Riksantikvarens vitenarkiv

Norwegian Bokmål

Årsrapport 2014. Tiltak på Lyse klosterruin (id. 6459), Os kommune

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv
Strategi for Riksantikvarens
internasjonale virksomhet
2014 – 2020
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. 
Foto: Anne Nyhamar © Riksantikvaren 
 
 
 
 
 
 
 
 
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv 
 
 
Gjennom internasjonalt samarbeid skal Riksantikvaren aktivt bidra til å sikre 
menneskehetens kulturarv, herunder kulturelle rettigheter  
og kulturelt mangfold. 
 
Internasjonalt samarbeid skal være en gjensidig læreprosess som gir alle  
parter utbytte og utvidet perspektiv. 
 
Tilnærmingen til det internasjonale samarbeidet om kulturminnevern skal bygge 
på ønsket om gjensidig kunnskapsutvikling, varhet for den politiske betydningen 
av kulturminner og på den kulturelle selvforståelsen  
til samarbeidspartnerne. 
 
  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  
 
 
 
Riksantikvaren skal 
 
 
1. bidra til å styrke internasjonale virkemidler for å sikre menneskers 
kulturelle rettigheter, med særlig vekt på å bevare og stimulere det 
kulturelle mangfoldet.  
 
2. arbeide for å styrke kulturminneforvaltningen i miljø- og 
bistandssamarbeidet med andre land. 
 
3. følge opp forpliktelsene i relevante konvensjoner og bidra til at andre 
land kan gjøre det samme. 
  
4. arbeide aktivt for å gjennomføre den globale strategi til World Heritage 
Committee (Verdensarvkomiteen). 
 
5. være aktiv og offensiv i forhold til utviklingen på internasjonale arenaer 
som har betydning for forvaltning av kulturminner. Vi skal særlig legge 
vekt på Europarådet og EU/EØS. 
 
6. videreutvikle det faglige samarbeidet i nordisk sammenheng. 
 
 
  
 
Underpunktene i strategien skal følges opp slik: 
 
1. Riksantikvaren skal bidra til å styrke internasjonale virkemidler for å sikre 
mennesker kulturelle rettigheter, med særlig vekt på å bevare og stimulere det 
kulturelle mangfoldet. 
 
Vi skal 
  
 Fremme og følge opp internasjonale konvensjoner som berører eller får 
innflytelse på kulturminner og kulturminnevern.  
 delta på nasjonale og internasjonale arenaer som behandler kulturelle 
rettigheter og mangfold, for eksempel UNESCO, ICCROM, ICOMOS og 
Europarådet.     
 bidra til å sikre bred deltakelse, engasjement, rettigheter og metodeutvikling  
i prosjekter som omhandler eller berører kulturminner og kulturminnevern. 
  
2. Riksantikvaren skal arbeide for å styrke kulturminneforvaltningen i miljø- og 
bistandssamarbeidet med andre land 
 
Vi skal bidra til  
 
 kapasitetsbygging og institusjons- og kompetanseutvikling som sikrer gode 
forvaltningsstrukturer innen kulturminnevernet i prioriterte norske 
samarbeidsland. 
 at kulturminnevern blir tatt inn i relevante nasjonale handlingsplaner og at 
planene deretter blir gjennomført. 
 at kulturarven bevares og tas i bruk på vernets premisser som en positiv ressurs 
i en bærekraftig utvikling av samfunnet, bl.a. som kilde til verdiskaping og 
næringsutvikling. 
 utvikling og praktisk anvendelse av etiske prinsipper og retningslinjer for 
bevaring, forvaltning, tilrettelegging og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. 
 vern kombinert med bærekraftig bruk og utvikling av historiske byer og 
kulturminneområder.   
 
Vi skal videre 
 
 tilby og markedsføre kompetanse og kapasitet på  prioriterte områder (for 
eksempel forvaltning, trekonservering og bergkunst) overfor UD, NORAD, 
norske ambassader og relevante nasjonale og internasjonale institusjoner.  
 etablere kontakt med kulturminneforvaltningen, spesielt i norske 
samarbeidsland. 
 delta i relevante nettverk internasjonalt og nasjonalt medvirke til at andre 
sektorer tar et selvstendig ansvar for forvaltningen av kulturminner og 
kulturmiljøer.  
 støtte lokale tiltak i arbeidet med å verne og bevare kulturarven i norske 
samarbeidsland. 
 
 
 
3. Riksantikvaren skal følge opp forpliktelsene i relevante konvensjoner og bidra til 
at andre land kan gjøre det samme 
 
Vi skal 
 
 ivareta Norges forpliktelser som statspart i konvensjoner som omhandler 
kulturarv. 
 bistå samarbeidsland i identifisering, implementering og oppfølging av relevante 
konvensjoner.  
 delta i internasjonale ekspertmøter. 
 
 
4. Riksantikvaren skal arbeide aktivt for å gjennomføre Verdensarvskomiteens 
globale strategi 
 
Vi skal 
 
 bistå samarbeidsland i arbeidet med å nominere nye verdensarvsteder.  
 bistå samarbeidsland med å legge til rette for en god forvaltning av 
verdensarvsteder. 
 
5. Riksantikvaren skal være aktiv og offensiv i forhold til utviklingen på 
internasjonale arenaer som har betydning for forvaltning av kulturminner. Vi 
skal særlig legge vekt på Europarådet og EU/EØS 
 
Vi skal 
 medvirke til å styrke kulturminnevernets plass i Norges miljøvernsamarbeid 
med EU og andre europeiske land. 
 samarbeide med EU/EØS-land for å etablere et felles europeisk 
overvåkingssystem for å hindre at EUs arbeid med direktiver og styringstiltak 
får negative virkninger på nasjonale myndigheters mulighet til å føre en 
bærekraftig kulturminnepolitikk. 
 bidra til måloppnåelse for kulturarvsektoren under EØS-midlene i henhold til 
norsk utenrikspolitikk og mottakerlandenes prioriteringer. 
 styrke samarbeidet mellom norske kulturminneaktører og aktører innenfor 
nasjonale forvaltningsorgan i EU/EØS. 
 delta aktivt i Europarådets arbeid med kulturminner. 
 være aktiv deltaker i østersjøsamarbeidet. 
  
6. Riksantikvaren vil videreutvikle det faglige samarbeidet i nordisk sammenheng. 
 
Riksantikvaren vil 
 
 bruke Nordisk ministerråds arbeidsgrupper strategisk og fremme konkrete 
prosjekter for å få løst nasjonale og internasjonale utfordringer knyttet til 
kulturminne- og landskapsforvaltning. 
 
 etablere og videreutvikle faglige og tverrfaglige nettverk på nordisk plan. 
 Bidra til arbeidet i Barentsrådet og Arktisk Råd.  
 
 
 
 
 
 
 
 
  
 
 


Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2014 - 2020

Hva skjuler seg i
JORDA?
Spor etter forhistoriske hus og 
graver i dyrka mark
Jernaldergård i tre faser
Ved første øyekast viser flyfotoet et jorde med jernbane, traktorvei 
og hvite rundballer. Finnes det noe annet her? Arkeologene fjernet mat-
jorda og fant flere langhus etter en gård bebodd i tiden 100-550 e.Kr. 
(romertid og folkevandringstid). 
Langhuset – en boligtype gjennom 3000 år
Det stolpebygde langhuset var i mer enn 3000 år den dominerende hus-
typen her i landet. De første kjente langhusene er datert til siste 
del av yngre steinalder, rundt 2 400 f.Kr. I middelalderen ble bolighus 
i laft vanlig – men stolpekonstruksjonen er videreført til i dag som
grindbygde naust og uthus på Vestlandet.
Sted: Grytting, Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. 
Foto: E6-prosjektet Gudbrandsdalen © Kulturhistorisk museum, UiO. 
Hus fra gårdens tre faser:
 ca.100-250 e.Kr.
 ca.250-400 e.Kr.
 ca.400-550 e.Kr.
 kokegroper
Spor i jorda
I dyrka mark kan det ligge rester etter forhistoriske hus og graver. Ved jordarbeid 
er slike spor ofte vanskelige å få øye på. Mange oppmerksomme bønder har gjort 
funn i åkeren, og slik bidratt til å gi oss verdifull kunnskap om fortiden. Her er 
noen eksempler på spor du kan se etter ved jordarbeid.
Stolpehull
Langhusene ble konstruert med et reisverk av stolper (grinder). Noen var delt i en 
egen boligdel og en fjøsdel. Slike bygg kunne bli opptil 90 meter lange, men 20-50 
meter var mer vanlig. De takbærende stolpene ble gravd ned i bakken. I dag ser vi 
stolpehullene som runde nedskjæringer under matjorda. Noen har steiner brukt til 
å støtte stolpen (skoning).
       
Kokegroper og ildsteder
Kokegropene er gravd ned i bakken, og mat ble tilberedt 
i dem ved å bruke oppvarmede steiner. Gropene er lette 
å se siden de inneholder mye kull og skjørbrent stein.
Ildstedene minner om kokegropene, men er vanskeligere
å oppdage fordi de ikke er gravd ned og ofte pløyd bort.
Ser du stolpehullet til venstre?
Bildene viser et stolpehull i plan og profil 
(snittet). Et stolpehull er vanskelig å oppd-
age. Se etter mørke og runde flekker under 
pløyelaget.
Kokegroper og ildsteder: Se etter svart og 
kullholdig jord, kullbiter og skjørbrent stein.
• Stolpehullene er vanskelige å se, 
 men her er de markert med rødt og blått.
• Ildstedene viser seg som runde og mørke 
 flekker inne i huset (mellom stolpehullene).
• En dreneringsgrøft omkranser huset,
 og den vises som en lang og mørk stripe.
• To kokegroper ligger utenfor huset 
 (nede til høyre i bildet)
Ser du restene etter langhuset?
Bildet viser utgravningen av det røde og blå huset på flyfotoet.
Dette 47 meter lange huset fra
jernalderen er rekonstruert på Veien 
Kulturminnepark ved Hønefoss. 
Foto: Terje Hovland © Riksantikvaren
Over: Klarer du å se de brente 
beina i jorda, og at de ligger i en 
urne? Kremasjonsgrav trolig av 
en kvinne som levde i førromersk 
jernalder (500 f.Kr.- Kr.f.).
Til venstre: Ville du fått øye på 
sverdet i åkeren, og den rustne 
runde flekken som er en skjold-
bule? Ubrent grav, trolig etter en 
mann som levde på 800-tallet 
(vikingtiden).
Over: Mange skår graves fram av 
arkeologene og limes sammen til 
det keramikkaret som fulgte en 30 
år gammel og kraftig bygget mann 
på kremasjonsbålet – rundt 400 e.Kr. 
(romertid/folkevandringstid). 
En gravrøys ble lagt over ham.
Sted: Kalnes (Sarpsborg, Østfold), 
Fjukstad (Horten, Vestfold) og Udland 
vestre (Lindesnes, Vest-Agder).
Foto: Lars Gustavsen, Evy Berg, Jo-Simon 
Frøshaug Stokke, Line Christin Petzold. 
© Kulturhistorisk museum, UiO. 
Graver
Gravenes utforming og innhold varierer. De fleste døde ble lagt ned i bakken - 
uten synlige markeringer og med få gravgaver. Kun over noen få mennesker ble 
det reist gravhauger eller gravrøyser (bygget av stein). Mange graver er ødelagt 
siden de ligger i dagens dyrka mark, men du kan fortsatt finne gravgavene i 
matjorda. Skjelett bevares sjelden, men brente bein bevares godt. 
Se etter: Gjenstander (metaller, skår av keramikk, osv.), 
brente bein (hvite), nedgravninger, steinheller og 
oppmurte steinkister.
Funnet noe? 
Stopp å grave og la funnene ligge. Skriv 
ned funnomstendighetene, og kontakt 
arkeologene ved din fylkeskommune/ 
Sametinget.
Du må ikke betale for en arkeologisk 
undersøkelse om du ved lovlig igang-
satt jordarbeid støter på et til nå ukjent 
kulturminne. 
Husk at alle spor etter menneskelig 
virksomhet eldre enn 1537 er automatisk 
fredet. For samiske kulturminner gjelder 
en 100-årsgrense.   
Undersøk først!
Planlegger du jordarbeid eller annet 
tiltak? Undersøk om kulturminner er 
registrert. Hent inn nødvendige 
tillatelser dersom tiltaket kan berøre et 
kulturminne. Kontakt din kommune 
eller fylkeskommunen/Sametinget for 
å få hjelp.
Utgitt av Riksantikvaren 2014
Epost: postmottak@ra.no
Kulturminnesøk
Askeladden er Riksantikvarens database 
over fredete kulturminner. Registreringene 
er tilgjengelige på:
• kulturminnesok.no
• gardskart.skogoglandskap.no
Last ned Kulturminnesøk App: 
Mer informasjon
• riksantikvaren.no
• Nettsidene til din    
 fylkeskommune/Sametinget
• unimus.no 
 (universitetsmuseenes samlingsportaler)
• norark.no 
 (følg med på arkeologiske utgravninger)
Arkeologene ønsker å få melding om funn. 
Deres undersøkelser bidrar til at du som 
grunneier får mer kunnskap om gårdens 
historie og at lokalsamfunnet får vite mer 
om sin fortid.
Google Play


Hva skjuler seg i jorda? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrket mark

Brænne, Jon

B.f. 359. Røros. Sleggveien 3. Farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser og dokumentasjon av øst- og sydfasadene

Taugbøl, Trond, red.

Andersen, Eystein M., red.

Grønn, Unni, red.

Moen, Bjørn Frode, red.

Rjukan - Notodden industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste

Tilstandsvurdering. Den andre steinhallen, Bergenhus festning. Gnr. 167, Bnr. 895

Sollund, May-Liss Bøe

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Lillesand kommune, Aust-Agder 2013

Dammann, Åse

Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke 2013. 3. omdrev

Brendalsmo, Jan

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014
C(pÅ'1-13(1',D,c1,111
REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE
KIRKEGÅRDERI TILKNYTNINGTIL DAGENS
KIRKESTEDER.2014.
Vesterålen og Troms
Brendalsmo, Jan
fl
I. s •I •
NIKU Oppdragsrapport 112/2014
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo
Telefon: 23 35 50 00
Tittel Rapporttype/nummer
Registrering av middelalderske kirkegårder i tilknytning til dagens NIKU Oppdragsrapport 112/2014
kirkesteder. 2014.
Vesterålen og Troms Prosjektnummer
1020159 

Publiseringsdato
01.09.2014
Oppdragstidspunkt
19.03.2014
Forsidebilde
Trondenes middelalderkirke sett fra sør. Foto: Jan
Brendalsmo NIKU
Forfatter(e) Sider Tilgjengelighet
Brendalsmo, Jan 12 Åpen
Avdeling
Arkeologi
Prosjektleder
Jan Brendalsmo
Prosjektmedarbeider(e)
May-Liss Bøe Sollund
Kvalitetssikrer
Knut Paasche
Oppdragsgiver(e)
Riksantikvaren
Sammendrag
Prosjektets formål i 2014 har som tidligere vært å befare, registrere, dokumentere og koordinatfeste utvalgte automatisk fredede
middelalderske kirkegårder samt å organisere dataene og legge dem inn i Askeladden. Metodikken i felt er basert på erfaringene fra de
tidligere registreringer i 2002 og 2005-2013, og i tillegg er innsamling av feltdata- og dokumentasjon tilpasset de krav som stilles for
innlegging av data i Askeladden. Årets feltarbeid foregikk i Vesterålen og Troms og omfattet ni middelalderske kirkesteder. Kirkene var i
middelalderen relatert til dels til gårder, til dels til fiskevær. Noen få kirkegårder var nedlagt og ligger i dag i utmark, de Øvrige er enten del
av eksisterende gravplass eller ligger nært inntil en eksisterende gravplass. Årets registrering er den siste i dette prosjektet.
Emneord
Middelalder, kirkegård, registrering, avgrensning.
Avdelingsleder
Knut Paasche
3
NIKU Oppdragsrapport 112/2014
Forord
Nedenstående er rapport for arbeidet i 2014 med prosjekt "Registrering av middelalderske
kirkegårder i tilknytning til dagens kirkesteder" (NIKU prosjektnummer 1020159), jf. Riksantikvarens
oppdragsbestilling av 19. mars 2014 (06/02235-138). Som bedt om i Riksantikvarens
oppdragsforespørsel av 5. mars 2014 (06/02235-136) foregikk årets registreringsarbeid i Vesterålen i
Nordland fylke samt i Troms fylke. Det samlede antall registreringer i 2014 i er ifølge
oppdragsbestillingen 7 lokaliteter i 7 kommuner. I tillegg, fordi transporten gikk raskere enn
forutsatt, ble ytterligere to kirkesteder besøkt. Disse var på forhand blitt oppfattet som nedlagte og
beliggende mer enn 200 m fra dagens kirkesteder og var således ikke del av dette prosjektet. Disse 9
lokalitetene ble befart i løpet av 5 dager og det ble kjørt en distanse på 1.660 km. Årets
budsjettramme var på kr. 238.000,- inkl. merverdiavgift. Denne rammen tilsvarte 5 dager feltarbeid,
foruten for- og etterarbeid. Faktura og regning ble sendt innen 15.11.2014. Feltarbeidet i 2014
foregikk i tidsrommet 30. juni —4. juli.
4
NIKU Oppdragsrapport 112/2014
Innhold
1 Prosjektets formål og forutsetninger 
 6
2 Feltmetodikk 
 7
3 Rapportering 
 9
4 Overføring av registreringsdata 
 10
5 Kirkegårder som er registrert i 2014 
 10
6 Topografiske særtrekk og bebyggelsesmønster 
 11
7 Registreringsobjekter i Nordland og Troms 2014: 	 11
1 Prosjektets formål og forutsetninger
Prosjektets formål i 2014 har vært å befare, registrere, dokumentere og koordinatfeste utvalgte
automatisk fredede middelalderske kirkegårder samt å organisere dataene og legge dem inn i
Askeladden. Kvalitetskontroll foretas gjennom bruk i Askeladden, etter at alle data og geometri er
lagt inn. Metodikken i felt er basert på erfaringene fra de tidligere registreringer i 2002 og 2005-
2013, og i tillegg er innsamling av feltdata- og dokumentasjon tilpasset de krav som stilles for
innlegging av data i Askeladden.
Utgangspunktet for arbeidet har vært den omforente liste av 03.03.2014 over middelalderske
kirkegårder som kan registreres i Nordland og Troms. I Finnmark er ingen av de middelalderske
kirkegårdene lenger er i bruk, eller de ligger mer enn 200 m fra nåværende kirkegård. Listen er basert
på identifiserende opplysninger i Diplomatarium Norvegicum (DN), Aslak Bolts jordebok (AB),
Trondheims Reformats (Thr.R.) og 0. Ryghs Norske Gaardnavne (NG).
Fig. 1-2. Bø kirke i Vesterålen. Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ble
bygd i 1822-24. Den ble reist utenfor den gamle kirkegården, inntil denne i øst. Tidligere kjente kirker
på stedet ble bygd i 1734-35 hhv. 1639. Eldste omtale av en kirke på Bø er i 1381. Prestegårdstunet
ses rett bak kirken. Fig. 2 viser kirken sett fra øst. De tidligere kirkene sto på den lave ryggen hitenfor
kirken. Foto: Jan Brendalsmo/NIKU.
imer-4 —
I tillegg er det hentet sporadiske opplysninger i skattelistene i Norske Regnskaper og Jordebøker
(NRJ). Opplysninger fra disse middelalderkildene er supplert med litteraturgjennomgang av
bygdebøker og kirkemonografier som er for hånden i Riksantikvarens bibliotek. Under feltarbeidet er
6
lokale informanter (kirkegårdsgraver, sogneprest, eldre mennesker, naboer) kontaktet i den grad
dette har vært tidsmessig eller praktisk mulig. Det har ikke foreligget historiske kirkegårdskart for de
enkelte kirkegårder omfattet av årets registreringsarbeid.
2 Feltmetodikk
Feltmetodikken er basert på erfaringer fra de foregående arbeider i dette prosjektet. En avgrensning
av middelaldersk kirkegård gjøres med utgangspunkt i det som foreligger av kilder mht. a) skriftlige
opplysninger (bygdebøker, kirkemonografier/-hefter), b) eldre kartmateriale (derunder
kirkegårdskart og utskiftningskart), c) muntlig informasjon fra kirkegårdsgraver eller andre lokale
informanter, d) vurdering av topografiske strukturer på og ved kirkegården (terreng, beplantning,
passasjer, veiløp, gjerder), e) gravstøtter, f) eldre avbildninger (foto, malerier) og eventuelt stående
middelalderkirker.
Videre gjøres en topografisk beskrivelse av kirkestedet og kirkegården, inklusive opplysninger om
antallet gravstøtter yngre enn 1945 samt hvorvidt den middelalderske del av kirkegården fortsatt er i
bruk og evt. i hvilken utstrekning.
trørlirsa‘
•  •
Fig. 3. Hillesøy nedlagte kirkegård. Deler av kirkegårdsvollen mot sør og vest vises i høyre billedkant.
En sti løper langs vollens utside. Eldste omtale av en kirke på stedet er i 1589, og kirkestedet ble på
1880-tallet flyttet fra Hillesøy og inn til Austein på Kvaløya, en avstand på 4,5 km. Kirkegården ble
nedlagt, men etter kort tid ble det etablert en ny inntil den gamle på dens nordside og som fortsatt er
i bruk. Den nedlagte gravplassen har en utstrekning på ca. 50 x 40 m med hovedretning ØNØ-1/5V.
Den hadde ved en tidligere registrering fått en for stor utstrekning mot nord. Dette er nå rettet opp.
Foto: Jan Brendalsmo/NIKU.
7
Fig. 4. Rå (Kvæfjord) kirke bygd 1886-87. De eldre kirkene sto alle på samme sted. Eldste omtale av en
kirke på Rå er ca. 1350. Foto: Jan Brendalsmo/NIKU.
Innsamling av data for stedfesting og beskrivelse av den enkelte middelalderkirkegården er utført
med feltdatasamler av typen Trimble TDS Nomad og CPOS-GPSav typen Altus APS3, samt ARCPAD
programvare. Innmålingene har, i den grad CPOS-nettet har hatt tilstrekkelig dekning i det aktuelle
området, centimeters nøyaktighet. I tillegg er utstrekningen blitt innmålt ved hjelp av Leica DISTO
avstandsmåler, eller triangulering med målebånd i de tilfeller der DISTO'n ikke fungerer pga.
lysforholdene. I de tilfeller der avstanden til kirkebygningen eller andre egnede referansepunkter er
for stor, eller der det ikke finnes slike, er det ikke utført manuelle tilleggsinnmålinger.
Fig. 5. Sand (Sandsøy) kirke bygd 1888. Dette er den tredje eller fjerde kirken i det samme
tuftområdet. Sand ble nedlagt som kirkested i 1856 men ble gjenopprettet 32 år seinere. Foto: Jan
Brendalsmo/NIKU.
Innmålingene i felt av avgrensing er kvalitetssikret ved hjelp av nåværende kirkebygning samt FKB
bakgrunnskart og Norge i bilder. FKB kart fra angjeldende kommuner er lastet ned i shape-format fra
Norge Digitalt av Riksantikvaren til bruk for NIKU. UTM 33-projeksjon av kartene er benyttet.
Kirkestedet og det avgrensede kirkegårdsområdet er fotografert med digitalt kamera (Canon EOS
400D digital) på stativ, med 7 megapixel oppløsning og kvalitet Fine eller bedre. Opptakene er levert i
så vel RAW-format som JPG, og katalogiseringen er gjort i FotoStation for JPG-formatet mens RAW-
formatet er oversendt Riksantikvaren på DVD.
8
Fig. 6. Langenes kirke. Bygningen er trolig reist delvis med materialer fra en seinmiddelalderkirke, og
den ble kraftig renovert og ombygd på 1790-tallet. Foto: Jan Brendalsmo/N1KU.
3 Rapportering
Rapporteringen består i innsjekking av shape-fil til Askeladden gjennom den innsjekkingsrutinen som
er utarbeidet i databasens webgrensesnitt, samt kortfattet oversikt over registrerte kirkesteder.
Opplysninger om kirkestedets topografi spesielt legges til Kirkestedet (lokaliteten) under Utfyllende
opplysninger/Standardopplysninger. Tilstandsbeskrivelsen inneholder standardopplysningene i
Askeladden samt tilleggsspesifisering av tilstand etter beskrevet nomenklatur jfr.
oppdragsforespørselen.
1.
III flIl
Il
1
Fig. 7. lbestad kirke fra 1881, sett fra sørøst. En steinkirke fra 1100-tallet ble revet i 1880, og
nåværende bygning ble reist på samme sted. Kirkegården er ikke lenger i bruk. Første gang kirken
omtales er på 1370-tallet. Foto: Jan Brendalsmo/NIKU.
9
4 Overføring av registreringsdata
Jf. Riksantikvarens oppdragsforespørsel er rapportering utført ved innsjekking av de spesifiserte data
i Askeladden, samt at ID på innlagte, avgrensede kirkegårder fra Askeladden er rapportert skriftlig i
rapport over sesongens registrering. Originaldokumentasjonen (utfylt skjema for hvert kirkested,
fotodokumentasjon) fra prosjektet er overført Riksantikvaren ved årets prosjektavslutning. Ved
oversendelsen av rapporten er disse oppgavene utført slik det er beskrevet i oppdragsforespørselen
fra Riksantikvaren og den der vedlagte kravspesifikasjon.
5 Kirkegårder som er registrert i 2014
Av de 9 kirkegårdene registrert i 2014 ligger 7 i direkte tilknytning til nåværende kirke, enten fordi
denne er en middelalderbygning (Trondenes) eller fordi den står/skal stå på middelalderkirkens
tuftsted eller nær ved. Kirkegårdene på Malnes og Hillesøy er ikke lenger i bruk, og nåværende
kirkebygninger står i en lengre avstand fra gravplassene. På Hillesøy er det likevel etablert en
kirkegård inntil den gamle og den er i bruk. Den middelalderske delen av kirkegårdene på Bø,
Langenes, lbestad, Skjervøy og Sand (Sandsøy) er ikke lenger i bruk, også der hvor nåværende kirke
står på tuftene etter middelalderkirken. Kun på Rå (Kvæfjord) og Trondenes var
middelalderkirkegården fortsatt i bruk.
Fig. 8. Skjervøy kirke fra 1728 med den nedlagte kirkegården til venstre mellom kirken og
prestegården (hvitt hus til venstre). Mellom det hvite prestegårdsgjerdet og den bakre rekken av biler
skimtes en brunlig skråning, og denne utgjør den nedlagte gravplassens øvre avgrensing. Da
parkeringsplassen ble etablert ble det påtruffet skjeletter i området ved den bakre bilrekken, og
videre inngrep i gravplassen ble stanset. Foto: Jan BrendalsmoMIKU.
10
6 Topografiske særtrekk og bebyggelsesmønster
Landskapet i nordre del av Nordland og i deler av Troms har mye den samme karakter som langs
kysten av Nord-Trøndelag og Hålogaland. Mer eller mindre gode jordbruksbygder med nær
tilknytning til fiske og fangst, men dyrkingsarealene blir i det store og hele mindre jo lenger nord en
kommer. Mulighetene for jordbruk gjenspeiles i navnet på kirkene, da nær samtlige har tradisjonelle
gårdsnavn: Bø, Rå (Kvæfjord), Trondenes, Sand (Sandsøy), lbestad og Malnes. Skjervøy er også
gårdsnavn, og gården kan belegges på 1520-tallet, men stedet var da samtidig et fiskevær. Langenes
og Hillesøy var derimot regulære fiskevær i seinmiddelalderen.
I et flertall av tilfellene står kirkene med kirkegård som del av gårdstunet, og ut fra lokaltopografien
er det i det store og hele svært sannsynlig at nåværende tun ligger på samme sted som
middelaldertunet. Unntaket fra dette er kirkene i fiskeværene på Langenes og Hillesøy. På samme
måte som gårdstunet eksisterte før en kirke ble reist, fantes det en strandbasert bebyggelse i
fiskeværene før det ble bygd kirke der.
Kun ved én anledning er det registrert førkristne gravminner i nær tilknytning til kirkegårdene i de
tilfeller der kirkene er bygd i/ved gårdstun, og det er bautaen inne på den nyere delen av gravplassen
ved Rå kirke.
7 Registreringsobjekter i Nordlandog Troms 2014:
Nordland
Bø kommune: ID 83988, Bø i Vesterålen
Bø kommune: ID 156386, Malnes nedlagte kirkegård
Øksnes kommune: ID 84897 Langenes
Troms
Kvæfjord kommune: ID 84873 Rå/Kvæfjord
Harstad kommune: ID 85673 Trondenes
Bjarkøy kommune: ID 85392 Sand/Sandsøy
Ibestad kommune: ID 84709 Ibestad
Skjervøy kommune: ID 85462 Skjervøy
Tromsø kommune: ID 27728 Hillesøy gamle kirkegård
11
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og
internasjonale kulturminner.
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig
forvaltning og private aktører på felter som by- og
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører,
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og
kulturminner.
www.niku.no
NIKU Oppdragsrapport 112/2014
NIKU hovedkontor NIKU Tønsberg NIKU Bergen NIKU Trondheim
Storgata 2 Farmannsveien 30 Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25
Postboks 736 Sentrum 3111 TØNSBERG Postboks 4112 Sandviken 7013 TRONDHEIM
0105 OSLO Telefon: 934 66 230 5835 BERGEN Telefon: 922 66 779 /
Telefon: 23 35 50 00


Telefon: 922 89 252 405 50 126
NIKU Tromsø
Framsenteret
Hjalmar Johansens gt. 14
9296 TROMSØ
Telefon: 77 75 04 00
si si I .


Registrering av middelalderske kirkegårder i tilknytning til dagens kirkesteder. 2014. Vesterålen og Troms

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Nyhetsbrev juni 2014

Not a member yet