 15D  Galleri nord. Vegg V ....................................................................... 22 
2.4.12 Rollag opptak 15A-D, montasje av opptak på vestvegg i nordskip ............................... 23 
2.4.13 Rollag opptak 16 Galleri nord. Vegg Ø .......................................................................... 24 
2.4.14 Rollag opptak 17 Benk i midtskip .................................................................................. 25 
2.4.15 Rollag opptak 18 Bjelker under orgelgalleriet ............................................................... 26 
2.4.16 Rollag opptak 19 Vegg N i korsmidten .......................................................................... 27 
2.4.17 Rollag opptak 20 Himling under orgelgalleriet .............................................................. 28 
2.4.18 Rollag opptak 21 Korskillevegg, under epitafiet ............................................................ 29 
3 Konsolidering av blå veggmaling med underliggende malt dekor .............................................. 30 
3.1 Tilstand .................................................................................................................................. 30 
3.2 Prøvekonsolidering og prøveretusjering ............................................................................... 30 
3.3 Anbefaling.............................................................................................................................. 32 
4 Vedlegg .......................................................................................................................................... 33 
4.1 Oversikt over alle bilder tatt med multispektralt kamera ..................................................... 33 
4.2 Materialer til konsolidering og retusjering ............................................................................ 36 
4.3 Tekniske spesifikasjoner for Multi-Spektralt kamera ............................................................ 37 
 
 
Rollag stavkirke i 2014 
 
6 
 
Interiør, Rollag kirke 2014 
 
7 
1 Innledning 
 
I forbindelse med at Riksantikvarens stavkirkeprogram skal avsluttes 2015, utførte Riksantikvaren og 
NIKU høsten 2013 en tilstandsregistrering av kunst og inventar i Rollag stavkirke. Av gjenstående 
arbeider i kirken prioriterte Riksantikvaren å vurdere metode for å istandsette den blå veggmalingen 
i kirkens skip, da denne hadde områder med skjemmende avskallinger. Under den blå malingen ligger 
rester av dekormaling, hvilket kan ha betydning for hvordan blåmalingen skal bevares. 
På oppdrag fra Riksantikvaren har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) derfor utført en 
undersøkelse i Rollag stavkirke 26. til 27. mars 2014. Formålet var å kartlegge og dokumentere dekor 
under dagens blåmaling på veggene i vest-, nord- og sydskipet, og å utarbeide et behandlingsforslag 
for den blå veggmalingen med underliggende dekor.  
Det er usikkert når veggene ble malt blå første gang. Sigrid Christie foreslår at det kan være fra 1800-
tallet, men det finnes ingen kilder som kan verifisere dette.1 Blåfargen varierer fra sted til sted, det 
finns minst to mørk blå farger, og ved vedlikeholdsarbeider er det brukt enda flere blå farger.  
Alle fotografier er tatt av NIKU i 2014. 
 
Rollag kirke i 2014 
                                                          
1
 (http://www.norgeskirker.no/wiki/Rollag_kirke#Farveutstyr)   
 
8 
2 Undersøkelse og dokumentasjon av overmalt dekor 
2.1 Metode. Infrarød fotografering med multispektralt kamera  
 
For å undersøke og dokumentere tidligere dekor på veggene i kirkens skip, ble det brukt et multi-
spektralt kamera. Dette er et kamera med flere moduser og filter som benytter seg av ulike 
bølgelengder for å detektere for øyet ikke synlig dekor. 
 
Etter flere prøveopptak ble modus infrarød 1 (IR1) vurdert som best i forhold til å gi informasjon om 
overmalt dekor.  Kameraet ble brukt til å dokumentere allerede kjent, overmalt dekor og dekor som 
ikke tidligere har vært beskrevet eller kjent.  Av hvert sted hvor overmalt dekor ble funnet, er det tatt 
to opptak, et fargeopptak og et IR-opptak. Filnavn av opptakene viser både hvor de er tatt i kirken (se 
plantegning nedenfor) og kameramodus. Filnavn som slutter på C (Colour) viser dagens tilstand i 
normallys, og filnavn med IR1 viser alt som er dokumentert i det nære infrarød spekteret 
(bølgelengde mellom 700 - 1100 nm).2 Bildene er laget hos NIKU og et utvalg er sendt til 
Riksantikvarens arkiv.  
2.2 Plantegning med markering av hvor fotografiene er tatt 
 
  
Markering av hvor IR-opptak er tatt. Tallene korresponderer med nummereringen i fotolisten. 
Tegning av Rollag stavkirke av Håkon Christie i Norges kirker Buskerud bind 1 
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Fil:Tegn.rollag.4.jpg 
 
                                                          
2
 For detaljerte tekniske spesifikasjoner for utstyret, se vedlegg 4.3 
1 2 
3 
4 
5 6+7 
8 
< 9 20 
11+15 
12 13 
19 
18 
17 
16 
14 
21> 
10 
N 
 
9 
2.3 Fotoliste 
 
Filnavn NØSV Arkitekturelement Opplysninger 
 
Rollag 
1 S Stolpe Dekorativ / geometrisk motiv 
2 S Vegg + stolpe Dekorativ / geometrisk motiv (rester) 
3  Himling, skip med en bjelke Ingen funn 
4 N Vegg Ingen funn 
5 A-B N Benk i kor Dekorativ imitasjonsteknikk 
6 N Benk / Fruestolen Apostler 
7 N Benk / Fruestolen Apostler detalj 
8 S Vegg over prekestolen Dekorativ / geometrisk motiv 
9 A-F V Bjelke under vestgalleriet Tekst XIX 
10 N Vegg Ø Dekorativ / geometrisk motiv + tekst 
11 N Vegg V Dekorativ / geometrisk motiv  
12 N Vegg V medaljong 
13 N Vegg Dekorativ / geometrisk motiv XVIII 
14 S Vegg Ingen funn 
15 A-D N Galleri nord. Vegg V Dekorativ / figurativ + geometrisk motiv 
16 V Galleri nord. Vegg Ø Dekorativ / geometrisk motiv 
17 S Benk i midtskip Håndskrevet familienavn 
18 V Bjelker under orgelgalleriet Dekorativ / geometrisk motiv 
19 N Vegg N i korsmidten Dekor mellom stavkirke og tilbygget 
20 V Himling under orgelgalleriet Malte stjerner og måne 
21 S Korskillevegg, under epitafiet Dekorativ / geometrisk motiv 
  
 
 
Nedenfor vises IR-opptakene som er plassert to og to sammen på en side, et fargeopptak øverst, med 
korresponderende IR-opptak nedenfor. De mest informative opptakene er vist i rapporten. I vedlegg 
4.1 er også de opptak hvor vi ikke fant dekor under dagens fargesetting samlet.  
Bruk av et multispektralt kamera gjorde det mulig å finne malt dekor på nesten alle vegger i skipene i 
Rollag stavkirke. På 18 av de 21 undersøkte stedene er det funnet dekor fra tidligere perioder, både 
fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Kun ved opptak nummer 3, 4 og 14 fant NIKU ingen dekor under 
dagens (synlige) malinglag. NIKU fant ingen dekor under den synlige dekoren i himlingen i 
korsmidten.   
  
 
10 
2.4 Resultat av undersøkelsen  
 
De opptak som ga nye opplysninger om kirkens dekor. Ad viser til filnavn, se fotolisten over.  
 
Ad 5 Dekor som viser en imitasjonsteknikk for å illudere treverk eller marmorplater. Dekoren er 
trolig fra 1600-tallet, fargesettingen er ukjent. 
Ad 6 Dekor med tre apostler med attributter; Bartolomeus, Philippus, Judas Thaddeus (fra venstre 
til høyre). Dekoren er fra 1600-tallet, fargesettingen er ukjent. Kan være samme maler som 
dekorerte himlingen i koret som nå er overmalt.3 
Ad 9 Bibeltekst: ’HERREN VOR GUD VÆRE MED OS SOM HAND HAVER VÆRET MED VORE 
FORFÆDRE HAND FORLADE OS ICKE OC TAGE ICKE HAANDEN FRA OS REG:VIII V 57’ 
(1. Kongebok, kapittel 8, vers 7). Dekor trolig fra 1800-tallet, fargesettingen ukjent.  
Ad 15 Figurfremstilling og blomsterdekor. Figurfremstillingen viser Abrahams ofring av Isak. Trolig 
fra midten av 1600-tallet. Kan være malt av samme maler som laget Vendelepitafiet, som er 
fra 1653. Fargesettingen ukjent. Blomsterdekor, samme som sees på østveggen i nordskipet. 
Blomsterdekoren med «håret» kontur er, ifølge Christie, fra 1650-tallet.  
Ad 16  Blomsterdekor, samme som Ad 15. 
Ad 17 Håndskrift (blyant?) med familienavn, ser ut til å være det samme navn som 
korresponderende benkevange. Datering og fargesetting ukjent. 
Ad 18 Bord. Datering og fargesetting ukjent. 
Ad 19 Arkadedekor, samme som i koret, fra 1683 ifølge Christie, fargesetting som i koret.  
Ad 20  Dekor som viser en halvmåne med ansikt og flere stjerner. Tilsvarende motiv sees på 
Vendelepitafiet. 
Ad 21 Bord med blomster. Datering og fargesetting ukjent. 
 
  
                                                          
3
 NIKU rapport Kunst og inventar nr 2/2007. Rollag kirke. Undersøkelse og behandling av fire inventarstykker og 
en veggdekor. Mille Stein og Brit Heggenhougen. Side 9 og 10. 
 
11 
2.4.1 Rollag opptak 1 Stolpe 
 
  
ROLLAG_1_C 
 
 
  
ROLLAG_1_IR1 
 
  
 
12 
2.4.2 Rollag opptak  Himling i skip med en bjelke 
 
  
ROLLAG_3_C 
 
 
  
ROLLAG_3_IR1 
  
 
13 
2.4.3 Rollag opptak 5 Benk i kor 
 
  
ROLLAG_5AB 
 
 
  
ROLLAG_5AB_IR1 
 
 
14 
2.4.4 Rollag opptak 5 Benk i kor 
 
  
ROLLAG_5A_C 
 
 
  
ROLLAG_5B_C 
 
 
15 
 
 
  
ROLLAG_5A_IR1 
 
 
 
ROLLAG_5B_IR1 
 
 
16 
2.4.5 Rollag opptak 6 Benk / Fruestolen 
 
  
ROLLAG_6_C 
 
 
  
ROLLAG_6_IR1 
 
  
 
17 
2.4.6 Rollag opptak 7 Benk / Fruestolen 
 
  
ROLLAG_7_C 
 
 
  
ROLLAG_7_IR1 
 
 
18 
2.4.7 Rollag opptak 9 Bjelke under galleriet 
 
  
ROLLAG_9C_C 
 
 
  
ROLLAG_9C_IR1 
 
 
19 
2.4.8 Rollag opptak 15A Galleri nord. Vegg V 
 
  
ROLLAG_15A_C 
 
 
  
ROLLAG_15A_IR1 
 
 
20 
2.4.9 Rollag opptak 15B  Galleri nord. Vegg V 
 
  
ROLLAG_15B_C 
 
 
  
ROLLAG_15B_IR1 
 
 
21 
2.4.10 Rollag opptak 15C  Galleri nord. Vegg V 
 
  
ROLLAG_15C_C 
 
 
  
ROLLAG_15C_IR1 
 
 
22 
2.4.11 Rollag opptak 15D  Galleri nord. Vegg V 
 
  
ROLLAG_15D_C 
 
 
  
ROLLAG_15D_IR1 
 
 
23 
2.4.12 Rollag opptak 15A-D, montasje av opptak på vestvegg i nordskip 
 
  
 
 
 
  
ROLLAG_15A-D komposisjon _IR1 
 
  
 
24 
2.4.13 Rollag opptak 16 Galleri nord. Vegg Ø 
 
  
ROLLAG_16_C 
 
 
  
ROLLAG_16_IR1 
 
 
25 
2.4.14 Rollag opptak 17 Benk i midtskip 
 
  
ROLLAG_17_C 
 
 
  
ROLLAG_17_IR1 
 
 
26 
2.4.15 Rollag opptak 18 Bjelker under orgelgalleriet 
 
  
ROLLAG_18_C 
 
 
  
ROLLAG_18_IR1 
 
 
27 
2.4.16 Rollag opptak 19 Vegg N i korsmidten 
 
  
ROLLAG_19_C 
 
 
  
ROLLAG_19_IR1 
 
 
28 
2.4.17 Rollag opptak 20 Himling under orgelgalleriet 
 
  
ROLLAG_20_C 
 
 
  
ROLLAG_20_IR1 
 
 
29 
2.4.18 Rollag opptak 21 Korskillevegg, under epitafiet 
 
  
ROLLAG_21_C 
 
 
ROLLAG_21_IR1 
 
  
 
30 
3 Konsolidering av blå veggmaling med underliggende malt dekor 
 
3.1 Tilstand 
 
 
  
Østveggen i sydskip, Rollag kirke. Området som ble prøvekonsolidert og retusjert er merket .  
 
 
Den blå malingen på veggene har områder med opp- og avskallinger. Malingen løsner enten ned til 
treverket eller til en underliggende dekormaling, lett synlig i dekorområder med hvit bunnfarge.  
Opp- og avskallingene finnes på alle vegger i skipene, i varierende omfang. 
 
3.2 Prøvekonsolidering og prøveretusjering 
 
Oppskallinger lar seg lett planere og konsolidere med lim og en fuktet bomullspinne. Lett synlige 
avskallinger ble retusjert til treets farge med akvarellmaling. Også eksponert tre ble tonet ned med 
akvarell der det sto lyst. Område med blakket maling ble overmalt med akvarell for å gjøre 
blakkingen mindre synlig.4 
Metoden forutsetter at veggene ikke vaskes, bare støvtørres med bløt kost. 
                                                          
4
 Se vedlegg 4.2 
 
31 
 
 
 
   
   
Prøveområdet før konsolidering og retusjering, fotografert i pålys (t.v) og sidelys (t.h.). 
Oppskallingene synes tydelig i sidelys. Deler av strekdekor sees i avskallinger.  
 
 
  
 Prøveområdet etter konsolidering og retusjering 
 
32 
  
3.3 Anbefaling  
 
Det anbefales at opp- og avskallinger i blå maling på veggene i Rollag stavkirke konsolideres og 
retusjeres. Blakkete områder kan retusjeres med akvarell der de  er mest synlige for å gi et mer 
helhetlig uttrykk.   
 
33 
4 Vedlegg 
4.1 Oversikt over alle bilder tatt med multispektralt kamera 
 
 
34 
 
 
35 
 
  
 
36 
4.2 Materialer til konsolidering og retusjering 
 
Konsolidering/Område Materiale Metode Resultat 
Opp- og avskallinger på 
østvegg i sydskip 
Lascaux Medium for 
konsolidering (LMK), 
tynnet med vann i 
forholdet 1:1.  
 
LMLK er en vannbasert 
dispersjon av en akryl 
kopolymer 
 
Limet påført med 
spisspensel. Området 
dabbet over med 
fuktet bomullsdott. 
Tørkepapir lagt over 
området, som deretter 
ble dabbet med en 
svamp. Limoverskudd 
fjernet med fuktet 
bomullspinne.  
Bra. Malingen festet til 
underlaget, 
oppskallinger var lett å 
legge ned. 
Forbehold: Resultatet 
vurdert samme dag 
som testen ble utført. 
Retusjering/Område Materiale Metode Resultat 
Avskallinger på østvegg 
i sydskip 
Winsor & Newton 
akvarell 
Avskallinger retusjert 
til treets farge.  
Lyst tre mørknet noe 
med akvarell. 
Bra. 
Metoden forutsetter at 
veggene ikke vaskes, 
bare støvtørres med 
bløt kost. 
Blakket (bleknet) 
område på østvegg i 
sydskip 
Winsor & Newton 
akvarell 
Blanket område 
mørknet med akvarell. 
Varierende, betinget 
av lys. 
Metoden forutsetter at 
veggene ikke vaskes, 
bare støvtørres med 
bløt kost. 
  
 
37 
 
4.3 Tekniske spesifikasjoner for Multi-Spektralt kamera 
 
ARTIST Multi-Spectral Art Imaging System av ART INNOVATION / DEMCON Nederland 
Camera : Model Artist S/N 2006-A0022 14vDC / 15W 
Pixels  : 1360 x 1036 (pixels 4.65 x 4.65 micrometer) 
Sensor  : CCD progressive scan image sensor 
Sensor size : 6.32 x 4.82 mm 
Lens wide angle: Schneider Kreuznach Xenoplan C-mount wide angle lens 23 mm F/1.4 (400-1000) 
Sensor:   CCD progressive scan image sensor 
Pixels:    1360 x 1036 
Lenses:  C-mount wide angle lens 23 mm F/1.4 
   C-mount zoom lens 18-108 mm F/2.5 
Imaging modes: RGB color (blue, green, red filter) 
   Visible (visible filter) 
   Ultraviolet reflection (UV reflection filter) 
   Ultraviolet fluorescence (blue, green, red filter) 
   Near infrared 1 (infrared 1 filter) 
   Near infrared 2 (infrared 2 filter) 
   False color infrared 1 (green, red, infrared 1 filter) 
   False color infrared 2 (green, red, infrared 2 filter) 
UV reflection filter: 300 - 400 nm 
blue filter:  380 - 500 nm 
green filter:  480 - 580 nm 
red filter:  560 - 680 nm 
visible filter:  380 - 680 nm 
infrared 1 filter:  700 - 1100 nm 
infrared 2 filter:  980 - 1100 nm 
  
 
38 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- 
og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale 
kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og 
rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 61/2014 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A 69 Rollag stavkirke. Infrarød undersøkelse av overmalt dekor. Tilstandsundersøkelse og behandlingsforslag for blå veggmaling

Kaun, Susanne

A.F.166 Nes kirke - tilstandsvurdering av kalkmaleriene i koret samt behandlingsforslag. Nes, Sauherad kommune, Telemark

Not a member yet