Riksantikvarens vitenarkiv

Johannessen, Live (red.)

Eriksson, Jan-Erik G. (red.)

Norwegian Bokmål

Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger

Helberg, Bjørn Hebba

Nordby, Camilla C.

Rapport. Oppmalte helleristningsfelt i Norge

 
 
 
 
Riksantikvarens ruinprosjekt  
 
Prosjektplan 2015 
 
 
 
 
 
 
 
Foto: Karin Axelsen©Riksantikvaren 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Riksantikvaren 2015 
 2 
1 Innledning 
I 2015 runder Ruinprosjektet ti år. Et rundt tall som gjør det naturlig å se tilbake på – og feire 
– det vi har oppnådd så langt. I 2015 forventer vi å være ferdig med konserveringen av Reins 
klosterruin i Rissa og Clemenskirkeruinen i Oslo. Begge anleggene vil bli gjenstand for 
markering og feiring. Spesielt er det gledelig å kunne markere at Reins klosterruin er ferdig 
konservert.  Arbeidet har vært langvarig og det har vært store utfordringer både økonomisk og 
teknisk. Spesielt krevende har det vært å finne en god teknisk og historisk ‘riktig’ løsning der 
Sørportalen møter den eldste delen av hovedbygningen. Vi håper nå at vi har fått til en løsning 
som sikrer både ruinen og hovedbygningen slik at eiere, antikvarer, håndverkere og 
besøkende kan glede seg over resultatet. 
 
Men hva vil det si at en ruin er ferdig konservert? Hvor langt man kommer vil avhenge både 
av ønsker og behov for den aktuelle ruinen, men også av samlet behov og ressurser. Det 
hender derfor at man må sette strek i første omgang for så å ta opp igjen tråden når det igjen 
blir anledning. I 2015 tar vi derfor opp igjen arbeidet med å ferdigstille rampen over tårnfoten 
på St Nikolas kirkeruin i Sarpsborg, som ble ferdig konservert og åpnet i 2010vi vil også bidra 
til gjerde på Sverresborg i Trondheim, som ble ferdig konservert i 2012. 
 
    
 
Rampen på St Nikolas kirkeruin er klar for utskifting, og Sverresborg skal gjerdes inn for å kunne benytte 
beitedyr til skjøtsel. Foto: imo©Riksantikvaren 
 
Forsidebildet viser Reins klosterruin som i dag ligger som en integrert del av hovedbygningen 
på gården Reinskloster. Ennå står tildekkingen over sørportalen, men til høsten vil hele 
anlegget fremstå i all sin prakt. 
 
Foruten konservering og skjøtsel fortsetter også arbeidet med forskning og utvikling, 
informasjon og formidling samt kompetanseutvikling – grunnlaget for videre skjøtsel og 
forvaltning av ruinene. 
 
 
2 Prosjektorganisasjon 
 
Prosjektet er administrativt plassert i Q-avdelingen/Konserveringsseksjonen, men har også 
medlemmer fra Kulturminneavdelingen og samarbeider nært med 
informasjonsmedarbeiderne. Q-avdelingen følger opp arbeidet med enkeltanlegg og 
 3 
konserveringstekniske saker. Kulturminneavdelingen følger spesielt opp problemstillinger 
omkring inngrep og dispensasjoner (arkeologi). Oppfølging av de enkelte anleggene er fordelt 
regionvis mellom prosjektmedarbeiderne. Dette er prosjektgruppen i 2014: 
 
Inger-Marie Aicher Olsrud, QSK, prosjektleder 
Harald Ibenholt, QSK, seksjonssjef/prosjektmedarbeider 
Karin Axelsen, QSK, prosjektmedarbeider 
Live Johannessen, KA, prosjektmedarbeider og arkeologiansvarlig 
 
 
 
3 Arbeidsoppgaver 2015  
Budsjettet for 2015 er på ca.12,7 mill. kr inklusive overførte midler fra 2014. 
 
1. Konservering og skjøtsel 10 905 000 
2. Forskning og utvikling 1 025 000 
3. Informasjon og formidling 270 000 
4. Kompetanseutvikling, kurs, diverse 500 000 
            Totalt 2015  12 700 000 
 
3.1 Konservering og skjøtsel 
 
Anlegg Tiltak 
Tautra klosterruin, Frosta o Konservering østre sakristi sørvegg. 
  
Munkeby klosterruin, Levanger o Konservering. 
  
Reins klosterruin, Rissa o Avsluttende konservering av vestveggen og sørportalen 
o Markering av restaurert ruin. 
  
Steinvikholm slottsruin, Stjørdal o Fortsatt konservering av indre murverk med hovedvekt 
på det sørlige området. 
o Gjennomgang av tidligere konserveringsløsninger. 
  
Sverresborg borgruin, 
Trondheim 
o Sette opp gjerde slik at området kan skjøttes med 
beitedyr. 
  
Kalkovnen på Værnes, Stjørdal o Ferdigstille sikring og formidling av midlertidig 
nedgravd ruin. 
  
Lyse klosterruin, Os o Konservere arkaderekken. 
o Utarbeide forlag til konserveringsplan og planlegging 
av videre konserveringstiltak. 
  
Erkebispegården, Bergen o Konservere vindusåpning. 
o Utbedre skader i puss. 
  
Allehelgenskirken, Bergen o Tilstandsanalyse av gjenværende mulig rester av kirken 
 4 
Anlegg Tiltak 
i forkant av tiltak for sikring og konservering. 
  
Selje kloster og helgenanlegg o Fortsatt konservering av vest- og sørfløyen. 
  
Halsnøy kloster, Kvinnherad o Konservering av søndre del av vestfløyen. 
o Ferdigstilling av korsgangen. 
o Rapport fra georadarundersøkelser. 
  
Viste kirkeruin, Randaberg o Tilstandsanalyse og konservering. 
  
Bispeborgen, Domkirkeoden, 
Hamar 
o Konservering av ringmuren. 
  
Holla kirkeruin, Nome o Videre konservering. 
  
Gråbrødreklosteret, Tønsberg o Konservering av murrest. 
  
St Nikolas kirkeruin, Sarpsborg o Forprosjekt ny rampe over tårnfoten. 
  
Dyste kirkeruin, Østre Toten o Tilstandsanalyse og forberedelse til konservering. 
  
Hovedøya, Oslo o Vegetasjonsskjøtsel. 
  
Clemenskirken, Oslo o Avsluttende konservering. 
o Markering av ferdig konservert ruin. 
  
Mariakirken, Oslo o Konservering. 
  
Skjøtsel o Rengjøring og murvedlikehold på Tenor kirkeruin og 
og Værne kloster. 
 
3.2 FoU og dokumentasjon 
Tema Oppgave 
Georadar  o Forprosjekter, feltundersøkelser og bearbeiding av data 
fra Halsnøy kloster, Sverresborg og Kalkovnen på 
Værnes. 
  
Fotogrammetri o Dokumentasjon av Clemenskirken og 
Hallvardskatedralen, Bamble kirkeruin, Vike kirkeruin, 
Allehelgenskirken Bergen og Fruerstuen Bergen (rest). 
o Etterarbeid og tilrettelegging av data. 
  
FOU Steinbrudd o Feltundersøkelser på Mjøskastellet og Valdisholm. 
o Rapportering. 
  
Verktøyprosjekt o Kopiering av håndverktøy fra samarbeidsprosjekter 
med engelske og latviske murere. 
  
 5 
Ruinstein o Gjenfinning og videre forvaltning og formidling av 
stein fra Tenor kirkeruin. 
3.3 Informasjon og formidling 
Tema Oppgave 
Fotodokumentasjon  o Fotodokumentasjon av Sverresborg, Reinskloster og 
Halsnøy kloster (deler). 
  
Fotoutstilling  o Ferdigstilling og presentasjon av foto fra Halsnøy 
kloster. 
  
Formidling av 
forskningsresultater 
o Presentasjon av georadarundersøkelser (prosjekt og 
forprosjekt) fra Reinskloster, Mjøskastellet og 
Valdisholm. 
 
3.4 Reiser, kurs, diverse 
Tema Oppgave 
Murerseminar  o Seminar for ruinmurere på Selje. 
  
Kompetanseutvikling o Diverse møter, seminarer etc. 
 
 
 
 
 
 
www.riksantikvaren.no 
 
 


Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektplan 2015

Rytter, Jens (red.)

Schonhowd, Iver (red.)

English

Monitoring, Mitigation, Management. The Groundwater Project - Safeguarding the World Heritage Site of Bryggen in Bergen

Kildegjennomgang for registering av middelalderske kirkesteder er utført av NIKU ved Jan Brendalsmo på oppdrag av Riksantikvaren.
Forberedelse av kildetekstene for publisering og kopling til ID-nummer i Askeladden er gjort av Jan-Erik G. Eriksson, Riksantikvaren

Brendalsmo, Jan

Eriksson, Jan-Erik G.

Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke

Berg, Sveinung

Skrede, Joar

Kulturminner i kommunene - midtveisevaluering. Erfaringer fra 12 kommuners arbeid med kulturminneplaner

Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Østfold fylke

Sollund, May-Liss Bøe

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sarpsborg kommune, Østfold 2014

Næring i verneverdige byområder (faktaark)

INFORMASJONSARK 
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning 
og er faglig rådgiver for 
Klima- og 
miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken blir 
gjennomført og har i denne 
sammenheng et overordnet 
faglig ansvar for 
fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap. 
3.9.15 Maling av eksteriør på  
    verneverdige bygninger   
Eier/byggherre har ansvar for at alle utførende handverkere gjøres kjent med disse 
retningslinjene.  
HOVEDPRINSIPP 
Ikke mal der det ikke er nødvendig. Vurdér hvilke vegger som skal males etter en grundig 
vask. Fasader som ikke er utsatt for vær eller sol trenger sjeldnere oppmaling. En vask av 
overflaten og flekkmaling kan være tilstrekkelig. Utførende maler skal ha kompetanse på 
verneverdige bygg. 
GRUNNARBEID 
• Minst mulig av gammel maling som sitter fast fjernes! Eldre malinglag inneholder mer 
virkestoffer mot biologisk vekst enn moderne malinger. Disse virkestoffene beskytter 
mot svertesopp. 
• Løs maling fjernes med skrape. Høytrykkspyler, sandblåser eller kjemikalier ødelegger 
overflaten.  
• Er det tidligere brukt alkydoljemaling, fjernes også kun det løse. Linoljemaling vil sitte 
godt på nedmattet alkydoljemaling.  
• Overflaten skal mattes slik at nytt malinglag får feste, enten ved vask eller manuell 
sliping med sandpapir. Vask etter sliping. 
• Overflaten skal vaskes så godt at all tidligere svertesopp og skitt er fjernet. 
• Overflaten må være helt tørr før maling, og treverket skal ha fuktinnhold under 15 %. 
MALING 
• Det skal brukes ren linoljemaling. 
• Malingen skal ha inneholde sink og ha dokumentert god effekt mot svertesopp. 
• Bart treverk grunnes med linoljemaling etter produsentens anvisninger. 
• Malingen skal strykes tynt med pensel. 
• Malingen skal tørke godt mellom strøkene. 
• Fasaden skal dekkes til med duk for å hindre forurensing i malingen under opptørking. 
• Det bør males kun i sommersesongen, når tørken er best. 
Informasjonsarket gjelder for bygninger som tradisjonelt er malt med linoljemaling.                                                                             
Retningslinjer fra Riksantikvaren september 2020. 
 
 
 
 


Maling av eksteriør på verneverdige bygninger

Not a member yet