Riksantikvarens vitenarkiv

Krigens kulturminner. Informasjonsark

Meyer, Regin

Kristiansen, Monica

Norwegian Bokmål

Georadarundersøkelse ved Kongsgårdsruinen i Tønsberg. Tønsberg kommune, Vestfold fylke

Forprosjekt: georadarundersøkelse på Sverreborg ved Trondheim og kalkovnslokalitet på Værnes. Trondheim kommune/Sør-Trøndelag, Stjørdal kommune/Nord-Trøndelag

Eriksson, Anna-Lena

Middelalderens kongsgård i Tønsberg (faktaark)

Statusrapport 2014 (Riksantikvarens ruinprosjekt)

Skavhaug, Ingrid

Vik, Rune

Mo kyrkjeruin. Landskapsplan, 2013

Brænne, Jon

B.359. Røros. Bergmannsgata 17. "Engzeliusgården" / "Leighgården". Fargeundersøkelse av fasaden

Sæther, Tor

KONSERVERINGSARBEIDERI HAMAR BISPEGÅRD2014
RAPPORT
DOMKIRKEODDEN, ANNO MUSEUM
2014
Arbeidet i 2014 er utført av Erik Bjørnstad og Anne Kathrine Bakstad. De har
også stått for den løpende fotodokumentasjonen av arbeidet. Konservator Tor
Sæther har vært prosjektleder og stått for deler av dokumentasjonsarbeidet.
Geir Magnussen fra firmaet Bakken og Magnussen har veiledet oss gjennom
ringmurens konserveringsmessige utfordringer. Vi hadde besøk av Geir
Magnussen i tre omganger: 4. juni, 23.oktober og 14. november. Han var svært
fornøyd med det arbeidet som ble utført.
Sydfløyen
Sesongen ble innledet med noe avsluttende spekking og vedlikehold på
sydfløyen. De spekkede partiene ble dekket til med duk.
Glassbyggetover sydfløyensnordmur
I løpet av 2013 ble det satt opp rammeverk til glassdekke over en del av
sydfløyens nordmur.
I mars 2014 ble glassplatene montert av Hedmark glassmontasje, slik at dette
prosjektet nå ble avsluttet. Bygget og glassflatene føyer seg diskret inn i
helheten sammen med det nye toppdekket av Dantonit og gresstorv på
sydfløyen. Det eneste som nå gjenstår er å få opp en forklarende tekst på
glasset. Dette vil bli satt opp til museets åpning i mai 2015.
østre ringmur
Den viktigste oppgaven i 2014 besto i å konservere den sydligste delen av østre
ringmur. Høsten 2013 ble det bygd et enkelt beskyttelsesbygg over denne
delen av muren, ca. 30 meter, for å starte opptørkingen av murverket.
Da vi i slutten av mai begynte å fjerne sementfugene på østsiden av østre
ringmur, viste det seg at store partier av ytterlivet har vært tatt ned og murt
opp igjen på 1960-tallet, uten at det foreligger god dokumentasjon for dette.
Det finnes dessverre lite eller ingen fotodokumentasjon av den søndre delen av
muren, men bilder av partier lenger nordover viser at store deler av ytterlivet
her har vært borte før man startet restaureringen. Partiene med sement viste
seg flere steder å være ganske dype, opptil 50 cm. Ytterlivet besto mange
steder av det vi kalte flislegging, med bare tynne steiner lagt i sement og med
ingen binding inn i kjernen. Det lå bare tykke kaker av sement inn mot kjernen.
Endrede planer
Da vi hadde fått et godt innblikk i tilstanden, ble Geir Magnussen konsultert.
Han anbefalte å fjerne det moderne toppdekket for så å plukke ytterlivet ned
stein for stein etter forutgående dokumentasjon, for å få en oversikt over hvor
langt ned i muren det var brukt sement.
Vi forsto at disse oppdagelsene ville sprenge det tidsskjemaet vi hadde satt opp
i våre planer, og 30. mai sendte vi en forespørsel til Riksantikvaren om tillatelse
til å plukke de restaurerte partiene ned, for så å mure dem opp igjen med
kalkmørtel. Samtidig gjorde vi oppmerksom på at vi ikke ville rekke å fullføre de
30 meterne som var planlagt. Tillatelse til å utføre arbeidet på denne måten ble
gitt allerede samme dag. Fremgangsmåten ble også bekreftet i en
befaringsrapport fra Riksantikvaren 19. juni. Det ble også besluttet å forlenge
muresesongen ved å bygge et isolert vernebygg som kan varmes opp.
Vi bestemte oss for å konservere et stykke på ca. 12 meter og at det ville være
lurt å ta det stykkevis for ikke å miste oversikten over de nedplukkede partiene.
Dette arbeidet pågikk gjennom hele august, september, oktober og november.
Ved fjerning av toppdekket og nedtaking av steinene i ytterlivet viste det seg at
den gamle murkjernen går høyt opp i muren, og at det trolig er høyden på
denne som har vært med på å bestemme høyden på den restaurerte
ringmuren. Muren ble tatt ned til det ikke lenger kunne påvises sement bak
steinene. Det dreide seg om fra en halv meter og ned til mer enn en meter.
Murvange mot vest, tatt ned til opprinnelig bevart nivå
r,
Samme murvange under oppmuring med kalkmørtel
Oppmuring av de nedplukkede partiene ble gjort fortløpende fra august og
utover. Sementfugene i de mer uberørte delene av muren ble fjernet, og
spekking av nederste delen av murens østre og vestre vange ble utført i
august/september. Muring av toppdekke startet i november.
1SP
Muring av toppdekke
_
Mur med toppdekke ferdig 19.12
Murerarbeidene ble avsluttet den 19. desember. Etter det har varmen stått på
for at mørtelen skal herde og det har vært vannet hver dag. Varme og vanning
vil fortsette fram til midten av februar 2015.
Materialer
Spekking og oppmuring i de nedre delene av muren ble utført med såkalt
hotmix-ren kalkmørtel. De to øverste skiftene av vangene og toppdekket ble
etter anbefaling fra Geir Magnussen, murt med forsterket kalkmørtel, NHL 3,5.
Liming
En god del av de nedplukkede steinene var sprukket opp i flere deler. Disse ble
limt med IB- steinlim, som er et tokomponent polyesterlim. Større sprekker og
deler som var forvitret bort ble reparert med Lithomex. I østre vange lå en stein
på flere hundre kilo som var delt i mange flak innover. Denne måtte limes
sammen utenfor muren og heises på plass med talje til slutt.
Ferdig limt blokk i murens østre vange heises på plass
Steinblokka endelig på plass i muren
Muring i isolert vernebygg
Hovedårsakene til at vi var nødt til å strekke sesongen var for det første at
konserveringsarbeidet viste seg å bli langt mer tidkrevende enn vi hadde regnet
med, for det andre var dessverre Erik Bjørnstad helt sykmeldt i juli og halvt
sykmeldt i august og for det tredje så er vi nødt til å avvikle ferie.
I begynnelsen av september var temperaturen uegnet for muring i friluft. Det
gamle beskyttelsesbygget over søndre del av ringmuren ble tatt ned og et nytt
isolert bygg ble konstruert helt fram til svingen i rampa over borggården. Dette
arbeidet tok i overkant av to uker. Det ble lagt opp strøm til lys og varme.
Det var en ny erfaring å drive med ruinkonservering og muring med kalkmørtel
i et isolert og oppvarmet vernebygg. Det krever god planlegging for at det skal
bli mulig å gjøre en god jobb. Ikke minst er det viktig å tenke på å ha god nok
plass på sidene og over ruinen, slik at man kommer til. Det var ikke bare å
isolere det vernebygget vi vanligvis dekker ruinene med om sommeren. Det var
viktig å ha plass til mørtel, tvangsblander og plass til vanntønner slik at vi slapp
å bære vannbøtter hele tida. Det var også viktig å sørge for et godt
strømopplegg til tvangsblander, lys og ikke minst varme. Arbeidslys var viktig. I
tillegg til flyttbare lamper ble det laget to isolerte vinduer på vernebyggets
vestvegg, høyt opp, slik at de kunne gi dagslys til store deler av ruinen. I et slikt
vernebygg vil det bli store problemer med støv fordi vind og naturlig trekk er
stengt ute. Vi løste dette med å gå til innkjøp av en liten industristøvsuger.
Alt i alt var det en positiv erfaring å strekke muresesongen fram til jul. Det
virker også som om murverket får en god og jevn herding.
Dokumentasjon
Dokumentasjonsarbeidet ble utført av Anne Kathrine Bakstad, Erik Bjørnstad og
Tor Sæther. Gamle fotografier og dagbøker fra utgravningene av
bispegårdsanlegget på 1950-tallet og fra restaureringsarbeidene på 1960-tallet
ble gjennomgått for å få et bedre bilde av hvordan muren så ut før
restaurering. Muren ble grundig fotografert gjennom hele prosessen, og det ble
ført dagbok. Fotografier og dagboksnotater blir oppbevart i Hedmarksmuseets
dokumentasjonsarkiv. Også i denne muren ble det funnet beinstykker i det som
sannsynligvis er originalmørtelen i murkjernen. Disse er tatt inn som prøver
med tanke på en senere C14-datering av muren.
Kursog hospitering
Dessverre ble det i 2014 ikke tid til å besøke noen av de andre stedene der man
konserverer middelaldermur, men den jevne kontakten med Geir Magnussen
har også i år vært svært verdifull.
Tor Sæther deltok på Nordisk ruinseminar i Helsingfors/Åbo 24.-26. september
med reisestipend fra Anno museum. Dette var særlig interessant med tanke på
å se hvor utstrakt det fortsatt er med bruk av sement i ruinkonservering. Vi så
flere eksempler på beskyttelseskonstruksjoner over murkronene på
middelalderanlegg, og ikke minst diskusjonen om utforming av disse var
interessant.
Anne Kathrine Bakstad og Erik Bjørnstad deltok på årsmøtet til Nordisk forum
for bygningskalk i Helsingør 8. og 9. oktober. Dette var særlig nyttig med tanke
på utvikling og vedlikehold av et nettverk av murere både i Norge og Norden.
Formidling av konserveringsarbeidet
Fordi bispegårdsanlegget er en del av et museum, er det naturlig å legge
konserveringsarbeidene inn i den formidlingen som ellers foregår på her.
Publikum viser stor interesse, og vi synes at det er viktig at murerne tar seg tid
til å svare på spørsmål fra publikum. Tor Sæther har også hatt et par
spesialomvisninger i løpet av høsten med tema ruinkonservering.
Den 3. oktober var det årsmøte i Nasjonalt nettverk for bygningsvern og
håndverkskompetanse på museene. Møtet ble holdt i Elverum med innlagte
befaringer. Hovedtemaet var mur og murbevaring. Det var satt av en og en halv
time til konservering av middelaldermur på Domkirkeodden. Her ble det
selvsagt fortalt mye om Riksantikvarens ruinprogram. Det var stor interesse for
denne omvisningen og folk syntes det var spennende å få komme inn i det
isolerte vernebygget og få se hva vi holdt på med der inne.
29.01.2015
Tor Sæther


Konserveringsarbeider i Hamar bispegård 2014. Rapport

Gjennomført med støtte fra Riksantikvaren, KA og Kulturrådet og i samarbeid med Fortidsminneforeninge

Groot, Terje de

Sluttrapport for prosjektet Registrering av Norges kirkeklokker fra middelalderen

Storemyr, Per

Steinbruddslandskapene ved middelalderens klostre på Selja, Hovedøya og Rein

Not a member yet