Riksantikvarens vitenarkiv

Gundersen, Jostein

Norwegian Bokmål

Årsrapport. Dispensasjonsbehandling. Seksjon for arkeologiske kulturminner 2016

Brænne, Jon

Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
1                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
B.359. Røros. Bergmannsgata 19  
Engzeliusgården. Portrommet 
Forslag til tiltak   
 
Rapport nr: 16/2017 
 
Jon Brænne 
Malerikonservator NKF-N, 
Professor emeritus 
 
 
 
 
 
Vel Bevart! 
 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
2                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
 
Rapport Nr. 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
      
Oppdragsperiode: 
13.-14.6.2017 
Publiseringsdato 
14.06.2017 
Tittel: 
B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Engzeliusgården. Portrommet 
Forslag til tiltak   
Feltarbeid: 
13.-14.6. 2017 
Rapportering: 
14.6.2017 
Oppdragsgiver: 
Riksantikvaren 
Forsidebilde 
Bergmannsgata 19. Hovedfasaden. Foto: J. Brænne. 
September 2012.  
 
Forfatter(e) 
Brænne, Jon 
Sider: 
12 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Kontrakt: 
20.3.2017 
Prosjektleder: 
Jon Brænne 
Prosjektmedarbeider: 
 
 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunn for prosjektet .......................................................................................................................... 3 
2 Forslag til tiltak .......................................................................................................................................... 6 
2.1 Snekkerarbeider ................................................................................................................................ 6 
2.1.1 Håndlister .................................................................................................................................. 6 
2.1.2 Fotlister ...................................................................................................................................... 6 
2.1.3 Brystningslist .............................................................................................................................. 6 
2.2 Malerarbeider .................................................................................................................................... 7 
2.2.1 Himling og taklist. ...................................................................................................................... 7 
2.2.2 Vegger over brystning ............................................................................................................... 7 
2.2.3 Brystning, brystningslist og fotlist ............................................................................................. 7 
2.2.4 Dørgerikter ................................................................................................................................ 7 
2.2.5 Døra til Kulturminnefondet ....................................................................................................... 7 
2.2.6 Innsiden av portene ................................................................................................................... 7 
2.2.7 Veggfeltet på sydveggen bak porten ......................................................................................... 7 
2.2.8 Betonggulvet og evt. ny betong eller tretrapp .......................................................................... 7 
2.2.9 Lamper ....................................................................................................................................... 7 
3 Kilder ........................................................................................................................................................ 12 
3.1 Arkivalia ........................................................................................................................................... 12 
 
 
  
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
3                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
 
1 Bakgrunn for prosjektet 
Fasaden på Bergmannsgata 19 skal pusses opp. Undertegnede har tidligere utført en farge- og 
bygningsarkeologisk undersøkelse av fasaden, rapportert 6.12.2015. (Se Pkt. Kilder)  
Vel Bevart ble den 18.5.2017 kontaktet av Nina Krogstad hos Forr Bo som er de nye eierne av 
Engzeliusgården. Forr Bo ønsket råd om behandling av det gamle portrommet, som nå er inngangen til 
Kulturminnefondet. Forr Bo ønsket enkle løsninger som ikke medførte større inngrep. 
Arbeidet inngår som en del av de årlige undersøkelsene og rådgivingen som Vel Bevart utfører for 
Riksantikvaren innenfor Verdensarvområdet.  
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
4                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
        
Figur 1. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet sett fra Bergmannsgata. Fra gata går en simpel tretrapp, og en skrå 
betongrampe som ble anlagt da ble etablert en dagligvarehandel i Engzeliusgården. Rampen fortsatte ut i gata. Se 
figur 2. Hvis rampen fjernes til det punktet som er markert med en rød pil, vil det kunne etableres en trapp fra det 
punktet og innover mot døra til Kulturminnefondet. Det vil også være mulig å rekonstruere de forhuggete delene 
nederst på begge portbladene slik at porten kan lukkes og låses. Foto: J. Brænne 14.6.2017. 
I rapporten Vel Bevarts rapport fra 6.12.2015foreslår undertegnede: «Det innebærer at porten bør 
kompletteres og den støpte rampen i porten fjernes. Som erstatning etableres en trapp innerst i 
portrommet.» Dette forslaget står fremdeles ved lag.  
 
Det er også en mellomløsning til å løse dette. For igjen å kunne få en helhetlig fasade på Engzeliusgården, 
uten de forhuggete portene som nå «henger i lufta», vil være å fjerne den ytterste delen av betongrampen, 
inn til det det punktet hvor portene når, hvis de står i åpen tilstand. Fra det punktet kan det etableres en 
trapp på tre-fire trinn inn på eksisterende rampe.  
 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
5                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
Figur 2 Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet med den forlengete rampen slik den så ut i juli 2012. Foto: J. Brænne 
6.7.2012. 
 
  
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
6                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
2 Forslag til tiltak 
Dagens forslag er basert på meget enkle tiltak for snekker og maler. 
      
Figur 3. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet. De røde pilene markerer avslutningen på fotlistene mot vest, på 
nordveggen til venstre og sydveggen til høyre. Foto: J. Brænne 14.6.2017. 
2.1 Snekkerarbeider 
2.1.1 Håndlister 
Håndlistene på nord- og sydveggene demonteres.  
2.1.2 Fotlister 
Det monteres en fotlist i overgangen mellom gulvet og veggene. Fotlista skal ikke gå bak portene, 
men avsluttes mot hjørnet der portene slår mot nord og sydveggene. Avslutningen av fotlistene er 
markert med røde piler på figurene 3. Fotlistene skal også monteres på østveggen mellom 
dørgeriktene og nord- og sydveggene. Fotlistene lages av et høvlet, standard glattkantbord som 
settes på flasken. Dimensjon 21 x 195 mm. På dette legges en standard glattkant list med 
dimensjon 9 x 28 mm. På denne legges en standard firkantlist med dimensjon 21x21 mm. Fotlista er 
en meget enkel variant av en listtype som var i bruk store deler av 1800- åra.    
2.1.3 Brystningslist 
90 cm over gulvnivået, dvs. ca. der hvor overkant av håndlistene er i dag, settes det på en 
brystningslist. Brystningslista skal også monteres på østveggen mellom dørgeriktene og nord- og 
sydveggene. Brystningslista bør måle ca. 70 x 25 mm. Den skal ha et innfrest midtparti. (Se skisse, 
figur 4.) Dette er en brystningslist som var mye brukt i Rørosregionen gjennom 1800- tallet og 
begynnelsen av 1900- tallet. På forespørsel fra undertegnede til Antikvarisk Verksted på 
Rørosmuseet ble det bekreftet at den typen list var meget enkel å fremstille ved hjelp av en vanlig 
fres.   
 Figur 4. Røros. Bergmannsgata 19. Skisse av ny brystningslist. JB. 14.6.2017. 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
7                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
2.2 Malerarbeider 
2.2.1 Himling og taklist. 
Males hvit med linoljemaling. Glans 35-40. 
2.2.2 Vegger over brystning  
Males gul oker med linoljemaling. NCS S 1020-Y30R. Glans 35-40. På nordveggen males også veggfargen 
helt fram, bak porten. På sydveggen males kun veggfargen på veggfeltet fra sydvesthjørnet og inn til den 
grønne veggen bak porten. (Blå pil på figur 5.)  
2.2.3 Brystning, brystningslist og fotlist 
Under brystningslista vil panelet danne en «brystning». Denne males grå med linoljemaling. NCS S 3000-N. 
Glans 35-40. På begge veggene males brystningsfargen kun frem til sydvest- og nordvesthjørnene. 
2.2.4 Dørgerikter 
Males grå med linoljemaling. NCS S 3000-N. Glans 35-40 
2.2.5 Døra til Kulturminnefondet 
Ingen tiltak.  
2.2.6 Innsiden av portene 
Ingen tiltak 
2.2.7 Veggfeltet på sydveggen bak porten 
Det grønnmalte veggfeltet bak sydporten skal ikke males over.  
2.2.8 Betonggulvet og evt. ny betong eller tretrapp 
Males grå med garantert sklisikker gulvmaling for betong. NCS S 4500-N. Standard glans. 
2.2.9 Lamper 
Dagens lampetter/lykter kan byttes. Vel Bevart foreslår at leietager evt. finner passende armatur til 
portrommet.  
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
8                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
 
Figur 5. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet. Veggfeltet markert med blå pil skal males med veggfargen fram til 
den grønne veggfargen bak porten. Foto: J. Brænne 14.6.2017. 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
9                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
Figur 6. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet. På nordveggen males veggfargen helt fram til vestveggen. Foto: J. 
Brænne 14.6.2017. 
 
 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
10                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
Figur 7. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet. Dette grønnmalte veggfeltet bak sydporten males ikke over. Foto: 
J. Brænne 14.6.2017. 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
11                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
Figur 8. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet. Innsiden av portene og resten av veggfeltene på vestveggen skal 
ikke overmales. Foto: J. Brænne 14.6.2017. 
Vel Bevart! Rapport nr. 16/2017 
 
12                                          B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Portrommet 
 
3 Kilder 
3.1 Arkivalia 
 Brænne, Jon. 359. Røros. Bergmannsgata 17. «Engzeliusgården» / «Leighgården». 
Fargeundersøkelse av fasaden. NIKU Oppdragsrapport 170/2015 
 
Røros 14.6.2017 
 
 
 
Jon Brænne 
Malerikonservator 
Vel Bevart! 
 


B.359. Røros. Bergmannsgata 19. Engzeliusgården. Portrommet. Forslag til tiltak

Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner

Olstad, Tone M.

Berg, Fredrik

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 144 Reinli stavkirke

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 148 Hegge stavkirke

Heggenhougen, Brit

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 03/2017 
 
A 380 VOSS KIRKE. BEHANDLING AV 
PREDELLA OG FORPROSJEKT PÅ BEHANDLING 
AV RAMMEN PÅ ALTERTAVLEN 
 
Voss kommune 
 
Heggenhougen, Brit 
 
 
 
 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
3 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 
Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 
Telefon: 23 35 50 00 
www.niku.no 
 
 
Tittel 
A 380 Voss kirke. Behandling av predella og forprosjekt på behandling av 
rammen på altertavlen 
Voss kommune 
Rapporttype/nummer 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
Publiseringsdato 
13.02.2017 
Prosjektnummer 
1020782 
Oppdragstidspunkt 
November 2016 
Forsidebilde 
Altertavlens predella under behandling 
Forfatter(e) 
Heggenhougen, Brit 
Sider 
20 
Tilgjengelighet 
Åpen 
Avdeling 
Konservering 
 
Prosjektleder 
Brit Heggenhougen 
Prosjektmedarbeider(e) 
Christine Løvdal 
Kvalitetssikrer 
Ellen Hole 
 
Oppdragsgiver(e) 
Riksantikvaren 
 
Sammendrag 
Voss kirkes altertavle var opprinnelig en sengotisk tavle, men ble ombygd til barokktavle på 1680-tallet. Denne rapporten dokumenterer 
konserveringsarbeidet som ble utført på middelalderpredellaen på altertavlen. Arbeidet omfattet festing av løs maling, overflaterensing 
og retusjering. Rapporten beskriver i tillegg tilstand og forslag til behandling av alterbildets sirkelrunde ramme. 
 
Emneord 
Steinkirke, middelalder, 1400-tall, altertavle, predella, oljemaling, konservering, restaurering, tilstand 
 
Avdelingsleder 
Ellen Hole 
 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
4 
 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
5 
Innholdsfortegnelse 
1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7 
2 Historikk ........................................................................................................................................... 7 
3 Beskrivelse av predellaen ................................................................................................................ 8 
4 Tidligere behandlinger..................................................................................................................... 9 
5 Tilstand før behandling.................................................................................................................. 10 
6 Behandling ..................................................................................................................................... 10 
6.1 Rensing .................................................................................................................................. 10 
6.2 Feste av maling ...................................................................................................................... 10 
6.3 Retusjering ............................................................................................................................. 10 
7 Materialliste, behandling av predellaen ........................................................................................ 15 
8 Oval ramme rundt altermaleriet ................................................................................................... 16 
9 Beskrivelse og teknikk ................................................................................................................... 17 
10 Tilstand ...................................................................................................................................... 18 
11 Anbefalte tiltak .......................................................................................................................... 19 
 
 
Figur 1. Voss altertavle. Foto etter behandling av predellaen
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
7 
1 Bakgrunn 
 
På oppdrag fra Riksantikvaren har NIKU konservert og restaurert altertavlens predella i Voss kirke. NIKU har 
også foretatt en tilstandsundersøkelse av den sirkelrunde kransen rammen rundt altertavlens sentralmaleri. 
Behandlingen av predellaen og undersøkelse av rammen rundt alterbildet ble foretatt i november 2016.  
2 Historikk 
 
Voss kirke er en middelalderkirke i stein. Dagens altertavle var opprinnelig et middelalderskap som besto av 
et kvadratisk skap med to fløydører med utskårne skulpturer og en predella. Altertavlen ble ombygd på 
1680-tallet til en barokktavle, og i dag er det kun skapets korpus med masverk og predellaen som er bevart 
av den opprinnelige gotiske altertavlen. Alteret er murt opp av liggende stein, med topp-plate i skifer. 
 
Figur 2. Oppriss og plan slik arkitekt Arne Berg antok at middelalderskapet så ut.  
Tegning Arne Berg
1
 
                                                          
1
 Berg, Arne. Voss kyrkje. Utgitt til 700-årsjubileet 1977.s 42 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
8 
3 Beskrivelse av predellaen 
 
Predellaen er formet som en kasse med utstikkende konsoller i hver ende, og med profiler langs 
predellaens topp- og bunnplater. Konsollenes funksjon var å støtte middelalderskapets dører når skapet sto 
åpent. Predellaens motiv på framsiden beskriver Jesus bønnekamp i Getsemanehagen. Jesus i Getsemane 
er framstilt i en serie på tre bilete uten skilje mellom kvart, slik at det ser ut som et bilete med fleire 
personar. Lengst ut til kanten til venstre sit og ligg en gruppe på tre heilage menn og søv2. I bakgrunnen er 
en høy mur hvor soldater klatrer over muren, og Judas står i forgrunnen. 
Maleriet er malt med oljemaling på hvit grundering. Gloriene er forgylte med bladgull på rød bolus. 
 
Figur 3. Predellaens framside, før behandling 
 
   
På skriftbåndet står (oversatt fra latin):  
Far, er det råd, lat denne kalken takast frå 
meg… 
På skriftbåndet står (oversatt): Abba, 
Fader! Alt er mogeleg for deg, tak denne 
kalken frå meg…. 
På skriftbåndet står (oversatt): Pater, 
Fader, om du vil taka denne kalken frå 
meg… 
 
  
                                                          
2
 Berg, Arne. Voss kyrkje. Utgitt til 700-årsjubileet 1977. s. 39 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
9 
4 Tidligere behandlinger  
 
Det lå to overmalingslag på predellamaleriet ifølge malerikonservator Bjørn Kaland fra Vestlandsatelieret, 
som undersøkte altertavlen i 1964. Predellaen kan ha blitt overmalt første gang samtidig med ombyggingen 
av altertavlen på 1680-tallet, og for andre gang samtidig med at inventaret i kirken ble malt i 1857.  
Predellaen fikk påmalt teksten til Fadervår på hvit bunn3.  
På altertavlens bakvegg står «malet og forgylt 1857 K. Olsen».  
Den originale bemalingen på predellaen ble avdekket i 1934-36 av malerikonservator Finn Krafft. 
 
Figur 4. Foto av altertavlen før overmalingen ble fjernet på predellaen.  
Predellaens motiv var overmalt med Fadervår i 1857. Foto fra Arne Bergs bok Voss kyrkje, s. 77. 
                                                          
3
 Berg, Arne. Voss kyrkje. Utgitt til 700-årsjubileet 1977. s. 77. 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
10 
5 Tilstand før behandling 
 
Tilstanden på predellamaleriet var forholdsvis god ved at det var lite løs maling. Det var imidlertid mye 
malingtap jevnt fordelt over hele overflaten. Det som var av løs maling var langs den øvre profilerte kanten 
på topplaten. Maleriet bar også preg av mekaniske skader fra rensingen i 1934-36. Overmalingen og 
originalmalingen ble trolig myknet av kjemikalier brukt ved avdekkingen, og det var lett å skjære ned i den 
myknede originalmalingen med redskapet som ble brukt til avdekkingen. Det ligger fremdeles små 
overmalingsrester spredt over hele overflaten.  
 
 
6 Behandling 
På side 15 i rapporten er det gjengitt en tabell med anvendte materialer og metoder. 
 
6.1 Rensing 
Predellaens overflate ble renset for løst støv ved bruk av en myk støvpensel og rensesvamp. Renseprøver 
som ble satt opp med vandige løsemidler ga ingen visuell effekt. Det ble derfor ikke foretatt annen 
overflaterensing ut over enkel tørrensing på grunn av lite renseeffekt. En ytterligere rensing vil også slite på 
en allerede nedbrutt overflate. 
 
6.2 Feste av maling 
Løs maling ble festet lokalt med et klebemiddel som ble påført med spisspensel direkte ned i skadene. Det 
ble så brukt en varmeskje til å legge ned malingsflakene etter at limet var tørket.  
 
6.3 Retusjering 
Skadene på predellaen ble retusjert med fernissbaserte restaureringsmedium i den omkringliggende 
fargen. Retusjene ble påført i form av tynne, tette streker. Materialutfall i originalmaleriet ble retusjert, 
linjer ble strammet opp og eldre overmalingsrester ble dempet. På avstand er retusjene godt integrerte i 
originalmaleriet, men de er synlige på nært hold. Det skal fremkomme tydelig hva som er originalt maleri 
og hva som er tilføyd sekundært.  
 
 
Figur 5. Skadene i malingslaget på 
konsollene kan være fra fjerningen av 
overmalingen 
 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
11 
 
 
Figur 6. Predellamaleriet før behandling 
 
Figur 7. Predellamaleriet etter behandling 
  
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
12 
 
Figur 8. Før behandling 
 
Figur 9. Etter behandling 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
13 
 
Figur 10. Før behandling 
 
Figur 11. Etter behandling 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
14 
 
Figur 12. Før behandling 
 
Figur 13. Etter behandling 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
15 
7 Materialliste, behandling av predellaen 
 
Tiltak Metode Materialer 
Handelsnavn 
Materialer 
(kjemisk 
sammensetning) 
Område 
Konsolidering Påført punktvis med spiss pensel, 
varmeskje ca. 75 °C 
LMK Lascaux 
Medium for 
Konsolidering 
En vannbasert 
dispersjon av en akryl 
kopolymer 
Profil på 
predellaens 
øvre plate 
Tørrensing  Tørrensing. Pensel og stedvis 
bruk av wallmaster svamp  
Wallmaster svamp Vulkanisert gummi Hele maleriet 
Retusjering Retusjering av utfall i 
malingslaget, oppstramming av 
linjer, overmalingsrester dekket  
Maimeri Restauro Pigmenter bundet i 
mastikharpiks 
Hele maleriet 
  
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
16 
8 Oval ramme rundt altermaleriet 
 
I tavlens hovedfelt er det et lerretsmaleri med en sirkelrund utskåret pynteramme. Tolkningen av skriftlige 
kilder tyder på at maleriet og treskjærerarbeidet på tavlen var utført før en befaring i 1686 hvor tavlen blir 
beskrevet. I regnskapet for 1684-86 står det: «Altertaflens och Alterfodens Staffering med Bilthuggeriet 
derom …. af Probsten Magr. Giert Miltzow Kirchen forærit»4. 
 
Figur 14. Middelalderskapets torso ombygget med barokke detaljer. Maleriet med korsfestelsesscene er malt av 
Elias Fiigenschaug, og er en kopi av Peter Paul Rubens.  
 
                                                          
4
 Bergens stift Kyrkjeregkneskap 1684-86. 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
17 
9 Beskrivelse og teknikk 
 
Den sirkelrunde rammen er skåret i tre, og er satt sammen av 8 deler. Skjøtene mellom delene er dekket 
med lerret. Rammen har et flatt midtre parti dekorert med et bølgemønster, og den er kantet med 
rundstaver av grener og akantusløv. På treverket ligger et tykt grunderingslag overtrukket med et 
oljebasert isolasjonslag.  
En enkel fargeundersøkelse av lagstrukturen viser at kransens originale polykromi er som følger: 
Område Farge 
Flatt midtre parti med bølgeformer 
  
Mørk brun oljebasert maling 
Yttersiden av akantusblader  Bladgull på rød bolus, oljebasert 
 
Undersiden av akantusblader 
 
Rød oljebasert maling 
Akantusgrener Bladsølv. Festet til oljelag på hvit oljebasert undermaling. Sølvet er kun 
lagt på der det er synlig 
 
Senere oppmalinger 
Som første overmaling ble rammens flate midtparti malt blå, senere brun og deretter dagens grå. Dagens 
lag er tykt og ujevnt påført. Akantusblader og grener fikk et nytt lag med bladgull og bladsølv som ligger på 
en hvit grunning overtrukket med et oljelag. Undersiden ble malt med en mørk rød farge, og senere dagens 
rødbrune farge. 
Den ytre kanten med forgylt akantus ble senere fernissert. Malingslagene i strukturen er oljebaserte med 
unntak av dagens grå og røde vannbaserte overmaling. I tillegg til fargelagene ligger det flere grunnings- og 
sparkellag i strukturen.  
 
 
Figur 15. Vannskjolder i den grå overmalingen 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
18 
Utfallene i malingslaget er retusjert. Retusjeringsfargen er litt mørkere og kjøligere enn dagens grå 
overflate. Skader i sølvet og gullet er tidligere retusjerte med en lys grå vannbasert maling (fig. 18). 
10 Tilstand 
 
Malingslaget er preget av mye opp- og avskallinger. I områdene med forgylling er det mye materialutfall og 
det er mange lukkete oppskallinger. I det flate midtfeltet er oppskallingene svært stive.  
Rammen er svært skitten, og det ligger et tykt støvlag i fordypninger og på alle horisontale partier. 
Dagens grå overflatelag er vannbasert og sårbar for fukt, og har mange mindre vannskjolder på hele flaten 
(fig. 15). 
Fernissen på forgyllingen i rammens ytre kant har mørknet og gulnet. Den har trukket til seg smuss der 
fernissen ligger tykt, noe som har ført til stygge brune flekker på overflaten (fig. 17).  Forgyllingen på den 
indre kanten mot maleriet er Ikke fernissert, og har heller ikke de brunlige flekkene (fig. 16).  
 
Figur 16. Forgylling på indre sirkel. 
 
Figur 17. Forgylling på ytre sirkel. Brune flekker er mørknet ferniss. 
 
Skader i sølvet og gullet har blitt retusjert i en lys grå farge, hvor retusjene ligger delvis ut over selve 
skadeområdet (fig. 18).   
 
Figur 18. Grå retusjer i avskallingene på forgylte akantusblader 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
19 
11 Anbefalte tiltak 
 
Under forprosjektet ble det foretatt prøver på rensing, fastlegging av løs maling og retusjering av skader. 
 
Rensing 
I utgangspunktet er festing av løs maling den første prosessen i en behandling. Imidlertid ligger det et tykt 
lag med smuss på horisontale flater og fordypninger. Her er det derfor nødvendig å rense før den løse 
malingen kan festes, dette for å unngå å klebe fast smusset til malingslaget. 
Den svært støvete overflaten tørrenses først med pensel, og støvet samles opp med  en støvsuger, og 
deretter gås overflaten grundigere over med tørrensesvamper. Det blir kun benyttet tørrensing på den grå 
og røde limbaserte overmalingen som tåler lite fukt. Områder med gull- og sølvfolie kan renses ytterligere 
med våtrensemidler. Sølvfolien er tynn og må renses lett. Noe av den mørknede fernissen på forgyllingen i 
den ytre sirkelen kan løses, men mye lar seg ikke fjerne. 
Gamle retusjer på sølv og gull som ligger ut over skadeområdet renses av. 
Fastlegging av løs maling 
Oppskallinger i malingslaget festes lokalt med klebemiddel. Den løse malingen festes til underlaget med å 
påføre varme og trykk.  
Retusjering 
Skader retusjeres i lokalfargen. Skjolder og utfall i limfargelaget retusjeres med pastellblyanter. Mørke 
flekker i forgyllingen som ikke lar seg renses bort dempes ned med retusjer med gouache tubefarger  
(fig. 20). 
 
Figur 20. Rensing og retusjering på rammens ytre kant 
Renset og retusjert           Renset, ikke retusjert 
 
 
Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 
forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 
internasjonale kulturminner. 
 
Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 
forvaltning og private aktører på felter som by- og 
landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 
 
Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 
geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 
og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 
kulturminner. 
 
www.niku.no 
NIKU Oppdragsrapport 03/2017 
 
NIKU hovedkontor 
Storgata 2 
Postboks 736 Sentrum 
0105 OSLO 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tønsberg 
Farmannsveien 30 
3111 TØNSBERG 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Bergen 
Dreggsallmenningen 3 
Postboks 4112 Sandviken 
5835 BERGEN 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Trondheim 
Kjøpmannsgata 1b 
7013 TRONDHEIM 
Telefon: 23 35 50 00 
NIKU Tromsø 
Framsenteret 
Hjalmar Johansens gt. 14 
9296 TROMSØ 
Telefon: 77 75 04 00 
 


A 380 Voss kirke. Behandling av predella og forprosjekt på behandling av rammen på altertavlen. Voss kommune

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Eidsborg stavkirke

Hagen, Heming

Melle, Torbjørn

AntikvArisk dokumentAsjon     
Årsrapport 2016: tiltak på Lyse klosterruin 
(id.6459), os kommune.
Byantikvaren
Skriftserienr: 2017-3
 1 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
Innhold 
 
1 Bakgrunn............................................................................................................................................... 2 
2 Gjennomførte tiltak i 2016 ................................................................................................................... 3 
2.1 Fjerning av torvdekke på murkronene i dagrommet .................................................................... 4 
2.2 Utmeisling og spekking av murfuger i dagrommet ....................................................................... 6 
2.3 Uttak av prøver fra murkjernen .................................................................................................. 10 
2.4 Vestmuren i klostergården .......................................................................................................... 11 
2.4 Utbedring av fuger i toppdekket på portalbasene ...................................................................... 12 
2.5 Befaringer og medvirkning .......................................................................................................... 13 
2.6 Dokumentasjon av ruinen med drone ........................................................................................ 14 
3 Planlagte tiltak for 2017 ..................................................................................................................... 15 
4 Kilder ................................................................................................................................................... 15 
5 Vedlegg ............................................................................................................................................... 15 
 
Forsideillustrasjoner: Utsnitt fra foto av 
dagrommet i klosterruinen under 
istandsettingsarbeidene i 1920-årene (Foto: 
Riksantikvarens arkiv). Tilsvarende motiv i 2011 
før istandsetting og i 2017 etter istandsetting 
(Foto: Byantikvaren i Bergen).  
 2 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
1 Bakgrunn  
Årsrapporten beskriver tiltak som er utført i 2016 på Lyse klosterruin i Os kommune 
(Id. 64591). Lyse ble grunnlagt i 1146, som datterkloster av Fountains Abbey i Yorkshire 
i England og klosterruinen er fredet etter Kulturminneloven. De gjennomførte tiltakene 
er utført i samarbeid med Riksantikvarens nasjonale ruinprogram, Os kommune, 
Byantikvaren i Bergen og Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad AS.  
Formålene har vært å utbedre skader på murverket og tilrettelegge omgivelsene til 
ruinen. Tiltakene på Lyse går over flere år (kalksesonger), og bygger på 
tilstandsvurdering utarbeidet av Byantikvaren i Bergen i 2012 som konkluderte med at 
ruinen har flere typer skader og er mangelfullt tilrettelagt2. Utgangspunktet 
istandsettingen har vært i størst mulig grad å konservere ruinen slik den står i dag (jfr. 
retningslinjer i Riksantikvarens ruinprosjekt3). Byantikvaren utarbeidet i mars 2016 en 
tiltaksplan for årets arbeider som ble oversendt Os kommune og Riksantikvaren i mars. 
Dette dokumentet var ment som et underlag i anbudsprosessen for ansettelse av 
utførende konsulent, og som arbeidsbeskrivelse for arbeidene. 
Tiltakene er finansiert av Riksantikvarens nasjonale ruinprogram og Os kommune. 
Utførende konsulenter har vært Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad AS.   
Os kommune har vært tiltakshaver for arbeidene og Byantikvaren i Bergen har utført 
antikvarisk tilsyn på oppdrag av Riksantikvaren. Christa H. von Erpecom er grunneier av 
Lyse kloster gård og tidligere eier Georg von Erpecom jr. har ført tilsyn på vegne av 
gården.  
Forfattere av årsrapporten er Heming Hagen og Torbjørn Melle fra Byantikvaren i 
Bergen. 
 
Følgende tiltak er utført i 2016: 
- Fjerning av torv på murkronene i dagrommet 
- Sikring og konservering av murene i dagrommet 
- Utbedring av fuger i toppdekket på portalbasene 
- Dokumentasjon av ruinen med drone 
                                                          
1 Identitetsnummer i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase 
2 Tilstandsvurdering av Lyse klosterruin, Byantikvaren, Bergen kommune 2012. 
3 RUINKONSERVERING, Håndbok for murere. Riksantikvaren 2016. 
 3 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2 Gjennomførte tiltak i 2016 
 
 
 
 
Det nest største og blant de best bevarte rommene i klosteranlegget på Lyse er dagrommet som 
ligger helt sørvest i klosterfirkanten. Rommets funksjon er tolket som en kombinasjon av 
munkenes arbeidsrom og varmestue – kalefaktorium. 
 
Figur 1. Innmåling og markering av dagrommet i Lyse kloster (Kilde: Byantikvaren 2012). 
Figur 2. Dagrommet fotografert under istandsettingsarbeidene i 1920-årene (Foto: Riksantikvarens arkiv). 
 4 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.1 Fjerning av torvdekke på murkronene i dagrommet 
Murkronene i ruinanlegget bestod før tiltakene av en armert sementkappe, murt i ulike 
avtrappinger, med et tykt torvlag over. Konstruksjonen er et resultat av istandsettingen 
av ruinanlegget i 1920-årene. Under tilstandsvurderingen (Byantikvaren 2012) ble det 
enkelte steder konstatert sprekker og oppløsningstendenser i sementdekket under 
torven (Figur 5). For å avklare tilstanden startet årets arbeider med å fjerne torven på 
murene i dagrommet med spade. Torven ble lagt på sørøstsiden av ruinen. 
I tiltaksplanen for arbeidene ble det anbefalt å fjerne torv og sementdekke på 
murkronene ettersom det ble antatt at dekket var i dårlig forfatning, noe som førte vann 
ned i murene. En viktig erfaring etter å ha avdekket murflatene i dagrommet var 
imidlertid at det var i langt bedre stand enn antatt. Det viste seg også at dekket har en 
stabiliserende effekt for murene, særlig for de rekonstruerte partiene som avretter 
murene («småsteinsmurverket»). Det ble dermed besluttet å bevare sementdekket på 
murkronen og reparere sprekker og skader der det er nødvendig.  
   
 
Figur 3. Partier av murene ble dekket til underveis for å sikre gode arbeidsforhold og betingelser for herding av 
kalkmørtelen (Foto: Byantikvaren 2016). 
 5 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
 
Erfaringen fra istandsettingsarbeidene så langt tyder på at en toppdekning med dagens 
sementdekke, men uten vegetasjon, er den beste tekniske bevaringsløsningen for 
murene i ruinanlegget. En vil da ha visuell kontroll på tilstanden til toppdekningen og 
unngå at vann magasineres i torven på murene. En innvending mot løsningen er 
imidlertid at opplevelsen av ruinanlegget endres. Selv om det ikke er eksplisitt uttalt er 
det liten tvil om at arkitektene som satte anlegget i stand i 1920-årene, Egill reimers og 
Johan Lindstrøm, ønsket å oppnå en opplevelse av tidsdybde da de dekket murkronene 
med torv.  
 
     
 
Figur 5. Enkelte steder ble det konstatert skader i 
sementdekket etter at torvlaget var fjernet (Foto: 
Byantikvaren 2016). 
Figur 6. Konservering av indre murliv i sørmuren i 
dagrommet (Foto: Byantikvaren 2016). 
Figur 4. Det var tykketorvlag på murene. Her er torven fra murkronene i dagrommet deponert like utenfor 
ruinmurene (Foto: Byantikvaren 2016). 
 6 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.2 Utmeisling og spekking av murfuger i dagrommet 
Fugene i natursteinsmurverket ble renset og meislet ut for hånd. Dette var fuger som 
stammer fra spekking av klosterruinen med sementholdig mørtel i 1955-57 
(Byantikvaren 2012:9). Fugene i småsteinsmurverket («rekonstruert» murverk fra 
1920-tallet) ble ikke meislet ut. Deretter ble fugene spekket og pinnet med hydraulisk 
kalkmørtel (NHL) styrke 3,5. Langs murfoten ble det etablert enkelte stussfuger for å 
hindre kapillært sug og slippe ut fuktighet i murkjernen. De nye murfugene fremstår 
som noe lysere enn de opprinnelige KC-fugene. Over tid vil imidlertid kalkmørtelen 
mørkne og bli gråere. Etter at murlivene var reparert ble murene tildekket med 
presenning for å beskytte fuger og sikre gode betingelser for herding. 
 
 
 
Figur 7. Indre murlivet i vestmuren med utmeislete fuger (Foto: Byantikvaren 2016). 
Figur 8. Nylig istandsatte murfuger i vestmurens ytterliv i dagrommet, murt i NHL-mørtel styrke 
3,5 (Foto: Byantikvaren 2016). 
 7 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
 
 
 
Figur 9. Vindussmyget i sørveggen i dagrommet før istandsetting (Foto: Byantikvaren 2012). 
Figur 10. Etter tiltak: Vindussmyg i sørveggen i dagrommet ferdig sikret og konservert (Foto: Byantikvaren 
2016). 
 8 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
 
Figur 11. Før tiltaket var murlivet i østmuren i dagrommet spekket med en hard KC-mørtel og murkronen 
bestod av tykke torvlag over et armert sementdekke (Foto: Byantikvaren 2012). 
Figur 12 Torvlaget på toppdekningen ble fjernet og fugene renset for sementbasert mørtel. Deretter ble muren 
spekket med naturlig hydraulisk kalkmørtel (NHL-3,5). Sementdekket på murkronen, som stammer fra 
istandsettingen på 1920-tallet, bevares da det har en stabiliserende effekt for murverket (Foto: Byantikvaren 
2016). 
 9 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
 
Figur 13. Ytre murliv i vestmuren i dagrommet før tiltaket. Langs murfoten var det særlig mange sprukne fuger 
og løs stein (Foto: Byantikvaren 2016). 
Figur 14. Ferdig istandsatt ytre murliv i vestmuren i dagrommet (Foto: Byantikvaren 2016). 
 10 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
Ettersom det mangler sokkelstein langs deler av murfoten i vestmurens ytterliv, var det 
særlig mye løs stein og sprukne fuger her (fig. 13). Manglende sokkelstein og grusdekket 
langs murfoten førte til at det var lite hensiktsmessig å spekke partiet, da dette ville lede 
fukt inn i murene. Der det manglet sokkelstein ble murfoten dermed murt uten 
kalkmørtel mot grusdekket. Trolig vil dette partiet være særlig sårbart for steinutfall i 
fremtiden. 
 
 
 
2.3 Uttak av prøver fra murkjernen 
Kjernen i murene i dagrommet var delvis nedbrutt og utvasket. Det ble tatt ut tre prøver 
fra murkjernen fra ytterlivet i vestmuren for analyse av kalkmørtel. Prøven ble tatt bak 
pinningssteinen mellom større stein som antas å ligge in situ i murverket. Prøvene er 
foreløpig ikke analysert og blir oppbevart hos Byantikvaren.  
 
 
 
 
Figur 15. Dagrommet uten torv på murkronene fotografert mot NV (Foto: Byantikvaren 2017).  
Figur 16. Det ble tatt ut tre prøver fra murkjernen i ytterlivet i vestmuren for analyse av kalkmørtel 
(Fotogrammetri 2012).  
VP1 
VP2 
VP3 
 11 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.4 Vestmuren i klostergården 
Toppdekningen på vestmuren i klostergården ble i 2013 murt som en åpne murkjerne i 
stein og  kalklkmørtel (NHL 3,5). Toppdekningen har ikke fungert, noe som trolig skyldes 
særlig utfordende klimatiske forhold med mye nedbør hyppige frostsykluser i 
vinterhalvåret,. I samråd med utøvende er det anbefalt å mure en ny toppdekning med 
en sterkere mørtel i murkronen.    
Gjennom vinteren oppstod det tydelige kalkutfellinger i murlivene til vestmuren, særlig 
mot vest (figur 17). Dette skjedde ikke med øvrig istandsatte murer, så det antas å ha 
sammenheng med at betongdekket på muren er erstattet med en åpen murkjerne. 
Kalkutfellingene er ikke skadelig for murverket, men kan oppfattes som skjemmende. I 
samråd med konsulent ble det derfor murlivene til vestmuren renset med børste, med 
godt resultat (figur 18). 
 
 
 
 
Figur 17. Det oppstod tydelige kalkutfellingger i murlivet til vestmuren i løpet av vinteren 2015/2016 (Foto: 
Byantikvaren 2016).  
Figur 18. Vestmuren etter at murlivet ble renset med børste (Foto: Byantikvaren 2016).  
 12 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.4 Utbedring av fuger i toppdekket på portalbasene 
I 2013 ble det etablert ny toppdekning over portalbasene til kapittelsalen. Den gamle 
torvoverdekningen ble fjernet og et dekke av skiferheller ble etablert over basene. 
Overdekningen ble montert med lufteglipe mellom heller og murkjerne. Dekket ble 
montert med flere heller som ble limt sammen med steinlim og kalkmørtel. 
Toppdekningen hindrer vanninntrenging ovenfra men forhindrer ikke at de sårbare 
klebersteinsbasene utsettes for slagregn og påvirkning av snø og is i den kalde årstiden. 
Ettersom enkelte fuger mellom steinplatene i toppdekket hadde sprukket siden 
monteringen (fig 16-17) ble fugene meislet ut og limt og fuget på nytt. 
 
 
 
 
 
Figur 19. Løs dekkehelle i portalbasen i kapittelsalen (Foto: Byantikvaren 2016). 
Figur 20. Fugene mellom dekkhellene ble renset, og deretter limt og fuget på nytt (Foto: 
Byantikvaren 2016). 
 13 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
 
 
2.5 Befaringer og medvirkning 
Det ble foretatt en rekke befaringer til Lyse i løpet av året. Ved siden av utøvende konsulent 
(Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad) og Byantikvaren har Riksantikvaren, Os 
kommune (tiltakshaver) og eierne av Lyse hovedgård deltatt.   
I august 2016 ble det foretatt en befaring til anlegget med arkitekturhistoriker Hans-Emil Lidén 
som hadde tatt kontakt med Byantikvaren vedrørende istandsettingsarbeidene. Lidén 
utarbeidet et eget notat fra befaringen med noen tanker om istandsettingsarbeidet (vedlegg).  
 
 
 
 
Figur 21. Portalbasene etter reparasjon av fugene i toppdekket, fotografert mot NV (Foto: Byantikvaren 2017). 
Figur 22. Heming Hagen fra Byantikvaren, murer Geir Magnussen 
og Hans-Emil Lidén inspiserer murkronen i dagrommet (Foto: 
Byantikvaren 2017). 
 14 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
2.6 Dokumentasjon av ruinen med drone 
Før årets istandsettingsarbeider ble igangsatt ble klosterruinen dokumentert fra luften 
med drone. Dokuementasjonen ble utført i februrar av Knut og Jonatan Krzywinski 
sammen med representanter fra Byantikvaren. Dronen filmet hele ruinanlegget og 
omgivelser etter et forhåndsprogramert grid. Dokumentasjonsmaterialet med film og 
bilder blir oppevart hos Byantikvaren.  
 
 
 
 
 
Figur 23. Stillbilde fra en av dronefilmene som viser klosterfirkanten på Lyse mot nord (Foto: Byantikvaren 
2016). 
Figur 24. Far og sønn Krzywinski dokumenterer 
klosterruinen ved hjelp av drone (Foto: Byantikvaren 
2016). 
 15 Årsrapport 2016, Lyse klosterruin i Os kommune, Byantikvaren  
3 Planlagte tiltak for 2017 
For kalksesongen 2017 foreligger det planer for istandsetting av murene i sørfløyen i 
klosterruinen. 
 
4 Kilder 
- Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. 
- Byantikvaren 2012. Tilstandsvurdering av Lyse klosterruin. Byantikvaren, Bergen 
kommune 2012. 
- Magnussen, G. 2016. RUINKONSERVERING, Håndbok for murere. Riksantikvaren 
2016. 
 
5 Vedlegg 
Notat vedrørende istandsettingsarbeidene utarbeidet av arkitekturhistoriker Hans-Emil 
Lidén (august 2016).  
NOTAT OM BEFARING PÅ LYSEKLOSTER 29. AUGUST 2016. 
 
Jeg vil forsøke å sammenfatte de spredte kommentarer jeg kom med under befaringen. Men 
la meg først understreke at jeg i dag oppfatter meg mer som en talsmann for et interessert 
publikum  enn en forhenværende  representant for antikvariske myndigheter. 
 
Lyseklosterruinen er helt spesiell i norsk sammenheng fordi den ble så gjennomgripende 
konservert av de to fremstående arkitektene Johan Lindstrøm og Egill Reimers omkring 
1930. Den er m.a.o. interessant også i bevaringshistorisk henseende og bør altså behandles 
på en måte som tar hensyn til konserveringshistorien. Alle nye partier ble i 1930-årene murt 
opp av en spesiell, småfallen skiferstein med inntrukne fuger som gjør at bindmørtelen (som 
var en sementmørtel) praktisk talt ikke er synlig. Både gammelt og nytt murverk ble stående 
upusset.  
I dag bruker man den tradisjonelle kalkmørtelen som bindemiddel fordi det har vist seg at 
bruken av sementmørtel er uheldig for murverket. Det er et faktum  man ikke kommer 
utenom. Men det hadde vært ønskelig at man hadde fortsatt med å trekke fugemørtelen inn 
i  partiene med murverk fra 1930-tallet - kanskje også i middelaldermurverket slik at 
byggsteinene blir stående uten kalkspor. 
Når det gjelder toppavdekningen forstår jeg at man av rent bevaringstekniske grunner vil 
holde på sementavdekningen fra 1930-årene. Over den bør det etter min mening helst ligge 
et torvdekke - også på de steder hvor det hittil ikke har ligget - fordi det vil fremheve noe 
som romantikkens bevarere anså som viktig, nemlig ruinens alderspreg. Det gamle 
torvdekket bør imidlertid fjernes, både fordi det er for tykt og fordi sementavdekningen 
under det må utbedres. 
Når det gjelder søylene og buene i korsgangen vet jeg sannelig ikke hva jeg skal mene. De er 
for en stor del originaler og burde bevares musealt, men det blir antakelig for drastisk å 
skifte dem ut. Er et utkragende glasstak som danner en drypplist på hver side av 
arkaderekken en mulig løsning? 
 
                                                                                             
Hans-Emil Lidén 
 
 
 
 
 



Årsrapport 2016: Tiltak på Lyse klosterruin (id.6459), Os kommune

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 149 Høre stavkirke

Magnussen, Geir

B a k k e n  &  M a g n u s s e n  A / S  
M e l l o m i l a  4 0 ,  7 0 1 8  T R O N D H E I M  
w w w . r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d . n o  
Mobil: 954 47 495 Bankkontonr: 8601 09 26728 
Mobil: 416 26 001 Organisasjons.nr: 988 210 781 
 
 
Årsrapport for utført konserveringsarbeid på Tautra 
klosterruin 2016/17  
 
Nord østre vegg utvendig mot sakristi etter fullført konservering.
 
 2
Konserveringsarbeidet 2016/17 
Konserveringen av nordvegg og østvegg (viser til bilde på 1. side) ble sluttført i 2016. 
Deler av murverket ble demontert og murt tilbake i 2015, mens øvre deler med toppdekke 
ble ferdigstilt i 2016. 
          
Bildet til venstre viser ferdigstilt topp av mur med nymurt toppdekke sett fra nord. Bildet 
til høyre viser ferdigstilt topp av mur med toppdekke sett fra øst. 
 
Innvendig i kirkerommet er nedre deler av murverket ferdig meislet og spekket i nord 
østre hjørne. Utvendig ble østvegg (høye vegg mot parkeringsplass) spekket ferdig. Alt 
konserveringsarbeid i 2015 ble utført med plassblandet naturlig hydraulisk kalkmørtel 
blandet med naturlig bakkesand 0-4 millimeter i blandingsforhold 1:2,5 (NHL 3,5). 
Murverket ble ettervannet og etterkomprimert. 
 
  
Bildene viser spekking av østvegg mot parkeringsplass under arbeid med spekking og 
pinning av murverket. 
 
 
 
 3
 
Bilde fra skipets østvegg utvendig under arbeid. Store deler av murverket er nymurt og 
delvis tørrmurt utenpå original middelalder kjerne. Det er spekket helt inn til murkjernen 
i en dybde på 50-70 cm som tilsvarer dybden inn til middelalderkjernen i murverket. 
 
Innvendig i 
kirkerommets 
nordøstre hjørne 
ble murverket 
delvis ferdigstilt 
frem mot 
september 2016.  
 
 
 
 
 
 
 
 
Med vennlig hilsen Geir Magnussen 
 


Årsrapport for utført konserveringsarbeid på Tautra klosterruin 2016/17

Not a member yet