Riksantikvarens vitenarkiv

Dunlop, A.R.

Norwegian Bokmål

Finnegården 1A, Bryggen. Archaeological investigation of drillings for two monitoring wells, 2014

Enlid, Elin

 
 AS Civitas 
By-, miljø- og samfunnsplanlegging | www.civitas.no 
Notat 
Klimagassutslipp i et livsløps-
perspektiv, for lafta bolighus og 
standard TEK17-bygg 
Elin Enlid 
Versjon 2 
12.5.2015 
 
 
Nærmere om problemstillingen ................................................................. 2 
Energibruk for passivhus ........................................................................... 3 
Energibruk for lafta bygg........................................................................... 4 
Klimagassutslipp fra materialer for nyoppført passivhus .......................... 4 
Klimagassutslipp fra materialer i lafta bygg .............................................. 5 
 
NOTA T –  T ITTE L  
2  
1 Bakgrunn  
Riksantikvaren ønsker å få utført en analyse og vurderinger av 
klimagassutslipp for et lafta bolighus sett i sammenheng med foreslåtte 
energikrav i TEK17.  
I forslag til TEK17 er det ikke lagt opp til unntaksregel for lafta hus med 
hensyn til energikrav og krav til tetthet. Lafta bolighus vil da normalt 
ikke tillattes uten at lafteveggene tilleggsisoleres.  
Hovedformålet med oppdraget er å etablere et godt faglig underlag for en 
høringsuttalese til foreslåtte TEK17. Det innebærer å besvare følgende 
problemstilling: 
Hva er klimagassfotavtrykket fra materialer og energibruk for en lafta 
enebolig sammenlignet med en bolig som tilfredsstiller nye TEK17?  
Hvis redusert klimagassutslipp er et av målene med revidert TEK, hva er 
da viktigst; lavt energibehov eller lavt utslippsnivå for summen av 
energibruk i drift og materialer? 
Nærmere om problemstillingen  
I TEK10 gjøres følgende unntak for bygg med laftede yttervegger: 
§ 14-6. Bygninger med laftede yttervegger  
For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder 
følgende:  
 
 
Unntaket for boligbygg med laftede yttervegger er foreslått fjernet i 
TEK17. 
Fjernes unntaket vil det trolig føre til at det blir oppført langt færre, om 
noen, nye boligbygg med laftede yttervegger. Husbyggere som ønsker å 
bygge i laft vil i stor grad ønske at laftet er synlig både innenfra og 
NOTA T –  T ITTE L  
3  
utenfra. Det blir også svært vanskelig å gjennomføre totalrehabilitering 
av eksisterende laftede bygg. Det vil blant annet være for krevende å 
tilfredsstille kravene til tetthet og U-verdier for veggene.  
Nedgangen i antallet laftehus kan igjen innebære at antallet håndverkere 
som mestrer dette håndverket vil bli redusert. Dette mener 
Riksantikvaren er  svært bekymringsfullt.  Den eneste måte å lære seg 
laftehåndverket er ved å oppføre nybygg. Det krever mange års erfaring 
før man mester håndverket fullt ut, og det er først da man er skolert for 
restaureringsprosjekt. Allerede i dag er det mangel på dyktige laftere som 
er skolert for restaureringsoppdrag, og de nye klimakravene vil redusere 
dette antallet håndverkere.  
 
2 Beregninger 
Det konkrete eksempelet er et laftet bolighus i Lom, Gudbrandsdalen. 
Boligen ble levert og oppført i 2006 av Stokk og Stein AS. Det har etter 
ferdigstilling vært i kontinuerlig bruk og det foreligger gode målinger av 
både tetthet og energibruk (kjøpt) for flere år. Beregningene er basert på 
data mottatt fra Stokk og Stein AS og huseier. 
Energibruk for passivhus 
For passivhusberegningen legges det til grunn en energibruk tilsvarende 
passivhusnivå, og med en lokalt klima (årsmiddeltemperatur 2,6 ºC)  
Høringsutkastet til TEK 17 åpner for at bygg under 1 000 m2 kan få sin 
varmeforsyning fra panelovner. Det legges likevel til grunn en 
konservativ beregning der 60 % av varmebehovet dekkes av varmepumpe 
(systemvirkningsgrad 2,25) og 40 % av elkjel (systemvirkningsgrad 
0,86). Forutsetninger for beregning av klimagassutslipp er vist i vedlegg 
1. 
Tabell 1: Oversikt over energibehov (ulike formål), energiforsyning og 
tilhørende klimagassutslipp for referansebygg 
Referansebygg Netto energibehov 
[kWh/m²/år] 
Energiforsyning 
[% av posten] 
Klimagassutslipp 
[kg CO2-ekv/m2/år] 
Elspesifikk energi 33 100 % el 3,5 
Varme 53 60 % varmepumpe 
40 % elkjel 
4,2 
Kjøling 0 -  
Sum  86 - 7,7 
 
NOTA T –  T ITTE L  
4  
Energibruk for lafta bygg 
Kjøpt elforbruk for den lafta boligen ligger i størrelsesorden 70 kWh/m2, 
og ca. 30 % av dette går til varmepumpe. I tillegg er det elektriske kabler 
i badegulv i 2. etg, og det benyttes noe vedfyring. Forbruket er basert på 
tall oppgitt fra eier og elforbruk er dokumentert i vedlegg 2. 
Den temperaturavhengige energibruken er graddagskorrigert før 
beregning av klimagassutslipp. Forutsetninger for beregning av 
klimagassutslipp er vist i vedlegg 3. 
Tabell 2: Netto energibehov og klimagassutslipp fordelt på energiposter. 
Ved beregning av netto energibehov er det tatt høyde for varmepumpens 
virkningsgrad, samt systemvirkningsgrader. 
Referansebygg Netto energibehov 
[kWh/m²/år] 
Energiforsyning 
[% av posten] 
Klimagassutslipp 
[kg CO2-ekv/m2/år] 
Elspesifikk energi 45 100 % el 5,1 
Varme 64 Hovedsakelig 
varmepumpe, 
varmekabler i bad, 
noe vedfyring. 
3,0 
Kjøling  -  
Sum  109 - 8,1 
Klimagassutslipp fra materialer for nyoppført passivhus 
Modellen klimagassregnskap.no/V5.0er benyttet til beregningene. Denne 
modellen inneholder et knippe ”modellbygg” med standard materialvalg 
og energibehovsnivåene TEK10 og ”passivhusnivå”. Modellbyggtypen 
”Bolighus med kjeller bygget som passivhus” vil anvendes som 
sammenligningsgrunnlag. 
Følgende arealer er lagt til grunn: 
 Bebygd areal - BYA: 137 m2 
 Bruttoareal - BTA: 345 m2 
 Bruttoareal kjeller - BTK: 124 m2 
Tabell 3: Beregnede klimagassutslipp fra modell av nybygd passivhus 
  Spesifikt utslipp 
  
 kg CO2-
ekv./år/m2 
Grunn og fundamenter 2,16 
Bæresystemer 0,01 
Yttervegger 1,09 
Innervegger 0,53 
Dekker 0,54 
NOTA T –  T ITTE L  
5  
Yttertak 0,56 
Trapper og balkonger 0,00 
Sum utslipp fra materialbruk 4,89 
Materialliste for modellbygget finnes som vedlegg 4. 
Klimagassutslipp fra materialer i lafta bygg 
For beregning av klimagassutslipp fra den aktuelle lafta eneboligen i 
Lom,er det lagt til grunn materiallister oversendt fra produsent og 
grunneier. Det er innhetet supplerend einformasjon fra grunneier pr. 
telefon. Innhentet materialdokumentasjon omfatter de samme 
materialkategoriene som for passivhuset, slik at alternativene anses 
sammenlignbare mht totalmengder og materialkomponenter.  
Utslippsfaktorene som er benyttet er generiske verdier hentet fra 
klimagassregnskap.no. Det er ikke foretatt en selvstendig kontroll av 
hvorvidt materialmengdene er riktige. 
Materialliste og detaljerte utslippsdata for bygget finnes som vedlegg 5. 
Tabell4: Klimagassutslipp fra lafta bygg 
  
Spesifikt 
utslipp 
  
 kg CO2-
ekv./år/m2 
Grunn og fundamenter  0,95 
Bæresystemer   
Yttervegger, inkl. vinduer og 
dører 0,22 
Innervegger 0,19  
Dekker 1,01  
Yttertak 0,18  
Trapper og balkonger 0 
Sum utslipp fra materialbruk 2,40 
 
Grunn og fundamenter er vesentlig lavere for det lafta bygget enn for 
passivhuset. Det skyldes at modellbygget inneholder mer isolasjon og 
betong enn laftahuset. 
3 Resultater klimagassutslipp 
Sammenstilling av klimagassutslipp fra energi i drift og fra materialbruk 
er vist i figur 1. Beregningene viser at for dette spesifikke huset er 
utslippene fra materialbruk omtrent halvert for det lafta bygget i forhold 
NOTA T –  T ITTE L  
6  
til modellbygg med passivhusnivå. Utslippet fra energi er marginalt 
høyere fra laftahuset enn fra passivhuset. 
 
Det er regnet med en levetid på 60 år. 
Figur 1: Klimagassutslipp fra energi i drift og fra materialbruk 
 
 
Følgende forhold bør tas i betraktning ved vurdering av resultatene: 
 Energibruken til en bolig som er i bruk vil variere en god del 
avhengig av antall beboere og deres vaner og bruk av bygget. For 
eksempel vil valg av lav innetemperatur gi seg utslag i lavere 
energibehov, og det kan hende at vaskekjeller og lignende rom 
holder lavere temperatur enn resten. Garasjen er ikke medtatt i 
oppvarmet areal. Det er ikke kjent hvilken innetemperatur det 
aktuelle laftabygget vanligvis holder. 
 Det benyttes vedfyring som supplement til varmepumpe i den 
lafta boligen. Vedfyring gir miljøvennlig energi. Fyring er 
arbeidskrevende, og man regner ofte med at omfanget derfor er 
forholdsvis lite. Byggeier oppgir at omfanget av vedfyring er 
begrenset. 
 Passivhuset er beregnet konservativt med 40% elkjel og 60% 
varmepumpe. Forslaget til TEK17 åpner for at hele varmebehovet 
kan dekkes med elektriske panelovner. 
 Betong, gips og isolasjon er blant de store postene i et 
klimagassregnskap for et nytt passivhus. Den lafta boligen har 
7,9 8,1
4,89
2,40 
0
2
4
6
8
10
12
14
Passivhus Lafta bolig
kg
 C
O
2-
e
kv
./
år
/m
²
Klimagassregnskap - totalt
Sum utslipp fra
materialbruk
Sum utslipp fra
stasjonær energibruk
NOTA T –  T ITTE L  
7  
betong i gulv, og betong/EPS-blokker i grunnmur, men har ikke 
benyttet lavkarbonbetong. Vegger av eksponert laft, der tømmeret 
også er eksponert på innsiden, medfører redusert bruk av gips, og 
også av isolasjon.  
 Materialbruken som er forutsatt brukt i passivhuset er 
standardmaterialer, og det er potensiale for å bruke bruke mer 
miljøvennlige materialer i dette bygget. 
Selv om beregningene er gjor kun for ett utvalgt bygg, illustrer de at 
mengden klimagassutslipp ikke bør være et argument for å ikke 
oppføre bolighus i laft. Utslippsposten for materialbruk for det lafta 
bygget er nesten halvparten av materialposten for passivhus-
modellbygget. Materialposten er lavere enn energiposten for begge 
bygg, noe som viser at det vil være viktig å ha gode fornybare 
varmekilder, som varmepumpe, ved eller annen formfor bioenergi for 
å holde klimagassutslippene nede. Laftehuset bruker mer energi enn 
passivhuset i driftsfasen. En forutsetning for å holde 
klimagassutslippene nede er bruk av fornybar energi. 
For nye lafta boliger vil materialvalg i bygningsdeler som ikke er laft 
være viktig for å holde klimagassutslipp nede. Begrenset bruk av gips 
og bevisst valg av produkttyper av isolasjon, betong og gipsplater 
som har lave utslipp er blant tiltakene som vil være viktige. 
Velgesvinduer som er tilpasset passivhusnivå,samt god isolasjon av 
gulv og tak vil utslippene fra et laftet hus gå ytterligere ned. 
 
 
 
 
 
 
Vedlegg 1- Beregning av klimagassutslipp fra stasjonær energi - referansebygg
Vedlegg 2 - Energibruk lafta bygg
Vedlegg 3 - Beregning av klimagassutslipp for lafta bygg
Vedlegg 4 - Materialmengder referansebygg





Ark1
Bygningsdel Materialer: Volum Tetthet Vekt Utslippsfaktor Utslipp Referanse
 [m3]     stk. [kg/m³] [kg] [kg CO2-ekv/kg] [kg CO2-ekv]
Kode refererer til materialdatabase i 
klimagassregnskap.no.
Kjeller:
gulv Isopor 31,2 25 780 3,415 2 663,70 D1 - Polystyren (EPS)
betong 15,6 2400 37440 0,188 7 038,72 A22-1 
armering 7700 624 0,95 592,80 40 kg/m3 betong.80 % resirkuleringsgrad.
laminat, klikk 1,392 517 719,664 0,341 245,41 E8 - Glulam (laminat)
belegg 0,08 1200 96 3,19 306,24 H2 - Vinyl
yttervegg      "Nordick elem." betong/isopor 24,2 - - -
Betongandel 25 % 4,125 2400 9900 0,188 1 861,20 A22-1 
EPS-anldel 75 % 12,375 25 309,375 3,415 1 056,52 D1 - Polystyren (EPS)
EPS 5,94 25 148,5 3,415 507,13 D1 - Polystyren (EPS)
Sementbasert plate 1,76 1580 2780,8 0,451 1 254,14 E11 - Fibersementplate
puss 0,88 1500 1320 0,213 281,16 I10 - Murpuss
betongdrager 1,15245 2400 2765,88 0,188 519,99 A22-1 
tilleggsisolering steinulll          48x48 5,5 30 165 1,136 187,44 D3 Steinull / Rock wool 
innv.panel furupanel 2,31 483 1115,73 0,039 43,51 H9 - innvendig kledning
MDF plater tre 1,752 700 1226,4 0,39 478,30 E7 - Fiberbord Medium Tetthet
innervegger bindingsverk  48x148 9,3 483 4491,9 0,06 269,51 A24 - Norsk konstruksjonslast
innervegger bindingsverk  48x 98 2,1 483 1014,3 0,06 60,86 A24 - Norsk konstruksjonslast
Mellombjelkelag kjell. / 1. etg.
himling panel, tre 0,924 483 446,292 0,039 17,41 H9 - innvendig kledning
himling MDF plater 0,768 700 537,6 0,39 209,66 E7 - Fiberbord Medium Tetthet
nedlekting tre 51,84 483 25038,72 0,06 1 502,32 A24 - Norsk konstruksjonslast
trebjelkelag (ranti  I-profil) tre 270 483 130410 0,06 7 824,60 A24 - Norsk konstruksjonslast
isolasjon steinull 33,5 30 1005 1,136 1 141,68 D3 Steinull / Rock wool 
sponplate sponplater 1,474 691 1018,534 0,875 891,22 E4 - Sponplater
sponplate        " 1,675 691 1157,425 0,875 1 012,75 E4 - Sponplater
trinnlydplate 2,412 30 72,36 1,136 82,20 Antatt rockwool
gulvgips gips 1,464 900 1317,6 0,214 281,97 E2 - Gips
parkett tre (eik) 1,512 517 781,704 0,2427 189,72 H91 - Parkett
laminat klikk (trefiber) 0,168 517 86,856 0,341 29,62 E8 - Glulam (laminat)
badegulv betong 0,84 2400 2016 0,188 379,01 A22-1 
badegulv kjeramiske fliser 1,2 1900 2280 0,48 1 094,40 H10 - keramisk flis
Side 1
Vedlegg 5 - Materialmengder og utslippsfaktorer lafta bygg
Ark1
1. etg.
yttervegger  furu 22,6 483 10915,8 0,06 654,95                  A24 - Norsk konstruksjonslast
innervegger  furu 11,4 483 5506,2 0,06 330,37                  A24 - Norsk konstruksjonslast
innervegger, bindingsverk steinull 2,2 30 66 1,136 74,98                    D3 Steinull / Rock wool 
stendere i tre 21,56 483 10413,48 0,06 624,81                  A24 - Norsk konstruksjonslast
trepanel 8,4 483 4057,2 0,039 158,23                  H9 - innvendig kledning
flis på bad yttervegg 0,064 1900 121,6 0,48 58,37                    H10 - keramisk flis
flis på bad innervegger 0,096 1900 182,4 0,48 87,55                    H10 - keramisk flis
Mellombjelkelag 1. etg. / 2.etg.
himling tre, furu 11,55 483 5578,65 0,039 217,57                  H9 - innvendig kledning
nedlekting tre 0,25728 483 124,26624 0,06 7,46                      A24 - Norsk konstruksjonslast
trebjelkelag (ranti  I-profil) tre 1,34 483 647,22 0,06 38,83                    A24 - Norsk konstruksjonslast
isolasjon steinull 15,41 30 462,3 1,136 525,17                  D3 Steinull / Rock wool 
gulv (2. etg,) furu 15,5 517 8013,5 0,2427 1 944,88               H91 - Parkett
badgulv betong 0,35 2400 840 0,188 157,92                  A22-1 
bad belegg vinyl 0,01 1200 12 3,19 38,28                    H2 - Vinyl
2. etg.
yttervegger tre 11,6 483 5602,8 0,06 336,17                  A24 - Norsk konstruksjonslast
innervegger tre 7,2 483 3477,6 0,06 208,66                  A24 - Norsk konstruksjonslast
innervegger, bindingsverk tre 483 0 0,06 -                        A24 - Norsk konstruksjonslast
steinull 0,2 30 6 1,136 6,82                      D3 Steinull / Rock wool 
Side 2
Ark1
Tak, stue 1. etg. runde takåser 0,47 500 233,1136 0,151 35,20                    A24 - Norsk konstruksjonslast
himling trepanel 0,0882 483 42,6006 0,039 1,66                      H9 - innvendig kledning
isolasjon steinull 12,6 30 378 1,136 429,41                  D3 Steinull / Rock wool 
taksperrer tre 1,00128 483 483,61824 0,06 29,02                    A24 - Norsk konstruksjonslast
luftelekter tre 0,16128 483 77,89824 0,06 4,67                      A24 - Norsk konstruksjonslast
taktro OSB plater 0,756 0
papp, lekter, skifer
Papp 0,042 350 14,7 1,152 16,93                    I2 - Papp
Lekter 0,16128 483 77,89824 0,06 4,67                      A24 - Norsk konstruksjonslast
Skifer 1680 0,232 389,76                  K8 - Skifer
Tak soveromsfløy W-takstoler (11 stk) 440 0,06 26,4 A24 - Norsk konstruksjonslast
himling tre 0,882 483 426,006 0,06 25,56                    A24 - Norsk konstruksjonslast
isolasjon steinull 12,6 30 378 1,136 429,41                  D3 Steinull / Rock wool 
inv.skråtak papp, tyvek
    --"-- lekter, osb, papp, skifer
Papp 0,042 350 14,7 1,152 16,93                    I2 - Papp
Lekter 0,16128 483 77,89824 0,06 4,67                      A24 - Norsk konstruksjonslast
Skifer 1680 0,232 389,76                  K8 - Skifer
Tak 2. etg. W-takstoler (32 stk) 1280 0,06 76,8 A24 - Norsk konstruksjonslast
himling tre 1,449 483 699,867 0,06 41,99                    A24 - Norsk konstruksjonslast
isolasjon steinull 24,15 30 724,5 1,136 823,03                  D3 Steinull / Rock wool 
inv.skråtak papp, tyvek
    --"-- lekter, osb, papp, skifer
Papp 0,042 350 14,7 1,152 16,93                    I2 - Papp
Lekter 0,16128 483 77,89824 0,06 4,67                      A24 - Norsk konstruksjonslast
Skifer 1680 0,232 389,76                  K8 - Skifer
Dører
ytterdører laminat/isolasjon? 6 60 360,00                  
innerdører furu 1,2 17 483 0 0,06 34,78                    A24 - Norsk konstruksjonslast
Vinduer: U-verdi 1,4  (2007) Østlandske Vindu, termovindu to lags 19 31,2 826,8
Sum 297 574,05        41 873,00             
Arealspesifikt årlig 2,40 kg CO2-ekv/m
2
*år
Mengder angitt med rød skrift er lagt inn av Civitas, mengder i svart skrift er oppgitt av huseier.
Side 3


Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren og Røros kommun

Brænne, Jon

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 172/2015 
 
B.F. 359. RØROS. 
 
Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader 
Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport 
 
Jon Brænne 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
3 Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag ti l tiltak. Redigert rapport 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
B.f. 359. Røros. 
Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og 
forslag til tiltak. Redigert rapport 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
Publiseringsdato 
10.02.2015 
Prosjektnummer 
156105615 
Oppdragstidspunkt 
Juli 2015 
Forsidebilde 
     Ole Guldalsgate 10. Foto: J. Brænne. Juli 2015.   
Forfatter(e) 
Jon Brænne 
Sider 
16 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Malerikonservator Jon Brænne 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren/Røros kommune v/ kulturminneforvalteren 
 
Sammendrag 
Hovedfasaden på Ole Guldalsgate 10 har skader i malinglagene. Dagens malinglag er regenerert og fargene er kodet. Videre er det 
utarbeidet forslag til tiltak. Vedlagt er en anvisning for det malerarbeidet som bør utføres.  
 
Emneord 
Fargeundersøkelse, Røros, trehus, 1800- tall, 1900-tall 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
4 Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag ti l tiltak. Redigert rapport 
 
Forord 
 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
5 Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag ti l tiltak. Redigert rapport 
 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunn for prosjektet ..............................................................................................................6 
2 Ole Guldalsgate 10 ......................................................................................................................6 
3 Inngangsdøra ..............................................................................................................................8 
4 Metode ..................................................................................................................................... 12 
4.1 Koding av de avdekkete fargene ........................................................................................ 13 
4.1.1 Dør ............................................................................................................................ 13 
4.1.2 Dørkarm og dørgerikt................................................................................................. 13 
4.1.3 Panel ......................................................................................................................... 13 
4.1.4 Port ........................................................................................................................... 13 
4.1.5 Vinduer og vindusgerikter .......................................................................................... 13 
4.2 Dokumentasjon ................................................................................................................. 14 
5 Tilstand ..................................................................................................................................... 14 
6 Forslag til tiltak.......................................................................................................................... 15 
7 Kilder ........................................................................................................................................ 15 
7.1 Litteratur ........................................................................................................................... 15 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
6    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
1 Bakgrunn for prosjektet 
Undersøkelsen ble initiert av kulturminneforvalteren på Røros, Jon Nordsteien. Arbeidet inngår i de 
faste, årlige rådgivings- og undersøkelsesarbeidene som NIKU utfører for Riksantikvaren og 
kulturminnevernet på Røros.  
2 Ole Guldalsgate 10  
Ole Guldalsgate 10 er et fredet våningshus, som ligger mot nord i Ole Guldalsgate på Røros. 
Våningshuset er trolig oppført i siste del av 1700- årene eller første del av 1800- tallet. I 1940 beskrev 
arkitekt Halvor Vreim, Riksantikvaren huset. «Et typisk Røros-hus med to lave etasjer, nakne 
tømmervegger og torvtak». Bygningen har meget enkel ettromsplan. Inngangsrommet er en 
trapperomsgang med en trang repostrapp innerst i gangrommet. Anlegget ble fredet 16.10.1940. 
Huset ble fullstendig bygget om i 1947, bare syv år etter fredningen. Panel, vinduer, dør, gerikter, 
port og taktekking ble etablert eller fornyet.1 Vinduene og vindusgeriktene er fornyet en gang til 
etter 1947. Detaljene tyder på at dette er utført i 1970- eller 1980- åra.  
 
 
Figur 1. Ole Guldalsgate sett mot øst. Nummer 10 er merket med en rød pil. Bildet er tatt før 1947, da huset ble 
fullstendig ombygget. Mittet 31. Røros. Jon Brænnes postkortsamling. 
                                                             
1 Norges Bebyggelse. 1956. Herredsbind Sør-Trøndelag. Østre del Bd. 1. s. 632. Oslo og • Christie, Sigrid 
og Hinsch, Luce. 1983. Fredete hus og anlegg. Røros bergstad. Riksantikvaren, Oslo 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
7    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Figur 2. Ole Guldalsgate 10. Detalj av figur 1. Bildet er tatt før 1947, da huset ble fullstendig ombygget. Mittet 31. Røros. 
Jon Brænnes postkortsamling. 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
8    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
   
Figur 3. Ole Guldalsgate 10. Hovedfasaden sett fra syd. Foto: J. Brænne 2014.  
3 Inngangsdøra 
Inngangsdøra er satt inn i 1947, trolig etter tegninger eller godkjent av arkitekt Halvor Vreim, 
Riksantikvaren. Karm og gerikter er samtidige med døra.  
 
Figur 4. Ole Guldalsgate 10 . Inngangsdøra. Foto: Jon Brænne. 2015.  
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
9    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Figur 5. Ole Guldalsgate 10. Porten. Foto: Jon Brænne. 2015. 
 
Figur 6. Ole Guldalsgate 10. Panelet, detalj av nedre del. Foto: Jon Brænne. 2015. 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
10    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Figur 7. Ole Guldalsgate 10. Panelet, detalj av skader i malinglagene, forårsaket av det fete gul oker oljelaget som panelet 
ble grunnet med i 1947. Foto: Jon Brænne. 2015. 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
11    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Figur 8. Ole Guldalsgate 10. Vindu i 1. etasje. Foto: Jon Brænne. 2015. 
 
 
  
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
12    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
4 Metode 
Fargekodingen ble gjort ved å rense diverse prøver på overflaten, og deretter regenerere et utvalg av 
dagens malinglag ved hjelp av en Talens maleriferniss. Fargebestemmelsen ble utført i dagslys.  
 
Figur 9. Ole Guldalsgate 10. Nåværende malinglag på døra er regenerert, og klar til å kodes. Pigmentene er kraftig bleket. 
Foto: Jon Brænne. 2015. 
 
Figur 10. Ole Guldalsgate 10. Nåværende malinglag på porten er regenerert, og klar til å kodes. Foto: Jon Brænne. 2015. 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
13    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Figur 11. Ole Guldalsgate 10. Nåværende malinglag på panelet er regenerert, og klar til å kodes. Foto: Jon Brænne. 2015. 
4.1 Koding av de avdekkete fargene 
Fargene er kodet etter NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse.2 De aller fleste 
fargehandlere kan blande nesten alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet. 
Hvis en farge ligger mellom to koder angis dette på denne måten: NCS S 2500-N/4000-N 
 Dagens farger før nedbryting: 
4.1.1  Dør  
Mørk brun. NCS S 8010-Y30R. Linoljemaling 
4.1.2 Dørkarm og dørgerikt 
Hvit. Alkydoljemaling 
4.1.3 Panel 
Gulgrønn. NCS S 5030-G70Y/6020-G70Y. Linoljemaling 
4.1.4 Port 
Mørk brun. NCS S 8010-Y30R. Linoljemaling 
4.1.5 Vinduer og vindusgerikter 
Hvit. Alkydoljemaling 
                                                             
2 Natural Color System® Index 2009 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
14    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
4.2 Dokumentasjon 
Relevante fotografier oversendes oppdragsgiver og Riksantikvaren på Drop-Box eller CD.  
5 Tilstand 
 På alle bygningselementene bortsett fra de hvitmalte er både bindemiddel og pigment meget 
nedbrutt. Dette har resultert i store endringer i malingens farger. 
 Malinglaget kritter.  
 Det er store linoljeblærer, sprekker og opp- og avskallinger i malinglagene på alt panelet. 
Disse skadene skyldes at panelet som ble satt på huset i 1947, ble grunnet med en fet 
oljegrunn, tilsatt et grovt, urevet gul oker pigment. (Se figur 5.) Denne typen fete grunninger 
tørker svært sakte. Senere, magrere malinglag tørker raskere, og resultatet er at det oppstår 
store sprekker og oppskallinger i de senere malinglagene.  
 Det er noen få opp- og avskallinger i malinglagene på døra og porten.  
 De hvitmalte elementene, vinduer, vindusgerikter, dørkarm og dørgerikter har ingen skader, 
bortsett fra at malinglaget begynner å bli nedbrutt.  
 Det er store råteskader i portomrammingen.  
  
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
15    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
6 Forslag til tiltak 
 På panelet må dessverre all maling må fjernes før ny oppmaling. Hvis kun den løse malingen 
fjernes ved skraping, vil det komme nye skader av samme type, de stedene hvor de eldre 
malinglagene er bevart under det nye malinglaget som blir påført.  
 Malingen på panelet fjernes med Speed-Heater eller varmluftpistol og den varme malingen 
fjernes ved hjelp av sparkler. På grunn av brannfaren ved varmeutviklingen i de to 
verktøyene, skal arbeidet med disse være avsluttet minimum en time før arbeidsplassen 
forlates. Vær spesielt forsiktig ved bruk av varme rundt vindus- og dørgerikter. 
 Etter at all malingen på panelet er fjernet, avfettes overflaten ved hjelp av kraftvask eller 
vask med kraftig salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på kraftvasken, og skyll etter med rent 
vann hvis det benyttes salmiakk.  
 Høytrykksspyling må ikke benyttes. 
 Løs maling på dør, dørkarm, dørgerikt, port, vinduer og vindusgerikter skrapes forsiktig og 
vaskes med kraftvask for maling. 
 På panelet gis alle kvister og kvaepartier to tynne strøk med spritbasert kvistlakk. 
 Hele panelet og de bare partiene på de øvrige elementene, flekkgrunnes med linoljemaling 
fortynnet med 5-10% White Spirit. 
 Dør, dørkarm, dørgerikt, port, vinduer og vindusgerikter males ett eller to tynne strøk med 
linoljemaling i de opprinnelige fargene. 
 Panelet males to tynne strøk med linoljemaling. 
 Fasadene bør dekkes av en presenning i tørkeprosessen, slik at det ikke kommer fukt eller 
sollys på den nye malingen. Det betyr at for hvert strøk maling, bør presenningen henge ca. 
2- 3 døgn. Presenningen bør henge 20-30 cm fra den malte overflaten. 
7 Kilder 
7.1 Litteratur 
• Norges Bebyggelse. 1956. Herredsbind Sør-Trøndelag. Østre del Bd. 1. s. 632. Oslo  
• Rørosboka. Bd. 4. 1974. s. 259. Trondheim 
 Christie, Sigrid og Hinsch, Luce. 1983. Fredete hus og anlegg. Røros bergstad. Riksantikvaren, 
Oslo 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
16    Ole Guldalsgate 10. «Holdengården» Malingskader Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport  
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 172/2015 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 934 66 230 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 922 89 252 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 25 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 922 66 779 / 
405 50 126 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 
14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


B.F.359. Røros. Ole Guldalsgate 10. "Holdengården". Malingskader. Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak. Redigert rapport

2  I  Aus. 2015
Retningslinjer for gjennomføring av
undersøkelsesplikten og budsjettering
av arkeologiske registreringer i henhold
til kulturminneloven  §  9, jf.  §  10
lnnholdsfortegnelse
I: Generelt ............................................................................................................................................................. ..3
1. Undersøkelsesplikten ................................................................................................................................ ..3
1.1. Arkeologisk registrering ................................................................................................................... ..3
1.2. Saksbehandling .................................................................................................................................. ..3
2. Tiltakshavers dekningsplikt ...................................................................................................................... ..3
2.1. Kortvarige og langvarige registreringer ......................................................................................... ..4
2.2. Forarbeid ............................................................................................................................................. ..4
2.3. Feltarbeid ............................................................................................................................................ ..4
2.4. Etterarbeid .......................................................................................................................................... ..4
2.5.  Dykketillegg ....................................................................................................................................... ..4
2.6. Sosiale utgifter ...................................................................................................................................  ..5
2.7. Indirekte kostnader ...........................................................................................................................  ..5
II: Kostnadselementer ved budsjettering ......................................................................................................... ..6
3. Budsjettposter ............................................................................................................................................. ..6
3.1. Lønnskostnader ................................................................................................................................. ..6
3.2. Indirekte kosmader .......................................................... .; ............................................................... ..6
3.3. Driftskostnader .................................................................................................................................. ..6
3.3.1.  Reise, kost og losji ..................................................................................................................... ..6
3.3.2. Bruk av tjenestebil ....................................................................................................................  ..6
3.3.3.  Forbruksmateriell og utstyr ..................................................................................................... ..6
3.4.  Kjøp av tjenester ................................................................................................................................  ..6
3.4.1.  Gravemaskin .............................................................................................................................  ..6
3.4.2.  N aturvitenskapelige analyser .................................................................................................  ..6
3.4.3.  Andre konsulenttjenester .........................................................................................................  ..7
3.5.  Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer
III: Budsjett, regnskap og betaling ....................................................................................................................  ..8
4. Arkeologiske registreringer på land  -  budsjett, regnskap og faktura for kortvarige registreringer  8
5.  Arkeologiske registreringer på land  -  budsjett, regnskap og faktura for langvarige registreringer  8
6.  Arkeologiske registreringer under vann- budsjett, regnskap og faktura ..........................................  ..8
7.  Betaling ........................................................................................................................................................  ..8
8.  Ikraftlredelse ...............................................................................................................................................  ..8
2
I: Generelt
Denne  retningslinjen regulerer hvilke kostnader tiltakshaver skal betale for arkeologiske registreringer
som gjennomføres i forbindelse med at det er søkt om  â  sette i gang et offentlig eller større privat tiltak
eller i forbindelse med utarbeiding av en reguleringsplan, som kan komme i konflikt med automatisk
fredete kulturminner.
Dersom regional kulturminneforvaltning har tilstrekkelig grunnlag til å avgi uttalelse, basert på
eksisterende kunnskap og arkivsøk, kommer denne retningslinjen ikke til anvendelse.
For mer utdypende forklaringer til denne retningslinjen, vises det til Riksantikvarens veileder.
1. Undersøkelsesplikten
Ved planleggingen av offentlige og større private tiltak, samt utarbeiding av reguleringsplan, skal det
undersøkes om tiltaket kan virke inn på automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn, jf.
kulturminneloven  §§ 9 og 14.
Tiltakshavers undersøkelsesplikt oppfylles ved at vedkommende sender planen for tiltaket til
kulturminnemyndigheten, som skal uttale seg til om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete
kulturminner på en måte som nevnt i kulturminneloven  § 3 og skipsfunn jf.  §  14.
1.1. Arkeologisk registrering
En arkeologisk registrering gjennomføres for å avklare om tiltaket/planen kommer i konflikt med
automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn som man tidligere ikke har kjent til. Det kan også
gjennomføres registreringer for å kartlegge vemestatus, utstrekning eller omfanget av et allerede kjent
automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn. Registreringer under vann krever særskilte metoder og
utstyr.
Den arkeologiske registreringen er tredelt; for-, felt- og etterarbeid, jf. punkt 2.2, 2.3 og 2.4.
1.2. Saksbehandling
Saksbehandling omfatter regional kulturrninneforvaltnings uttalelse til søknader etter plan- og
bygningsloven og kulturminneloven, herunder om forholdet til kjente, automatisk fredete kulturminner
og vurdering av eventuelt behov for arkeologisk registrering.
Saksbehandlingen omfatter også arkivsøk og befaringer som er nødvendig for å avgi slik uttalelse eller
vurdere behovet for slike registreringer.
Før det gjennomføres en arkeologisk registrering skal det utarbeides et budsjett og en
prosjektbeskrivelse for arbeidet. Tiltakshaver skal ha godkjent budsjettet før registreringen igangsettes.
For kortvarige registreringer skal det utarbeides et enkelt budsjett, og en enkel og standardisert
prosjektbeskrivelse. For langvarige registreringer skal det utarbeides detaljert budsjett og
prosjektbeskrivelse. Riksantikvarens mal(er) for budsjett og prosjektbeskrivelse skal benyttes.
2. Tiltakshavers dekningsplikt
Der undersøkelsen innebærer ”særskilt gransking” i form av en arkeologisk registrering, skal
tiltakshaver dekke de nødvendige utgiftene til dette, jf. kulturminneloven  §  10.
Tiltakshavers dekningsplikt er begrenset til nødvendige utgifter til gjennomføringen av den
arkeologiske registreringen knyttet til den konkrete saken og til håndtering av arkeologiske funn.
Saksbehandling, jf. punkt 1.2., faller ikke inn under tiltakshavers dekningsplikt.
3
2.1. Kortvarige og langvarige registreringer
Innenfor denne retningslinjens virkeområde gjelder følgende:
Kortvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt-
og etterarbeid) på inntil  75  timer.
Langvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt-
og etterarbeid) på mer enn  75  timer.
2.2. Forarbeid
Forarbeid omfatteri hovedsak:
klargjøring og pakking av utstyr
avtaler om nødvendig adkomst til et omrâde, inklusiv vurdering av smittefare i dyrka mark og
erstatning for avlingsskade
dialog med tiltakshaver og/ eller grunneier, eksterne konsulenter og/ eller andre berørte parter
avtaler om maskinbruk for eksempel ved sjakting
kabelpåvisning
introduksjon til saken for feltansatte
2.3.  Feltarbeid
Feltarbeid omfatter i hovedsak:
innhenting av lokal kunnskap
overflatesøk
prøvestikking
sjakting
overvåking av gravearbeider
uttak av nødvendige naturvitenskapelige prøver (for eksempel Cl4, makrofossil, fosfat)
metallsøk
dokumentasjon (innmåling, foto, tegning m.m.)
tildekking og gjenfylling
2.4.  Etterarbeid
Etterarbeid omfatter i hovedsak:
utarbeiding av faglig rapport
utarbeiding av kart som viser avgrensing av kulturminner
Overlevering av kartfiler til tiltakshaver og/ eller kommune for overføring til plankart
bearbeiding og innsending av naturvitenskaplige prøver, og innarbeiding av disse i rapport
innlegging av alle relevante registreringsdata i den nasjonale kulturminnedatabasen
Askeladden, inklusive avgrensing, kartfesting og beskrivelse av kulturminner
Overlevering av eventuelle funn, dokumentasjon og faglig rapport til gjeldende
forvaltningsmuseum
håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale
ivaretakelse og systematisering av data fra registreringer hvor det ikke gjøres funn av
automatisk fredete kulturminner og/ eller skipsfunn
2.5.  Dykketillegg
Dykketillegg er et daglig lønnstillegg som kompensasjon for særlige arbeidsforhold ved dykking.
Tillegget tilkjennes dykker, standbydykker og dykkeleder.
4
2.6. Sosiale utgifter
Sosiale utgifter omfatter:
feriepenger
arbeidsgiveravgift til folketrygden
arbeidsgivers andel, for den enkelte ansatte, til institusjonens pensjonsordning
forsikring av den enkelte arbeidstaker (for eksempel yrkesskade, gruppeliv og tjenestereise)
2. 7.  Indirekte kostnader
Indirekte kostnader er institusjonens utgifler til:
5
administrasjon
arealkostnader
teknisk infrastruktur
nødvendige møter, kurs og opplæring (for eksempel HMS)
sykefravær
bevegelige hellig- og høytidsdager
ll: Kostnadselementer ved budsjettering
3. Budsjettposter
Det kan ikke budsjetteres med andre poster enn dem som fremgår av malen(e).
Budsjettet er et maksimumsbudsjett. Vesentlige uforutsette forhold kan gi grunnlag for utarbeidelse av
nytt budsjett.
3.1. Lønnskostnader
Det skal regnes med lønnskostnader som er nødvendige for å gjennomføre den arkeologiske
registreringen i hver enkelt sak. Lønnskostnadene omfatter for-, felt- og etterarbeid, inkludert reisetid,
felt- og dykketillegg i saker hvor dette er aktuelt.
3.2.  Indirekte kostnader
Indirekte kostnader er inntil 60 % av brutto lønnsutgifter (lønnskostnader + sosiale utgifter).
3.3.  Driftskostnader
3.3.1. Reise, kost og losji
Nødvendige utgifter til reise, kost og losji beregnes i henhold til Særavtale om dekning av utgifter til
reise og kost innenlands, eller tilsvarende.
3.3.2.  Bruk av tjenestebíl
Ved bruk av institusjonens tj enestebil kan det beregnes en døgnpris i stedet for kilometerberegning.
Døgnprisen skal dekke institusjonens direkte kostnader til im1kj øp med nedskriving/ leasing/ leie.
3.3.3.  Forbruksmateriell og utstyr
Forbruksmateriell og utstyr, kan belastes tiltakshaver som en fast prosentandel av direkte
lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og indirekte kostnader. For ordinære arkeologiske registreringer
på land er satsen l0 %. For registreringer som krever dykking og/ eller bruk av institusjonens egen båt,
er satsen 15 %.
I  særlige tilfeller, og etter avtale med tiltakshaver, kan det kjøpes inn utstyr ut over dette. Ved innkjøp
tilfaller utstyret tiltakshaver.
3.4.  Kjøp av tjenester
3.4.1.  Gravemaskin og annet teknisk utstyr
Kostnader knyttet til bruk av gravemaskin og armet teknisk utstyr for å gjennomføre den arkeologiske
registreringen skal fremgå av budsjett og regnskap. Det kan gjøres unntak for dette i tilfeller der
tiltakshaver selv ønsker å skaffe gravemaskin eller annet teknisk utstyr. Dette skal da avtales særskilt
med tiltakshaver. Tiltakshaver kan ikke pålegges å skaffe til veie gravemaskin eller andre tjenester
selv, men kan velge å bruke annen entreprenør enn den som er foreslått av kulturrninnemyndigheten,
dersom denne tilfredsstiller kravene som institusjonen stiller. Dersom tiltakshaver ønsker det, kan kjøp
av tjenester faktureres tiltakshaver direkte.
3.4.2. Naturvitenskapelige analyser
Ved kjøp av naturvitenskapelige analyser, for eksempel dateringer, makrofossil- eller fosfatanalyser,
skal behov for, og omfang av, disse redegjøres for i prosjektplanen. Det kan budsjetteres med et
begrenset omfang slike analyser.
6
3.4.3.  Andre konsulenttjenester
Dersom det benyttes kjøp av konsulenttjenester for  å  utføre arkeologifaglig arbeid som
kulturminnemyndigheten normalt kunne utført selv, skal dette avtales med tiltakshaver. Tiltakshaver
skal gjøres oppmerksom på om dette eventuelt er fordyrende i forhold til om kulturminnemyndigheten
selv utfører arbeidet.
Det er kulturminnemyndigheten som er faglig og juridisk ansvarlig for registreringen, og skal
kvalitetssikre denne, selv om den gjennomføres av eksteme konsulenter.
3.5.  Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske
registreringer
De arkeologiske forvaltningsmuseenes utgifler til håndtering av funn, prøver og
dokumentasjonsmateriale fra arkeologiske registreringer kan belastes tiltakshaver med inntil 10 % av
lønnskostnader inklusive sosiale utgifter, dersom det blir registrert nye automatisk fredete
kulturminner eller skipsfunn.
7
III:  Budsjett, regnskap og betaling
4. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for kortvarige
registreringer
For  kortvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med en felles fast timepris som
omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losj i.
Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med:
ø nødvendige reiseutgifter
ø gravemaskin
ø  kjøp av tjenester
ø håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale
Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke
faktureres tiltakshaver direkte.
Følgende timepriser skal benyttes:
ø for- og etterarbeid, samt feltarbeid uten overnatting: kr  750,-
ø feltarbeid med ovematting: kr 1.000,-
Timeprisen justeres årlig.
5. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura for langvarige
registreringer `
For langvarige registreringer på land skal det budsjetteres og faktureres med reelt lønnsnivå.
Der det er aktuelt skal det også budsjetteres med:
ø nødvendige reiseutgifler
ø forbruksmateriell og utstyr
ø gravemaskin
ø kjøp av tjenester
ø håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale
Kopi av faktura for kjøp av tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke
faktureres tiltakshaver direkte.
6. Arkeologiske registreringer under vann- budsjett, regnskap og faktura
For registreringer under vann skal det budsjetteres og faktureres som for langvarige registreringer på
land, med unntak av håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale, som inngår  i det
ordinære etterarbeidet ved registreringer under vann.
7. Betaling
A-konto beløp/forskuddsbetaling for inntil  50 %  av totalkostnadene kan innkreves fra tiltakshaver for
de arkeologiske registreringene. Bankgaranti kan erstatte forskuddsbetaling.
Faktura med sluttregnskap skal sendes sammen med ferdigstilt registreringsrapport.
8. ikrafttredelse
Denne retningslinjen trer i kraft fra l. januar  2016.
8


Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10.

Matheson, Ingrid Grytdal

A43 Nannestad kirke. Restaurering av lerretsmaleri Kristus på korset datert 1677

Hvem, hva og hvordan?
Om restaurering av kirkesølv
2
Om restaurering av kirkesølv    //   Hvem, hva og hvordan?
Kapittel 1   //   Bevarte kirker og brann
3Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv     //   Hvem, hva og hvordan?
Kirkesølvet har en særskilt symbolsk funksjon under 
gudstjenesten. Disse gjenstandene dokumenterer også 
fortidens mestere, lokale givere og hendelser. Den lokale 
kirke har som eier et viktig samfunnsansvar for å ivareta 
de store kulturhistoriske verdiene kirkesølvet repre­
senterer.
Det er en utfordring at det i Norge utdannes få sølv­
smeder og at vi står i fare for at viktig fagkunnskap 
om reparasjon og vedlikehold av kirkesølv blir borte. 
Riksantikvaren og KA har tatt initiativ til å lage denne 
brosjyren for å gi informasjon om hvordan man skal gå 
frem når man skal reparere kirkesølv.
Gjeldende lov­ og regelverk  
for kirkesølv
Alt kirkesølv som er eldre enn 1537 er fredet etter kultur­
minneloven. Skal man reparere kirkesølv som er fredet, 
må man søke Riksantikvaren om dispensasjon før man 
går i gang. Kirkesølv som er yngre enn dette, har det 
enkelte fellesråd selv et ansvar for å gjøre de riktige 
vurderinger av. Fordi det yngre kirkesølvet kan være av 
like stor verdi som det gamle, anbefales det at man viser 
stor varsomhet med å gjøre utbedringer som medfører 
endringer/inngrep på den enkelte gjenstand. 
4 Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv    //   Hvem, hva og hvordan?
Her ser vi noen av redskapene som brukes når en sølvsmed lager ny alterkalk. Foto: Erik Peersen.
5Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv     //   Hvem, hva og hvordan?
Hvem kan restaurere kirkesølv?
Edelmetallfagene deles vanligvis i 3 hovedretninger. 
Gullsmed, sølvsmed og filigransarbeid. Den lokale gull­
smeden vil som oftest ikke kunne reparere kirke sølv. 
Dette er en oppgave som bør overlates til en sølvsmed. 
Det finnes fortsatt en liten gruppe med fagpersoner igjen 
i Norge. For å synliggjøre hvem som har denne fag­
kompetansen, har KA tatt initiativ til et samarbeid med 
Norsk håndverksinstitutt. Sølvsmeder med dokumentert 
kompetanse på reparasjon av kirke sølv finnes i Hånd­
verksregisteret under teknikken Kirkesølvs medarbeid.
Håndverksregisteret finner du her: www.handverksinstituttet.no.
Bidra til bevaring av kompetanse
Det er viktig å legge til rette for at det også finnes fag­
personer i fremtiden som kan reparere kirkesølv. Der­
for er de som har denne kompetansen i dag avhengig 
av oppdrag for å vedlikeholde, og overføre den til nye 
generasjoner sølvsmeder. Den lokale kirkeforvaltningen 
kan bidra positivt ved å henvende seg direkte til de som 
har kunnskapen.
6 Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv    //   Hvem, hva og hvordan?
Fremgangsmåte ved restaurering  
av kirkesølv
Kirkesølv som er fredet
1. Forespørsel
• Finn en kompetent sølvsmed fra Norsk håndverks­
institutts håndverksregister.
• Send en forespørsel på e­post med bilder av 
gjenstanden med en beskrivelse av skaden til 
sølvsmeden. 
2. Levering
• Trolig vil sølvsmeden be om å få gjenstanden levert 
for å kunne gi en god beskrivelse av hva som kan/
bør gjøres. Gjenstanden pakkes meget godt og 
leveres, helst personlig, til sølvsmeden. 
• Sølvsmeden lager en beskrivelse av hva som bør 
gjøres og hvilken metode som skal brukes og hvilke 
mate rialer som skal benyttes. 
• Fellesrådet sender sølvsmedens arbeidsbeskrivelse 
i en søknad til Riksantikvaren (postmottak@ra.no).
3. Godkjenning
• Riksantikvaren godkjenner/anbefaler eller fraråder 
forslag til utbedring av gjenstanden.
4. Behandling
• Med godkjenning/anbefaling fra Riksantikvaren 
kan oppdraget igangsettes.
Eksempel på gammel 
alterkalk med påmontert 
helletut.
7Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv     //   Hvem, hva og hvordan?
• Husk at en behandlingsrapport skal inngå i opp­
draget. Få dokumentert gjenstanden med bilder 
av stempler og annen informasjon. 
5. Henting
• Hent den ferdige gjenstanden personlig hos sølvs­
meden. Sørg for at den er pakket forsvarlig inn 
før hjemtransporten.
• Behandlingsrapporten lagres i Kirkebyggdatabasen 
og beskjed sendes til Riksantikvaren om at arbeidet 
er ferdigstilt og rapporten er lagret. 
Kirkesølv som ikke er fredet
Det anbefales at man følger prosedyren ovenfor også for 
det nyere kirkesølvet som ikke er fredet, med unntak av 
å sende søknad om dispensasjon til Riksantikvaren. Fag­
personene fra håndverksregisteret under kirkesølvsmed­
arbeid kan gi gode råd om hva som er forsvarlig og ikke 
forsvarlig å gjøre med kirkens sølvgjenstander. 
Sammen med den bemalte kirkekunsten representerer kirkesølvet de største verdiene 
i våre kirkebygg. I gamle dager ble kirkesølvet alltid laget av en mester innen sitt fag. Dette 
var et av de mest prestisjefylte oppdragene en sølvsmed kunne få. I de senere årene har man 
sett en del eksempler på uheldige tiltak som gjøres på kirkesølv. Gamle alterkalker har for 
eksempel blitt påmontert en ny helletut for å være mer funksjonelle under nattverden. En 
slik endring vil forringe den opprinnelige kunstneriske og håndverksmessige verdien og kan 
føre til at gjenstanden blir i dårligere stand. 
8 Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv    //   Hvem, hva og hvordan?
Datering av kirkesølv
Det er viktig å tidfeste alderen på en sølvgjenstand. 
Fremgangsmåten ved en eventuell reparasjon er avhengig 
av om den er laget før eller etter 1537. Stempler kan gi 
viktig informasjon om sølvgjenstandens alder. Er den 
for eksempel stemplet med 830s så vet man at den er 
fra etter 1892. Gamle gjenstander vil også ha et mes­
terstempel som kan angi alderen. 
KA har en oversikt over gamle mesterstempler. Hvis 
du er usikker eller har spørsmål om et stempel, kan du 
sende et bilde av det til ka@ka.no, så vil vi bistå. 
OM står for Ole Trugelsen 
Mow. Døpt i Christiania  
14. august 1685, omtalt på 
Bragernes fra 1713, hadde  
i 1732 en svenn. Begravet  
8. februar 1732. 
Utfra stempelet vet vi at 
sølvgjenstanden er yngre 
enn 1537. 
Kilde: Norsk Sølv – Gulls-
meder gjennom 600 år.
9Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv     //   Hvem, hva og hvordan?
Riktig stell og oppbevaring av kirkesølv er en viktig oppgave. Med enkle tiltak kan man 
forlenge brukstiden betraktelig. Tips og råd finnes i heftet «Stell og bevaring av kirkesølv» 
som kan lastes ned fra KAs nettsider. 
Kirkesølvet bør oppbevares i en brann­ og tyverisikker 
safe når det ikke er i bruk. Registrer også kirke sølvet 
i Kirkebyggdatabasen. Dette bidrar til å redusere risikoen 
for tyveri da den enkelte gjenstand blir sporbar og ikke 
lenger er attraktiv å omsette i kriminelle miljøer. Les mer 
om registrering i KA og Økokrims veileder Kunsttyveri 
fra kirkebygg, 2015.
10 Veileder utgitt av KA og Riksantikvaren
Om restaurering av kirkesølv    //   Hvem, hva og hvordan?
Kirkesølvet har en særskilt symbolsk funksjon under gudstjenesten. Disse gjenstandene, 
som denne oblatesken i sølv, dokumenterer også fortidens mestere, lokale givere og hendelser. 
Utgitt: Mai 2015
Opplag: 700
Veilederen er utgitt i sam arbeid 
mellom mellom 
KA og Riksantikvaren.
Tekst: KA / Riksantikvaren 
Foto: KA 
(der annet ikke er nevnt)
Design: Lillian N. Øktner
KA:  www.ka.no  /  23 08 14 00  /  ka@ka.no
Riksantikvaren:  www.ra.no  /  22 94 04 00  /  postmottak@ra.no
I DENNE VEILEDEREN 
OM RESTAURERING AV KIRKESØLV
kan du lese om hvilke retningslinjer som gjelder 
og hvor man kan henvende seg for å finne fagfolk med 
kompetanse på restaurering av sølvgjenstander.


Om restaurering av kirkesølv. Hvem, hva og hvordan?

Thommesen, Karen (red.)

Alle tiders, 2015

Kaun, Susanne

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 49/2015 
 
A 206 HOLUM KIRKE 
 BEHANDLING AV PREKESTOL  
 
Mandal kommune, Vest-Agder 
 
Susanne Kaun 
 
 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 206 Holum kirke Behandling av prekestol  
Mandal kommune, Vest-Agder 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
Publiseringsdato 
29.05.2015 
Prosjektnummer 
1020407 
Oppdragstidspunkt 
23. – 26.3.2015 
Forsidebilde 
Prekestol sett fra skipet etter behandling. Øverst t. h.: 
Detalj før behandling. Nederst t. h.: Samme detalj etter 
behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
Forfatter(e) 
Susanne Kaun 
Sider 
15 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Susanne Kaun 
Prosjektmedarbeider(e) 
      
Kvalitetssikrer 
Merete Winness 
 
Oppdragsgiver(e) 
Mandal kirkelig fellesråd 
 
Sammendrag 
På oppdrag av Mandal kirkelig fellesråd har NIKU behandlet prekestolen i Holum kirke. Kirken er 
listeført. I forbindelse med en befaring ved Riksantikvaren og NIKU i Holum kirke i 2012 ble 
prekestolens tilstandsvurdert som skadet, og behandling ble anbefalt. Behandlingsforslaget ble 
utarbeidet av NIKU i 2014. Behandlingen i 2015 omfattet konsolidering av løs maling samt rensing, 
kitting og retusjering av de malte overflatene. 
 
Emneord 
Prekestoler, konsolidering (konservering), rensing, retusjering 
 
Avdelingsleder 
Merete Winness 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
4 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Nøkkelinformasjon .......................................................................................................................... 7 
2 Bakgrunn og formål ......................................................................................................................... 7 
3 Dokumentasjon og rapport ............................................................................................................. 7 
4 Beskrivelse ....................................................................................................................................... 7 
5 Datering ........................................................................................................................................... 8 
6 Tidligere behandlinger..................................................................................................................... 8 
7 Tilstand før behandling.................................................................................................................... 8 
8 Behandling ....................................................................................................................................... 9 
8.1 Konsolidering ........................................................................................................................... 9 
8.2 Rensing .................................................................................................................................... 9 
8.3 Kitting .................................................................................................................................... 10 
8.4 Retusjering ............................................................................................................................. 10 
9 Anbefalinger om vedlikehold ........................................................................................................ 12 
10 Liste over anvendte behandlingsmetoder og materialer .......................................................... 12 
11 Helopptak før og etter behandling ............................................................................................ 13 
12 Kilder .......................................................................................................................................... 15 
 
 

NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
7 
1 Nøkkelinformasjon 
Objekt: Prekestol 
Datering: Trolig 18501 
Bygning: Holum kirke 
Byggeår:  18252 
Vernestatus:  Listeført kirke3 
Topografisk nr.: A 206 
Kommune:  Mandal kommune  
Fylke: Vest-Agder  
2 Bakgrunn og formål  
Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) gjennomførte en befaring i Holum 
kirke i oktober 2012. Dette resulterte i en rapport over tilstanden til kunst og inventar i kirka (NIKU 
Oppdragsrapport 187/2012). Denne anbefalte at konsolidering av prekestolen burde utføres snarest. 
Etter avtale med Riksantikvaren ble det utført et forprosjekt 23. – 25.9.2014, i forbindelse med at 
NIKU utførte arbeider på galleribrystningen i Holum kirke. På grunnlag av resultater i forprosjektet 
der materialer og metoder ble testet, ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse for behandling av 
prekestolen (NIKU oppdragsrapport 157/2014). 
På oppdraget av Mandal kirkelige fellesråd har NIKU behandlet prekestolen som anbefalt i NIKU 
oppdragsrapport 157/2014. Arbeidet på stedet ble utført av konservatorene Susanne Kaun i perioden 
23. – 26.3.2015. Oppdragsgiveren sørget for at det var rigget et mindre stillas hvorfra det var mulig å 
nå prekestolens ytterside.  
3 Dokumentasjon og rapport 
Konserveringsarbeidet samt anvendte materialer og metode er dokumentert i foreliggende rapport. 
En liste over anvendte materialer og metoder finnes i kap. 10. Ut over de bildene som er vist i 
rapporten er flere bilder lagret hos NIKU. 
Anbefalinger om videre vedlikehold er beskrevet i kap. 9. 
4 Beskrivelse  
Prekestolen er plassert på korets nordside. Den er sekskantet og har en trappeoppgang fra øst. Den 
nåværende fargesettingen er rosa og hvit med rød og blå sjablongdekor. Dekoren er utført i 
oljemaling. Flere profiler er forgylt med slagmetall.  
Mål: h: 194 cm, b: 120 cm; trapp: h: 250 cm; b: 1754 
 
                                                          
1 NIKU oppdragsrapport 157/2014, s. 7 
2 Ibid 
3 Askeladden, www.kulturminnesok.no 
4 NIKU oppdragsrapport 157/2014, s. 8 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
8 
5 Datering 
Prekestolen er i følge informasjonsplakat utenfor kirka fra 1850.5 Det ser ut som om den nåværende 
fargesettingen ikke er original, og det er uklart når den er utført. 6 
6 Tidligere behandlinger 
Det er uklart om prekestolen tidligere er blitt avdekket7, og det er ikke funnet spor etter avdekking. 
Det finnes flere tidligere retusjer i den hvite bakgrunnsfargen, særlig på undersiden av prekestolen. 
Retusjene er i dag noe mørkere enn bakgrunnsfargen, og fremstår som skjemmende. 
 
Figur 1: Prekestol, del mot syd. Pilen viser tidligere 
retusjer, som fremstår som noe mørkere og mattere enn 
omgivelsene. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 2: Preksetolens nedre del mot nordvest. Pilen viser 
tidligere midfargede retusjer. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
7 Tilstand før behandling  
Ved NIKUs befaring i Holum kirke sammen med Riksantikvaren i 2012 ble tilstanden på prekestolen 
vurdert som dårlig (tilstandskategori 38).9 Tilstand er detaljert beskrevet i NIKUs rapport etter 
forprosjektet (NIKU oppdragsrapport 157/2014 s. 9.). 
Treverket og konstruksjonen var i god tilstand. I områder med hvit maling er det mange 
mikrokrakeleringer.  Enkelte steder var malingslaget løst, og flere steder har det gått tapt. Det gjelder 
særlig ved trappeoppgangen, og i nedre del av prekestolen. I den gullfargede nedre profilen var det 
flere større opp- og avskallinger i malingslaget. 
Prekestolens overflate var støvete. Den gullfargete nedre profilen har flere rennemerker, som ikke 
lot seg fjerne. 
                                                          
5 NIKU oppdragsrapport 157/2014, s. 7 
6 Ibid 
7 Ibid 
8 = kraftige symptomer, omfattende behandling nødvendig 
9 NIKU oppdragsrapport 187/2012, s. 8 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
9 
 
Figur 3: Prekestol mot nord. Rennemerker i den gullfargete 
profilen. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 4: Prekestol mot nord. I områder med hvit maling er 
det mikrokrakeleringer. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
8 Behandling 
8.1 Konsolidering 
Løse malingsflak ble festet med Lasceaux Medium for Consolidation (LMK), en akryldispersjon. 
Konsolideringsmiddelet ble punktvis påført med spisspensel, slik at middelet trakk under løse 
malingsflak. Eventuelt overskudd ble fjernet med fuktig bomullsdott. Maling ble forsiktig presset ned 
med varmeskje (60-70 °C) etter at middelet var tørket.  
Det var hovedsakelig oppkallinger i den gullfargete nedre profilen, samt enkelte steder på nedre del 
av prekestolen. 
 
Figur 5: Prekstol mot nordvest. Store opp- og avskallinger i 
den gullfargete profilen. Tilstand før behandling.  Foto: 
NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 6: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter konsolidering. Den øvre lakunene er under kitting. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
8.2 Rensing  
Prekestolen ble forsiktig  renset med myk pensel og støvsuger. Oversider av profiler ble renset med 
tørrensesvamp Aka pad, en vulkanisert latexsvamp. Den gullfargete nedre profilen ble renset med 
spytt på bomullspinner som ble rullet over overflaten. Voksflekker i den gullfargete profien (mot syd) 
ble fjernet med tørkepapir og varmeskje.  
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
10 
 
Figur 7: Prekestol mot syd. Markeringen viser voksflekker 
på den gullfargete profilen. Tilstand før rensing. Foto: 
NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 8: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter at voks er fjernet, ovflaten er renset, og lakuner er 
retusjert. De gjenstående flekkene er i slagmetallet, og lot 
seg ikke fjerne. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
8.3 Kitting 
De forholdvis dype avskallingene i den gullfargete nedre profilen ble kittet med Modustuc, en 
vannløselig akrylbasert kittmasse. 
8.4 Retusjering 
Kittingene og avskallinger ble retusjert med Meimeri – Restauro, en harpiksbasert retusjeringsmaling. 
Avskallingene i oljemalingen ble retusjert med integrert retusj, mens kittingene i den gullfargete 
nedre profilen ble retusjert med strekretusj (horisontale streker) i varme og kalde farger for å 
etterligne den varierende fargen av oksidert slagmetall. Dette ble gjort, fordi bruk av bronsering eller 
slagmetall til retusjering i disse områder kunne føre til misfarging og skjemmende flekker over tid.  
Det ble retusjert i panelet ved trappeoppgangen, i den nedre delen av prekestolen samt eikenøtten 
og i den gullfargete nedre profilen.  Det ble også retusjert enkelte steder i øvre delen. 
 
Figur 9: Prekstol mot nord. Dekoren har flere lakuner. 
Tilstand før behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 10: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter retusjering. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
11 
 
Figur 11: Prekstolens nedre del  mot nordvest. Dekoren har 
flere lakuner og skjemmende tidligere retusjer. Tilstand før 
behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 12: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter retusjering. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
 
Figur 13: Prekestolen mot nordvest. Samme utsnitt som i 
Figur 5. Tilstand etter konsolidering og kitting. Foto: 
NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 14: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter konsolidering, kitting og retusjering. Foto: NIKU/Kaun 
2015 
 
 
Figur 15: Prekestol mot sydvest. Store lakuner i den 
gullfargete profilen. Tilstand etter konsolidering og kitting. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 16: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter konsolidering, kitting og retusjering. Foto: NIKU/Kaun 
2015 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
12 
 
Figur 17: Prekestolens trapp mot syd. Dekoren har flere 
lakuner. Tilstand før behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 18: Samme utsnitt som i bildet til venstre. Tilstand 
etter retusjering. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
9 Anbefalinger om vedlikehold 
NIKU anbefaler å røre prekestolen utvendig så lite som mulig. Forsiktig støvtørking med myk 
støvekost kan utføres, dersom nødvendig.  
10 Liste over anvendte behandlingsmetoder og materialer 
 
Tiltak Metode Produkt 
(produsent) 
 
Materialtype Blanding Behandlet område 
Konsolidering 
 
Konsolideringsmiddel 
ble punktvis påført 
med pensel. Malingen 
ble forsiktig presset 
ned med varmeskje 
(60-70 °C) etter 
middelet var tørket. 
LMK Lasceaux 
Medium for 
Consolidation  
Akryldispersjon 
med høy 
penetrasjonsevne 
Ufortynnet 
 
 
Nedre del av 
prekestol samt den 
gullfargete nedre 
profilen. 
Rensing Svamp ble forsiktig 
dratt over overflaten 
Aka pad, myk 
(Akachemie) 
Vulkanisert latex  Oversider av 
profiler 
Rensing Spytt på 
bomullspinner ble 
rullet over overflaten. 
   Gullfargete nedre 
profil 
Kitting Kittmasse ble påført 
med spatel, pusset til 
nivå med fuktet 
bomullsdott 
Modostuc, 
(Plasveroi 
International) 
Akrylbasert 
kittmasse 
  Gullfargete nedre 
profil 
Retusjering Maling ble påført med 
spisspensel. 
Strekretusj/ integrert 
retusj 
Restauro 
(Maimeri) 
 
Harpiksbasert 
retusjerings-
maling 
Tynnet med 
White spirit 
Panelet ved 
trappeoppgangen, 
nedre del av 
prekestolen, 
eikenøtten, den 
gullfargete nedre 
profilen samt 
enkelte steder i 
øvre delen. 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
13 
11 Helopptak før og etter behandling 
 
 
Figur 19: Prekestol mot nord. Tilstand før behandling. Foto: 
NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 20: Prekestol mot sydvest. Tilstand før behandling. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
 
Figur 21: Prekestols nedre del mot nord. Tilstand før 
behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 22: Prekestol med trapp mot syd. Tilstand før 
behandling. Foto: NIKU/Kempton 2014 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
14 
 
Figur 23: Prekestol mot nord. Tilstand etter behandling. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 24: Prekestol mot vest. Tilstand etter behandling. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
 
Figur 25: Prekestol mot sydvest. Tilstand etter behandling. 
Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
Figur 26: Prekestol med tarpp mot syd. Tilstand etter 
behandling. Foto: NIKU/Kaun 2015 
 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
15 
12 Kilder 
NIKU Oppdragsrapport 187/2012; Anne Apalnes Ørnhøi : 206 Holum kirke, Mandal kommune, Vest-
Agder. Tilstandsregistrering av kunst og inventar 
NIKU oppdragsrapport 157/2014; Kempton, H. M. A 206 Holum kirke. Forslag til behandling av 
prekestol.  
 
 
 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 49/2015 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 1b 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A 206 Holum kirke. Behandling av prekestol. Mandal kommune, Vest-Agder

Hollesen, Jørgen

Matthiesen, Henning

English

Preservation conditions at dipwells MB48 and MB49 under the Hanseatic Museum, Bryggen, Bergen

Kildegjennomgang for registering av middelalderske kirkesteder er utført av NIKU ved Jan Brendalsmo på oppdrag av Riksantikvaren.
Forberedelse av kildetekstene for publisering og kopling til ID-nummer i Askeladden er gjort av Jan-Erik G. Eriksson, Riksantikvaren

Not a member yet