Riksantikvarens vitenarkiv

Hagen, Herming

Melle, Torbjørn

Årsrapport 2015: 
Tiltak på Lyse klosterruin (id. 6459), Os kommune
 
Byantikvaren
Skriftserienr: 2015-6
 
 1 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
Innhold 
 
1 Bakgrunn............................................................................................................................................... 2 
2 Gjennomførte tiltak i 2015 ................................................................................................................... 3 
2.1 Reparasjon av kronen i vestmuren ................................................................................................ 3 
2.2 Istandsetting av arkaderekken i klostergården ............................................................................. 5 
2.3 Orkan og trefelling ......................................................................................................................... 9 
3 Planlagte tiltak for 2016 ..................................................................................................................... 10 
 
 2 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
1 Bakgrunn  
Årsrapporten beskriver tiltak som er utført i 2015 på Lyse klosterruin i Os kommune (Id. 
64591). Lyse klosterruin er fredet etter Kulturminneloven. De gjennomførte tiltakene er 
utført i samarbeid med Riksantikvarens nasjonale ruinprogram, Os kommune, Byantikvaren i 
Bergen og Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad AS.  
Formålene har vært å utbedre skader på murverket og tilrettelegge området omkring ruinen. 
Tiltakene bygger på tilstandsvurdering utarbeidet av Byantikvaren i Bergen i 2012 som 
konkluderte med at ruinen har flere typer skader og er mangelfullt tilrettelagt2.  
Tiltakene er finansiert av Riksantikvarens nasjonale ruinprogram og Os kommune. Utførende 
konsulenter har vært Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad AS.   
Os kommune har vært tiltakshaver for arbeidene og Byantikvaren i Bergen har utført 
antikvarisk tilsyn på oppdrag av Riksantikvaren. Christa H. von Erpecom er grunneier av Lyse 
kloster gård og tidligere eier Georg von Erpecom jr. har ført tilsyn på vegne av gården.  
Forfattere av årsrapporten er Heming Hagen og Torbjørn Melle fra Byantikvaren i Bergen. 
 
Følgende tiltak er utført i 2015: 
- Reparasjon av murkronen i vestmuren i klostergården 
- Istandsetting av arkaderekken i klostergården 
 
                                                          
1 Identitetsnummer i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase 
2 Tilstandsvurdering av Lyse klosterruin, Byantikvaren, Bergen kommune 2012. 
 3 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2 Gjennomførte tiltak i 2015 
2.1 Reparasjon av kronen i vestmuren 
Vestmuren i klostergården ble ferdig istandsatt i 2014 med en åpne murkrone (fig. 1). I løpet av 
vinteren 2014/2015 viste det seg imidlertid at mørtelen (NHL 3,5) i toppdekningen stedvis gikk i 
oppløsning (fig. 3), mens fugene murlivene stod godt. Det ble antatt at problemene skyltes tilslaget 
kalkmørtelen. I løpet av 2015 ble toppdekningen dermed reparert med en alternativ sammensetning 
hvor det ble benyttet et mer grovkornet sandtilslag men samme styrke i mørtelen (NHL 3,5).   
 
 
 
 
Figur 1. Den ferdig istandsatte vestmuren fotografert mot NØ (Foto: Byantikvaren 2015). 
Figur 2. Vestmuren fotografert mot NV (Foto: Byantikvaren 2015). 
 4 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
 
 
 
Figur 3. Kalkmørtel på murkronen i oppløsning (Foto: Byantikvaren 2016). 
Figur 4. Bildet viser murkronen i vestmuren etter at fugene er skiftet ut og spekket med et grovere sandtilslag i 
mørtelen (Foto: Byantikvaren 2016). 
 5 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.2 Istandsetting av arkaderekken i klostergården 
Arkaderekken i klostergården er en rekonstruksjon oppført i 1929 og 1931 (fig. 5-7). Rekken består av 
ulike elementer som «småsteinsteknikk», tillagete kopier og opprinnelige bygningsfragmenter i 
kleberstein. De buete innfatningssteinene er dekorert med chevronornament og vulstprofiler på en 
side, og blir båret av parvise søyler med doble vannliljekapitél og foldekapitél. Toppavdekningen over 
buene består av en sementkappe hvor det tidligere har ligget en tykk torvoverdekning. Vegetasjonen 
ble fjernet i 2014.  
    
 
 
Figur 5. Bildet viser hjørnet i arkaderekken som ble 
oppført i 1929 (Foto: Riksantikvarens arkiv). 
Figur 6. Østlig del av i arkaderekken kom til i 1931 
(Foto: Riksantikvarens arkiv). 
Figur 7. Faksimile fra presentasjon på grubleseminaret i Os i 2012 hvor istandsetting av arkaderekken på Lyse 
var tema (Byantikvaren 2012). 
 6 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
Bevaringstilstanden for arkaderekken er utfordrende ettersom murverket er eksponert for vær og 
vind som tærer på steinene og da særlig dekoren i buene. En konklusjon fra istandsettingen er at de 
dekorerte klebersteinene er sårbare. Fotodokumentasjon viser at siden arkaderekken ble oppført har 
det oppstått knekkskader i chevronornament og vulstprofiler. 
Arkadebuene er feilaktig rekonstruert3 og det foreligger ingen dokumentasjon fra oppføringen over 
hvilke bygningsdeler som er kopier og hvilke som er originale. I forbindelse med arbeidet med 
tilstandsvurderingen er det gjort en vurdering av dette forholdet (fig 8-9)  
 
             
 
 
 
          
 
Ved oppstart av istandsettingen ble det montert et vernebygg for beskyttelse under arbeidene (fig. 
10). Konstruksjonen ble renset for mose og sementfugene forsiktig krasset ut og fugene spekket med 
naturlig hydraulisk kalkmørtel (NHL 3,5). Flere av søyleskaftene (kopier) har forvitringsskader. Det 
antas at kopiene ikke er laget av stein fra steinbruddet i Lysedalen, men fra en forekomst som 
forvitrer på en annen måte (pers. med. Geir Magnussen). Ett av søyleskaftene hadde en større 
knekkskade nederst som ble reparert med steinlim (fig. 14).  
                                                          
3 Tilstandsvurdering av Lyse klosterruin, Byantikvaren, Bergen kommune 2012, s. 101 ff. 
Figur 8. De dekorerte buene som vender inn mot klostergården består av original kleberstein, mens det øvrige 
murverket er rekonstruert og består av kopier og småsteinsmurverk. Antatte rekonstruksjoner og kopier er 
markert med rødt. (Tilrettelagt fotogrammetri-dokumentasjon, PAST/Byantikvaren). 
Figur 9. Buene som vender inn mot korsgangen er uten dekor. Antatte rekonstruksjoner og kopier markert med 
rødt. (Tilrettelagt fotogrammetri-dokumentasjon, PAST/Byantikvaren). 
 7 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
       
 
 
Figur 10. Et vernebygg ble montert over arkaderekken for å gi beskyttelse under arbeidene (Foto: 
Byantikvaren 2015). 
Figur 13. Arkaderekken ferdig istandsatt. Den lyse fargen i kalkmørtelen vil raskt tones ned (Foto: 
Byantikvaren 2015). 
Figur 12. Før tiltak. Detaljbilde av buene 
fotografert mot vest (Foto: Byantikvaren 2015). 
Figur 11. Før tiltak. Detaljbilde av buene 
fotografert mot nord (Foto: Byantikvaren 
2015). 
 8 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
     
  
       
 
Figur 14. Reparasjon i ett av søyleskaftene (Foto: Byantikvaren 2015). 
Figur 16. Nyinnsatte kalkfuger mellom kapitel og 
anfangstein (Foto: Byantikvaren 2015). 
Figur 15. Etter tiltak (Foto: Byantikvaren 2015). 
 9 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.3 Orkan og trefelling 
Søndag 11. januar 2015 blåste det orkan på Vestlandet.  Orkanen førte til store skader på de 
gjenstående trærne ved klosterruinen (figur 17). Til alt hell ble hverken mennesker eller ruinene 
skadet. Imidlertid ble trærne sterkt skadet ved at store greiner knakk og ble spredt rundt i 
ruinanlegget. Kommunegartneren i Os anbefalte å felle gjenstående trær, og etter å ha orientert 
Riksantikvaren ble de siste store trærne ved ruinen felt samme uke.  Stubbene etter trærne ble 
senere frest ned (Fig. 19). 
 
 
       
 
 
Figur 17. Trærne ved ruinen ble sterkt skadet i orkanen og knekte greiner utgjorde fare for ferdselen i 
ruinanlegget. Stien langs ruinen er også en mye brukt turvei (Foto: Midtsiden.no) 
Figur 19. Fjernet stubbe(Foto: Byantikvaren 2016). Figur 18. Vestsiden av klosteret etter at trærne ble 
felt (Foto: Byantikvaren 2016). 
 10 Årsrapport 2015, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
3 Planlagte tiltak for 2016 
Følgende tiltak er planlagt gjennomført i forbindelse med istandsettingen av murverket i ruinen i 
2016: 
- Utarbeiding av tiltaksplan for dagrommet. 
- Oppstart av istandsetting av dagrommet. 
- Oppfølging av landskapsplan og lokalitetsavgrensing. 
 
 



Norwegian Bokmål

Årsrapport 2015: Tiltak på Lyse klosterruin (id.6459), Os kommune

Miljøovervåkning av fredete bygninger - erfaringer og anbefalinger

Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen

Ørnhøi, Anne Apalnes

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 
 
A206 HOLUM KIRKE 
 
Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning 
 
Anne Apalnes Ørnhøi 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 3  
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A206 Holum kirke 
Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
Publiseringsdato 
12.06.2015 
Prosjektnummer 
1020412 
Oppdragstidspunkt 
9.-14.mars og 22.-
26. mars 2015 
Forsidebilde 
Før og etter konservering. Foto: Birger Lindstad 2014/15 
Forfatter(e) 
Anne Apalnes Ørnhøi 
Sider 
10 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Anne Apalnes Ørnhøi 
Prosjektmedarbeider(e) 
Dagheid Berg, Nina Kjølsen Jernæs, Brit Heggenhougen, Edwin Verweij, Christina Spaarschuh og Ingrid Grytdal Matheson 
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Mandal kirkelige fellesråd 
 
Sammendrag 
16 malerier på galleribrystningen over orgelet et i Holum kirke var i svært dårlig stand. Maleriene er datert 1648 og er malt med olje på 
tre. Maleriene ble konsolidert i 2014. Rapporten inneholder en beskrivelse av rensing, fernissering, kitting og retusjering utført i mars 
2015.  
 
Emneord 
Konservering, panelmaleri, rensing, retusjering, kirkekunst, kirkeinteriører 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 4  
Forord 
I oktober 2012 ble det utført en befaring av Riksantikvaren (RA) og Norsk Institutt for 
Kulturminneforskning (NIKU) i Holum kirke1. Befaringen kartla tilstanden til inventaret i Holum kirke, 
og befaringsrapporten legges til grunn for videre arbeid med konservering av inventar og kunst i 
kirken. På bakgrunn av tilstandsvurderingen, ble det utført et forprosjekt for konservering av 16 
panelmalerier på galleribrystningen i Holum kirke i september 20132. Maleriene er datert 1648, og 
kan være malt av Gottfried Hendtzschel. På bakgrunn av forprosjektet ble det besluttet å konsolidere 
maleriene i september 20143. I mars 2015 ble maleriene renset for ferniss, refernissert og retusjert.  
Alle foto er tatt av NIKU i 2014/15 dersom ikke annet er beskrevet.  
 
                                                          
1 NIKU Oppdragsrapport 187/2012   
2 NIKU Oppdragsrapport 144/2013   
3 NIKU Oppdragsrapport 187/2014   
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 5  
Innholdsfortegnelse 
1 Historikk, beskrivelse og tilstand før konservering ......................................................................... 7 
2 Behandling ....................................................................................................................................... 7 
2.1 Fernissrens ............................................................................................................................... 7 
2.2 Fernissering ............................................................................................................................. 9 
2.3 Kitting ...................................................................................................................................... 9 
2.4 Retusjering ............................................................................................................................. 10 
3 Videre anbefaling .......................................................................................................................... 11 
4 Materialliste .................................................................................................................................. 11 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 7  
1 Historikk, beskrivelse og tilstand før konservering 
Det vises til NIKU Oppdragsrapport 187/20144 for galleribrystningens historikk, tidligere behandling, 
beskrivelse og tilstandsvurdering.  
2 Behandling 
Forprosjektet i 20135 viste at en konsolidering med Lascaux Medium for konsolidering gjennom 
japanpapir ga best resultat. Løs maling ble konsolidert i 2014.  
Denne metoden krevde at maleriene ble renset for ferniss og eventuelt resterende limrester. 
Forprosjektet viste at rens av ferniss ga best resultat med aceton, og at maleriene da måtte 
refernisseres før de kunne kittes og retusjeres.    
Selve konserveringsbehandlingen ble utført i to omganger, med en ukes mellomrom, slik at den nye 
fernissen fikk tørke før retusjeringen. 
For materialer brukt i konserveringsbehandlingen, se 4 Materialliste.  
2.1 Fernissrens 
Før den gamle fernissen ble fjernet ble alle maleriene renset for overflatesmuss med 2 % 
triammoniumcitrat og etterrenset med vann.  Rensing av overflatesmuss fjerner noe av 
overflatespenningen på den nedbrutte fernissen. På denne måten er det lettere å fjerne den 
nedbrutte fernissen direkte med mindre bruk av løsemiddel.  
Det viste seg imidlertid fort at det ikke kun var et lag av den nedbrutte, gamle fernissen. I ultrafiolett 
(UV)belysning var det synlig minst tre ulike lag ferniss. I tillegg er maleriene kun delvis fernissert med 
nyere ferniss (trolig fra restaureringen på 1950-tallet) i enkelte områder.  
 
                                                          
4 Ørnhøi, A. A, 2014. Konsolidering av panelmaleri på galleribrystning. NIKU Oppdragsrapport 187/2014. 
5 NIKU Oppdragsrapport 144/2013.   
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 8  
Bilde viser Zophonias nimbus delvis renset for ferniss under UV belysning. Høyre side viser det 
fluorescerende øverste fernisslaget. 
 
 
 
Bildet viser rester av gammel, uløselig ferniss som brune  
flekker på kinnet. Trolig første lag ferniss.  
 
Maleriene er enkelte steder fernissert med pigmentert ferniss; hovedsakelig i sorte områder. Dette 
stammer trolig også fra restaureringen på 1950-tallet.  
Det øverste fernisslaget ble fjernet med ren aceton. Det andre fernisslaget var sterkt fluorescerende 
og var tungt løselig i etanol aceton 1:1. Resterende ferniss er trolig en olje/harpiks ferniss og ikke 
mulig å fjerne. 
 
 
Bilder viser Esaias delvis renset for ferniss.  
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 9  
 
Alle overflater fikk fjernet ferniss ned til et nivå der overflaten var mattet ned, ujevnheter og 
blanching6 fjernet.   
Det var noe fugleskitt og hvitt malingssøl på maleriene. Noen av disse var under ett eller to lag 
ferniss. Det hvite malingssølet kan stamme fra da himlingen ble malt hvitt på 1870-tallet. Fugleskitt 
og hvitt malingssøl ble fjernet der det var mulig.  
Enkelte gamle, matte retusjer ble fjernet i forbindelse med rens av ferniss.  
 
 
Bildet viser sort retusj som en matt strek til  venstre på Abdias.  
 
2.2 Fernissering  
Før fernissering ble det fjernet eventuelle rester av bomull fra malingsoverflaten med nylonstrømpe 
som gnis lett over overflaten.  
Alle maleriene ble fernissert med 20 % dammar løst i white spirit, Shellsol A og etanol. Fernissen ble 
på ført med fordriver. Alle maleriene fikk to lag ferniss.  
2.3 Kitting 
Utfall i maleriene ble kittet med Beva-kitt blandet med titanhvitt. Kittet ble kuttet og tilpasset 
utfallene og påført utfallet med varmeskje på om lag 65oC. Tynne, vertikale striper ble risset inn i 
overflaten på kittingen for å etterligne strukturen i malingsoverflaten.  
                                                          
6 Nedbrytning av fernisslaget som gir mellomrom og luftlommer i fernisslaget og mellom fernisslaget og malingslaget. Fører 
til gråhvite misfarginger.   
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 10  
 
Bildet viser Haggeus etter kitting. 
2.4 Retusjering 
Alle maleriene ble retusjert med 25 % dammar løst i white spirit, Shellsol A og etanol og løst pigment, 
påført med spisspensel. Kittede områder ble retusjert først, deretter ble avskallinger som var for små 
til å kittes retusjert.  
 
 
Bildet viser Christian IV etter kitting (venstre) og etter retusjering (høyre) 
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 11  
3 Videre anbefaling 
Galleribrystningen er i dag plassert høyt oppe under himlingen i skipet. Det er svært mørkt og 
vanskelig å se motivene fra kirkegulvet. Det anbefales derfor at det monteres belysning på bjelken 
foran galleribrystningen. Det anbefales at det brukes LED-belysning som ikke er skadelig for 
maleriene og at de plasseres slik at det blir minst mulig gjenskinn i den nye, blanke fernissen.  
Det anbefales at galleribrystningen ikke blir vasket med fuktig klut eller lignede. Se Riksantikvarens 
faktaark om håndtering av kirkekunst7. 
4 Materialliste 
Tiltak Metode Materialer 
Handelsnavn  
Materialer Område 
Rensing Med 
bomullspinne 
Triammoniumcitrat 
2,5 % 
Uorganisk salt Profetrekken 
Fjerning av 
ferniss 
Med 
bomullspinne 
Aceton 
Aceton 1:1 etanol 
Dimetylketon 
Etylalkohol 
Profetrekken 
Kitting Med 
varmeskje 
Beva 371  
 
 
 
Bologna-kritt 
Etylen vinyl acetat 
kopolymerer, cyclohexanon, 
harpikser, alkoholer og 
parafin  
Kritt fra Bologna, naturlig 
sammensetning av 
kalsiumkarbonat og sulfat.  
Profetrekken 
Fernissering Med fordriver 20 % dammar i 
White spirit 
 
Shellsol A og 
 
 Etanol  
 
Naturlig harpiks  
Exxsol D60. lavaromatisk 
petroleums-nafta, 
C₆H₁₄C₇H₁₆C₈H₁₈ 
Petroleumsdestillat, blanding 
av alifatiske og aromatiske 
hydrokarboner 
Absolutt alkohol, teknisk 
tilsatt 2 % metylisobutylketon  
Profetrekken 
Retusjering Med 
spisspensel 
25 % dammar  
Løst pigment 
Naturlig harpiks Profetrekken 
                                                          
7 http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/175450/1/Infoark_421.pdf 
 
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 12  
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 81/2015 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 1b 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A206 Holum kirke. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning

Seir, Torben

Halsenøy [Halsnøy] kloster. Mørtelprøver

NB!-registeret. Databasen for historiske byområder. Veileder

Niemi, Anja Roth

Oppvang, Janne

Kjellman, Erik

    
T
ro
m
s
ø
 M
u
s
e
u
m
 –
 U
n
iv
e
rs
it
e
ts
m
u
s
e
e
t 
A
rk
e
o
lo
g
is
k
e
 r
a
p
p
o
rt
e
r 
2
0
1
5
 
Anja Roth Niemi, Janne Oppvang og Erik Kjellman 
 
Bergkunst på Gamnes, Sør-Varanger k. 
Avklaring av omfang (Trinn 1) 
Id. 214096 
Lokalitet: Gamnes 
Id.nr.: 214096 
Kulturminnetype: Bergkunst 
Undersøkelsesår: 2015 
 
Tiltakshaver: Riksantikvaren 
 
Kommune: Sør-Varanger 
Fylke: Finnmark 
Gnr/bnr: 11/1 
Koordinater: X:1072332,850, Y: 7810136,402 UTM 33N 
 
Feltleder: Janne Oppvang 
Prosjektansvarlig: Anja Roth Niemi 
Rapport: Anja Roth Niemi 
Dato: 20.11.2015 
 
Prosjektnr.: A49238 
Ephorte: 2015/4821 
Fotobase: Tsad37 
Gjenstandsbase: - 
 
Sammendrag 
Etter funn av nytt bergkunstfelt på Gamnes i august 2015 ble Tromsø 
Museum bedt av Riksantikvaren om å avklare omfanget av lokalitet id 
214096 nærmere. Prosjektet fokuserte på å avgrense omfanget av det 
kjente bergkunstfeltet, undersøke potensialet for ytterligere bergkunst i 
området, samt undersøke om det fantes spor etter øvrig forhistorisk 
aktivitet i tilknytning til bergkunsten. Arbeidet ble gjennomført i løpet av 9 
arbeidsdager i slutten av oktober 2015. 
 
Etter endt undersøkelse var det ikke påvist aktivitetsspor eller ytterligere 
bergkunst utover den allerede kjente lokaliteten. De mest lovende 
bergflatene, som ligger direkte nord og nordvest for lokaliteten, ble 
sprayet med sprit for å fjerne lavvekst. Effekt av dette forventes oppnådd 
tidligst våren 2016, og en endelig undersøkelse for ytterligere bergkunst 
på disse flatene kan ikke gjøres før da. Potensialet for ytterligere 
bergkunst ansees imidlertid for lavt. 
Bergflata med bergkunst ble rengjort, sprayet med sprit og 
fotogrammetrisk dokumentert. Bergkunstflata måler 15 meter i lengde, og 
er inntil 4,5 meter høy. Det ble påvist 48 figurer, 38 sikre og 10 
usikre/fragmentariske. Det totale antallet kan imidlertid ikke fastsettes før 
bergflata undersøkes og dokumenteres etter at laven er fjernet. 
 
TMU tilrår at prosjektet følges opp våren 2016. Det forventes at 
tilstrekkelig lav vil være fjernet til at man da kan bedre avklare de totale 
antall figurer på lokaliteten, og hvorvidt det befinner seg bergkunst på de 
behandlete flatene utenfor lokaliteten. 
Innhold 
Bakgrunnen for undersøkelsene ................................................................................................. 1 
Forløp, tidsrom og personale....................................................................................................... 1 
Beliggenhet, topografi, vegetasjon ............................................................................................. 3 
Undersøkelsesmetode og dokumentasjon ................................................................................ 5 
Feltmetode ............................................................................................................................................................... 5 
Fjerning av vegetasjon på bergkunstfeltet ................................................................................................... 5 
Mose og lav .......................................................................................................................................................... 5 
Etanol .................................................................................................................................................................... 5 
Flateavdekking av potensielle bergflater ...................................................................................................... 6 
Kunstig lys ............................................................................................................................................................ 7 
Jordundersøkelser på lokaliteten ................................................................................................................... 7 
Prøvestikking ....................................................................................................................................................... 7 
Digital dokumentasjon ........................................................................................................................................... 8 
Innmåling ............................................................................................................................................................. 8 
Helleristningsdokumentasjon ......................................................................................................................... 9 
Resultater ...................................................................................................................................... 10 
1. Avklare omfang på det påviste bergkunstfeltet .................................................................................... 10 
2. Avklare potensiale for ytterligere bergkunst i området ...................................................................... 16 
3. Avklare om det finnes spor etter aktiviteter i tilknytning til bergkunsten....................................... 18 
Oppsummering ............................................................................................................................ 21 
Vedlegg 1 ....................................................................................................................................... 22 
Tiltaksplan: helleristningene på Gamnes, Sør-Varanger kommune .......................................................... 22 
Vedlegg 2 ....................................................................................................................................... 24 
Knut Helskog: Rapport fra deltakelse i feltarbeid ved Gamnes ................................................................. 24 
Bakgrunnen for undersøkelsene 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Forløp, tidsrom og personale 
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 
19.10 20.10 21.10 22.10 23.10 24.10 25.10 
Janne, Erik 
Janne, Erik Janne, Erik Janne, Erik 
Janne, Erik 
Knut 
    
Knut Knut Knut     
Anja Anja       
Jan Ingolf         
26.10 27.10 28.10 29.10 30.10   
Janne, Erik 
Janne, Erik Janne, Erik Janne, Erik   
    Anja 
Anja, Jan 
Magne 
Anja   
        
Beliggenhet, topografi, vegetasjon 
 
Figur 1 Bergkunstfeltet (id. 214096) ligger mellom de to tidligere undersøkte lokalitetene (id. 158949 og 158956). 
Kartgrunnlag: Askeladden 
Figur 2 Bergkunstfeltet ligger omtrent midt i bildet, i forlengelsen av rullesteinsbeltet som strekker seg oppover fra 
berget ved sjøen. Sett mot Ø. 20.8.2015 
Figur 3 Bergkunstfeltet lokalitet id. 214096 like etter oppdagelsen. Sett mot Ø. 20.8.2015 
Figur 4 Utsyn fra lokaliteten mot sørvest. 27.10.2015 
Undersøkelsesmetode og dokumentasjon 
Feltmetode 
Fjerning av vegetasjon på bergkunstfeltet 
Mose og lav 
Etanol 
Figur 5 Kosting for å fjerne mose/lav på bergveggen. Sett mot SØ. 21.10.2015 
Figur 6 Spraying av etanol på bergveggen. Sett mot SØ. 21.10.2015 
Flateavdekking av potensielle bergflater 
Figur 7 Flateavdekking av berg NNV for kjent felt (Flate 3). Sett mot S. 20.10.2015 
Kunstig lys 
Jordundersøkelser på lokaliteten 
Prøvestikking 
Figur 8 Sjakt langs bergveggen med kjent bergkunst. Sett mot N. 22.10.2015 
Digital dokumentasjon 
Innmåling 
Helleristningsdokumentasjon 
Figur 9 Øverst t.v. fotografi, t.h. reflectance scaling. Nederst t.v. depth map, t.h. 3d-modell 
Resultater 
1. Avklare omfang på det påviste bergkunstfeltet 
 Sikre 
Usikre/ 
fragmenter 
Område 1 - 2 
Område 2 5 3 
Område 3 29 4 
Område 4 4 1 
Sum 38 10 
Figur 10 T.h.: Bergkunstlokalitet id 214096, etter avtorving, rensing og etanol-behandling. T.v.: Inndeling av 
bergkunstflata. Fotogrammetri og illustrasjon: Erik Kjellman 
Figur 11 Figurer som er observert på berget etter Trinn 1-undersøkelsene. Sikre figurer er markert med rødt, 
usikre/fragmentariske figurer markert med blått. 3D-digitalisering på fotogrammetrisk konstruert modell: Erik 
Kjellman. 
Figur 12 Overhugging. For- og bakbeinet til elgkua (?) er overhugget av mindre figurer. 21.10.2015 
Figur 13 Området midt på bergflata med størst konsentrasjon av figurer (Område 3). Dette er den nordlige delen 
av «reinflokken» som ser ut som de beveger seg sørover (fra venstre mot høyre). Øverst 3D-modell med naturlig 
belysning. Nederst 3D-modell med fremhevet farge og belysning. Modeller: Erik Kjellman 
Figur 14 Fire figurer på det øvre partiet (Område 2). Lengst til høyre en rein med prikkhugd hode og bakpart, 
"ribbein" og hugde prikker på bakre del av kroppen. Ovenfor bakparten på denne står en mindre rein. Rett til 
venstre for sprekken og bak denne igjen, nok en mindre rein. Rett til høyre for den store sprekken i venstre 
bildekant, en fjerde rein som ikke ser ut til å ha gevir. 21.10.2015 
Figur 15 Rensing av den øvre delen av berget (Område 2). Helt øverst og rett til høyre for sprekken ligger den 
øverste av de påviste figurene; en mellomstor rein. 
2. Avklare potensiale for ytterligere bergkunst i området 
Figur 16 Område som er undersøkt for spor etter bergkunst og øvrige aktivitetsspor. Små grønne ruter markerer 
negative prøvestikk. Kartgrunnlag: Norge i bilder, Askeladden 
Figur 17 Bergflater som er detaljert undersøkt for bergkunst. Kartgrunnlag: Norge i bilder og egne fotogrammetrier 
Id. 214096 
Flate 1 
Flate 2 
Flate 3 
Figur 18 Bergvegg (Flate 1) med potensiale for bergkunst nord for lokaliteten. Sett mot SØ. 27.10.2015 
3. Avklare om det finnes spor etter aktiviteter i tilknytning til bergkunsten 
Figur 19 Sjakt langs foten av bergvegg med bergkunst. Sett mot S. 27.10.2015 
Figur 20 Område utgravd i nordlig del av bergkunstlokalitet. Sett mot Ø. 27.10.2015 
 
Oppsummering 
Vedlegg 1 
Tiltaksplan: helleristningene på Gamnes, Sør-Varanger kommune 
 
I august 2015 ble det funnet hittil ukjente helleristninger fra overgangen eldre - yngre 
steinalder på Gamnes i Sør-Varanger kommune. 
  
Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Seksjon for kulturvitenskap foreslår et flertrinnstiltak 
for avklaring av omfang, tilstand, dokumentasjon og sikring: 
 
Trinn 1: Innledende avklaring av omfang 
Utføres høst 2015. 
 
Målsetting 1: Avklare omfang på det påviste bergkunstfeltet 
 
Figurene er svært lite synlige under dagens forhold. Avklaring av reelt omfang (antall figurer, 
utstrekning) forutsetter at lav, mose og torv fjernes slik at berget framstår i mest mulig ren 
tilstand. Lavfjerning krever innsats over lang tid, for best resultat opptil flere år. Dersom det 
dreier seg om navlelav og andre større typer lav med enkel rot kan det ofte bare ta 1 år å 
fjerne dette med gjentatt behandling med sprit og myk kost. Kartlaver/skorpelaver, som det er 
svært mye av på Gamnesbergene, har et rotsystem som har svært mange røtter. Det vil 
normalt ta om lag 3 år å fjerne disse.  
Tiltak: 
1) Torv som dekker berget fjernes. 
2) Berget omkring de påviste figurene børstes med myk kost for å fjerne mose og 
bladverket på navlelav.  
3) Bergflata med avdekkete figurer sprayes med sprit og børstes deretter med myk 
børste.  
4) Det anvendes kunstig lys for å søke etter ytterligere figurer. 
5) Bergflata dokumenteres/undersøkes ved hjelp av fotogrammetri. 
Målsetting 2: Avklare potensiale for ytterligere bergkunst i området 
Det er etter overflatisk befaring i området klart at det er flere bergflater på omtrent samme 
høydenivå, som tilsynelatende er av samme bergart og oppviser samme karakteristika som 
flaten hvor det er påvist figurer. Utstrekning og beliggenhet for bergflater med potensiale for 
funn må avklares, og potensialet vurderes, før grundigere undersøkelser gjøres i trinn 2.  
Tiltak:  
1) Bergflater fra c. 30 m.o.h. ned til c. 10 m.o.h. gås over. 
2) Mose og lav fjernes med myk kost.  
3) Potensielle bergflater måles inn. 
4) Innledende søk gjøres med nattlys/lys under svart plast. 
5) Dokumentasjon/undersøkelse på utvalgte flater ved hjelp av fotogrammetri. 
Målsetting 3: Avklare om det finnes spor etter aktiviteter i tilknytning til bergkunsten 
Tiltak:  
1) Det tas flere små prøvestikk, og graves eventuelt mindre sjakter, i direkte tilknytning 
til helleristningsfeltet for å avklare eventuelle aktivitetsområder. Størrelse på stikk og 
lokalisering avgjøres i felt.  
2) Eventuelle funn samles inn, og utgravde prøvestikk dokumenteres i profil og plan. 
 
Tidsbruk og mannskap 
4 personer i inntil to uker i felt pluss etterarbeid, herunder 
 1 helleristningskyndig arkeolog 
 1 arkeolog med ansvar for digital dokumentasjon/fotografering 
 2 arkeologer (prosjektleder/arkeolog og feltleder)  
 
I tillegg for- og etterarbeid, jfr. kommentarer til vedlagte budsjett. 
Arbeidet kan tidligst utføres i begynnelsen av oktober. Dette innebærer en rekke logistiske 
utfordringer med tanke på årstiden. Det må bl.a. legges til rette for egnet opphold med varme, 
strøm, lys i felt. Transport av transport av utstyr og personale må skje på en sikker og effektiv 
måte. Det må påregnes at vanskelige værforhold kan begrense arbeidet i deler av feltperioden. 
Det må derfor tas høyde for at den feltoperative delen av prosjektet må utvides.    
 
Trinn 2 - vår 2016: Endelig avklaring av omfang, innledende dokumentasjon.  
Trinn 3 – sommer/høst 2016: Utvidet dokumentasjon og sikring. Eventuell utgraving. 
 
 
Vedlegg 2 
Knut Helskog: Rapport fra deltakelse i feltarbeid ved Gamnes 
Figur 21 Berg med påmalte linjer. Foto: Knut Helskog 
 


Bergkunst på Gamnes, Sør-Varanger k. Avklaring av omfang (Trinn 1)

Kulturarvens samfunnsnytte - verdiskapingsarbeidet 2012-2015. Rapport

Dammann, Åse

Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Sarpsborg kommune, Østfold fylke 2014. 3. omdrev

Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven

Not a member yet