Riksantikvarens vitenarkiv

Dunlop, A.R.

English

The Bryggen Monitoring Project, Part 18. Report on the archaeological investigation of two monitoring-well boreholes, Rosenkrantzgate and Lodin Lepps gate, Bryggen, 2012

Salte, Maren Louise

Fossen, Marius

Halvorsen, Kaj

Norwegian Bokmål

Indikatorer for samfunnsnytte. Kulturminner og kulturmiljøer

Sæther, Tor

Bakstad, Anne Kathrine

Bjørnstad, Erik

Konserveringsarbeider i ruinene av Hamar bispegård 2016

Directorate for Cultural Heritage. Strategy 2017-2020

Olstad, Tone M.

Berg, Fredrik

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 149 Ringebu stavkirke

Kaun, Susanne

AF 291 Hove kirke - nye skader på nylig restaurert veggdekor - undersøkelse av skadebildet. Vik kommune i Sogn og Fjordane

INFORMASJONSARK
Riksantikvaren er direktorat 
for kulturminneforvaltning og 
er faglig rådgiver for Klima- 
og miljødepartementet i 
utviklingen av den statlige 
kultur minne politikken. 
Riksantikvaren har også 
ansvar for at den statlige 
kulturminnepolitikken 
blir gjennomført og har i 
denne sammenheng et 
overordnet faglig ansvar 
for fylkeskommunenes og 
Sametingets arbeid med 
kulturminner, kulturmiljøer 
og landskap.
Flekkvise reparasjoner av kalkhvittingen på middelalderkirker må sees som en form for 
løpende vedlikehold hvis man ønsker at kirken skal fremstå uten ”skader”. Hver 
eller annenhver vår går man over fasaden og kalkhvitter flekkvis på de stedene hvor 
kalken er slitt bort i løpet av vinteren. Kalkhvitting går fort og materialutgiftene er små.
3.1.2 Enkel kalkhvitting av middelalderkirker 
Arbeidsbeskrivelse for vedlikehold
SLIK KALKHVITTER MAN:
1. Kalk er etsende! Hud og øyne må beskyttes! Hvitting med kalk må ikke gjøres i for tørt eller varmt vær, men 
temperaturen må heller ikke gå under +5 °C. Det bør ikke stå sol direkte på veggen når man hvitter. Overskyet, 
litt fuktig vær er best.
2. Til kalkhvitting benyttes en godt lesket deigkalk. 
3. Kalkmelk til hvitting lages ved at 25 kg deigkalk utrøres i 75 liter vann. Konsistensen blir da som lettmelk. 
Det må ikke benyttes tykkere blandinger. Oppskriften gir vanligvis tilfredsstillende dekk etter 2-3 strøk. Ferdig 
utblandet kalkmelk kan oppbevares i lang tid; flere år, bare den står frostfritt og med et lufttett lokk. Kalken 
bunnfeller imidlertid fort, og den må røres opp fra bunnen hver gang man skal hvitte.
4. Den eneste forbehandling av underlaget før kalken hvittes på, er børsting og vanning. Pussen hvor det skal 
hvittes, børstes lett med en vanlig feiekost med stiv bust for å få bort løse kalkflak. Deretter fuktes veggen godt 
med vann. Vannet kan påføres med vannslange med fin spredning eller tåkesprøyte. Det påføres vann helt til 
underlaget er jevnt nedfuktet. Vent en stund til veggen er svakt sugende. Da er den klar for hvitting.
5. Kalkmelken påføres vanligvis med firkantet kalkekost eller med en stor beispensel. Kalkmelken ”plaskes” 
forsiktig på veggen med kryssbørsting i korte strøk. Kalkmelken i bøtta må stadig omrøres under påføring, 
da kalken synker fort til bunns. Benytt gjerne en fyldig radiatorpensel til dette, denne er samtidig hendig til 
nøyaktigere strykninger inntil listverk e.l. 
6. Unngå søl på vindusglass. Kalken kan sette merker på dette.
7. Vær oppmerksom på at kalkhvittingen må tørke før dekkevnen kan vurderes. Så lenge kalkhvittingen er våt 
på veggen, virker den helt transparent.
8. Det må gå omtrent et døgn mellom hvert strøk. Hvis det er tørt vær, kan det bli nødvendig å fukte veggen 
med vann før andre og evt. tredje strøk påføres.
9. For at flikkingen med kalk skal bli så enkel og rimelig som mulig, må man forsøke å unngå bruken av stillas. 
Bruk heller kalkekoster montert på lange skaft, evt. kombinert med stige. Benytter man kost eller pensel montert 
på en lang stang bør man ha kalkmelken i et flatt trau eller en lav kasse. Det er da lettere å komme til og samtidig 
med at man dypper kosten, rører man et par ganger langs bunnen, slik at ikke kalken synker til bunns.
Utgitt mars 2017


Enkel kalkhvitting av middelalderkirker. Arbeidsbeskrivelse for vedlikehold

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 275 Røldal stavkirke

Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. A 167 Heddal stavkirke

Rapport til Riksantikvaren og Selje kommun

Storemyr, Per

Selja kloster og helgenanlegg: Inneklima og forvitring i tårnet

Not a member yet