Riksantikvarens vitenarkiv

Dammann, Åse

Norwegian Bokmål

Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Samnanger kommune, Hordaland fylke 2014. 3. omdrev

Trier, Øivind Due

Johansen, Hans Marius

Kristensen, Steinar

Pilø, Lars Holger

Tonning, Christer

English

Application of remote sensing in cultural heritage management. Project report 2014

Stefansdottir, Agnes (ed.)

Malück, Matthias (ed.)

Viking Age Sites in Northern Europe. A transnational serial nomination to UNESCO´s World Heritage List

1 
 
Kulturminner i kommuneplanens samfunnsdel – en kort veiledning 
Samfunnsplanlegging 
Plan- og bygningsloven er et viktig instrument og virkemiddel for samfunnsplanlegging. Den er en 
sektorovergripende lov som legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, 
fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Loven omfatter mange former for planlegging, fra teknisk 
orientert og detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet 
samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur.  
 
Loven legger til rette for samordning, og den gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 
Planlegging etter plan- og bygningsloven skal fastsette arealutnyttelsen i et område, enten det er 
utbygging eller vern. Kommunen har gjennom bevisst bruk av plan- og bygningsloven, en enestående 
mulighet til å forvalte ressursene i kommunen til beste for alle. 
 
Det er som hovedregel de folkevalgte organene i kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for 
planleggingen og som vedtar planene. Samfunnsplanleggingen er et redskap for folkevalgte organer 
til å utforme og virkeliggjøre politiske mål. Det er et viktig prinsipp at planleggingen skal skje 
nærmest mulig de som berøres av beslutningene. Planprosessene skal sikre åpenhet, informasjon og 
medvirkning fra de som er berørt. Plan- og bygningsloven skal sikre at alle legitime interesser blir 
hørt.  
 
Kommuneplanen gir rammer for kommunens planer og tiltak, og for bruk og vern av arealer. Den 
deles i en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Det kan utarbeides kommunedelplaner for 
bestemte temaer/sektorer eller geografiske områder. Kommunen skal i sin planlegging legge statlige 
og regionale pålegg og retningslinjer til grunn, herunder statlige planretningslinjer og nasjonale mål 
for bestemte sektorer.  
 
Samfunnsdelen og forholdet til kulturminner, kulturmiljøer og landskap 
Samfunnsdelen skal vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling, og synliggjøre de 
strategiske valg kommunen tar. Den skal ta for seg samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, 
integrering, næringspolitikk m.m., og synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som 
organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retningslinjer for gjennomføring av mål og 
strategier, både i den kommunale virksomheten og ved medvirkning fra andre offentlige organer og 
private. Den skal også sette overordnede mål for sektorenes planlegging, og gi retningslinjer for 
hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres. Samfunnsdelen skal gi overordnede 
retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. 
Kommuneplanens samfunnsdel skal ha en handlingsdel med et handlingsprogram for å gjennomføre 
samfunnsdelen for de nærmeste fire år eller mer. Handlingsprogrammet skal oppdateres årlig. 
 
Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors 
utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling. All kommunal sektorplanlegging skal 
være forankret i kommuneplanens samfunnsdel, dette inkluderer også hensynet til kulturminner, 
kulturmiljøer og landskap. Kommunale del- og temaplaner må gjenspeile det helhetlige bilde som er 
skissert i samfunnsdelen og som utgjør et felles plangrep. 
 
Kommunen kan ta inn egne mål og strategier knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og landskap. 
Disse temaene kan også tas med når det utformes mål og strategier knyttet til andre sektorer som 
reiseliv, folkehelse og oppvekst.  
2 
 
 
Nedenfor er det vist noen eksempler på hvordan kulturminner, kulturmiljø og landskap er integrert i 
mål og strategier i samfunnsdelen.  
Eksempler på mål og strategier i samfunnsdelen knyttet til kulturminner, 
kulturmiljøer og landskap 
Stord kommune 
Kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap og rekreasjonsområde skal forvaltast med tanke på ei 
berekraftig utvikling, og utvalde kulturminne og kulturmiljø skal vernast om som dokumentasjon av 
fortida og som ein ressurs for framtida.  
 
 Stord kyrkje 
Larvik kommune 
Visjon:  
Kulturarven 
Et overordnet mål er å overlate en unik kulturarv fra generasjon til generasjon, uten at denne 
reduseres. Kulturarven skal vernes og brukes aktivt for å bygge stedsidentitet og til å kunne forstå 
seg selv i et større og lengre tidsperspektiv. 
 
Samfunnsmål 
NATUR, MILJØ OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR 
Larvik er èn kommune – kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike 
kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser. 
 
 Fra Hammerdalen i Larvik kommune 
 
Øygarden kommune 
Kultur og fritid - mål 
I Øygarden skal me saman utvikla eit attraktivt, inkluderande og mangfaldig kulturliv for å styrkja 
identitet, omdøme, næringsliv, trivsel og bulyst 
 
Strategi 
Gjennom Kystmuseet i Ovågen skal notid, vår lokale historie og kulturarv formidlast og nyttast for å 
skapa opplevingar for innbyggjarar og tilreisande 
 
3 
 
Kulturminne og fornminne må sikrast for komande generasjonar. Det skal utarbeidast ein 
kulturminneplan som skal gje grunnlag for sikring av kulturminne / fornminne. 
 
Klima og miljø – mål 
Gjennom heilskapleg planlegging og arealforvaltning skal kommunen fremja økologisk og berekraftig 
forsvarleg bruk av areal og naturressursar, og ta vare på det biologiske mangfaldet, kulturminna og 
dei særskilde verdiane i kyst- og vassmiljøa 
 
Strategi  
Sikra natur – kulturverdiane som varig kjelde for helse, trivsel og næringsverksemd 
 
Kystmuseet i Øygarden 
 
Ørsta kommune 
Mål og strategier for kulturminner 
Sikre ei berekraftig forvalting av kulturminne og kulturmiljø  
Strategiar for å lukkast: 
• vidareføre arbeidet med kulturminneatlas, som grunnlag for lokalt engasjement, 
forvaltingsverkty og kunnskapsbase 
• utarbeide kulturminneplan 
• stimulere til frivillig innsats for vern og bruk av kulturminne 
• legge til rette for at kulturminne og kulturmiljø vert nytta i reiselivsnæringa og som ressurs i 
lokalmiljøa  
 
 Grindbygd hus, Ørsta 
Grue kommune 
Mål: Finnskogen er et attraktivt område for bosetting, etablering av næringsvirksomhet og turisme 
 
DERFOR SKAL VI: 
• Synliggjøre skogfinsk kultur i næringssatsingen 
• Bidra til å realisere planene for Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya 
• Samarbeide med de øvrige finnskogkommunene for å utvikle Finnskogen natur- og 
kulturpark 
• Tilrettelegge for formidling av den skogfinske kulturen 
 
Mål: Gjøre kulturminner kjent og tilgjengelige 
 
4 
 
DERFOR SKAL VI: 
• Legge en plan for merking og beskrivelse av kulturminner og kulturlandskapsområder 
• Bevare registrerte kulturminner og kulturlandskapsområder 
• Klargjøre verne- og forvaltningsansvaret for kulturminner og kulturlandskapsområder 
• Bruke kulturminner bevisst i profileringen av Grue kommune 
 
 Røykstua i Tvengsberget i 1937, Grue kommune 


Kulturminner i kommuneplanens samfunnsdel - en kort veiledning

Magnussen, Geir

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
K n u t  H a m s u n d s  v e g  8  2 6 8 5  G a r m o  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
 
Selje klosterruin,  
konservering 2014 
 
Foto fra i-Phone 2914: Selje klosterruin, nordmur i rom L3 ferdig spekket 2014. 
 
Firma Bakken & Magnussen as startet konserveringsarbeidet på Selje klosterruin mars 
2014. Arbeidet har omfattet: 
 Fjerning av vegetasjon og jord på toppdekke 
 Meisling og rensing av murverk 
 Spekking og pinning av murverk 
 Liming av stein 
 Transport av materialer 
 
 
 2
R a p p o r t Selje klosterruin 
Sogn og fjordane, Selje kommune 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Knut Hamsunds veg 8 
2685 Garmo 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
 http://www.restaureringsverkstad.no  
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
Dato     Desember 2014 
Tittel                                                 Selje klosterruin, konservering 2014 
Oppdragsgiver   Selje kommune 
Rapportansvarlig Bakken & Magnussen A/S, Geir Magnussen 
 
Rapporten omhandler/sammendrag: 
 Utført konserveringsarbeid 2014 
 
 
Markering på plantegning viser til hvor det er arbeidet med konservering i 2014.  
 
 3
Utført konserveringsarbeid 2014 
Konserveringsarbeidet i 2014 har vært konsentrert til murverket i vestfløy og tårnrom 
«dagrom». Merket L1-L3, og oppholdsrom på plantegning. Toppen og overgangene 
mellom de forskjellige nivåene av murene er renset for vegetasjon. Toppdekkene skal 
etter planen fuktsikres med bentonitt og tilbakeføring av torv. Torv er i dag lagret utenfor 
ruinområdet, på søndre side utenfor selve ruinområdet. 
 
Foto IMG_0733: Torv som skal tilbakeføres på ruinens toppdekke etter fuktsikring av toppen 
Etter at torv ble fjernet er toppdekkene børstet og blåst ren for humus (jord). Humusen 
virker nedbrytende på bindemiddel i mørtel og er uønsket i direkte kontakt med 
murverket. Det er godt synlig på betongens overflate hvor jord har ligget og på de steder 
er overflaten forvitret. 
 
Foto IMG_0734: Fjernet torv på toppdekke i dagrom. Mørke partier på toppdekket er fukt/humus etter torv 
som lå direkte på muren. 
Meislingsarbeide er utført i rom L3 og i dagrom. All meisling er utført med håndmeisling. 
Etter at fugene er fjernet ble murverket tildekket og blåst rent med trykkluft. Murvanger 
er deretter kontrollert for oppsprukket stein og disse ble limt. En del steiner er også limt 
under arbeidets gang. Stein er limt med to komponent steinlim iblandet steinstøv. 
Enkeltsteiner er også limt med en blanding av bivoks, kvae og steinstøv. Enkelte sprekker 
i stein er også sikret mot vanninntrenging. 
Spekking er utført med en naturlig hydraulisk kalkmørtel i styrke 3,5 (NHL 3,5). 
Produsent er St. Astier. NHL 3,5 er blandet på stedet med natursand fra Gauldalen i Sør-
Trøndelag. Kornstørrelse på natursand er 0-4 millimeter. Kalk og sand er blandet med 
 
 4
mørtelvisp. Blandingsforhold som er benyttet: 1 volumdel kalk til 2,5 volumdeler sand. 
Blandetid tørt ca. 10 minutter og med tilsatt vann ytterligere 10 minutter. Konsistens er lik 
jordfuktig pluss. Det vil si minst mulig vann, men vann nok til å få en god mørtel å jobbe 
med. Før spekkingen og tilbakeføring av pinningsstein ble et areal av muren som tilsvarer 
omtrent en arbeidsdags produksjon, rengjort og gyset. Gysemørtel ble rørt ut i en bøtte 
med 1 del kalk og en del sand. Vann ble tilsatt til en bløt konsistens og som pensles på 
fugeflater for å oppnå best mulig heft mellom steinmaterialet og ny tilført fuge. Mørtel er 
tilført fugene med tradisjonelt murerverktøy som spekkeskje og brett. Fugene er bygget 
opp med minst mulig mørtel og mest mulig stein. Store konsentrasjoner med mørtel uten 
pinningsstein vil krympe og riss vil oppstå. Enkelte fuger har usynlig pinningsstein og bak 
pinning, mens andre er synlige i fugen. Under herdingen og etter at fugen har «satt seg» 
ble fugene etter komprimert med fugeskje i tre. Ettervanning har blitt utført etter behov.  
 
Foto fra I-Phone IMG_2916: Ferdig spekket vegg i L-3. Alle rommets veggflater og overganger mellom 
toppdekket og murvanger er ferdig konservert. 
I tillegg til konserveringsarbeidet på murverket er dør inn til tårn montert tilbake med nye 
hengsler. Dør blåste ned under stormen Dagmar. 
Det er i dag lagret sand, kalk og bentonitt til årets konserveringsarbeid i lagerrom i 
arbeidsbrakke. Alle materialer er fraktet ut fra land med båt. 
 
 5
 
Foto IMG_0738: L-3 ferdig spekket og pinnet i 2014. Rommene L1-L3 er ryddet for torv og vegetasjon. 
  
Foto IMG_1266 og_0475: Bildet til venstre viser dør som er montert tilbake med nye hengsler og mindre 
utbedringer på dørblad. Bildet til høyre viser ferdig meislet trapp mellom rom L2 og L3 som ble ferdig 
spekket i 2014. 
 
 
 
 
 
Med vennligst hilsen 
Geir Magnussen 


Selje klosterruin, konservering 2014

Taugbøl, Trond, ed.

Andersen, Eystein M., ed.

Grønn, Unni, ed.

Moen, Bjørn Frode, ed.

Rjukan - Notodden Industrial Heritage Site. Nomination to the UNESCO World Heritage List. Norway

Sollund, May-Liss Bøe

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Horten kommune, Vestfold 2013

Prosjekt støttet av, og med deltakelse fra, Riksantikvare

CERCMA. Cultural environment as resource in climate change mitigation and adaption.

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
M e l l o m i l a  4 0 ,  7 0 1 8  T R O N D H E I M  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
Tautra klosterruin, utført arbeid i 2013 
 
 
Foto: 20050719_034 Spekking ferdigstilt i nord vestre rom i sakristi 
 
Utført arbeid 2013: 
 Rensing av murkjerne og muring av toppdekke 
 Spekking og pinning av vegger 
 Meisling av sementfuger og rensing av murverk 
 Tildekking 
 
All spekking og pinning er utført med naturlig hydraulisk kalk fra St. Astier, NHL 3,5. 
Kalken er blandet på stedet med lokal sand i blandingsforholdet 1:2,5. Mørtel er blandet 
med tvangsblander og etter gjeldene prosedyrer. Alle fuger er etterkomprimert påfølgende 
dag og ettervannet fortløpende etter klima. Arbeidet som er utført i 2013 ligger nordvendt 
og med høye murer som hindrer dirrekte sol på arbeidsstedene. 
De murte toppdekkene har vært tildekket gjennom vinteren. 
Arbeidet er befart etter utførelse av Riksantikvarens representant på stedet. 
 
 2
 
 
Rensing av murkjerne 
Murkjerne er renset ned til original kalkmørtel. Større løse steiner er tatt ut av muren, 
renset og murt tilbake. Toppsteiner i murverket er tilbakemurt i sin opprinnelige posisjon. 
Toppdekket er murt med overhøyde i midten og avrenning til hver side. Det er i dag lagt 
bentonittblandet fuktsikring på toppen av muren. 
 
20050721_004 Rensing av murkjerne ned til bevart original murkjerne. 
 
 3
 
20050721_027 Muring av toppsteiner under arbeidets gang 
 
Spekket og pinning av murverk 
Murverket ferdig meislet og klart for rensing og spekking. All pinningsstein er tatt ut, 
renset og murt tilbake på sin opprinnelige plass. Murverket på stedet er utført med en 
betydelig mengde pinningsstein. Større pinningsstein er gyset før de er satt tilbake mens 
de minste pinningssteinene er vasket i rent vann og tørket før de er murt tilbake. Dette 
innebærer i realiteten at store flater av murverket er murt på nytt, kun de større 
hovedsteinene i murverket er ikke tatt ut og tilbakeført. 
 
 
        
20050727_003 og _030 Før og under arbeidets gang. Murverket er utført med store hovedsteiner og store 
mengder pinningsstein i mellom hovedsteinene. Under demontering av pinningsstein ble disse fotografert, 
merket med kritt og murt tilbake. Toppsteiner er merket, demontert, renset, gyset og murt tilbake i posisjon. 
Mye av murverket var sklidd ut og dette er rettet opp i veggens naturlige liv. 
 
 4
 
 20050721_035 eksempel på ferdig mur, renset, spekket, murt toppdekke og tildekket for vinteren. 
 
 
Meisling av sementfuger og rensing av murverk 
 
Til venstre: Tegning med markering av minst tre faser med spekking.   20050721_009 Ferdig meislet 
Samtlige sementfuger er i dag fjernet og muren er renset. Store deler av muren er et skall 
som ble tilført på 1800-tallet. Dette vil bli nøye markert på tegning under arbeidets gang i 
2014. 
 
 
 5
 
20050721_011 Ferdig meislet og renset murverk. 
 
Det er så langt i prosjektet på Tautra 
klosterruin meislet ut en betydelig 
mengde sementfuger og fjernet også 
en betydelig mengde oppløst 
fugemateriale. Vil antyde at etter 
sesongen i 2013 er mengden til 
sammen omkring 6 kubikkmeter. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Med vennlig hilsen 
Geir Magnussen 20050721_018 sementfuger og oppløst fugemateriale  


Tautra klosterruin, utført arbeid i 2013

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
K n u t  H a m s u n d s  v e g  8  2 6 8 5  G a r m o  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
 
Tautra klosterruin, konservering 2014 
 
 
Foto 20050723_002: Siste hull i muren mures tilbake 2014 
 
Firma Bakken & Magnussen as startet konserveringsarbeidet på Tautra klosterruin mars 
2014. Arbeidet har omfattet: 
 
 Meisling og rensing av murverk 
 Spekking og pinning av murverk 
 Muring av toppdekke 
 Liming av stein 
 Fuktsikring med bentonitt og torv 
 Demontering av stein i vegg 
 
 
 
 2
R a p p o r t Tautra klosterruin 
Nord-Trøndelag, Frostad kommune 
BAKKEN & MAGNUSSEN A/S 
Restaureringsverkstad 
Knut Hamsunds veg 8 
2685 Garmo 
Mobiltelefon: 954 47 495 
Mobiltelefon: 416 26 001 
 http://www.restaureringsverkstad.no  
E-mail: post@restaureringsverkstad.no 
 
Dato     Desember 2014 
Tittel                                                 Tautra klosterruin, konservering 2014 
Oppdragsgiver   Fortidsminneforeningen 
Rapportansvarlig Bakken & Magnussen, Geir Magnussen 
 
Rapporten omhandler/sammendrag: 
 Utført konserveringsarbeid 2014 
 Demontering av murverk 
 
 
 
 
 
Markering på plantegning viser til hvor det er arbeidet med konservering i 2014.  
 
 3
Meisling og rensing av ruinen 
Meisling har blitt utført i sakristi mot vest og øst. Grovmeislinga er utført med elektrisk 
meiselmaskin. Grovmeislinga blir utført ved at fugene knuses for å lette på arbeidet som 
vi definerer som finmeisling. Grovmeislinga blir kun benyttet i murverk med hardstein, 
hvor steinen er like hard eller hardere enn sementfuga. Meiselmaskin er ikke benyttet i 
områder med kleberstein eller marmor. Finmeislinga er utført med hardmetall meisler i 
bredde 6-15 millimeter og feisel. Etter finmeislinga og før spekking ble murverket blåst 
rent med trykkluft. Rester etter sementfuger og oppløst kalkmateriale er deponert på 
stedet for senere bort kjøring. 
 
Foto 20050723_001 Eksempel på området i sakristi mot vest som er ferdig meislet og renset. Pinningsstein 
er tatt ut og mures tilbake på sin opprinnelige plass. I bakkant av fuge sees original fast kalkmørtel i 
kjernen. Området rundt hullet i muren er ferdig spekket. 
 
Spekking og pinning av murverket 
Spekking er utført med en naturlig hydraulisk kalkmørtel i styrke 3,5 (NHL 3,5). 
Produsent er St. Astier. NHL 3,5 er blandet på stedet med natursand fra Gauldalen i Sør-
Trøndelag. Kornstørrelse på natursand er 0-4 millimeter. Kalk og sand er blandet i 
tvangsblander i blandingsforhold 1 volumdel kalk til 2,5 volumdeler sand. Blandetid tørt 
ca. 10 minutter og med tilsatt vann ytterligere 10 minutter. Konsistens er lik jordfuktig 
pluss. Det vil si minst mulig vann, men vann nok til å få en god mørtel å jobbe med. 
Før spekkingen og tilbakeføring av pinningsstein ble et areal av muren som tilsvarer 
omtrent en arbeidsdags produksjon, rengjort og gyset. Gysemørtel ble rørt ut i en bøtte 
med 1 del kalk og en del sand. Vann ble tilsatt til en bløt konsistens og som pensles på 
fugeflater for å oppnå best mulig heft mellom steinmaterialet og ny tilført fuge. Mørtel er 
tilført fugene med tradisjonelt murerverktøy som spekkeskje og brett. 
 
 4
Fugene er bygget opp med minst mulig mørtel og mest mulig stein. Store konsentrasjoner 
med mørtel uten pinningsstein vil krympe og riss vil oppstå. Enkelte fuger har usynlig 
pinningsstein og bak pinning, mens andre er synlige i fugen. Under herdingen og etter at 
fugen har «satt seg» ble fugene etter komprimert med fugeskje i tre. Etter vanning har 
blitt utført etter behov.  
 
Foto 20050723_044. Vegger i sakristi mot vest ferdig spekket. 
 
Foto 20050723_027: Vegg i østre sakristi ferdig spekket til det området som ble bestemt demontert. 
Murverket hadde store hulrom og disse ble fortløpende fylt med pinningsstein og mørtel. 
 
 5
 
Foto 20050723_041: Sørvegg i vestre sakristi, prøvefelt med KC 80:20. 
Prøvefelt er utført etter avtale med Riksantikvaren. Mørtel som er benyttet er en tilnærmet 
kopi av mørtel benyttet under konserveringen på slutten av 1800-tallet. Tidligere i 
konserveringsarbeidet ble det tatt ut mørtelprøver fra murverket i et område som ble 
konservert omkring 1883. Mørtelprøve ble sendt til analyse og prøven viste en kalk og 
sementblanda mørtel tilsvarende 80:20 fordeling mellom kalk og sement. På fagspråket er 
dette en kalkmørtel som er forsterket med litt sement. Visuelt vurdert hadde mørtel et 
normalt forhold mellom bindemiddel og tilslag. I prøvefeltet ble kun de «moderne» og 
veldig harde sementfugene fjernet, mens 1883 kalksementfuger som var faste fikk stå. 
Tanken bak prøvefeltet er å se om en kan spare en del tiltak med kun å erstatte de 
moderne fugene og la konserveringsfugene fra 1880-tallet stå. Ny «kopimørtel» ble 
blandet ved å leske brentkalk og sand til en hotmiks for så å tilsette 20 % hvit sement i 
volumdel i forhold til kalkmengde, regnet i lesket konsistens. 
For enklere forklaring: 
3 deler natursand 0-4 millimeter 
0,4 deler brent kalk, vokser i volum til 0,8 deler i lesket tilstand. 
0,2 deler hvit Aalborg sement 
Konsistens på mørtel var lik den konsistens vi benytter på NHL 3,5 mørtel. 
 
Mørtel var tilfredsstillende (meget god) å jobbe med og ga et resultat veldig likt NHL 3,5 
mørtel. Prøvefelt er på omkring en kvadratmeter. Fugene er befart i omkring 6 måneder 
og ingen avvik er registrert. 
 
 
 
 6
Muring av toppdekke 
Muring av toppdekkene er utført ved at murkjerne er renset opp til fast ren original 
kalkmørtel. Murkjernen er bygget opp med samme mørtel som murlivene er spekket med. 
Murkjernen er murt med større stein som står vertikalt i muren. Murverket er bygget opp 
med en liten forhøyning på midten og med fall til sidene for at vann skal kunne renne av 
muren. Det er benyttet samme type mørtel som til spekkingen (NHL 3,5). 
 
 
Foto fra dagbok IMG 0655 siste del av murverket i sakristi under arbeid. 
 
Liming av stein 
En del steiner er også limt under arbeidets gang. Stein er limt med to komponent steinlim 
iblandet steinstøv. Enkeltsteiner er også limt med en blanding av bivoks, kvae og 
steinstøv. Enkelte sprekker i stein er også sikret mot vanninntrenging 
 
 
 7
Fuktsikring og legging av torv 
Fuktsikringen er utført med en blanding av bentonitt leire og sand i blandingsforhold 1:3. 
Blandingen ble tilsatt vann til en jordfuktig konsistens. Blandingen ble påført toppdekket i 
omkring 10 cm tykkelse ferdig komprimert. Deretter ble ferdigplen lagt med gresset ned 
mot bentonittblandingen og brettet tilbake med et godt jordlag i mellom. Plen ble 
ettervannet etter behov. 
 
Foto 20050723_029 Vestre del av sakristi under arbeid med legging av ferdigplen på fuktsikring. 
 
 
 
Demontering av stein i vegg 
Etter at sementbaserte fuger i østre sakristis sørvegg ble fjernet gjennomført en befaring 
med Riksantikvaren. Problemstilling var et murverk bestående av svært små og tilfeldige 
steiner. Murverket var svært lite egnet for spekking da det tilførte murverket var tørrmurt 
og oversmurt sementmørtel. Murverket heftet ikke til murkjerne. Etter en runde hos 
Riksantikvaren ble det besluttet at de ønsket deler av murverket demontert. Før 
demonteringen kunne starte måtte det gjennomføres en del tiltak på grunn av fare for 
ukontrollert utrasing av stein. Mele murverket i et område på omkring 12 kvadratmeter 
var svært ustabilt. Det ble bygget en dobbel bredde på stillas som mulig rømningsvei og 
stabilitet. Stillaset fikk også en ekstra forankring rundt hele ruinen. Da tiltak var utført 
vurderte vi sikkerheten som akseptabel. Før oppstart med demontering hadde vi en ekstra 
mann på plassen, som ikke var på stillaset, for å gjennomføre jobben med fokus på 
sikkerhet. Demonteringen ble gjennomført ved å demontere stein for stein fra toppen. 
Stein ble fordelt på nedre del av stillas og på bakken. Tilbakeføring av fasade skal 
diskuteres med Riksantikvaren med tanke på utforming, omfang og materialbruk. 
 
 
 8
 
Foto 20050723_031 Eksempel på murverk som ble demontert 2014. 
 
Foto 20050723_055 Ytre del av mur demontert sett ovenfra og ned. 
 
Med vennligst hilsen 
Geir Magnussen 


Tautra klosterruin, konservering 2014

Not a member yet